Jeg er så frustrert og lei meg...

[Gjest Gjest_Kine_*]

Nå vet jeg snart ikke hva jeg skal gjøre lenger... Jeg er så frustrert, lei meg, lei, sint og alt på en gang...

Samboeren min har alltid hatt problemer med potensen, og har enda problemer med å gjennomføre et samleie. Sånn ca halvparten av alle gangene vi har sex ender det med at den blir slapp og at vi bare avbryter.

Helt i starten gjorde det liksom ikke noe, for han var så klar på alle andre områder, og vi hadde på en måte sex uten penetrering. Etter en stund (kanskje 6 mnd eller sånn) ble han mindre ivrig på dette området også, av den naturlige grunn at nysgjerrigheten forsvant litt og den intensiteten man gjerne har som nyforelskede forsvant... Etter mange krangler og samtaler har jeg fått han til å forstå at for meg er det utrolig frustrerende at han bare legger seg ved siden av meg og alt er plutselig ferdig. Hallo liksom....jeg er jo fortsatt kåt selvom pikken hans plutselig ikke virker mer. Etter disse samtalene blir han bestandig litt mer oppmerksom på dette, og koser litt med meg... Men jeg merker at det er halvhjertet og han venter nesten bare på at det skal gå for meg sånn at han kan slutte.

Og nå er jeg bare så lei. Jeg er lei av at vi hver eneste gang må "smi mens jernet er varmt" og forte oss og knulle. Jeg ligger hele tiden og er redd for å få for lyst, i tilfelle han mister ereksjonen, og jeg ligger der frustrert og kåt og lei meg. Og det at han har dette problemet gjør at han sjeldent har lyst til å ha sex egentlig, og det er bare den samme, gamle rutine greia hver eneste gang. Kan ikke prøve å gjøre det på noen annen måte, for da får han prestasjonsangst og alt blir bare rart. Ikke tør jeg å ta initiativ til noe lenger heller. Gjorde det masse før, men ble som regel bare møtt av stillhet eller intens stirring i tv'n, eller at han sa at han ikke var kåt nå...

Og allerede nå har sikkert mange av dere tenkt "stakkars, han har et problem, ta hensyn til det", men jeg gjør jo ikke annet. Jeg tør ikke prate om det mer, for han blir bare utrolig passiv aggressiv, og samtalen fører ingensteds hen... Det har stoppet helt opp, og vi har møtt veggen. Det er derfor jeg har spurt om han har lyst til at vi skal prøve å løse det, ved å kanskje få inn en 3. part... Men det eneste han sier er at det er JEG som har problemet, siden det er JEG som blir lei meg for det. Han har hatt det sånn hele livet, så dette er helt greit for han, og han sier at dersom jeg hadde klart å slutte å lage problemer ut av det så hadde det vært helt greit.

Jeg har fått så utrolig dårlig selvtillitt pga dette. Alle jenter har vel behov for å føle at man tenner kjæresten sin innimellom...her skjer det liksom aldri. Blir bare under dyna, med lyset av, og jeg skal si eksakt i hvilken rekkefølge alt kommer til å skje.

Men men, nå har han gått med på å ringe litt rundt på mandag for å kanskje se om vi kan få hjelp, dvs at JEG skal få hjelp.

Hva skal vi gjøre da? Hva kan jeg gjøre? Hvor kan man få hjelp med sånt?

[Gjest Bellatrix]

Viagra og kanskje en tur til sexolog/samlivsterapeut?

[Gjest Gjest_Kine_*]

Viagra og kanskje en tur til sexolog/samlivsterapeut?

←

Ja, jeg vil jeg... Men hva når han ikke vil, og sier at siden det er JEG som har problemer her, så får jeg finne ut av hvordan jeg skal løse det; altså lære å ikke bli lei meg for det, eller ikke bli frustrert når jeg har lyst på sex og han sjeldent vil...

Føler jeg får han til å fremstå som en idiot her, men det er faktisk den innstillingen han har til dette...

