Høgskole vs Universistet

[FantasDick]

Kan hende dette er et teit spørsmål, men hva ansees for å være best, ha høyest faglig kvalitet, best utdannelse, av høgskole og universitet?

Eller er det ikke særlig forskjell?

[Gjest Elfrida]

Det er en vanlig oppfatning at universitet er bedre enn høgskole, men det er antagelig ikke tilfelle, i hvert fall ikke for den vanlige bachelor-/masterstudent. På universitet blir man en del av et fagmiiljø som ofte kan være ledende i landet og utover det, og som driver topp forskning innen sitt felt. Som 'menig' student merker man nok ikke så mye til det. På en høgskole er det kanskje nærmere til undervisningspersonalet, og man får (kanskje) tettere oppfølging.

Jeg har ikke studert på høgskole selv, bare universitet, så dette blir litt synsing.

[punktom]

Det kommer helt an på hva som er best for deg, hva du ønsker å drive med og hvor du ønsker å være.

Jeg har inntrykket av at det som gjør et lærested bedre enn et annet er at de beste ønsker å studere der, og ikke nødvendigvis fordi læresteder tilbyr bedre undervisning.

[FantasDick]

Jeg vurderer ingeniør-utdannelse/bachelor i datateknikk, og dette tilbyr de både på høgskolen og universitetet. Jeg har ingen formening/oppfatning av hva som er "best", derfor jeg lurer.. Hva mener arbeidsgivere, da? Noen som vet noe om det?

[punktom]

Nå må du vel nesten gå på høyskole for å få en ingeniør-bachelor. Ønsker du en master i det, vil nok NTNU være det lureste.

[Gjest Orinoco]

Mine venner som har tatt bachelor i en eller annen ingeniørretning på høgskole har fått seg jobb før de er ferdige. Og tar du en bachelor på høgskole finnes det overgangsordninger slik at man kan ta en master på NTNU f.eks.

Det sier at utdanningen på høgskole er mer praktisk retta, og den på universitetet er mer teoretisk, men i.o.m. at jeg ikke går ingeniør selv så skal jeg ikke bekrefte hverken det ene eller det andre.

[Gjest Gjesten]

Har begge deler, bachelor frå høgskule, master frå universitetet, og for meg har det uten tvil vore best pedagogisk personale på høgskulane. Har gått på universitetet i Oslo og Bergen, høgskulen i Oslo og Telemark. Om du vil bli forskar så er sikkert universitetet best, men det er ofte vel så lett å få jobb etter høgskule, fordi du då er utdanna i noko spesielt ofte. Ikkje alltid, eg seier ikkje det, men i større grad enn frå mange universitetsfag. No trur eg ikkje at ditt fagfelt er vanskeleg å få jobb innan uansett, så eg vil ikkje tru det har så mykje å sei. Og så er nok undervisninga på tekniske fag ansleis enn på humanistiske fag, som er det eg har. Lykke til!

[Gjest gjesta]

Jeg vil ikke si at det er generelt slik at universitet er bedre enn høyskole eller omvendt, det kommer fullstendig an på hvilket studie og hvilket studie det er snakk om. Jeg tror nok også at det kan være slik at det er mer praktisk rettet på høyskole enn det er på universitetet.

Men akkurat når man snakker om datateknikk er det NTNU som ansees som det beste stedet å studere, da det var nedgangstider i datamiljøet var det kun de som hadde master/hovedfag på NTNU som fikk jobb. Men nå er det jo oppgangstider igjen, så de fleste andre med datautdanning får seg også jobb.

Og så er det som sagt overgangsordninger, slik at det går an å ta bacheloren på en høyskole, og bare ta masteren på NTNU.

[FantasDick]

Nå må du vel nesten gå på høyskole for å få en ingeniør-bachelor. Ønsker du en master i det, vil nok NTNU være det lureste.

←

Du kan godt ta ingeniør/bachelor på universitetet. Og master kan men få tatt på høgskole? Eller hva med Cand.IT?

[punktom]

Du kan godt ta ingeniør/bachelor på universitetet. Og master kan men få tatt på høgskole? Eller hva med Cand.IT?

