Gå til innhold

Jeg har fått depresjoner.........


Fremhevede innlegg

Skrevet

......og alt føles jævlig.

Grunnen til dette kan leses under Karriere: "Les dette- trenger råd"

Alt føles helt jævlig! Vil bare ligge under dyna og grine hele dagen! Ingenting gjør meg i godt humør (men lo litt av Mad TV igår) eller glad. Mannen min sier at livsgnisten er borte fra øynene mine, og slik føler jeg det og.

Alt er et tiltak. Til og med mating av marsvina mine som jeg er så glad i føles som et ork, husarbeid trenger jeg ikke nevne engang.

Eneste jeg gjør er og sitte og stirre i veggen hele dagen, se TV eller brodere. Sover dårlig om nettene og har null matlyst. Gidder knapt gre håret, og hadde det ikke vært for at det er uhygienisk skulle jeg gjerne gått i kose genseren min hele dagen.

Mannen min vil sende meg til lege, men....... Føler meg som den hypokonderen. Kanskje jeg skulle ringt og bestillt en time?

Vet bare ikke hva jeg skal gjøre mer! Alt føles som en stor, svart klump inni meg, og jeg liker ikke ha det slik! Jeg er vanligvis blid, aktiv, livsglad men nå er alt bare jævlig.

:grine::grine::grine:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det kan være vanskelig å komme seg opp av "sumpen" uten hjelp og noen til å sparke en bak på en måte...

Oppsøk derfor gjerne lege og finn ut av hva slags hjelp som passer for deg.

Noen synes Rosenterapi er bra, andre psykolog, andre igjen trenger kun å få aktiviteter/hobbier/sosialt nettverk, de fleste trener/beveger eg litt i tilegg. etc

http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/he...he/2000/wike-l/

Skrevet

Hei Marianne

Jeg vil anbefale deg å kontakte legen din før det blir værre. Husk at dette gjelder deg og din helse. HVis du har en depresjon, kan det bli mye værre. Jeg anbefaler deg ikke med å vente med den telefonene. Hvis du kommer veldig langt ned, blir det veldig vanskelig å komme opp igjen. Ikke for å skremme, men dette er bare til ditt eget beste...........

Skrevet

Man blir som oftest deprimert av omgivelsene rundt en..

Man kan føle at alt snører seg sammen..

Å det eneste som kan hjelpe er STORE forandringer i livet ..

(samlivsbrudd+Flytting+Ny jobb+Utdanning osv osv= tenke nytt)

Nå har jeg jo lest innleggene dine på "karriere og utdanning",

men det virker som dette bare var "toppen av isberget" .. ?

(syns du skal kjøre på der jeg, har ingen rett de til å behandle deg slik!)

Sender deg en god klem Marianne :vinke:

Håper det ordner seg

Gjest Duchess
Skrevet

Kom deg til legen!

Du er ikke hypokonder når du har det så vanskelig at du ikke klarer å fungere skikkelig i hverdagen.

Legen er der for å hjelpe deg- ikke dømme deg.

Skrevet

Enig med Duchess - bare med det å komme seg til legen har man tatt et stort skritt mot å komme seg ut av det -

Forhåpentligvis har du en flink lege og da vil han/hun hjelpe deg å finne en 'utvei' som passer for deg (og ikke bare medisiner).

Skrevet

Marianne! Vennen!

Gå til legen! Det kan faktisk hjelpe deg igjennom mye! Kanskje vi skal oppsøke en psykolog sammen ? Er mye grums her og om dagen :evil:

Det første som slår meg når leser innlegget ditt, er at jeg blir så jævla forbanna og sint på Glitter og deres fabelaktige personalpolitikk. Det er tross alt en stor knekk i livet å miste jobben, og det på et syltynnt grunnlag! Og miste inntekt og en jobb man samtidig trives i og føler at man takler bra,- det er toppen av kaka.

