Når samboer er alene

[Gjest Gjesta]

alvorlig talt, for en dott.....................

[Gjest *Fiona*]

Verste jeg har lest på lenge! Han hadde i høyden fått et ironisk medlidende blikk fra min side... for en drittunge.

Han kan handle selv, og spørre betjeningen i butikken, og ikke behandle deg som en annen hushjelp. Hadde tatt det ille opp å bli betraktet på den måten.

Hva gjør han når noe kjedelig er på TV, roper på deg så du kan trykke på fjernkontrollen?

Beklager, det bare måtte ut. Det var matråd du spurte om. Be ham finne det på nettet. Handle klarer han sikkert selv, hvis han er tilstrekkelig sulten, hvis ikke får han vel leve med at maten er kjedelig. Så burde han kanskje varte deg opp med litt mat i ny og ne.

Søren, jeg klarer ikke å slutte, jeg er altfor irritert.

Må gi opp å gi noe fornuftig svar på innlegget, det måtte blitt mer i retning av "finn deg ny type" eller "abonnér på litt selvrespekt".

Ok, skal slutte nå.

Lover.

Men vis ham denne tråden'a... kanskje han ble litt mer ydmyk overfor at han har en snill kjæreste?

[Gjest Fresh]

Jeg hadde nok ledd meg skakk dersom kjæresten min klagde over noe sånt. Og ikke hadde jeg lagt ting til rette for ham heller, han klarer fint å både handle inn og lage sin egen mat. Han er jo voksen.

[Gjest Pax]

Hehe.. Jeg er enig med dere   og forstår tilbakemeldingen:) hadde nok svart det samme selv, men jeg er ikke ute etter å lage maten til han, utenom den lasagnaen som jeg har lovet han i 6 mnd

←

Men de selger frossenlasagne i butikken.

[Drua]

Hjemme hos er det ikke likestilling på kjøkkenet, for å si det sånn, så jeg skjønner godt trådstarter. Min mann klarer ikke å lage omelett eller grøt uten at resultatet blir ganske uspiselig, og han har ingen interesse av lære det skikkelig heller. Men han er heldigvis ikke så tafatt at han ikke klarer å lage seg noen brødskiver eller Fjordland-middag Han går ikke sulten hvis jeg skulle være borte en dag.

Nå prøver jeg å bli flinkere til å ha middag i fryseren jeg også, og det er ikke for hans skyld egentlig, men fordi jeg synes det er greit å ha muligheten til "ordentlig middag" selvom jeg har jobbet sent og ikke orker å kokkelere.

Det enkleste er å lage store porsjoner når du først skal lage mat likevel. Lag for eksempel en skikkelig stor pizza- eller 2 vanlige neste gang dere skal ha hjemmelaget pizza, og ta på masse fyll- her kan du også velge selv hvor sunn du vil ha den, f.eks grov bunn- bedre enn Grandis blir det uansett vil nå jeg påstå.

Del i porsjoner og frys ned, så har du plutselig mange backup-middager. Lasagne, Moussaka, supper, paier, ferdigstekte karbonader og stekt løk som man ha på brødskive, alle mulige gryteretter (hurtigris kan du jo prøve å lære han, evt potetmos), bolognese/kjøttsaus (min klarer ihvertfall å koke 5-min makaroni) kan du også gjøre det samme med.

Siste råd: husk å merke boksene med hva det inneholder og dato- fort gjort å glemme, og jeg tør ihvertfall ikke spise alt jeg finner av ufo'er (uidentifiserbare fryste objekter) nederst i fryseren

[Hu i Svingen]

Du KAN ikke være seriøs?

[Gjest Deception]

Hjemme hos er det ikke likestilling på kjøkkenet, for å si det sånn, så jeg skjønner godt trådstarter. Min mann klarer ikke å lage omelett eller grøt uten at resultatet blir ganske uspiselig, og han har ingen interesse av lære det skikkelig heller.

←

Han kommer aldri til å bli noe brukelig, heller, så lenge du faktisk fyller fryseren med mat han bare kan plukke fram.

Hele denne tråden er virkelig et gufs fra femtitallet.

[Hu i Svingen]

Hele denne tråden er virkelig et gufs fra femtitallet.

←

Ja! *grøsse*

[Hu i Svingen]

En vanlig kokebok holder da lenge.

jeg går ut i fra at han kan lese? 

←

[Gjest Madam Felle]

For å være helt ærlig så synes jeg det her er hans ansvar og ikke ditt. Velger han å gå sulten så er det hans valg. Aldri i verden om jeg hadde laget mat til samboer for at han skulle ha noe å varme opp fordi han ikke gadd/var villig til å ordne noe annet.