←

Du kan ikke ta en teknologi-bachelor (altså gammel ingeniørutdanning) på NTNU iallfall. Du kan fint ta en data-bachelor, men jeg er usikker på om overgangen fra den til en teknologimaster ved f.eks. NTNU er like smooth som en overgang fra en høyskole-bachelor i det samme.

[Cata]

Sier meg enig med attegløyma. Undervisningen på høgskole er noe mer klasseromsorientert enn på universitetet og det er på mange måter lettere å komme i kontakt med lærer/foreleser på høgskolen ettersom det blir mindre grupper. På den annen side så åpner universitetsutdanningen for et videre spekter jobber, i og med at man da blir mer kvalifisert for forskerjobber. Mange arbeidsgivere foretrekker også søkere med master framfor søkere med bachelor. (Varierer sikkert noe avhengig av fagretninger da. )

[Scheherazade]

Akkurat på datateknikk er det ikke nødvendigvis slik at det ene eller det andre er "best". Det er heller det at utdannelsene er litt forskjellige. Jeg vet ingenting om såkalte "IT-høyskoler", som NITH osv, så tar forbehold om det. Holder meg til gratisskolene, nemlig de offentlige høyskolene og universitetene. OK, slik jeg ser det, er det tre ulike "hovedutdanninger".

1. Høyskoleingeniør i datateknikk fra en høyskole, f.eks Bergen, Narvik, Trondheim... Nå bachelor da, men kalles fortsatt høyskoleing på "folkemunne". Dette er en tre-årig utdannelse med forholdsvis fast studieløp, men også en del valgfrihet selvsagt. Våren 3. klasse skriver du en større oppgave, og da er du ferdig utdannet bachelor i datateknikk, tidligere høyskoleingeniør. Nå har du to muligheter, enten gå ut i jobb, eller søke deg inn på 4. året på sivilingeniør datateknikk ved f.eks NTNU. Du går rett inn i 4. klasse, og får en fullverdig sivilingeniørutdannelse etter 2 år, 5 tilsammen. Imidlertid har NTNU iallfall krav til et visst antall mattefag i bacheloren, i tillegg til karakterkrav pga begrenset antall plasser.

2. 5-årig sivilingeniørløp, feks NTNU. Her begynner du i et femårig løp. I begynnelsen en del mattefag, et fysikkfag, ex-phil osv i tillegg til datafag, våren 3. klasse velger du to fag, og 4. og 5. velger du stort sett fag selv. Siving ved NTNU anses som landets beste datautdannelse i næringslivet som nevnt over. Trondheim har stort fagmiljø, i tillegg er mange ledere utdannet ved gamle NTH og kjenner derfor godt til studiet.

3. Bachelor på universitet, som eventuelt kan bygges ut til en master ved universitet. NTNU (og mange flere) har også realfagsstudier, her kan du ta bachelor i informatikk, som kan bygges ut til master. Studiet her er i større grad mer valgfritt enn et sivilingeniørstudium, selv om også her er blitt mer fastlagt etter kvalitetsreformen. Du velger cirka halvparten av fagene fritt, på godt og vondt. Dvs, du har gose muligheter til å kombinere datafag med f.eks sosiologi, og skape en tverrfaglig utdannelse. Problemet er at du kan også ende opp med en utdannelse som er verken fugl eller fisk, det vil si, for stor bredde.

Så siving eller høyskoleing?

Generalisert sies det at sivingene lager ny teknologi, høyskoleing bruker eksisternde teknologi. Helt konkret kan dette sees i studiene, på siving vil du i større grad ha teoretiske fag, de "evigvarende" konsepter innenfor data, som matten, syntaks/semantikk i programmeringsspråk osv. Høyskoleing har gjerne flere fag med mer konkret teknologi, feks fag som omhandler XML, Ajax, Spring, Hibernate +++. Dette kan du også ha på siving selvsagt,men da gjerne som en del av masteroppgave osv. I praksis kan vi si litt svart/hvitt at siving er en utdannelse med mindre datostempel, siden mye du lærer på høyskolen kan være utdatert om en stund. På siving lærer du mer prinsipper og forståelse. På en annen siden, vi kan jo også si at mange oppfatter høyskoleing som mer praktisk enn siving, selv om du selvsagt programmerer masse på siving også. En annen viktig forkjell er at på siving man du ikke slutte etter tre år og "ha noe". Du har altså ikke bachelor da, bare et avbrutt sivingstudium. Du må fullføre alle fem år for å få en grad.

Siving eller master informatikk?

Som sagt, mindre forskjeller etter kvalitetsreformen. Fordypningsretningene ved master NTNU er lik siving datas (Systemutvikling, intelligente syst, database, komplekse syst). Som før nevnt, litt forskjell i valgfrihet. Siving mer kjent i næringslivet. Høyere karaktersnitt på siving, informatikk "åpent", dvs i praksis flinkere studenter på siving. Mer klassefølelse på siving. Du kan slutte etter tre år og få bachelor på informatikk. Informatikk har du muligheten til å gjøre mindre teknisk enn datateknikk.

Konklusjon: Hvis du vet hva du vil, et teknisk studium innenfor datateknikk, ville jeg ikke vært i tvil, datateknikk på NTNU. Dette har definitivt mest status i næringslivet, og er regnet som Norges beste utdannelse innenfor fagfeltet. Illustreres ved at i hele høst har det vært to bedriftspresentasjoner hver uke, med gratis mat og drikke. Næringslivet skriker etter kompetansen, og de fleste i 5. har jobb allerede, har vært på en del jobbintervju eller har sagt nei til jobber.

Er du mer i tvil angående 5. årig utdannelse (men det går fort), sats på høyskoleing eller informatikk istedenfor.

Dette ble langt. Er du blitt klokere?

[Eamane]

helt klart høyskole!

[Gjest Gjest 1]

Jeg tror og tipper at det er faget/yrket en velger som avgjør hva som er "best" dersom du sikter litt til status.

Selv har jeg kun studert ved universitet, og i de tilfellene der undervisningen har fungert angrer jeg ikke på det: gode formidlere og kommunikatører kan bidra til at et sted blir "best", forutsatt at det er faget en er mest interessert i. Der undervisningen ble "ødelagt" av elendige formidlere og kjedelige mennesker som ikke hadde noe interessant å formidle foruten fakta som en kan lese seg til selv, var jeg aldri fornøyd med undervisningen.

[Gjest gjesta]

Som noen har påpekt her må man se an hvilket fagområde og de enkelte utdanningsinstitusjonene. Og nå når tidligere høyskoler får status som universiteter er det ikke nødvendigvis slik at alle fagene som tilbys der har et fagmiljø og forskerutdanning på universitetsnivå. Etter høgskolen i stavanger ble universitet kan man nå studere både økonomi og dans på et universitet. Men de fleste er nok enig i at den beste danseutdanninga får man på statens balletthøyskole, og at de to handelshøyskolene i Norge (BI og NHH) tilbyr den beste økonomiutdanningen på høyere nivå. Og i Stavanger kan man som eneste lærested i landet studere allmennlærer ved et universitet.

Tidligere har høyskolene hatt tettere oppførgning av elevene enn ved universitetene der det tradisjonelt kun har vært tilbud om store åpne forelesninger. Men med kvalitetsreformen har det blitt bedre oppfølging av studentene også ved universitetene.

Og så er det jo en smakssak: noen ønsker tett oppfølging, men det betyr også flere obligatoriske innleveringer og mer oppmøte (høyskolemoddelen). Andre ønsker kanskje å studere alt på egen hånd og kun møte opp på eksamen som det eneste obligatoriske (den gamle universitetsmodellen).

På høyere nivå har hele fagmiljøet mer å si. De skolene som er spesialisert på sitt område regnes ofte som best.

[Wayah]

Jeg skal ikke sitere hele innlegget til Scheherazade, men ville bare påpeke at du fint får siving-utdanning(og doktorgrad for den saks skyld) på noen av høyskolene, ikke bare på NTNU. Og jeg vet om bedriftsledere som heller ønsker ansatte fra den lokale høyskolen enn fra NTNU, fordi de vet hva de får(og at utdanningen er mer praktisk rettet) fra de lokale skolene.

Jeg gikk høyskole og har master innen IKT(tidligere siving). Angrer ikke på at jeg ikke dro til NTNU eller noe annet universitet.

Det du bør tenke på når du velger skole, er heller om de har studieretninger som interesserer deg. Synes nå jeg.

Endret 26. januar 2007 av Wayah