Og merkelig nok så er han verdens beste ellers. Kommunikasjon ER faktisk tilstede, bare ikke når det gjelder akkurat dette.

[Gjest Bellatrix]

Da bør dere snakke med en samlivsterapeut eller en sexolog, sånn at dere kan få hjelp til å finne ut av hvordan dere vil ha det. Om han ikke vil det heller så er det ikke mye til forhold dere har.

[Gjest Gjest_Kine_*]

Om han ikke vil det heller så er det ikke mye til forhold dere har.

←

Nei, vet dette får det til å høres sånn ut altså, men sånn er det faktisk ikke. Det er vel litt som M. Felle sier, at det er jo lettere for han å dytte det over på meg. Er et utrolig sårt tema dette her, og vanskelig å ikke la seg såre over ting som bare må sies når man prater om dette.

Som sagt så har han gått med på å prøve å finne hjelp et sted. Jeg bare sliter litt med den følelsen av at han mener det er JEG som har et problem som må fikses på. For min del så føler jeg at mye hadde vært gjort dersom han forsto at dette var vondt for meg også, og tatt litt hensyn til det.

[Gjest Bellatrix]

Nei, vet dette får det til å høres sånn ut altså, men sånn er det faktisk ikke. Det er vel litt som M. Felle sier, at det er jo lettere for han å dytte det over på meg. Er et utrolig sårt tema dette her, og vanskelig å ikke la seg såre over ting som bare må sies når man prater om dette.

Som sagt så har han gått med på å prøve å finne hjelp et sted. Jeg bare sliter litt med den følelsen av at han mener det er JEG som har et problem som må fikses på. For min del så føler jeg at mye hadde vært gjort dersom han forsto at dette var vondt for meg også, og tatt litt hensyn til det.

←

Da ringer der nærmeste fmailievernkontor så hjelper de dere til å finne ut av ting. Det må da være viktigere at dere får hjelp og får løst problemet enn å sitte og tenke på hvem sitt problem det er. Dere et et par og da er det begges problem.

[Gjest Gjest_Kine_*]

Da ringer der nærmeste fmailievernkontor så hjelper de dere til å finne ut av ting. Det må da være viktigere at dere får hjelp og får løst problemet enn å sitte og tenke på hvem sitt problem det er. Dere et et par og da er det begges problem.

←

Men er en sexolog å foretrekke fremfor familievernkontoret? Har ikke familievernkontor i kommunen, så den eneste formen for samlivsterapi er i regi av kirken, og jeg tror ikke at en prest har kompetanse innenfor akkurat dette fagområdet...

Tenkte å ringe til hun Gro Isachsen på mandag, men ser for meg at det koster skjorta! Det er på alle mulige måter verdt det sikkert altså, men vi lever på studentøkonomi, og har man ikke økonomi som klarer 1000 kroner pr konsultasjon, så har man det bare ikke...

Er det noen som har erfaring med denne typen terapi og vil fortelle litt om hvordan det var?

[Cognizance]

Jeg synes dette høres ut som noe han burde snakke om med legen sin om. Jeg tror å å via sexolog bare blir en unødvendig omvei på vei til viagra, eller en annen medisinsk løsning på ereksjonsproblemet.

Og det er klart han har et problem, han har et problem fordi kjæresten hans ikke er fornøyd med sexlivet.

[Gjest Gjest]

Det kan høres ut som om et Viagra-forsøk er tingen nå. Det kan godt være han får angst av å tenke på et langt liv med bruk av Viagra. Legg det heller fram på en annen måte - kanskje en kort prøveperiode med Viagra der ereksjonen kommer uten prestasjonsangst vil gjøre at han får et mer avslappet forhold til sex? Og at dette også vil hjelpe etterpå, uten bruk av piller?

[Estragon]

Men er en sexolog å foretrekke fremfor familievernkontoret? Har ikke familievernkontor i kommunen, så den eneste formen for samlivsterapi er i regi av kirken, og jeg tror ikke at en prest har kompetanse innenfor akkurat dette fagområdet...