Kjøp ferdigretter til ham eller han kan kjøpe selv det han vil ha.

Sorry, ingen oppsrkifter og råd herfra. Hvorfor sier seg selv.

←

Helt enig, for selv mine barn fikser sin egen mat om de er sulten. Du kan jo be han kjøpe seg en kokebok, for du er da virkelig ikke moren hans. Så lenge du ordner opp, vil han aldri forandre seg.

Det er veldig lite sjarmerende, med en mann som er så hjelpeløs.

[Hu i Svingen]

Det er veldig lite sjarmerende, med en mann som er så hjelpeløs.

←

Jepp, det er svigermors evige forbannelse...

[Gjest Madam Felle]

Hjemme hos er det ikke likestilling på kjøkkenet, for å si det sånn, så jeg skjønner godt trådstarter. Min mann klarer ikke å lage omelett eller grøt uten at resultatet blir ganske uspiselig, og han har ingen interesse av lære det skikkelig heller. Men han er heldigvis ikke så tafatt at han ikke klarer å lage seg noen brødskiver eller Fjordland-middag Han går ikke sulten hvis jeg skulle være borte en dag.

Nå prøver jeg å bli flinkere til å ha middag i fryseren jeg også, og det er ikke for hans skyld egentlig, men fordi jeg synes det er greit å ha muligheten til "ordentlig middag" selvom jeg har jobbet sent og ikke orker å kokkelere.

Det enkleste er å lage store porsjoner når du først skal lage mat likevel. Lag for eksempel en skikkelig stor pizza- eller 2 vanlige neste gang dere skal ha hjemmelaget pizza, og ta på masse fyll- her kan du også velge selv hvor sunn du vil ha den, f.eks grov bunn- bedre enn Grandis blir det uansett vil nå jeg påstå.

Del i porsjoner og frys ned, så har du plutselig mange backup-middager. Lasagne, Moussaka, supper, paier, ferdigstekte karbonader og stekt løk som man ha på brødskive, alle mulige gryteretter (hurtigris kan du jo prøve å lære han, evt potetmos), bolognese/kjøttsaus (min klarer ihvertfall å koke 5-min makaroni) kan du også gjøre det samme med.

Siste råd: husk å merke boksene med hva det inneholder og dato- fort gjort å glemme, og jeg tør ihvertfall ikke spise alt jeg finner av ufo'er (uidentifiserbare fryste objekter) nederst i fryseren

←

Din mann hadde klart å lage seg mat, om han måtte. Men så lenge du ordner opp, er det jo enklere for han å ikke gjøre noe der. Det er ikke en kvinneting å kunne lage mat, for vi har også en gang måtte lære oss det.

Regner med han kan lese oppskrifter, så da er det jo bare til å skaffe han en kokebok og be han fikse i stand middag.

Eller så kan du fortsette på den måten du holder på, for da er det nå helt sikkert at han ikke vil kunne klare å lage mat. Synd er det den dagen man får barn, for de læres jo opp til at mannen ikke lager mat og at det er en kvinneting. Men har man lyst til å være mamma for mannen sin, så er det bare til å fortsette.

Jeg lager mat fordi jeg liker å lage mat, men jeg forventer at min mann lager mat om jeg er senere enn han hjem. Og jeg forventer at det blir servert skikkelig mat, for det får han de dagene jeg lager. Alle kan lage mat når de må, men beklageligvis finnes det kvinner som deg og TS som "syr puter under armene" på mennene sånn at de slipper å ta noe ansvar der.

[Hu i Svingen]

Lurer på hvorfor jeg blir så utrolig provosert av slike ting.

Uansett: Hvis du tror at mannen din sulter i hjel uten servert mat: La ham sulte i hjel.

[Gjest Vilja :-)]

Phøy. Jeg føyer meg inn i rekken av de som velger å ikke gi noe direkte svar på det du spør om, trådstarter. Hadde selv aldri klart å se noe tiltalende i en mann som innehar en slik holdning. Det er toppen av ynkelighet å ikke klare, som voksen, å sørge for sitt eget kosthold. Jeg mener også at ernæringsfysiologen som svarte her i tråden er på villspor når hun sier _hun_ lager mat til mannen sin fordi _hun_ er redd for helsen _hans_. Hadde mannen din vært tilstrekkelig ansvarlig og oppegående hadde han klart å fikse dette problemområdet selv. Du sier jo indirekte at han hadde kjørt seg selv til helvete med kostholdet sitt, hadde han ikke hatt deg. Det er greit nok at du vil ha ham i live lengst mulig, men en forutsetning er jo at han vil leve selv. Og da må han selv ta ansvar for egen helse. Mange menn gir fullstendig blaffen i hva de propper i seg, de har et ureflektert syn på matvaner. Det er liksom ikke så nøye. Tror dette henger endel sammen med at de er vant til å bli disket opp for av mor, og det blir ikke forventet at de skal klare å navigere seg på et kjøkken slik det ofte forventes av oss jenter. Og som ettergivende og/eller bekymrede samboere/koner viderefører dere bare denne hjelpesløse og "hjelpende" trenden til eventuelle sønner og døtre. Tenk dere om.

