Hjelp: skriver oppg i statforfatningsrett..

[Dagensdiva]

Jeg trenger råd til hvordan jeg skal disponere denne, også gjerne tanker dere har om spørsmålene. Jeg synes feks spørsmål 3 er veldig vanskelig Redegjør for vilkårene for og prosedyren ved endring av Grunnloven. I hvilken grad kan domstolene prøve om en grunnlovsendring er i samsvar med Grunnlovens krav? Redegjør for hvordan henholdsvis § 93 og § 112 i Grunnloven åpner for alternative prosedyrer for at Norge kan melde seg inn i EU.

[Gjest Talula]

Noen raske tanker fra meg:

Det første spørsmålet er jo rimelig greit, det er vel bare å gjennomgå vilkårene i Grl. § 112. Hvis jeg ikke husker feil så står det ganske godt beskrevet i Andenæs "Statsforfatningen i Norge"(Hvis det er den du leser da)

Prøvingsrettten står vel også der, poenget der er jo så vidt jeg husker at domstolene må vente til saken kommer opp for retten for så å ta stilling til Grunnlovsbestemmelsene. (Det er iallefall det jeg husker best.. men det er nok mer) De kan ikke bare ta det opp av eget tiltak. Det står vel vel noe mer om prøvingsretten i forvaltningsrettboken også tror jeg.

Grl. § 93 er jo en spesialbestemmelse laget for eøs - og eventuelt eu - medlemsskap. Den har jo sine begrensninger i første ledd som du kanskje har sett. Det er visse vilkår der for å kunne gi slike beføyelser til en såkalt internasjonal sammenslutning. Det er vel endel som mener at eu - samarbeidet er såpass vidtgående at det overskrider det man har hjemmel til etter § 93. Alternativet for å slutte seg til eu er å forandre det i Grunnloven som står i strid med et eventuelt eu - medlemsskap gjennom § 112. Ulempen ved dette er jo at dette vil ta mye lenger tid enn å bruke § 93. Tror dette også står greit beskrevet i læreboken.

Dessuten mener jeg at jeg har sett denne oppgaven før, mulig det finnes en sensorveiledning der ute et sted(men den skal man jo egentlig ikke se på da )

Angående disponering; hvis den er delt opp i 3 spørsmål så kan du kanskje bare svare på hvert spørsmål hver for seg? De glir kanskje litt over i hverandre enkelte steder, men det blir kanskje ryddigere å dele det i tre? Jeg vet ikke..

Det var det jeg husket sånn ca, Håper dette hjalp litt

Endret 31. januar 2007 av Talula

[Dagensdiva]

tusentakk..har skrevet oppg nå..hadde vært greit å lese en sensorveiledning om det så finnes.. takk for hjelpen!

[treningsjenta]

1: Vilkår og prosedyrer for endring av Grunnloven:

Norges Grunnlov er vedtatt 17. mai 1814 og står som landets høyeste rettskilde; lex superior. Det er den primære rettskilden, den står øverst i hierarkiet over rettskildene, og danner grunnlagsbasisen for staten Norge. Det skal kort nevnes at Grunnloven selv, utleder ikke sin gyldighet av noen høyere rettskilde. Den er selv den høyeste.

Opprinnelig stod hjemmelen for å endre Grunnloven i § 110, men ble høsten 1814 flyttet til § 112 grunnet unionen med Sverige. Unionen krevde visse Grunnlovsendringer og derav ble bestemmelsen om prosedyren ved endring flyttet fra den ene paragraf til den andre. Ordlyden er ikke endret via paragrafene, bortsett fra en liten presisering om at det er Norges rike Grunnloven gjelder for, jamfør § 112 første ledd første setning.

Endringen gjennom § 112 er meget streng og krever visse vilkår for at endringen skal anses som godkjent og ikke stride i mot Grunnlovens prinsipper. Men til tross for en streng hjemmelsparagraf er nesten over halvparten av Grunnloven endret opp gjennom tidene fra 1814, men de fleste endringer går ut på små detaljspørsmål.

