Nelle Skrevet 4. februar 2007 #41 Skrevet 4. februar 2007 Hei! Jeg er trådstarteren. Vil bare si at jeg har gjort dette før. Ikke med overlegg, men fordi jeg har så kort lunte. Jeg er alltid veldig lei meg etterpå. Jeg er fullstendig klar over at jeg er sinnslidende, men ble ikke trodd av helsevesenet. Privat behandling har vi ikke råd til, siden vi nettopp har flyttet inn i rekkehus. Vi elsker hverandre. I ettertid kan jeg ikke fatte at jeg var så idiotisk at jeg dro til min kjære. Jeg vet han tenker å fri til meg. Håper ikke jeg har ødelagt alt nå. Vi har snakket om giftemål før også, men stemningen kjølnet forrige gang jeg dro til ham. Det var i mars i fjor. Han tok ikke skade da, men tok godt tak i armene mine og roet meg ned. Håper ikke det går et år til neste gang han vurderer å fri. Hvis, i det hele tatt han gjør det. Han har gitt meg mange sjanser. KG er vel det nærmeste jeg kommer en psykolog. Vanligvis er det han som er dominant. Hans hus. Han har jobb. Han har lappen. Vi har en 50/50 maktfordeling, og jeg tror ikke jeg er psykopat eller noe slikt. Bare veldig kort lunte. Han er oppe på loftet og henter den andre videospilleren, etter at den i kjellerstua konka ut. Jeg letter mitt hjerte med laptopen i mellomtiden... Hva synes dere jeg kan gjøre? Telle til 10? Problemet er at jeg skader ham før jeg kommer til 2. Tenker overhode ikke på konsekvensene. Ett sekund etterpå, ønsker jeg å kunne spole tilbake. Dette skjedde ikke. Det kan ikke ha skjedd. Skadet jeg min kjære? Jeg sårer meg selv like mye som ham. Jeg liker å se på meg selv som et skikkelig menneske, men jeg beviser at jeg tar feil stadig. Dette er tredje gang jeg slår ham. I stedet for å se på meg som en kriminell, anerkjenner han at jeg har et problem som vi må løse sammen. Han er snill sånn. Vi fikk sett omtrent halve filmen før videospilleren døde. Mens vi så på, holdt vi hverandre i hendene og kjælte med hverandre. Som om alt var glemt. Jeg skjønner ikke hvordan han kan være så forelska i meg. Noen ganger ønsker jeg å gjøre det slutt for hans del. Vi vil nok savne hverandre, men han risikerer jo liv og lemmer hver dag... ← Jeg vil anbefale deg på det sterkeste ikke å bruke KG som "psykolog" iallfall!
Gjest gjesta Skrevet 4. februar 2007 #42 Skrevet 4. februar 2007 Ærlig talt! Greit nok at hun har driti seg ut, men kall for faen ikke dama en psykopat bare fordi hun har oppført seg litt uheldig. Helvete heller - vi kan vel alle ha en dårlig dag. ← Det ligger vel mer bak en og ha en dårlig dag om man slår noen til blods? men jeg er enig i at man burde ikke kalle henne psykopat
Solskinn Skrevet 4. februar 2007 #43 Skrevet 4. februar 2007 Ærlig talt! Greit nok at hun har driti seg ut, men kall for faen ikke dama en psykopat bare fordi hun har oppført seg litt uheldig. Helvete heller - vi kan vel alle ha en dårlig dag. ← Så om hun har slått mannen sin tre ganger så har hun bare hatt dårlige dager? Dette var ikke et engangstilfelle, og hadde jeg vært mannen hadde jeg annmeldt på samme måte som en kvinne som ble slått burde gjøre. Å forsvare ei dame som har slått typen sun tre ganger stiller jeg meg uforstående til. Nei hun er nok ikke psykopat eller szhisofren, men når mange bruker disse ordene i dagligtalen legger de nok en litt annen betyrning i dem enn den rent medisinske patologiske betydningen av ordet. Om noen slåt typen til blods, så han blir redd og senere bekymrer seg for at han ikke vil ha sex, viser liten medfølelse og selvinnsikt. TS sitt første innlegg sa dette, senere var det mer anger ute å gikk, men at det første inlegget ikke viste snev av dette er bekymringsverdig.