[Gjest Gjest 1]

For å være helt ærlig så synes jeg det her er hans ansvar og ikke ditt. Velger han å gå sulten så er det hans valg. Aldri i verden om jeg hadde laget mat til samboer for at han skulle ha noe å varme opp fordi han ikke gadd/var villig til å ordne noe annet.

←

:enig_anim: :enig_anim:

[Gjest gjesta]

Jeg mener også at ernæringsfysiologen som svarte her i tråden er på villspor når hun sier _hun_ lager mat til mannen sin fordi _hun_ er redd for helsen _hans_. Hadde mannen din vært tilstrekkelig ansvarlig og oppegående hadde han klart å fikse dette problemområdet selv. Du sier jo indirekte at han hadde kjørt seg selv til helvete med kostholdet sitt, hadde han ikke hatt deg. Det er greit nok at du vil ha ham i live lengst mulig, men en forutsetning er jo at han vil leve selv. Og da må han selv ta ansvar for egen helse. Mange menn gir fullstendig blaffen i hva de propper i seg, de har et ureflektert syn på matvaner. Det er liksom ikke så nøye. Tror dette henger endel sammen med at de er vant til å bli disket opp for av mor, og det blir ikke forventet at de skal klare å navigere seg på et kjøkken slik det ofte forventes av oss jenter. Og som ettergivende og/eller bekymrede samboere/koner viderefører dere bare denne hjelpesløse og "hjelpende" trenden til eventuelle sønner og døtre. Tenk dere om.

←

Må være forsiktig å ilegge folk beskyttede yrkestitler man ikke har. Jeg har aldri sagt at jeg er ernæringsfysiolog, jeg bare studerer ernæring, og etter 5 år på studiet så kan jeg fortsatt ikke kalle meg ernæringsfysiolog, da jeg konsentrere meg om helsefremmede arbeid, og ikke behandling. Derfor føre var

Det kan hende jeg skjemmer bort kjæresten min, men jeg tror det går i den andre retningen. Jeg betaler nada for å bo i leiligheten hans, jeg betaler ikke noe for mat, jeg betaler ikke noe for fritidsaktivitetene jeg er med på. Han forsørger meg og da er å lage sunn og næringsrik mat det minste jeg kan gjøre tilbake? Iallefall når jeg liker å lage mat? Det er ikke at han forventer det av meg, for han har mest lyst til å spise grandis hver dag jeg ikke er her.. I

Men hvor langsiktig er en 22 år gammel gutt med tanke på helse? Klart han vil leve, men en 22 år gammel gutt/mann tenker ikke spesielt langsiktig. Det har flere undersøkelser vist. Det går i fast food og øl, og på Puls var det en mann i 20årene som hadde helse og kropp som en 40-åring. Jeg synes ikke det er særlig tiltrekkende for å si det sånn.. Kommentaren til kjæresten min her var: "Jeg tenker ikke på at jeg skal bli 30 engang jeg"

Når vi handler inn mat så forkaster han stort sett mine usunne forslag fordi han vil ha sunn mat, så det er ikke jeg som påtvinger han å spise det. Men når han er alene så blir det lett å stikke å ta seg en pizza eller kebab, og det får han lov til, men når han har bedt meg hjelpe så hjelper jeg han selvfølgelig.. Det er jo det jeg utdanner meg for å gjøre, og førstehåndserfaring er jo det beste..

Ikke vil jeg la han spise Fjordland heller, siden jeg var på et foredrag med de og det lyste gjennom at de ikke hadde peiling på hva maten deres inneholdt.. Kall meg gjerne fanatisk, men det er helse og kosthold jeg er opptatt av og jeg vet hva riktig kosthold kan gjøre med folk..

Jeg påtvinger han ikke å spise det jeg spiser, men han vil det selv og da har jeg ikke dårlig samvittighet.. Og at kjæresten min blir glad hver gang han finner noe sunt OG godt i fryseren betyr mer enn sure damer her inne på KG altså... Alt for kvinnefrigjøringen.. Jeg burde jo egentlig ikke hatt internett jeg som lever på 50-tallet som lager mat til mannen min og blir forsørget.. Stein meg.. Hver så snill!

