Greit å si i fra i arbeidslivet?

[Gjest Gjest 1]

Jeg har sett innlegg på dette før, men vil likevel spørre dere som faktisk jobber i fast, full stilling (eller har gjort det):

Syns dere det er greit/høflig å si ifra på arbeidsplassen til enkelte kolleger og eventuelt i en medarbeidsersamtale at en er i en jobbsøkefase fordi stillingen ikke lengre er motiverende og interessant?

Selv har jeg valgt nåværende stilling for å få erfaring innen det området, og det har jeg oppnådd. Det er derfor ikke noe arbeidsgiver f.eks. kan gjøre for å endre på arbeidsoppgavene (jeg er lei av hele området).

Selv syns jeg ikke det er pinlig at andre vet om at jeg søker, selv om det kan ta langt tid å få noe en virkelig vil ha. Det må jo være lov å se seg rundt?

Eller hva sier dere som kjenner til denne problemstillingen?

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg er enig med deg, har gjort det flere ganger og aldri fått noe pes for det. Heller det motsatte, egentlig, de har satt pris på at jeg er åpen.

[Gjest Gjest 1]

Jeg er enig med deg, har gjort det flere ganger og aldri fått noe pes for det. Heller det motsatte, egentlig, de har satt pris på at jeg er åpen.

←

En jobber jo med tanke på å gjøre en god jobb med resultater uansett om en søker andre jobber ved siden av. Jeg kan ikke se så mye uheldig ved å være åpen på det.

Jeg får ikke håpe at det vil påvirke negativt for arbeidsattest og omtale/ry som medarbeider...

[Gjest Gjesta]

Jeg er nok ikke verdens beste strateg, og er egentlig for mest mulig åpenhet. Men akkurat her har jeg et par betenkeligheter.

Går du ut med at du ønsker deg bort, kan det muligens bli vanskeligere å bli med på kurs, få attraktive oppgaver, osv og mulig at leder (og kolleger) kanskje ubevisst tar mindre hensyn siden de vet du "er på vei ut". Så det er kanskje slik at man har noe å tape på å være så ærlig og ikke spesielt mye å vinne?

For jobben er det jo veldig greit å forberede seg på at du er på vei ut, men de får jo ikke begynt prosessen før du har sagt opp, så de blir vel egentlig gående i usikkerhet og det er kanskje ikke så positivt? En annen ting er at det i noen yrker er slik at hvis en begynner å fable om å søke seg bort, kan det lett få en smitteeffekt.

[Gjest Gjest 1]

Jeg er nok ikke verdens beste strateg, og er egentlig for mest mulig åpenhet. Men akkurat her har jeg et par betenkeligheter.

Går du ut med at du ønsker deg bort, kan det muligens bli vanskeligere å bli med på kurs, få attraktive oppgaver, osv og mulig at leder (og kolleger) kanskje ubevisst tar mindre hensyn siden de vet du "er på vei ut". Så det er kanskje slik at man har noe å tape på å være så ærlig og ikke spesielt mye å vinne?

For jobben er det jo veldig greit å forberede seg på at du er på vei ut, men de får jo ikke begynt prosessen før du har sagt opp, så de blir vel egentlig gående i usikkerhet og det er kanskje ikke så positivt? En annen ting er at det i noen yrker er slik at hvis en begynner å fable om å søke seg bort, kan det lett få en smitteeffekt.

←

Jeg får selv bestemme og velge om jeg vil på kurs o.l., og jeg bestemmer det meste av oppgaver selv også. Det er prosesser som jeg må være med på og som jeg allerede er "bortbestilt" til. Den biten blir derfor ikke noe problem, arb.giver skal ha det positivt på seg at de gir stor grad av frihet og selvstendighet.

(Det er ikke gitt at en fremtidig arbeidsgiver gir like mye romslighet). Skulle det være at ledelse ikke gidder å inkludere meg mot slutten fordi de vet at jeg likevel er på vei ut, tror jeg at jeg tåler det.

Der jeg jobber er det 3 måneders oppsigelsestid, så det er vel god tid til å forberede seg?

Smitteeffekten har jeg ikke tenkt på...det burde jeg kanskje gjøre!