Ved Grunnlovens 175 års jubileum stilte spørsmålet seg i henhold til om Grunnloven skulle endres slik at den var i samsvar med nåtidens forhold, og ikke lenger fremstod med gamle synspunkter og holdninger. Men endringen ble ikke foretatt grunnet grunnlovskonservatisme, det vil si en uvilje mot røre ved grunnloven på grunn av dens hellighet. Grunnloven er derav bevart i sin opprinnelige form på flere områder i stedet for å ha blitt endret ettersom behov og samfunn har endret seg gjennom tidene. Grunnloven fremstår i dag omtrentlig slik den ble til i 1814, den bærer fortsatt preg av datidens forhold noe som blant annet synes tydelig på ordbruken som benyttes i paragrafene.

Det er kun statsråder og stortings representanter som kan komme med forslag til endringer. Disse skal, jamfør § 112 første, ledd første setning settes frem på første, annet eller tredje Storting etter nytt valg og skal videre kunngjøres før et Stortingsvalg. Endringen skal legges frem før et nytt valg slik at folket indirekte kan være med på å avgjøre om endringene skal få betydning, derav er tanken bak § 112 at folket skal kunne delta, men dette blir ikke gjennomført i praksis. Regelen er finere på arket enn i realiteten! Videre må endringene som blir foreslått gjennom stortingsrepresentantene og statsrådene kunngjøres i et eget stortingsdokument, noe som i § 112 første ledd, første setning omtales som ”trykken”.

Forslaget som blir satt frem skal ikke forandres underveis i behandlingen, det skal under hele behandlingen beholde sitt opprinnelige innhold. Ønsker man det forandret må forslaget forkastes, og prosedyren må gjenopptas på helt nytt.

Videre er det et krav til at minimum 2/3 av voterende stortingsrepresentanter må være tilstede ved endringens behandling i Stortinget, jamfør Grunnlovens § 73, annet ledd og annet punktum om grunnlovsflertall, og jamfør § 112 første ledd, siste setning ” bør to trediedele af Stortinget være enige i saadan forandring.” Dersom 2/3 av de voterende ikke er tilstede, kan ikke behandlingen gjennomføres! Videre blir endringen endelig vedtatt når 2/3 av stortingsrepresentantene er enige om at endringen er nødvendig og bør finne sted.

Endringen av Grunnloven må som et særskilt strengt krav, ikke stride mot Grunnlovens ånd og prinsipper, jamfør § 112 første ledd, tredje setning. Dersom dette skjer, forkastes endringen omgående. Dette igjen viser til Grunnlovens overordnede forhold, og dens hellighet for Norge. Grunnloven anses som Norges symbol utad og store endringer i forhold til dens opprinnelige paragrafer er ikke å anse som nødvendig i henhold til dens status.

Avslutningsvis i henhold til vilkår og prosedyrer er det påkrevd, jamfør paragrafens siste ledd, at en vedtatt endring skal underskrives av Stortingets president og sekretær for å få anerkjennelse. Den skal så videre sendes kongen til kunngjørelse gjennom et stortingsdokument. Derav får endringen status som en gjeldende bestemmelse i Norges Grunnlov.

Foreligger disse nevnte vilkår, samt at endringen ikke kan sies å stride i mot Grunnlovens opprinnelige ånd, kan endringen sies å være godkjent etter Grunnlovens egen § 112. Unntaksvis har det kun hendt to ganger i Grunnlovens historie at den har blitt endret uten bruk av vilkår og prosedyrer i § 112. Dette skjedde ved grunnlovsrevisjonene i 1814 og 1905; inngåelse og opphevelse av unionen med Sverige. Endringen av Grunnloven ble da foretatt uten hensyn til § 112, men i en plenarbeslutning i Stortinge