Jeg blir sjokkert over at voksne damer kan finne på å si slikt om folk som velger en annerledes livstil enn dere selv.. Jeg rakker ikke ned på de som spiser pølse til middag selv om jeg ikke gjør det selv, jeg rakker ikke ned på de som ikke trener, jeg rakker ikke ned på folk som får barn, jeg rakker ikke ned på folk som er hjemmeværende husmødre, jeg rakker ikke ned på folk som ikke har ambisjoner, jeg rakker ikke ned på folk som ikke har noen utdanning.. Men jeg vedder på at det er noen av dere som har svart i denne tråden som passer til et eller flere punkt også.. Men jeg sier ikke noe stygt om hvordan dere har valgt å innrette livet deres, så slutt å bry deg med hvordan andre har valgt å leve livet sitt og gi heller TS noen saklige forslag..

Saklige forslag til TS i motsetning til nedrakking av folk som velger å leve annerledes enn dere selv:

- Grove pizzasnurrer med sunnere fyll

- Grove piroger med grønnsaksfyll

- Grønnsakssuppe

- Lapskaus

- Stekt laks med purre og grønnsaker (stek en ekstra laksekotelett i folie når dere lager det til middag)

- Gryterett

- Wok

[Philippa]

Til dere som lager mat til samboerne deres fordi de "ikke kan":

Forstår dere ikke at så lenge dere lager mat kommer de ikke til å gjøre det? Hvis de er så interessert i den sunne og fantastiske maten dere lager, hvorfor har de ikke interesse av å lære å lage den selv? Og hvordan skal det gå med den stakkarslige og sultne mannen den dagen du blir syk eller dør?

[Helen]

Dette minner meg veldig mye om mine svigerforeldre. Skal hun bort må hun lage mat til han så han bare kan varme opp igjen, ellers sitter han ved kjøkkenbordet med skråtobakken sin og venter til hun kommer hjem så hun kan lage mat til han.

Hun var borte ei uke engang og da lagde hun middag som hun la i fryseren så han bare kunne varme opp selv. Det var bare så vidt han klarte det, skal fortelle dere at kjærringa fikk høre da hun kom hjem.

Jeg synes det blir idotisk å måtte handle inn å lage mat til mannen når man skal bort, akkurat dette må de klare selv. Hvis de da ikke spiser eller hva de spiser blir deres problem og ikke mitt.

[Gjest Eir]

Det kan hende jeg skjemmer bort kjæresten min, men jeg tror det går i den andre retningen. Jeg betaler nada for å bo i leiligheten hans, jeg betaler ikke noe for mat, jeg betaler ikke noe for fritidsaktivitetene jeg er med på. Han forsørger meg og da er å lage sunn og næringsrik mat det minste jeg kan gjøre tilbake? Iallefall når jeg liker å lage mat? Det er ikke at han forventer det av meg, for han har mest lyst til å spise grandis hver dag jeg ikke er her..

←

Jeg synes arbeidsfordelingen dere har høres helt grei ut, vi har det også sånn at han lager mat oftere, siden jeg tar oppvaska oftere. Men det betyr ikke at jeg er ute av stand til å lage mat, eller at han ikke greier å vaske opp, om en av oss er alene hjemme noen dager. Og det var det jeg reagerte på hovedinnlegget med, at fyren nærmest sulter igjen foran brødboksen, og i tillegg er frekk nok til å sutre over det etterpå.

[Gjest gjesta]

Jeg synes arbeidsfordelingen dere har høres helt grei ut, vi har det også sånn at han lager mat oftere, siden jeg tar oppvaska oftere. Men det betyr ikke at jeg er ute av stand til å lage mat, eller at han ikke greier å vaske opp, om en av oss er alene hjemme noen dager. Og det var det jeg reagerte på hovedinnlegget med, at fyren nærmest sulter igjen foran brødboksen, og i tillegg er frekk nok til å sutre over det etterpå.

←

Samboeren min er heller ikke ute av stand til å lage mat, men han tyr oftes til de dyre og usunne løsningene.. Og selv om det ikke er mine penger så vil jeg jo at vi skal få mest mulig for de.. Så lenge vi lever på ei inntekt så har vi det ikke så veldig fett, iallefall ikke siden vi er såpass unge og bor i Oslo..

Men hun har jo innfunnet seg i situasjonen. Hun lager mat til samboeren sin, hvorfor kan ikke vi gi henne rådene hun spør om fremfor å rakke ned på henne, og analysere hvorfor hun har havnet i denne situasjonen? Greit å si at han burde lage maten selv, men hva med å komme med konkrete råd?