Gjest Blondie65 Skrevet 4. februar 2007 #44 Skrevet 4. februar 2007 Jeg er fullstendig klar over at jeg er sinnslidende, men ble ikke trodd av helsevesenet. Privat behandling har vi ikke råd til, siden vi nettopp har flyttet inn i rekkehus. ← Merkelig prioritering dere har - du mener selv at du er sinnslidende og trenger profesjonell hjelp og så prioriterer dere rekkehus? Han har gitt meg mange sjanser. KG er vel det nærmeste jeg kommer en psykolog. Vanligvis er det han som er dominant. Hans hus. Han har jobb. Han har lappen. Vi har en 50/50 maktfordeling, og jeg tror ikke jeg er psykopat eller noe slikt. Bare veldig kort lunte. ← Du har ikke jobb? Hvorfor ikke det? Er du utilfreds med at han har større ressurser enn deg på dette området? Du sier at du har veldig kort lunte. Det er helt sant. Men vet du - det er det flere som har og som går i luften med et smell når de blir sinte. Men de slår ikke ...! Hva hvis dere får barn og de trigger deg. Skal du slå dem også? Man SLÅR IKKE når man blir sint. Man bruker kanskje kjeft og sender en vase i veggen i verste fall. Men man slår ikke. Det er ikke akseptabelt. Hva skal til for at du ikke slår igjen? Du skrev i ditt første innlegg at han provoserte deg - men det var du som provoserte frem situasjonen og din reaksjon. Hvorfor gjorde du det? Hvorfor må du ha han til å si negative ting om deg til du mister besinnelsen? Hvorfor tåler du ikke høre at du er "litt kraftig"? Du sier at du har slått han to ganger før. Men før det da? Var det foreldre og søsken som fikk gjennomgå? Hva med skolekamerater? Du sier du er sinnslidende. Mange her har vært raskt ute med psykopat og en har sagt schitzofreni. Men er ikke dette merkelapper for å unnskylde deg selv for noe du har bestemt deg for er noe du ikke kan gjøre noe med for du er jo syk? I mellomtiden "frykter" du at du kan komme til å gjøre det igjen. Hvis du hadde fryktet dette hadde du SELV vært på politistasjonen for å anmelde deg selv for vold slik at du kunne blitt tatt hånd om av et helsevesen som tidligere har avvist deg. Og en annen ting: Har du funnet noe mønster i disse situasjonene? Kan det være at du ikke tåler alkohol? Hvis det er slik at du er sinnslidende, kan det være at du mener selv at du ikke fortjener å ha det bra, og at denne delen av deg saboterer din egen lykke? Hva synes dere jeg kan gjøre? Telle til 10? Problemet er at jeg skader ham før jeg kommer til 2. Tenker overhode ikke på konsekvensene. ← Vet du på forhånd at du kommer til å slå da? Hvis jeg skjønner situasjonen rett har du ikke akkurat impulskontroll når du kommer i den situasjonen, så når det skjer så hjelper det vel ikke om han eller noen andre sier tell til 10 og du selv sier at du ikke kommer lenger enn til 2. Hvordan har du tenkt å gjøre det så ubehagelig for deg selv at du slår slik at du slutter med det? Hva gir det å slå deg der og da? Akkurat i det øyeblikket du slår, og i det det bygger seg opp? Hva gir det deg og hva annet kan gi deg den samme følelsen uten at du slår - vel og merke hvis det er en god følelse eller en positiv opplevelse i det det skjer? Ett sekund etterpå, ønsker jeg å kunne spole tilbake. Dette skjedde ikke. Det kan ikke ha skjedd. Skadet jeg min kjære? Jeg sårer meg selv like mye som ham. Jeg liker å se på meg selv som et skikkelig menneske, men jeg beviser at jeg tar feil stadig. Dette er tredje gang jeg slår ham. ← Den gode oppdragelsen din forteller deg at det du gjorde var galt, og blodet forteller deg at du har skadet noen. Men det tar litt tid fra du har slått til du innser at DU har gjort noe galt. I alle fall hvis det du skriver i ditt første innlegg stemmer. Det er