Thomasine Skrevet 5. februar 2007 #1 Skrevet 5. februar 2007 Hørte en anderledes og veldig spesiell historie i dag... Ei dame, vet ikke alderen- men tidlig i tjue-åra vil jeg tippe, var ute på byen fredag kveld. Drakk, røyka og koste seg... På lørdagen fikk hun store og uventede smerter i magen. Hun ble kjørt til lekevakten hvor hun FØDTE en frisk gutt på litt over 3 kg... Hun hadde menstruasjon hver mnd, gikk på p-piller, drakk og røyka og levde et helt "vanlig" liv. Ingen anelse om at hun var gravid!!! Tenk hvilken overraskelse for paret selv, de nybakte foreldrene og besteforeldrene, annen familie og venner?! Som 2-barns mor kan jeg ikke la vær å undre på at man ikke har merket forandringer i løpet av månedene, men dette er jo ikke et enestående tilfelle, da...;)
nallemaja Skrevet 5. februar 2007 #2 Skrevet 5. februar 2007 har hørt lignende historier jeg også. Merkelig. Jeg klarer ikke helt å se det for meg, siden jeg selv merket at jeg var gravid før jeg var 14 dager på vei begge gangene. Jeg syns jeg ble så rar, og magen kjentes merkelig ut... Men å gå et helt svangerskap uten å merke noe er veeeeldig merkelig, selv om man går på p-piller og har mensen. Må jo ha merket at magen har vokst, og at det har sparket der inne? Særlig spark mot ribbeina??? For et sjokk det må være!! kan være sjokk nok å få sin første baby selv om det er nøye planlagt og man er godt forberedt! Håper de takler situasjonen bra da, og at de blir glade også
Gjest vsn Skrevet 5. februar 2007 #3 Skrevet 5. februar 2007 Ja, sånne historier har jeg også hørt. Jeg har 4 unger, og jeg kan IKKE skjønne at det går an. Det kan ikke gå an :klø: Hun må jo ha merket det. Jeg tror heller hun har fortrengt det. Så tungt som de siste 2 mnd i et svangerskap kan være, og så si at man ikke merket noenting?! Nei, det tror jeg ingenting på.
Arkana Skrevet 5. februar 2007 #4 Skrevet 5. februar 2007 Det virker jo umiddelbart litt rart at noen ikke merker at de er gravid. Men samtidig tror jeg nok de aller fleste som blir gravide faktisk går rundt og nærmest leter etter alle slags symptomer og tolker sikkert selv luft i magen eller andre helt vanlige ting som "noe som har med babyen å gjøre", mens en som da ikke forventer å være gravid tror kanskje det bare er mageknip, muskelsmerter eller jeg vet ikke hva. Jeg tror faktisk det er godt mulig å være gravid og ikke tolke symptomene som gravid-relaterte.
Gjest ¤Ronja¤ Skrevet 5. februar 2007 #5 Skrevet 5. februar 2007 Eg må sei eg har STORE problemer med å tru på slike historier eg også. Ein må da kjenne kroppen din LITT?
Gjest gjesta Skrevet 5. februar 2007 #6 Skrevet 5. februar 2007 Eg må sei eg har STORE problemer med å tru på slike historier eg også. Ein må da kjenne kroppen din LITT? ← Enig. Jeg tror at de som opplever dette rett og slett fortrenger at de er gravide.
thei Skrevet 5. februar 2007 #7 Skrevet 5. februar 2007 vet også om et slikt tilfelle hvor da mora var ganske stor med innoverv endt livmor (tror d var det d hette) dette gjor at hun ikke kjentesærlig med spark. og menstruasjon hver måned...... helt sant men ganske utroligt ja!!!
la Flaca Skrevet 5. februar 2007 #8 Skrevet 5. februar 2007 Det virker jo umiddelbart litt rart at noen ikke merker at de er gravid. Men samtidig tror jeg nok de aller fleste som blir gravide faktisk går rundt og nærmest leter etter alle slags symptomer og tolker sikkert selv luft i magen eller andre helt vanlige ting som "noe som har med babyen å gjøre", Joda, sikkert mulig å oppleve graviditeten helt annerledes dersom man ikke vet om den. Og når man vet er det lett å tolke alt som gravid-symptomer. (Jeg har gått gravid de siste to årene, og har jeg luft i magen tar jeg meg selv i å tenke "åh, det var lille babyen ja." Selv om sistemann kom ut for 10 måneder siden.) Men, hvordan i huleste er det mulig å unngå å kjenne at babyen snur seg, sparker, gnisser med hodet mot bekkenbeinet (aaauuu), hikker og ellers hvordan kroppen forandrer seg. Blodårer på brystene og magen som blir stinn og nødvendigvis vokser en del, kynnere... Nei, jeg forstår det bare ikke.
