Fordeler og ulemper med å være gift eller samboend

[Gjest Mayamor]

Jeg ble først ble sammen med en gutt da jeg var 18 år og vi var sammen i 9 år. Etter 7 år sammen ble jeg gravid og vi planla å gifte oss. Dette ble aldri noe av grunnet forskjellige ting som økonomi, sykdom og uheldige/heldige(?) hendelser... Men sånn sett slipper jeg å være med i den dystre skilsmissestatistikken...

Nå har jeg vært sammen med en fantastisk mann i 6 år. Vi har sånn sett gjort noe som binder oss sammen for resten av livene våre: vi har et barn sammen. Jeg er ikke tvil om at jeg elsker samboeren min. Men trenger vi gifte oss for å bevise noe...? Han vil helst gifte seg, men kan stikke innom byfogden å få det gjort. Det er like romantisk som å la være i min bok...

Men jeg er liksom ikke helt overbevist om dette med giftemål er så "viktig"...? Det akkurat som at jeg ikke finner de gode grunnene til giftemål... Eller gjør jeg egentlig det, men kvier meg for å bruke så mye penger på et bryllup istedet for å putte pengene inn i huset eller bilen eller barna...?

For å være helt ærlig med meg selv: byfogden er ikke så fristende. Skal jeg først gifte meg vil jeg gjerne ha full pakke...

Tiden hvor en ble sett ned på om en fikk barn utenom eksteskap er forbi. Det har sine fordeler og ulemper. Men nå er en ikke "nødt" å gifte seg - det er mer "lystbetont".

Så derfor spør jeg rett og slett:

Hva mener du er fordeler og ulemper med å være gift i forhold til samboende.

[Gjest Talula]

Klare fordeler med å være gift er alle de juridiske rettighetene som følger med ekteskapet. De viktigste er retten til arv og retten til å sitte i uskifte. Det er klart man kan avtale seg frem til arv gjennom testamente som samboere, men gjør man ikke det arver man ingenting. Meg bekjent kan ikke uskifte lovlig avtales mellom samboere. Så finnes det også regler om eierforhold i ekteskapet og oppgjør ved skilsmisse, som avviker en del fra det som gjelder for samboere. Slike ting kan man imidlertid avtale seg imellom, hvem som eier hva osv.

[Gjest Gjest]

Juridiske rettigheter, spesielt når det er barn i bildet var iverfall mitt (og spesielt hans) argument før. Nå er jeg ikke så sikker. Det virker som om det er mulig å få minst like gode, eller bedre ordninger ved privat avtale/kontrakt, så jeg vet ikke om det blir aktuelt for oss selv om vi får barn.

[Karianne78]

Noe av det "viktigste" for vår del var å feire vår tid sammen, og den kommende tiden vi ønsket sammen.

Vi tenkte ikke spesielt økonomisk på det for å være helt ærlig.

Vi ville stifte en familie og ha ring på fingeren Enkelt og sant.

Vi hadde allerede en stor og god anledning til å feire sammen med alle vi setter pris på og var glade i - Det at VI hadde valgt hverandre og etter alle år med prøvelser fortsatt ønkset å dele livet sammen - Bare det var stort, og veldig veldig spesielt. Vi ville ha "hele pakka"...

Også handler det om gode tradisjoner, mennesker, kultur og behovet for markering vi alle har et snev av. Tror jeg

[Gjest Mayamor]

Men dette med arv er allerede et vanskelig tema da han har tre barn fra tidligere eksteskap og jeg har et barn fra tidligere samboerforhold. Vi har satt opp gjensidig testamente hvor 1/3 (mener jeg det var) kan vi gi hverandre. Resten får barna.

Kanskje jeg hadde følt det annerledes dersom vi begge var unge

og ikke hadde barn fra før...?

[Gjest Gjesta]

For oss var hverken økonomi (den ene eller den andre veien) eller fellesbarn et tema når det ble snakk om giftermål. For meg var det viktig å være gift "på ordentlig". For meg forteller det om en større grad av seriøsitet i et forhold, om man er gift. Og det var viktig for oss. Jeg vet så klart at for andre spiller det null rolle. Men for oss var det viktig.

[Gjest Mayamor]

Samme argument som samboeren min det, Evelina: han føler vi er mer sammensveiset dersom vi gifter oss.

[Gjest Snuske]

For oss var hverken økonomi (den ene eller den andre veien) eller fellesbarn et tema når det ble snakk om giftermål. For meg var det viktig å være gift "på ordentlig". For meg forteller det om en større grad av seriøsitet i et forhold, om man er gift. Og det var viktig for oss. Jeg vet så klart at for andre spiller det null rolle. Men for oss var det viktig.

←

Er av samme oppfatning som deg Evelina.

[Wayah]

For en del gjelder jo det religiøse også, jeg antar at ikke det er en sak for dere, siden du ikke har nevnt det selv

Jeg føler at ved å gifte seg lover en hverandre, vitner, samfunnet og Gud(eller hva enn en kaller guddommen sin, hvis en tror på en) at en vil være sammen resten av livet, i en formell setting.

Det blir en markering av kjærligheten synes jeg, og en formalisering av forholdet.

Men jeg synes ikke det er nødvendig å gifte seg heller. Det aller viktiste er jo hva dere føler for hverandre, og at dere vet det begge to. Rettigheter, arv osv kan ordnes på andre måter.