himmelvid forskjell på ditt første innlegg og ditt andre innlegg - det første oser av at du er et uskyldig offer for en mann som fikk deg til å slå (slik jeg leser det) og at du ikke kan noe for det. Det andre innlegget har en helt annen tone der du er en smule mer fortvilet. I stedet for å se på meg som en kriminell, anerkjenner han at jeg har et problem som vi må løse sammen. Han er snill sånn. Vi fikk sett omtrent halve filmen før videospilleren døde. Mens vi så på, holdt vi hverandre i hendene og kjælte med hverandre. Som om alt var glemt. Jeg skjønner ikke hvordan han kan være så forelska i meg. Noen ganger ønsker jeg å gjøre det slutt for hans del. Vi vil nok savne hverandre, men han risikerer jo liv og lemmer hver dag... ← Det er selvbildet ditt det er noe galt med. Av en eller annen grunn tror du så dårlig om deg selv at du reagerer negativt når noen sier noe positivt om deg. Det er DETTE du må jobbe med. Du kan få profesjonell hjelp til dette, og hvis jeg var deg hadde jeg søkt hjelp på flere fronter med en gang. Hvorfor ikke gå sammen til en familieterapeut og be de henvise dere til voldsterapi? De har det kontaktnettet som trenges. Når det gjelder henvisning fra fastlege: Lyg til legen da. Fortell at du er deprimert og har angst men gjerne vil ta tak i det ved å snakke med en psykolog om dette. Fortell at du FORLANGER henvisning. Fastleger som skal leke Gud og sile hvem som skal gå videre til spesialist har jeg lite sans for. Du må gjerne bruke oss her inne som psykolog. Bare husk at vi ikke er det. Vi ser ikke deg når vi "snakker" med deg, ei heller kjenner vi deg og din bakgrunn. Ikke er vi utdannet heller. Men at en del av oss har verdifull livserfaring som kan hjelpe deg er helt klart.
Gjest Bellatrix Skrevet 4. februar 2007 #45 Skrevet 4. februar 2007 Det der var et veldig bra innlegg, Blondie65.
Gjest ~Alwa~ Skrevet 4. februar 2007 #46 Skrevet 4. februar 2007 Kan du faen ikke skrive med litt større skrift? Trur du jeg skal skaffe meg briller bare pga. deg? ← Det er mulig du trenger briller også, men jeg hadde først prioritert en chillpill og kanskje oppdatert nettleseren og sjekket innstillingene på min egen maskin. De 4 her i huset viser hvertfall ingenting galt....
2.Enigma Skrevet 4. februar 2007 #47 Skrevet 4. februar 2007 Vi koste oss med vin i sofaen, som vi pleier på lørdagskvelden. Jeg sa til ham at han er så kjekk, og spurte om han synes jeg er sexy. Han svarte litt unnvikende, så jeg gravde mer. Og mer. Til slutt måtte han motvillig innrømme at jeg er litt "kraftig"... Jeg forstår ikke hvorfor, men jeg dro til ham! Han blødde neseblod og skrek høyt. Han styrta ut på badet og stappet ansiktet fullt av papir. Det er en halv time siden. Jeg kom inn til ham, men han skyndte seg ut. Jeg fulgte etter, men da gikk han inn på badet IGJEN, og låste døren. Han er visst redd meg. Jeg elsker ham så utrolig høyt, og har mest lyst til å kose i hele natt. Men han tror jeg kommer etter med kjevle. Og av en eller annen grunn mistenker jeg at han har usedvanlig lite sexlyst akkurat i kveld. Hva skal jeg gjøre? Hilsen en slag"kraftig" jente. ← Rolig nå, det er forsåvidt ikke noe galt med deg bortsett fra at du mangler selvkontroll. Det er mer galt med typen din, han burde grisebankt deg til du ba om undskyldning, så kanskje du hadde tenkt deg om før du slår først neste gang.
Gjest Gjest Skrevet 4. februar 2007 #48 Skrevet 4. februar 2007 Jeg ville anbefalt deg å ta kontakt med Alternativ til vold (Oslo, Drammen, Telemark eller Tønsberg). De har tilbud til voldsutøvende kvinner og kan hjelpe deg til å finne andre alternativer enn vold for å få fram det du ønsker.
Gjest Labellamia Skrevet 4. februar 2007 #49 Skrevet 4. februar 2007 Han mener jeg er sexy. Men jeg spurte og gravde, og ville ikke giu meg før han hadde sagt noe negativt. Jeg spurte spesifikkt om jeg var litt kraftig. Han sa han elsker meg slik jeg er, og det tok jeg ille opp. Jeg har problemer med selvbeherskelse, ja. Jeg har sagt unnskyld, og vi råklinte. Han er ute på kjøkkenet og henter popcorn nå, så skal vi se "Skrik" sammen. Håper ikke jeg får noen ville ideer nå... ← Synes du var direkte stygg mot din kjære jeg. Ikke rart han låste seg inne på badet og lurte på hva som kom. Still aldri spørsmål du ikke vil vite svaret på. På meg virker det som om du var ute etter en krangel. hvorfor ikke bare godta at han elsker deg som du er? Og har du problemer med selvbeherkelsen bør du gjøre noe med det. Vold er en stygg ting å ty til, det være seg kvinne eller mann. Hva hvis det var han som slo deg? hva ville du gjort da?
Gjest Sativa Skrevet 4. februar 2007 #51 Skrevet 4. februar 2007 Å anmelde er vel litt drøyt... Tåpelig å bruke av politiets ressurser på sånne filleting - er du helt psyko eller!!??? ← Hva faen er det du snakker om? Har du plutselig blitt psykiater og kan avgjøre hvorvidt folk er psyko eller ikke? Kanskje du slår selv? Hva synes du politiet burde bruke ressurser på? Ta folk som mangler blinklys eller sykler i gågata? Det er lett å se flisen i sin nestes øye uten å se bjelken i sitt eget...
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 4. februar 2007 #52 Skrevet 4. februar 2007 Trådstarteren igjen. Det er kommet mye reinspikka tøv i denne tråden, men på den siste siden i tråden er det mange gode poeng. Ja, jeg var påvirket av alkohol alle gangene, men ikke nok til at jeg følte meg noe annerledes. Men jeg skulle gjerne vært uten minnene. Jeg burde enten drikke meg sanseløs så jeg ble ufarlig, eller ikke drikke i det hele tatt. Det er litt lenge til nyttår, så dette forsettet begynner allerede i dag! (Å ikke drikke i det hele tatt, altså) Når det gjelder behandling, så vet jeg selv hvor skoen trykker. Vi har et helt normalt forhold, bortsett fra når jeg slår. 2 sekunders galskap er nok. Familierådgivning er nok ikke tingen, da jeg allerede elsker ham av hele mitt hjerte. Kanskje jeg er litt psykopatisk? Alle kvinner elsker å høre at de er sexy. Problemet er at jeg IKKE er det. Jeg vet ikke hvorfor jeg tvang ham til å innrømme at jeg har "kraftig benbygning". Tror jeg misforstod det kjærlige smilet hans som om han flirte hånlig, og da var det noe som klikket i hodet mitt. Og til slutt, angående sexen: Nei, jeg var ikke bekymret for at han ikke ville ha sex med meg. Jeg hadde faktisk forstått det veldig godt hvis han ikke var kåt. Poenget er at JEG var kåt. 2 sekunder etter at jeg skadet ham, elsket jeg ham IGJEN av hele mitt hjerte. Ikke langsint, bare full av anger for det som var helt min feil. Jeg er visst ustabil. Jeg vet ikke om familierådgiving er det rette, men jeg vil prøve de alternativ-til-vold-greiene. Heldigvis var han kåt også. Uheldigvis ble puta full av blod etterpå fordi han begynte å blø igjen. Vi oppdaget ingenting i den "romantiske belysningen" fra IKEA. Heldigvis er ingenting brukket. Hva er den medisinske betegnelsen på meg? Tviler på jeg er psykopat. Har lest om dem på Wikipedia, og de eier ikke EMPATI. Som ikke-psykopat har jeg faktisk full forståelse for at folk blir såret av min oppførsel. Schitzofren er jeg heller ikke, for schitzofrene tror de er to personer. Jeg er bare en person med kort lunte...
Gjest Blondie65 Skrevet 4. februar 2007 #53 Skrevet 4. februar 2007 Schizofreni er en samlebetegnelse på personlighetsforstyrrelser, noen ganger er det spaltet personlighet og andre ganger er det personlighetsendringer. Man trenger ikke å tenke på brudd for å gå til familieterapi. Dere har et problem i forholdet deres - du slår, han trigger deg. Eller du blir trigget av at han gir en bestemt type svar. Dette er et problem dere må løse i fellesskap. Familieterapeuten har oversikt over de hjelpetilbud som finnes - spesielt også siden du har så dårlig erfaring med helsevesenet. Det var det jeg mente med det rådet. Det virker på meg som du har veldig god selvinnsikt og det kan bli din styrke. Det er også flott at du tar konsekvensene av at det kanskje er alkohol med i bildet. Det første steget på veien til bedring er selverkjennelse og innse problemet, så kan man begynne nøste. Du sier selv at du ikke er sexy - men det er din mening, er det ikke? Hvis han mener du er sexy så må du kunne akseptere det. Dette har med selvbildet ditt å gjøre som jeg sa tidligere. Hvis du er vant til å høre det motsatte eller du av en eller annen grunn har fått det for deg at det kan du umulig være av den ene eller den andre grunnen så er det ikke dermed sagt at det er feil. Men du må vende deg til å høre det - og aksepter at han synes det. Hvis ikke han hadde synes du var sexy, hvordan / hvorfor skulle han da tenne på deg? Du må vende deg til at folk sier ting de mener - at du er vakker i deres øyne og at du er sexy. Det betyr kanskje at personen ser noe annet enn det du ser når du ser i speilet. Hvis du er vant med fra tidligere å bli hånet kan jeg forstå at du reagerer når noen sier noe du ikke er vant til/tror på. Men det må du altså.
venus* Skrevet 4. februar 2007 #54 Skrevet 4. februar 2007 Trådstarteren igjen. Hva er den medisinske betegnelsen på meg? Tviler på jeg er psykopat. Har lest om dem på Wikipedia, og de eier ikke EMPATI. Som ikke-psykopat har jeg faktisk full forståelse for at folk blir såret av min oppførsel. Schitzofren er jeg heller ikke, for schitzofrene tror de er to personer. Jeg er bare en person med kort lunte... ← Hvorfor tror du at det finnes en medisinsk betegnelse, altså en diagnose? Og vil du helt ærlig ha det? Men du bør nok vurdere å få hjelp for dine voldelige tendenser. Men for ordens skyld. Du er ikke psykopat eller schizofren (som forøvrig IKKE er splittet personlighet). Du har heller ikke psykoser, altså ikke psykotisk. Og til Blondie: Schizofreni er IKKE en personlighetsforstyrrelse! Schizofrenier er en sekkediagnose for psykose-lidelser.
Gjest Gjest Skrevet 4. februar 2007 #55 Skrevet 4. februar 2007 TRÅDSTARTEREN HER: Takk for svaret. Men når han trigger meg så er det fordi jeg er en pitbull. Han har ikke gjort noe som helst galt, så jeg går helst til psykologen alene. Onkelen min er lege, og han har lovet å trekke i trådene for meg. Fastlegen min mener jeg er hypokonder, så jeg vurderer å bytte fastlege. Og den gangen for 3 år siden HADDE jeg faktisk blodforgiftning... Skjønner nå at det faktisk ER mulig å mene at jeg er sexy. Han har vel bisarr smak, men kjærligheten er ekte. I dak hadde vi begge, uavhengig av hverandre, kjøpt blomster og konfekt. Og jeg utførte en rituell vintømming i badekaret. Aldri mer fyllebråk! Den defekte videospilleren fra i går hadde bare en løs ledning... Men hadde den ikke vært løs, så hadde jeg ikke fått snakket med dere i går kveld. Jeg takker høyere makter.
Gjest Gjest Skrevet 4. februar 2007 #56 Skrevet 4. februar 2007 Hvis dere har en medisinsk betegnelse til meg, så kan jeg lese om den på nettet og se om jeg kjenner meg igjen.
venus* Skrevet 4. februar 2007 #57 Skrevet 4. februar 2007 Hvis dere har en medisinsk betegnelse til meg, så kan jeg lese om den på nettet og se om jeg kjenner meg igjen. ← Du kan ikke diagnotisere deg selv. Overlat denne jobben til legen eller psykologen din... Dessuten vil man kjenne seg igjen i diagnoser uten at man har dem.