[Gjest Gjesta]

Skjønner. Tror egentlig ikke det er noe fasitsvar her, og at det kommer an på hvilke person du er og hvilke type jobb du har, hvilke forhold du har på jobben og til lederen din, osv.

Men jeg kan egentlig ikke se en eneste god grunn, for deg eller for arbeidsplassen at du skal fortelle før du i allefall har vært på intervju. ?

[Gjest Bjørnsdatter]

For å få attest?

[Gjest Gjesta]

For å få attest?

←

Ja, det tenkte jeg ikke på, men det er selvsagt en god grunn.

[Gjest Bjørnsdatter]

Fri til intervju og en referanse som ikke blir overrasket over å bli oppringt kan jo også være fordeler

[Gjest Gjesta]

Fri til intervju og en referanse som ikke blir overrasket over å bli oppringt kan jo også være fordeler

←

Som sagt; jeg ser poenget med referanse. Men det er vel forskjell på å fortelle lederen at man skal søke en konkret jobb og spørre denne om å være referanse kontra å fortelle til hele jobben at man tenker på å bytte beite?

[Gjest Gjest 1]

Takk for svar begge to.

Mener du Bjørnsdatter, at en kan be om attest før en har sluttet, for å kunne søke jobber? Jeg trodde det var noe en ettersendte hvis en ble innkalt til intervju...

En bør jo kunne oppgi et par referanser fra nåværende arbeidsplass i CV som en legger ved hver søknad en sender? Eller en kan vente med det til en eventuelt blir innkalt til intervju.

Jeg tenker også litt slik, at det er greit å informere om det før en blir innkalt til intervju, og det kan jo gå lang tid til neste intervju. Klart det er en rar situasjon, en kan jo få dårlig samvittighet for å forlate et godt arbeidsmiljø! Samtidig har en jo egne interesser å ivareta også. Kanskje en kan risikere at de andre ser på en som egoisitisk.

Det som kan bli flaut er hvis en blir innkalt til intervju og det går mange måneder til neste gang det skjer...

Har en lov til å reise på intervju i arbeidstiden, når intervjuene er flere timer unna slik at en hel arbeidsdag går med til det? Er avspasering eneste mulighet?

[Gjest Gjest 1]

Som sagt; jeg ser poenget med referanse. Men det er vel forskjell på å fortelle lederen at man skal søke en konkret jobb og spørre denne om å være referanse kontra å fortelle til hele jobben at man tenker på å bytte beite?

←

Jo, det er klart.

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg har fått attest fra nærmeste leder for å søke andre jobber, ja, har også selv skrevet slike. Kjekt å ha når man ikke har så mange arbeidsforhold bak seg.

Det finnes jo forskjellige grunner til å ønske seg en ny jobb, avstand hjemmefra, stillingsprosent, arbeidsoppgaver, utdannelse, utfordringer, lønn... De færreste tar vel en oppsigelse personlig (sjefer og kollegaer altså), så at noen er i en jobbsøkingssituasjon burde jo ikke være noe mer "fornærmende". Det er jo forskjell på å fortelle at man ser seg rundt etter noe nytt, og å utbasunere at man er så misfornøyd med jobben man har nå...

Når det gjelder å få fri for å dra på intervju, så har jeg selv opplevd at det er mye lettere å få ordnet det når man forteller hvorfor. Man pleier jo ikke å få veldig tidlig beskjed om intervju heller, tror det meste jeg har fått var en uke før intervjuet, og da har det gått veldig greit å få fri så fort jeg fortalte hvorfor. Sjefen var også veldig nysgjerrig på hvordan det hadde gått, og fortalte meg med en gang de ringte på referanse.

Eneste gangen jeg har møtt motstand fra en leder var da jeg ikke turde å fortelle at jeg hadde søkt på en stilling, og jeg DA måtte be om å bytte vakt for å komme meg på intervju. Da var sjefen sur for at jeg IKKE hadde fortalt henne om at jeg søkte på andre ting... Mulig det er den opplevelsen som sitter igjen i meg, og at jeg derfor er veldig åpen om sånt nå.