Tenkte å ringe til hun Gro Isachsen på mandag, men ser for meg at det koster skjorta! Det er på alle mulige måter verdt det sikkert altså, men vi lever på studentøkonomi, og har man ikke økonomi som klarer 1000 kroner pr konsultasjon, så har man det bare ikke...

Er det noen som har erfaring med denne typen terapi og vil fortelle litt om hvordan det var?

←

Hvis dere er studenter bør du undersøke hva som finnes av tjenester i regi av den lokale studentsamskipnaden. De bør har gratis tilbud om psykologtjenester. Selv om psykologen neppe er spesialist i sexologi, så kan vedkommende sikkert hjelpe likevel.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Det fins også et middel som heter Libex. Dette kan bestilles via Cupidos nettbutikk. Jeg har to piller liggende på badet, men har ikke trengt dem... De ble egentlig kjøpt for moro. Det er kinesiske urter, og reseptfrie. Gjør et søk på Google, og se hva div fagpersonell har skrevet om dem. Håper dere finner ut av det, det høres ut som begge er ulykkelige sånn som ting er nå.

[Gjest Gjest]

Det fins også et middel som heter Libex. Dette kan bestilles via Cupidos nettbutikk. Jeg har to piller liggende på badet, men har ikke trengt dem... De ble egentlig kjøpt for moro. Det er kinesiske urter, og reseptfrie. Gjør et søk på Google, og se hva div fagpersonell har skrevet om dem. Håper dere finner ut av det, det høres ut som begge er ulykkelige sånn som ting er nå.

←

Han høres forferdelig kjedelig ut.

Kast ham ut, finn en som er skikkelig viril. Dem er det nok av.

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Han høres forferdelig kjedelig ut.

Kast ham ut, finn en som er skikkelig viril. Dem er det nok av.

←

Hva i alle dager hadde dette med mitt innlegg å gjøre?

[CoolDuckie]

Hva skal vi gjøre da? Hva kan jeg gjøre? Hvor kan man få hjelp med sånt?

←

Dette er mine tanker:

1. Fysiske årsaker må sjekkes ut. Han må gå til lege med dette problemet og få det utredet, for slikt er ikke normalt. Han må også fortelle deg om han alltid har vært slik, om det også er slik når han onanerer osv.

2. Det må kartlegges om han ikke tenner på deg av ulike grunner som:

a) Han er homofil, men har ikke kommet ut av skapet

b) Han har øvrige seksuelle preferanser som ikke blir tilfredsstilt av vanlig sex

c) Et-eller-annet ved deg virker avtennende på ham

Parterapeut/ psykolog er en mulighet. Unngå den pripne varianten.

CoolDuckie

[CoolDuckie]

Tenkte å ringe til hun Gro Isachsen på mandag, men ser for meg at det koster skjorta! Det er på alle mulige måter verdt det sikkert altså, men vi lever på studentøkonomi, og har man ikke økonomi som klarer 1000 kroner pr konsultasjon, så har man det bare ikke...

←

Vil i utgangspunktet fraråde deg Isachsen samt alle andre som ikke har skikkelig fagutdannelse, men hun kan kanskje være et godt alternativ etter at lege har utelukket fysiske årsaker.

Primært bør en anvende lege og psykolog med tilleggskompetanse innen sexologi. Da skal man være sikret et helsefaglig skikkelig tilbud, dessuten kan man komme under refusjonsordningen. I praksis kan det være at køen er lang dog...

CD

[Aquila]

Hei på deg!

Husk nå på at noen gutter bare strever litt med dette... Min samboer har hatt problemer hele livet - og har derfor gått litt til psykolog, samt prøvd viagra innimellom. Dette til tross for at han er nylig fylt 30 år!

Problemet fortsatte da han ble sammen med meg, og særlig kom vi inn i en ond sirkel etter at han mistet ereksjonen oftere og oftere jo lengre ut i forholdet vi kom (naturlig nysgjerrighet + tiden jeg ikke "visste" om problemet var over)...