Solskinnsbolla Skrevet 5. februar 2007 #9 Skrevet 5. februar 2007 Har hørt sånne historier før og om andre som har gått på do fordi dei hadde vondt i magen og vups født eit barn.. Utifra det eg har hørt fra folk som har barn so virker det veldig utruleg at det går an.. veldig utruleg!!! ← jeg har hørt den sammen historien... myter fins den dagen i dag- synes det er skikkelig tøys!! tror ikke på det en centimeter!!
Thomasine Skrevet 5. februar 2007 Forfatter #10 Skrevet 5. februar 2007 jeg har hørt den sammen historien... myter fins den dagen i dag- synes det er skikkelig tøys!! tror ikke på det en centimeter!! ← Har heller aldri kunnet tro på slike historier. Derimot hørte jeg det idag fra venninna til hun som fødte... Hun som fortalte har INGEN grunn til å komme med slike skrøner til meg... Men sliter med å forstå og tro at noen kan gå gjennom noe slikt uten å merke og vite...
Gjest Eir Skrevet 5. februar 2007 #11 Skrevet 5. februar 2007 Jeg synes det blir litt merkelig og en smule fordomsfullt å ikke tro på slikt, med grunnlag i sitt eget svangerskap. Ingen svangerskap er like, og dersom flere faktorer slår seg sammen, så vil slike ting kunne skje. Som regel kreves det at svangerskapet er uten komplikasjoner, at man er bygd så man har lite synlig mage, og at man ikke er kjempeoppmerksom på hver lille forandring i kroppen. Har man også regelmessige blødninger under svangerskapet, så skal det i utgangspunktet mye til å tenke at "kanskje jeg er gravid".
Laban75 Skrevet 5. februar 2007 #12 Skrevet 5. februar 2007 Jeg synes det blir litt merkelig og en smule fordomsfullt å ikke tro på slikt, med grunnlag i sitt eget svangerskap. Ingen svangerskap er like, og dersom flere faktorer slår seg sammen, så vil slike ting kunne skje. Som regel kreves det at svangerskapet er uten komplikasjoner, at man er bygd så man har lite synlig mage, og at man ikke er kjempeoppmerksom på hver lille forandring i kroppen. Har man også regelmessige blødninger under svangerskapet, så skal det i utgangspunktet mye til å tenke at "kanskje jeg er gravid". ← Det skal IKKE være mulig å være gravid uten å vite det.. Tror heller at hun visste det, men ikke turte å si det til mannen.... Alle får litt mage, alle har babyer som snur på seg og beveger seg... Magen som vokser blir etterhvert litt sprengt i skinnet - det blir den ikke når man bare blir feit.. Jeg tror ikke på det! Latterlig historie som umulig kan ha rot i virkeligheten.
Titta Skrevet 5. februar 2007 #13 Skrevet 5. februar 2007 Jeg har aldri vært gravid selv, så når det gjelder selve symptomene og hvordan det føles/burde føles å gå gravid har jeg ingen personlig erfaring å komme med. Men jeg har en nær bekjent som har opplevd dette. Hun ble plutselig mor. Fødte for tidlig riktignok, så barnet var ikke 3 kg som i dette tilfellet. Men likevel, hun hadde gått gravid i ca 7 mnd og ante ingenting. Hun har vist meg bikinibilde av henne selv tatt få dager før fødselen og magen hennes så på ingen måte gravid ut. Og denne damen er på ingen måte tykk. Hun hadde fått vite av lege at hun trolig ikke kunne få barn, noe hun og mannen virkelig ønsket, så i hennes tilfelle tviler jeg sterkt på at hun fortrengte graviditeten. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å tro på slike historier. Gjerne spesielt for de som har vært gravid og virkelig har kjent på kroppen plager som kan oppstå, har fått kjempemage osv. Men, nå er det det jo forskjell på folk. Noen legger faktisk ikke noe særlig på seg eller får andre tydelige fysiske endringer. Ikke alle får plager eller har barn som rører mye på seg. Og om en fortsatt har mensen og ellers ikke har noen grunn til å mistenke graviditet så skjønner jeg at det i enkelte tilfeller kan skje at en faktisk ikke oppdager en graviditet. Dette er jo ikke noe som kan skje med hvem som helst, en må jo da være "heldig" både med tanke på å ikke få mage + få plager under graviditetet. Og som Arkana er inne på; om en ikke vet en er gravid så vil nok endel av symptomene en får gjerne bli avskrevet som "vanlige" plager. Det er ganske utrolig. Og jeg unner ingen det sjokket det må være å plutselig bli forelder. Men jeg tviler ikke på at det faktisk kan skje.