[onyx]

Hvis jeg gifter meg vil det først og fremst være av juridiske årsaker, og en slags ekstra sikkerhet for at det ikke lengre er bare å stikke for noen av oss. Enn så lenge står nemlig norsk lovgivning over private kontrakter, så det å ordne en "bedre" privat avtale i forhold til arv etc enn den juridiske sikkerheten man får gjennom å gifte seg, er faktisk umulig.

[Gjest Talula]

Hvis jeg gifter meg vil det først og fremst være av juridiske årsaker, og en slags ekstra sikkerhet for at det ikke lengre er bare å stikke for noen av oss. Enn så lenge står nemlig norsk lovgivning over private kontrakter, så det å ordne en "bedre" privat avtale i forhold til arv etc enn den juridiske sikkerheten man får gjennom å gifte seg, er faktisk umulig.

←

Det er iallefall slik at man ikke kan avtale en rett til minstearv slik en ektefelle har, og heller ikke rett til uskifte. Men nå ser jeg i avisen at det er nye regler på trappene..

[Gjest Gjesta]

For oss var hverken økonomi (den ene eller den andre veien) eller fellesbarn et tema når det ble snakk om giftermål. For meg var det viktig å være gift "på ordentlig". For meg forteller det om en større grad av seriøsitet i et forhold, om man er gift. Og det var viktig for oss. Jeg vet så klart at for andre spiller det null rolle. Men for oss var det viktig.

←

Enig med deg, Evelina.

Vi har bodd sammen i over 2 år når vi gifter oss, så hverdagen blir mye det samme. Men jeg har lyst på den dagen hvor vi viser hvor glade vi er i hverandre. Samle alle vi er glade i rundt oss og ha "vår" dag.

Er jo også den drømmen om hvit kjole og kirkebryllup. Det er en ting jeg har veldig lyst til å oppleve. Tror nok ikke jeg hadde følt helt det samme for et bryllup hos byfogden...

Det juridiske er jo også en del, men ganske liten må jeg innrømme. Spesielt siden ingen av oss har barn fra før, og dermed er litt enklere arvemessig sånn...

[Gjest niomi]

Eneste fordelene jeg ser ved å være gift ift. "bare" samboere, er jo de juridiske. Men nå blir det vel endring på dette, og samboere og ektefeller blir likestilt. Derfor kommer jeg nok ikke til å gifte meg. For for meg handler giftemål kun om det juridiske, og skulle jeg giftet meg, hadde det blitt en svært enkel seremoni på tinghuset.

[onyx]

Nei, samboere og ektefeller blir IKKE likestilte i det nye lovforslaget. Samboere får kun rett på en minstearv, og rett til å sitte i uskiftet bo om de har felles barn. Om man ikke har felles barn, eller vært samboere i minst 5 år får man ingen rettigheter.

[Gjest niomi]

Nei, samboere og ektefeller blir IKKE likestilte i det nye lovforslaget. Samboere får kun rett på en minstearv, og rett til å sitte i uskiftet bo om de har felles barn. Om man ikke har felles barn, eller vært samboere i minst 5 år får man ingen rettigheter.

←

Jaja, så får vi tusle en tur på tinghuset og skrive under på noen papirer, da.

Vi har for øvrig ingen barn, og det skal vi heller ikke få.

[Arkana]

Det er iallefall slik at man ikke kan avtale en rett til minstearv slik en ektefelle har, og heller ikke rett til uskifte. Men nå ser jeg i avisen at det er nye regler på trappene..

←

Jeg er helt i mot disse nye reglene. Jeg synes faktisk at det skal være en forskjell på å være gift og å være samboer. Hva med alle de som vil bo sammen, men ikke ønsker å dele av det de eier? Da må de faktisk gå til det skrittet å lage en avtale om at de ved et evt brudd har særeie. Og det synes jeg er bare tull. Hvis ikke annet er avtalt bør faktisk ting være slik de var før forholdet startet, det er de som vil endre på dette som bør skaffe seg de rette papirene, eller evt gifte seg. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor så mange samboere vil ha de samme rettighetene som gifte, men uten å gifte seg!

[Gjest niomi]

Men hvorfor skal man måtte gifte seg? Pga. en eldgammel tradisjon som springer ut fra kristendommen?

[Arkana]

Men hvorfor skal man måtte gifte seg? Pga. en eldgammel tradisjon som springer ut fra kristendommen?

←

Det finnes borgerlig vielse også da. Poenget mitt er at det bør være mulig for folk å bo sammen uten at det innebærer at de plutselig må dele av sine eiendeler hvis/når den ene dør eller forholdet oppløses. Det bør i så fall være de som ønsker å dele som evt skaffer seg en samboerkontrakt, det bør ikke være noe man får automatisk.

Endret 23. januar 2007 av Arkana

[onyx]

Bare for å ha det sagt, denne retten til minstearv er på ca 250 000 kroner, ikke en viss andel av verdien av arven slik som med ektefeller! Så om samboeren din har 5 mill i verdier så har du bare rett på 250 000 om han dør etter at dere har bodd sammn i 5 år, eller har barn sammen.

[Gjest Mayamor]

Hvor finner en disse nye reglene egentlig...? *blånn*