Noen som har vært usikre?

[Ruby]

Jeg er veldig usikker på dette med å få barn. Vel, det er ikke selve tiden etterpå som er problemet, men selve graviditeten og selvfølgelig fødselen. Jeg er rett og slett livredd, men jeg vet at mannen min ønsker seg barn så veldig. Han har barn fra et tidligere forhold, men jeg vet at han ønsker seg barn med meg. Jeg går på pillen, men har vurdert å slutte, jeg har bare så mange spørsmål. Jeg vet jo at det er smertfullt å føde, men HVOR smertefullt? Er det overkommelig, er det mer slitsomt enn vondt osv.? Noen med erfaring? Er det noen av dere som har vært redde/usikre og plutselig forandret dere når dere har blitt gravide? Jeg vil jo gjerne ha barn selv, men er redd altså. Setter pris på tips eller svar..... Klem

[Gjest Zalomine]

Visst er det vondt å føde, VELDIG vondt (for de aller fleste i alle fall) Men det sis at den smerten glemmer du det øyeblikket de legger din nyfødte på magen din. Og det trur jeg på. (aldri vært gravid selv, planlegger det heller ikke enda)

Men ellers kan jeg ikke svare på alt du spør om, for jeg gleder meg til å gå gravid jeg...

[Gjest Hilde K S]

Det gjør vondt, men du glemmer smertene etter kort tid. Dersom det hadde vært helt for jævlig så hadde vel ingen fått mer enn et barn ?

Dersom du vurderer å slutte på pillen begynner vel tankene dine å modnes på å gå gravid og å føde ?

Husk at du kan få smertedempere under fødselen, det er intet must å føde naturlig !

Jeg var skrekkslagen da jeg skulle ha mitt første barn, men da fødselen startet var jeg ikke redd mer. Hadde andre ting å konsentrere meg om. Feks at taxien var sen...............

[Gjest Zalomine]

Feks at taxien var sen...............

DET er grunnen til at jeg ønsker at min samboer skal ta lappen (og vi kjøpe bil) innen jeg skal droppe pillene. Så jeg slipper å tenke på akkurat det i alle fall!

[Gjest Lottemor]

ja det gjør jo vondt å føde ,men jeg ser på det slik og det hjalp meg gjennom min fødsel....

Det er x anntal mennesker på jorden og alle har blitt født og det vil si at det er ikke så farlig som det virker alltid

Så er det enen annen ting jeg sa til meg selv da det nermet seg termin dato og de er :

Om mann detter ned en trapp med hode først så får man jæ*** vondt og kan satse på at man har et fjes som ikke ligner grisen etter på,men når du føder så gjør det vondt men du får et mirakel på magen når og da blir det verdt det

Så jeg mener det er to typer smerte Posetiv og negativ (dette ned trappen er negativ) ,og vi som kvinner er heltige nokk å få oppleve den posetive ogå nemmelig å føde et barn.....

[Gjest Anonymous]

Hei!

En liten ting Ruby... trodde du var gravid...du står nemlig registrert med termin 14 sept. 03 på KGs-terminkalender.... er det flere Rubyer her?

[Trebarnsmor]

Hallo

Da jeg var gravid første gang var jeg faktisk mer usikker på det å ha en baby.Jeg tenkte ikke på fødselen og graviditeten så mye.Men det kom etter noen måneder.Og da fikk jeg litt "panikk" følelse,for det var liksom ingen vei tilbake.Jeg visste at jeg MÅTTE gjennom dette med fødselen.Da vannet gikk,ble jeg så redd at jeg skalv i knærne og lå med ansiktet ned i puten og visste ikke om jeg skulle gråte.Jeg var så ubeskrivelig redd.Men jeg måtte jo bare si til meg selv at dette må jeg bare igjennom og alle andre som har hatt barn har gjort det "samme".Også at det er helt naturlig.Jeg roet meg ned men fikk igjen litt "angst-anfall" på sykehuset under pressriene.Jeg holdt "igjen".