Jeg foreslår en giga.kampansje mot Glitter jeg! Jeg har VIRKELIG lyst til å slå bordet hos din tidligere sjef, og lekse opp for henne! Dette går simpelthen ikke an! Det ødelegger mer enn de tror. Men stå på! Ikke la de utakknemlige, usympatiske og inkompetente gribbene ødelegge for deg! Jeg skal hjelpe deg med å finne en ny jobb, så godt jeg kan og jeg er her for deg. Selv om jeg har vært relativt asosial de siste dagene (har vært lei og syk....), så støtter jeg deg fullt ut og håper vi sees igjen snart : - )

I mellomtiden,- kos deg med mann og katt, og se på tv :) Fillern! Der glemte JEG MadTv jah....:( Men lag deg en kanne te eller noe kakao i kveld og kos deg! Se framover! Selv om det ikke er så lett.

Vi skal fighte for å styrke selvfølelsen og bedre humøret. OG knuse Glitter!!!! OK ?

Sender deg en mail strax :D

Masse klæmz, fra Diva (som ser rødt akkurat nå!)

Gla`i deg vennen : - )

Skrevet
......og alt føles jævlig.

Alt føles helt jævlig! Vil bare ligge under dyna og grine hele dagen! Ingenting gjør meg i godt humør eller glad. Mannen min sier at livsgnisten er borte fra øynene mine, og slik føler jeg det og.  

Alt er et tiltak. husarbeid trenger jeg ikke nevne engang.

Eneste jeg gjør er og sitte og stirre i veggen hele dagen, se TV eller brodere. Sover dårlig om nettene og har null matlyst. Gidder knapt gre håret, og hadde det ikke vært for at det er uhygienisk skulle jeg gjerne gått i kose genseren min hele dagen.

Mannen min vil sende meg til lege, men....... Føler meg som den hypokonderen. Kanskje jeg skulle ringt og bestillt en time?  

Vet bare ikke hva jeg skal gjøre mer! Alt føles som en stor, svart klump inni meg, og jeg liker ikke ha det slik! Jeg er vanligvis blid, aktiv, livsglad men nå er alt bare jævlig.

:grine:  :grine:  :grine:

Det er akkurat slik jeg har det for tiden også, jeg har skrevet et innlegg her om noen respetfrie greier for alternativ medisin for lette depresjoner. En vesentlig forskjell på oss med det du har skrevet og det jeg føler; du har null matlyst, mens jeg spiser mye...Det kommer av at jeg har en spiseforstyrrelse og overspiser når jeg har det tøft.

Jeg tør heller ikke gå til legen. Ville ikke gå til fastlegen min med det, vet ikke hvorfor. Vil ikke vise fastlegen min at jeg har det så tøft, kanskje. Så jeg gikk til en annen lege, men han avviste meg og bagatelliserte alt sammen. Derfor tør jeg ikke gå til fastlegen min nå.

Håper det funker bedre for deg iallfall.

Lykke til, jeg vet hvordan du har det!! (Bortsett fra at jeg ikke har mista jobben min eller noe sånt)

Fast bruker, anonym akkurat nå.

Skrevet

SHIT!! Så hadde jeg glemt å logge ut...... :-? :-? Typisk meg.... Jaja, da vet du hvem jeg er... Da kan du jo ta kontakt hvis du vil, da.

Liksom-anonyme meg

Gjest ragnhils ikke innlogget
Skrevet

Sånn hadde jeg det før jul!! Gikk og grein i dagevis, uten noen god grunn til å være såå utafor. Jeg ringte legen. Visste ikke heeelt hva jeg skulle si når han sa "hva kan jeg hjelpe deg med", men fikk forklart at jeg var sliiiiiten, og at for meg er det ikke normalt å grine i dagevis, og å la alt flyte hjemme. Han spurte litt om livet mitt - og vi ble til slutt enige om at vi sikkert kunne finne 100 grunner til at jeg hadde det sånn, og tok masse blodprøver for å sjekke om det kunne være noe fysisk..

Og vet du hva, det er det! Hormonene mine er i skikkelig ubalanse - jeg blir sendt videre til spesialist, og jeg er kjempeglad for at jeg ble tatt på alvor når jeg var hos legen første gang rett før jul.

Jeg vet jo ikke om det er kroppen eller hodet som sier stopp for deg - men jeg vet at vi er for voksne til å bare tro at alt går over av seg selv. Ta deg en tur til legen - vær ærlig om hvorfor du er der, og stol på at h*n gir deg en grundig sjekk, og evt. sender deg videre hvis du skulle ha behov for det.

Og mens du venter på legen - prøv å date deg selv! Gå på cafe med en avis, en bok og en god kopp kaffe/te, bruk en time på deg selv i din egen lille verden, husk at det betyr ingenting for noen andre om du bruker en time på deg selv i dag, men det kan faktisk gjøre dagen din bedre!!!!

Lykke til!

Skrevet

Takk for alle svar! GLAD I DERE!!!

Ringte idag til legen, og skal dit til Tirsdagen. Gleder meg på en måte.....

Fikk skikkelig grine-anfall igår fordi marsvina mine begynte og pipe (noe marsvin alltid gjør!), og jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre for dem. Høres helt teit ut, men sånn føltes det.

Mannen kommer heldigvis hjem idag etter arb.uke i Oslo, så da slipper jeg og være alleine. Har jo venner som kommer innom, men føles best og ha mannen min her.

Ellers broderer jeg som bare det, for og holde tankene over på andre ting.

Skal på fest til lørdagen, har egentlig ikke lyst, men jeg har nok bare godt av det.

Veit ikke hva mer jeg skal skrive, jeg......

Bare glad for at noen har svart, jeg......

Skrevet

Jeg har lest mange av innleggene dine og forstår veldig godt at du har det tøft nå. Det er normalt med en reaksjon (les: depresjon) når man opplever slike ting, som å miste jobben på usaklig grunnlag. Og da må man også tillate at man får hjelp for å komme seg opp på bena igjen.

Jeg ønsker deg lykke til hos legen! Synes du var tøff som ringte. :)

Og husk å sette krav til legen hvis han ikke vil høre ordentlig på deg. Å for eksempel be om å få rekvisisjon til psykolog viser at man er sterk (selv om man føler seg svak) og at man vil "ha tilbake seg selv". Det er også deilig å snakke med en utenforstående som forstår deg og som kan hjelpe deg!

Og som andre har skrevet her, prøv å kose deg litt, gå på kafe, gå på et kurs for noe som du har hatt lyst til å lære lenge. Det kan også hjelpe å gjøre bare små ting, bære ut søpla eller rydde (kan være et kjempe prosjekt for noen) for eksempel. For da føler man at man har gjort noe nyttig og at man har fått igjen litt av kontrollen over sitt eget liv.

Håper at alt ordner seg for deg!

*KLEM*

Skrevet

godt å høre at du har ringt til legen din og bestillt time..

dette er noe de aller fleste av oss må igjennom optil flere ganger i livet , og selv om du kanskje ikke tror det akkurat nå så kommer du til å føle deg bra ettervært og få tilbake energien din... desto lengre du går med en depresjon , desto lengre tid tar det å bli frisk igjen også..

det lønner seg å komme seg ut å trene, selv om det kanskje føles som et ork akkurat nå så kommer det til å hjelpe deg til å få mer energi..

ønsker deg lykke til :kgsmil:

klem fra sola :hoppe:

Gjest Embla s
Skrevet

MarianneE! Jeg syns så synd på deg. Jeg har fulgt aktivt med på den andre tråden og det er vel liten tvil om grunnen til at du har det fælt for tiden. Det kan jo være at du sliter med andre problemer også, men jeg tror uansett at det du har vært utsatt for hos G###### er mer enn nok til å psyke ut en sunn og frisk og glad jente og forvandle henne til en usikker, gråtende bylt uten selvtillit eller håp.

som jeg har skrevet i den nevnte tråden, har jeg opplevd noe lignende. Jeg ble full av skam og skyldfølelse - selv om jeg visste at jeg var urettferdig og dårlig behandlet. Ikkesant, rasjonelt sett vet vi det ene og det andre og er fornuftige som bare det. Men psyken er rar, og opplever vi slike traumatiske ting, gjør det noe med oss.

Mitt råd til deg, MarianneE, er selvfølgelig å komme deg til lege. Du har bestilt deg legetime på tirsdag - Kjempebra!! Håper og tror du vil få god hjelo hos legen.

Utenom dette, er det nok viktig å SNAKKE, snakke, snakke. Det høres ut som du gjør det, og det virker som om du får god støtte og oppbacking (eks. fra Diva. Måtte alle ha en venninne som henne)

En annen ting man kan gjøre for "egen terapi", er å skrive. Skriv i veg, uten sensur. Bare tøm hodet for tanker - få de ned på papiret! Det kan gjøre godt og det kan hjelpe deg med å sortere tankene dine. Skriv det samme om igjen 100 ganger om nødvendig!