Boyah Skrevet 4. februar 2007 #58 Skrevet 4. februar 2007 Vi koste oss med vin i sofaen, som vi pleier på lørdagskvelden. Jeg sa til ham at han er så kjekk, og spurte om han synes jeg er sexy. Han svarte litt unnvikende, så jeg gravde mer. Og mer. Til slutt måtte han motvillig innrømme at jeg er litt "kraftig"... Jeg forstår ikke hvorfor, men jeg dro til ham! Han blødde neseblod og skrek høyt. Han styrta ut på badet og stappet ansiktet fullt av papir. Det er en halv time siden. Jeg kom inn til ham, men han skyndte seg ut. Jeg fulgte etter, men da gikk han inn på badet IGJEN, og låste døren. Han er visst redd meg. Jeg elsker ham så utrolig høyt, og har mest lyst til å kose i hele natt. Men han tror jeg kommer etter med kjevle. Og av en eller annen grunn mistenker jeg at han har usedvanlig lite sexlyst akkurat i kveld. Hva skal jeg gjøre? Hilsen en slag"kraftig" jente. ← Slank deg, vær naken, ta med deg øl da blir han glad igjen
Gjest Gjest Skrevet 4. februar 2007 #59 Skrevet 4. februar 2007 Jeg er ikke feit. Bare kraftig kroppsbygning. Det er ikke fett men muskler alt sammen. Jeg er vel litt macho. I alle fall slår jeg typen min i håndbak, bryting og boksing nesten hver gang. Og han er ingen pingle han heller. Skulle nesten ønske jeg heller var fet. Fete kvinner er vel penere enn machokvinner. Jeg trener ikke mye, bare et par ganger i uka, jeg er bare født som Hulken. Mild overdrivelse, men dere fatter vel poenget. Da jeg var 13 håpet jeg på å se ut som Barbie, i stedet ble jeg Mike Tyson. Jeg er på ingen måte glad i å se sånn ut, men på den annen side liker jeg treninga. Nå kommer det dumme spørsmålet? Bør jeg fortsette å trene på bryting, selv om kroppen min blir mann? Eller skal jeg tvinge i meg salat og se Onsdagsfilmen på TVnorge for å bli bleikfeit og slapp? Sistnevnte er jo mer feminint, men jeg vil ikke ha muskler. Forvirrende...
Gjest Blondie65 Skrevet 4. februar 2007 #60 Skrevet 4. februar 2007 Skjønner nå at det faktisk ER mulig å mene at jeg er sexy. Han har vel bisarr smak, men kjærligheten er ekte. ← Du må slutte å nedgradere deg selv slik. De aller fleste av oss ser ikke seg selv i speilet og ser en modell. De aller fleste av oss har ingen perfekt kropp eller perfekt utseende. Vi alle har en andel av for mange kilo, store neser, feil størrelse på puppene, stor rompe, hengemage, digre lår, osv. Ingen er perfekt. Forskjellen på de som er fornøyd med seg selv og deg er at man har lært seg å leve med de feilene man har, akseptere seg selv som man er. Noen ting kan man forandre på, andre lar seg ikke gjøre. Men la ingen kalle deg usexy - aller minst deg selv! Du vil gå alene til psykolog. Det er fornuft i det. Samtidig tror jeg likevel en tur sammen til familieterapeut vil styrke båndene mellom dere, dere vil bli sterkere sammen dersom dere gjør dette til et familieproblem, istedenfor bare ditt. Jeg er enig i at det er du som har ansvaret for at du slår - men dere er to som skal leve med det. Familieterapeuten kan henvise deg videre etter samtalen (kanskje han/hun vet om en psykolog som er spesialist på voldsproblematikk?). Uansett er det ikke noe i veien for å gå dit alene heller. Fastlegen din kan byttes veldig raskt: https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbyg...visloginside.do Er enig i at det er en god ide.
Fremhevede innlegg