Jeg nektet å presse.Jeg ville bare "forsvinne".

Men det gikk så fint at.Da jeg ventet nr2 var jeg ikke redd i det hele tatt.Jeg planla hjemmefødsel og var klar til fødselen.Jeg var rolig og spiste frokost og drakk kaffi da vèene hadde startet.Jeg var så rolig at det var ikke sant.

Jeg visste da hva jeg gikk til og hva jeg ventet.Jeg visste hva kroppen "drev på" med.

Men det var en mye verre fødsel.Jeg ble over-stresset av at jeg ikke åpnet meg og jeg hadde ikke noe smertestillende i løpet av de første 8 timene.

Det er klart at man har tanker og er redde.Det er så naturlig.Men man må prøve å ikke fokusere på selve fødselen i løpet av svangerskapet.

Og det beste er å være positiv og tenke positivt.

Jeg har ikke kommet til noen punkt i dette svangerskapet der jeg har fått panikk.Men jeg vil nok tenke på det siden nr2 var hard og lang.

Det beste er å "stole" på kroppen sin ,på en måte.At alt som skjer er naturlig.

Jeg vet ikke om dette er noe trøst.

Selvfølgelig er det vondt å ha en hel baby inni seg som er på vei ut.

Det er ubeskrivelig.Men det er en annen smerte.Det er noe mer "positivt".

Man vet det er naturlig og en liten knupp er på vei.

Etterpå er det en utrolig følelse .

Ikke beskymre deg for mye,kos deg gjennom svangerskapet.Og gled deg til etterpå.

[Gjest Anonymous]

Hei!

Skjønner godt at du er redd for dette, de aller fleste førstegangsfødende vil vel føle det samme i større eller mindre grad...

Hvis jeg var deg ville jeg bestilt time hos jordmor. De aller fleste har jeg inntrykk av at er veldig ok å snakke med, og der kan du spørre om alt du lurer på og bekymrer deg for! Jeg tror at jo mer kunnskap man har om dette med svangerskap og fødsel, jo mindre redd/bekymret blir man! Forsøk iallefall, det er jo synd hvis det at du er redd skal hindre deg i å få barn! (Når du ellers kunne tenke deg det, mener jeg!)

Lykke til!

[Gjest gjest1]

JA JEG HAR DET SLIK! Jeg har alltid vært redd i tankene for dagen skulle komme at jeg var gravid. For jeg så på fødselen som den store skrekk.

Jeg har gått fra å være redd til lettere hysterisk, og siden jeg allerede er gravid så vet jeg at jeg må gjennom det. Skulle gjerne stått over fødselen, men dessverre kan jeg ikke det!

Når dette er sagt, så må jeg også si at jeg trøster meg med at det er jo en del kvinner som har gjort det før meg.... og de fleste gikk det bra med.

Hos meg er det nok at jeg rett og slett er pysete på smerte!

Så da får det stå sin prøve når det blir min tur, jeg gleder meg i alle fall til barnet er ute

Ine2

[Nokså]

Jeg er gravid og jeg er kjempenervøs for alt

Først er det fødselen og så skal man ta seg av et hjelpesløst nurk :o

Uansett er jeg nå gravid og barnet må jo ut. Jeg trøster meg med at det finnes en god del smertestillende

[Ruby]

Hei!

En liten ting Ruby... trodde du var gravid...du står nemlig registrert med termin 14 sept. 03 på KGs-terminkalender.... er det flere Rubyer her?

Hm, ikke meg i alle fall.....

[Ruby]

Takk for alle svar, vet ikke helt hva jeg kommer til å gjøre, men det er jo sant som sagt, siden så mange gjør det, så kan det jo ikke være såååå ille. Og man har jo mye mer igjen for det.... Skal holde dere informerte om hva jeg bestemmer meg for....