Etterhvert lå han "bare" å tenkte på at ereksjonen ikke måtte forsvinne under sex, ettersom han var redd jeg skulle bli skuffa. Selv trøstet jeg han de gangene det skjedde og tviholdt maska mens jeg sa at det ikke gjorde noe.

Desverre ble det til at jeg OGSÅ lå å tenkte at han ikke måtte miste ereksjonen etterhvert - og da var vel den onde sirkelen sluttet!

Vi prøvde og prate om det sammen, men det gjorde egentlig bare begge klar over hva den andre lå å tenkte på når vi hadde sex og da fungerte ingenting! Til slutt hadde vi en lengre sex-pause. Sambo sliter enda, men i det siste har det fungert ganske bra. Det går liksom litt opp og ned....

Snakke med lege eller psykolog kan hjelpe. Noen andre råd enn det kan jeg nesten ikke gi.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Kine_*]

Dette er mine tanker:

1. Fysiske årsaker må sjekkes ut. Han må gå til lege med dette problemet og få det utredet, for slikt er ikke normalt. Han må også fortelle deg om han alltid har vært slik, om det også er slik når han onanerer osv.

2. Det må kartlegges om han ikke tenner på deg av ulike grunner som:

a) Han er homofil, men har ikke kommet ut av skapet

b) Han har øvrige seksuelle preferanser som ikke blir tilfredsstilt av vanlig sex

c) Et-eller-annet ved deg virker avtennende på ham

Parterapeut/ psykolog er en mulighet. Unngå den pripne varianten.

CoolDuckie

←

Fysiske årsaker er sjekket ut. Iallefall mtp testosteron-nivå... Som jeg skrev i det første innlegget mitt har han alltid hatt problemer med dette, altså ikke noe som har kommet med meg. Faktisk så er det visstnok bedre med meg, for før kom han esten aldri.

Og ang. Gro I: Hva mener du med skikkelig fagutdannelse? Trodde hun var sexolog jeg. Utdannet den "riktige" veien altså...

arctica: Jeg har faktisk lest noe av det du har skrevet her inne før, og jeg er ganske sikker på at vår situasjon er noe av den samme som deres.

Tror at hovedproblemet ligger i psyken og henger sammen med prestasjonsangt. En angst som kanskje har utspring i noe som faktisk "alle" gutter og menn kan komme til å oppleve, men som i hans tilfelle kanskje har blitt taklet dårlig av enten han eller noen andre??? Jeg vet ikke. Jeg er iallefall veldig tilbøyelig for å tro det, for akkurat ereksjonssvikten er noe som opptrer i perioder. Ofte ikke lange perioder av gangen, men kanskje en 2-3 forsøk om gangen, for så å snu. Akkurat nå har vi hatt en veldig bra periode igjen. Jeg har egentlig ikke noe problem med å forstå at han ikke er veldig ivrig på å ta initiativ. Både fordi jeg vet at han synes det er fælt å ikke få den opp når han har såååå lyst, og fordi han vet at jeg blir frustrert over å ikke "få han", selvom jeg gjør alt jeg kan for å ikke vise det der og da.

Og til en eller annen her som sa at jeg burde dumpe denne kjedelige fyr'n: Kommer nok aldri til å skje. Vi har det så fint ellers! Og vi er også begge inneforstått med at dette er noe vi må jobbe med sammen nå, som et team, og han har forstått at min frustrasjon ikke må tolkes som kritikk rettet mot han. Vi har egentlig kommet et stykke på vei, helt uten hjelp fra en 3. part. Så får vi bare se...

Takk for svar alle sammen

Kine

[Daiquiry]

Min samboer opplever å miste potensen hvis han har prestasjonsangst, og det kan høres ut som om kjæresten din har kommet seg inn i en ond sirkel hvor dette tar helt overhånd og jo mer han tenker på dette jo verre blir det for han å komme seg ut av dette. Det blir helt feil å gi deg skylden, men dere er jo et par, og må løse dette som et par.

Tror jeg hadde valgt både en sexolog, som kan fortelle dere hvordan dere kommer dere i gang igjen, og en psykolog som kan finne ut hva som ligger bak.

Lykke til!!!!!! Håper dere finner ut av dette.

[CoolDuckie]

Og ang. Gro I: Hva mener du med skikkelig fagutdannelse? Trodde hun var sexolog jeg. Utdannet den "riktige" veien altså...

Hun har ingen fullført helsefaglig utdanning. Men, det kan jo godt være hun er dyktig likevel.

Tror at hovedproblemet ligger i psyken og henger sammen med prestasjonsangt. En angst som kanskje har utspring i noe som faktisk "alle" gutter og menn kan komme til å oppleve, men som i hans tilfelle kanskje har blitt taklet dårlig av enten han eller noen andre??? Jeg vet ikke. Jeg er iallefall veldig tilbøyelig for å tro det, for akkurat ereksjonssvikten er noe som opptrer i perioder. Ofte ikke lange perioder av gangen, men kanskje en 2-3 forsøk om gangen, for så å snu.

KLIPP

Og til en eller annen her som sa at jeg burde dumpe denne kjedelige fyr'n: Kommer nok aldri til å skje. Vi har det så fint ellers! Og vi er også begge inneforstått med at dette er noe vi må jobbe med sammen nå, som et team, og han har forstått at min frustrasjon ikke må tolkes som kritikk rettet mot han. Vi har egentlig kommet et stykke på vei, helt uten hjelp fra en 3. part. Så får vi bare se...

←

Tja, det var det med årsak og virkning da. Selv har jeg aldri opplevd ereksjonssvikt etter at jeg ble seksuelt erfaren, men da jeg var helt fersk var ereksjonen mye mer ustabil, relatert til prestasjonsangst. Jeg mistenker vel at det er mer produktivt å lete etter andre årsaker enn prestasjonsangst hos en erfaren mann, selv om jeg selvsagt ser at dette er en faktor i en slik "ond sirkel" enkelte har beskrevet her.

Var jeg deg, ville jeg forsøkt å finne mer ut om hva han tenner mest på seksuelt.

CoolDuckie

[CoolDuckie]

Og ang. Gro I: Hva mener du med skikkelig fagutdannelse? Trodde hun var sexolog jeg. Utdannet den "riktige" veien altså...

Hun har ingen fullført helsefaglig utdanning. Men, det kan jo godt være hun er dyktig likevel.

Tror at hovedproblemet ligger i psyken og henger sammen med prestasjonsangt. En angst som kanskje har utspring i noe som faktisk "alle" gutter og menn kan komme til å oppleve, men som i hans tilfelle kanskje har blitt taklet dårlig av enten han eller noen andre??? Jeg vet ikke. Jeg er iallefall veldig tilbøyelig for å tro det, for akkurat ereksjonssvikten er noe som opptrer i perioder. Ofte ikke lange perioder av gangen, men kanskje en 2-3 forsøk om gangen, for så å snu.

KLIPP

Og til en eller annen her som sa at jeg burde dumpe denne kjedelige fyr'n: Kommer nok aldri til å skje. Vi har det så fint ellers! Og vi er også begge inneforstått med at dette er noe vi må jobbe med sammen nå, som et team, og han har forstått at min frustrasjon ikke må tolkes som kritikk rettet mot han. Vi har egentlig kommet et stykke på vei, helt uten hjelp fra en 3. part. Så får vi bare se...

Tja, det var det med årsak og virkning da. Selv har jeg aldri opplevd ereksjonssvikt etter at jeg ble seksuelt erfaren, men da jeg var helt fersk var ereksjonen mye mer ustabil, relatert til prestasjonsangst. Jeg mistenker vel at det er mer produktivt å lete etter andre årsaker enn prestasjonsangst hos en erfaren mann, selv om jeg selvsagt ser at dette er en faktor i en slik "ond sirkel" enkelte har beskrevet her.

Var jeg deg, ville jeg forsøkt å finne mer ut om hva han tenner mest på seksuelt.

CoolDuckie

Endret 31. januar 2007 av CoolDuckie