Og til slutt: Min ekle hendelse skjedde for ca 8 år siden. Jeg får fortsatt vondt i magen og blir fylt med hat/hevn tanker når jeg tenker på det. Jeg gjorde som kjent ingen ting med saken. Angrer litt på det i dag. Så kanskje du skulle prøve å gå videre med denne saken? Du kan jo få støttespillere til å "føre saken din" hvis du er for syk. Det kan være viktig for din følelse av selvverd m.m. (på sikt) at dette ikke bare "sklir over". For det er kun for GLITTERS del det "sklir over". For offeret (deg) sklir det kanskje ikke over like lett.

MarianneE: Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg, du er flink som har søkt hjelp, du kommer deg opp igjen fra dette, vennen!

Stor og varm klem fra Embla.

Gjest Mayamor
Skrevet

Føler med deg. :kysse:

Vondt når du bare føler du stanger hodet i veggen... :murvegg:

For to uker siden var jeg til en terapeut for behandling for ufrivillig barnløshet. Etter behandlingen, fikk jeg en "smell".

Jeg gråt i flere dager og følte alt var trist og leit (har skrevet mer under graviditetsdagboken min...).

Heldigvis har jeg fått mye støtte av samboeren, her, på sg, familie, venner og arbeidskollegaer...

Jeg er i utgangspunktet et glad og optimistisk jente, og det virkelig overrasket meg at JEG kunne føle det slik... JEG har jo alltid vært den sterke... Den som har hjulpet andre... Den som har ordnet opp i problemene til andre...

Toro meg: dette kan skje alle på et eller annet tidspunkt.

Det har mange betrodd meg da jeg fortalte hvordan jeg hadde det...

Som regel går de fleste gjennom livet og spør: hvordan går det med deg? Jo, takk bare bra... Du da? Jo, takk, bare bra... :-?

Men det er ikke alltid det er slik...

Fasade er noe som kan se flott ut, men under er det ikke alltid det står like bra til...

Lett å si at jeg kan ikke gå på jobb i dag for jeg er syk (armbrudd/influensa/vond rygg/etc) - verre å si: i dag føler jeg ikke at jeg orker å jobbe fordi jeg er lei meg...

Har lest hvordan Glitter har behandlet deg.

Godt at du klarer å sette ord på følelsene dine; hjelp til selvhjelp... :wink:

Lykke til hos legen.

God klem fra Maya30 :kysse:

Skrevet

Var hos legen om tirsdagen og ble sykmeldt i tre uker.

Mamma har (utrolig nok, siden vi ikke har et så godt forhold) vært til veldig støtte, hun drar meg med på kafè, by-turer, med hos legen, siden mannen min jobber i Oslo i ukedagene (kommer hjem i dag!!) har hun foret meg med mat der, slik at jeg ikke skal sitte hjemme alleine og ikke spise.

Har også en rotete heim, slik at den tar mye av tiden min. Husarbeid er terapi (grøss) og hjelper meg til og tenke på andre ting...

Ellers er jeg veldig glad for og ha dyra mine. Stor glede av og stelle med dem.

Takk for støtten, jenter! Og fra Lasse, da.......

Gjest Nepolia
Skrevet

Jeg trodde ikke en fikk sykemelding for depresjon.

Bra at du fikk det da. Ønsker deg god bedring :D

Skrevet

Joda, du kan bli sykemeldt på psykisk grunnlag.

Men, er ikke sikkert alle leger er like villige til dette, men hva vet vel jeg?

Skrevet

selvfølgelig kan man bli sykemeldt på grunn av depresjon! veit om mange som har sykmeldt i flere måneder på grunn av det..

håper du sakte men sikkert kommer til å føle deg bedre Marianne, det er viktig å ta tiden til hjelp.

god bedringsklem til deg fra sola :D

Gjest Embla s
Skrevet

Så bra mamma du har!

Har ikke så mye mer å si, annet enn at jeg føler veldig med deg, synes synd på deg, og er glad for at du har fått sykemelding.

Ting blir bedre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...