bertie Skrevet 5. februar 2007 #14 Skrevet 5. februar 2007 Jeg tviler heller ikke et sekund på at dette er mulig, for ei venninne av meg opplevde dette. Hun har nok ikke kjempegod kontakt med kroppen sin, men allikevel. Så plutselig ble hun mor. Rett før hun fødte var hun hos legen for å ta blodprøver, for hun hadde ikke følt seg helt frisk de siste ukene. To dager etter fødselen ringte legen og sa hun var gravid og ba henne komme på kontroll...
venus* Skrevet 5. februar 2007 #15 Skrevet 5. februar 2007 (endret) Jeg synes det blir litt merkelig og en smule fordomsfullt å ikke tro på slikt, med grunnlag i sitt eget svangerskap. Ingen svangerskap er like, og dersom flere faktorer slår seg sammen, så vil slike ting kunne skje. Som regel kreves det at svangerskapet er uten komplikasjoner, at man er bygd så man har lite synlig mage, og at man ikke er kjempeoppmerksom på hver lille forandring i kroppen. Har man også regelmessige blødninger under svangerskapet, så skal det i utgangspunktet mye til å tenke at "kanskje jeg er gravid". ← Helt enig i det du skriver. For å snu på det, hvor mange har hatt graviditetssymptomer selv om de IKKE var gravide? Det er mange det. Jeg synes det er veldig vanlig (men ikke mindre irriterende) at mange mødre ofte sitter med fasiten for hvordan en graviditet oppleves. Jeg hadde kjempelette graviditeter, men fikk stadig høre at jeg burde ta det med ro fordi kroppen min trengte å hvile seg. Dette var særlig vanlig under min første graviditet, fordi jeg sikkert ikke "visste bedre". Alltid fornøyelig at andre kjenner ens egen kropp bedre enn en gjør selv. Mm. Endret 5. februar 2007 av venus*
Gjest Gjest 1 Skrevet 5. februar 2007 #16 Skrevet 5. februar 2007 Det høres rett og slett for dumt ut. "Plutselig kom det et barn i toalettet, jeg ante ingenting..."
Helen Skrevet 5. februar 2007 #17 Skrevet 5. februar 2007 En arbeidskollega av meg ble plutselig bestemor. Hun var med dattera si til legen fordi hun hadde så vondt i magen. Hun hadde vært en del plaget med nyrene så hun trodde det av det så hun hadde tømt innpå en haug smertesillende uten at det hjalp. Legen skjønte ikke hva det var men sendte henne videre til sykehus, da viste det seg at hun var gravid og fødselen var i gang Babyen var full bårent, født max 3 uker før tiden. Det hadde vært slutt mellom moren og barnefaren i over et halv år. Tror dere han fikk sjokk hell??
nallemaja Skrevet 5. februar 2007 #18 Skrevet 5. februar 2007 En arbeidskollega av meg ble plutselig bestemor. Hun var med dattera si til legen fordi hun hadde så vondt i magen. Hun hadde vært en del plaget med nyrene så hun trodde det av det så hun hadde tømt innpå en haug smertesillende uten at det hjalp. Legen skjønte ikke hva det var men sendte henne videre til sykehus, da viste det seg at hun var gravid og fødselen var i gang Babyen var full bårent, født max 3 uker før tiden. Det hadde vært slutt mellom moren og barnefaren i over et halv år. Tror dere han fikk sjokk hell?? ← Misunner ikke den dama. Først å bli plutselig mamma, men så...for en fæl følelse det må være å ringe eksen å fortelle at han har blitt pappa...helt ut av det blå...kan tenke meg at det kom en beskyldning eller to om å holde ting hemmelig og greier...huff
Cathie Skrevet 5. februar 2007 #19 Skrevet 5. februar 2007 Jeg har en sønn på 5mnd'er, og jeg tror absolutt på at det går ann!!! Jeg var kvalm og merka selvfølgelig at jeg var gravid, men til tider "glemte" jeg det også litt siden jeg hadde en rolig baby som sparket lite. Måtte legge eller sette meg ned og virkelig kjenne etter for å kjenne at han levde. Når jeg var 7mnd'er på vei gikk jeg fortsatt med mest vanlige klær og kunne trekke inn magen, så bare feit ut egentlig. De to siste ble jeg endel større, men en annen hadde jo ikke trengt å bli det...
momo Skrevet 5. februar 2007 #20 Skrevet 5. februar 2007 Det kan sikkert skje. Men jeg tror mange av de vet det, men de fortrenger det. Har en veninne som ops føda på do som 16 åring og ikke visste at hun var gravid. Mange år senere kom det jo fram at hun var jo klar over det, men hun hadde fortrengt det så godt hun kunne. Sier jo ikke at det gjelder alle, men tror det gjelder en god del.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå