Kvinner burde også ta hensyn til arbeidsgiver

[minienthe]

Så lenge du ikke ville være interessert i å ansette meg, er det vel et problem?:klø:

ja et problem hadde det nok vært men respekten hadde ikke forsvunnet fra min side, og det var respektutsagnet mitt du reagerte på.

Hvor i all verden har du dette fra? Langt de fleste kvinner jeg kjenner har vært fulltidsarbeidende eller studenter før de får barn og det er ikke snakk om at de jobber for å opparbeide seg rettigheter! I likhet med meg ønsker de å jobbe fordi de vil utnytte kompetansen sin og generelt tjene til livets opphold.

←

da har vi forskjellige erfaring og oppfatning, dessverre ser jeg utrolig mye "nå vil jeg ha barn men jeg vil ha mer penger etter ungen er født så jeg skaffer en jobb som jeg bare sykemelder meg fra" ... mulig dette er yrkesbetinget men uansett gir det meg en dyp forståelse av hvorfor det foregår mye diskriminering av kvinner i "ynglealder"

Endret 17. januar 2007 av minienthe

[Donpedro]

... mulig dette er yrkesbetinget men uansett gir det meg en dyp forståelse av hvorfor det foregår mye diskriminering av kvinner i "ynglealder"

←

Hvis det er yrkesbetinget, vil jeg ikke si det gir deg en dyp forståelse. Selv har jeg i hele mitt liv kun møtt EN kvinne som har kommet med slikt utsagn du her viser til, og hun hadde null utdannelse.

De fleste med litt utdannelse bak seg ønsker nemlig å bruke denne, de har ikke tatt opp masse studielån for å gå hjemme etterpå. Snittalderen for å gå ut fra mitt studie er for øvrig 29 år, for å sette Liskat sitt innlegg i litt perspektiv med "enda verre" tall.

[minienthe]

Hvis det er yrkesbetinget, vil jeg ikke si det gir deg en dyp forståelse. Selv har jeg i hele mitt liv kun møtt EN kvinne som har kommet med slikt utsagn du her viser til, og hun hadde null utdannelse.

←

hva som gir meg en dyp forståelse av ting er vel egentlig ikke opp til deg å svare på ? og jeg er heller ikke uten utdanning så nå kan du jo legge til to stykker på lista di, en med og en uten utdanning

men det jeg ikke skjønner er... fordi jeg er kvinne selv så er det forventet at jeg skal forstå andre kvinners ønske om å reprodusere seg selv og at de lar dette ønsket komme foran alt annet ? hadde utsagnene mine vært mer akseptert hvis jeg hadde vært mann ?

[Liskat]

men det jeg ikke skjønner er... fordi jeg er kvinne selv så er det forventet at jeg skal forstå andre kvinners ønske om å reprodusere seg selv og at de lar dette ønsket komme foran alt annet ? hadde utsagnene mine vært mer akseptert hvis jeg hadde vært mann ?

←

De aller fleste kvinner prøver så godt de kan å legge en kabal som passer godt for dem. For noen kommer karrieren foran alt, for andre kommer familien først, og det må vi alle godta. De aller fleste har ikke råd til å la være og jobbe, og særlig ikke når man planlegger et barn.

Jeg synes det er å kreve litt vel mye at man ikke skal ta seg en jobb hvis man vil ha barn før man er langt oppe i 30-årene, for alle må ha noe og leve av, tro det eller ei.

Jeg lurer veldig på hvordan du mener vi skal løse problemet med for lite arbeidskraft i fremtiden hvis kvinner ikke skal få barn før de begynner å bli i eldste laget til det, og hvordan vi skal løse mangel på arbeidskrav hvis kvinnene ikke skal begynne i jobb hvis de ønsker barn innen et kortere tidsrom.

Og hvordan skal en nyansatt kunne vite om arbeidsgiver har budsjettert at noen kan komme til å bli borte pga graviditet? Når jeg noen tilbyr meg en jobb går jeg faktisk ut ifra at arbeidsgiver er forberedt på at en eller annen ansatt kan bli gravid eller bli borte av andre årsaker. Det spiller vel ikke så veldig stor rolle om det er den nye eller en annen som blir borte? Utgiftene på å finne vikar og drive opplæring av enda en ny blir like store uansett. Betyr det at alle kvinner bør passe på at de ikke blir gravid i de første månedene etter at en ny person er ansatt?

Og det er ganske få som utnytter systemet. Man må alltid regne med at noen gjør det, men de fleste ytnytter det ikke uten skam. Og uansett så må man ha økonomi til å få barn, uansett om det er karrieren eller familien som er viktigst.

[minienthe]

De aller fleste kvinner prøver så godt de kan å legge en kabal som passer godt for dem. For noen kommer karrieren foran alt, for andre kommer familien først, og det må vi alle godta. De aller fleste har ikke råd til å la være og jobbe, og særlig ikke når man planlegger et barn.

Jeg synes det er å kreve litt vel mye at man ikke skal ta seg en jobb hvis man vil ha barn før man er langt oppe i 30-årene, for alle må ha noe og leve av, tro det eller ei.

Jeg lurer veldig på hvordan du mener vi skal løse problemet med for lite arbeidskraft i fremtiden hvis kvinner ikke skal få barn før de begynner å bli i eldste laget til det, og hvordan vi skal løse mangel på arbeidskrav hvis kvinnene ikke skal begynne i jobb hvis de ønsker barn innen et kortere tidsrom.

Og hvordan skal en nyansatt kunne vite om arbeidsgiver har budsjettert at noen kan komme til å bli borte pga graviditet? Når jeg noen tilbyr meg en jobb går jeg faktisk ut ifra at arbeidsgiver er forberedt på at en eller annen ansatt kan bli gravid eller bli borte av andre årsaker. Det spiller vel ikke så veldig stor rolle om det er den nye eller en annen som blir borte? Utgiftene på å finne vikar og drive opplæring av enda en ny blir like store uansett. Betyr det at alle kvinner bør passe på at de ikke blir gravid i de første månedene etter at en ny person er ansatt?

Og det er ganske få som utnytter systemet. Man må alltid regne med at noen gjør det, men de fleste ytnytter det ikke uten skam. Og uansett så må man ha økonomi til å få barn, uansett om det er karrieren eller familien som er viktigst.

←

poenget mitt er at jeg vil at arbeidsgiver skal kunne ha et valg... er man i en prøveprosess så vær ærlig og si det ved intervju så arbeidsgiver selv kan velge om denne personen innehar en kompetanse som er såpass viktig at man må ta risikoen for sykemelding og permisjon i betraktning.

det er de som bevisst tilbakeholder denne type informasjon som irriterer meg da det faktisk kan være av betydning. som flere før meg har sagt, man ansetter ikke folk uten grunn, det er et behov som må dekkes og det blir en belastning for arbeidsgiver hvis den nyansatte forsvinner ut kort tid etter ansettelse.

hvordan dette kan løses vet jeg ikke men jeg tviler på at det hjelper å bevisst tilbake holde informasjon. det vil jo bare øke problemet og mistroen ovenfor denne gruppen selv om de fleste er flotte mennesker som definitivt gjør en god jobb... men det er ikke de du ser og hører om, dessverre.

[Gjest Talula]

da har vi forskjellige erfaring og oppfatning, dessverre ser jeg utrolig mye "nå vil jeg ha barn men jeg vil ha mer penger etter ungen er født så jeg skaffer en jobb som jeg bare sykemelder meg fra" ... mulig dette er yrkesbetinget men uansett gir det meg en dyp forståelse av hvorfor det foregår mye diskriminering av kvinner i "ynglealder"

←

Jeg synes det er en grov nedvurdering av kvinner generelt hvis man tror det er slik de fleste av oss tenker. Mulig noen få gjør det, men de fleste tenker da ikke slik. Jeg kjenner ingen med den instillingen.

[minienthe]

Jeg synes det er en grov nedvurdering av kvinner generelt hvis man tror det er slik de fleste av oss tenker. Mulig noen få gjør det, men de fleste tenker da ikke slik. Jeg kjenner ingen med den instillingen.

←

du kjenner ingen og jeg både kjenner flere og har overhørt min del av samtaler som gjør at jeg har denne meningen.

folk er forskjellige og har ulik erfaring... det som er synd er hvis forskjellig erfaring hindrer folk i å se at det er et reellt problem her og ikke kun fra arbeidsgivers side.

[Gjest Talula]

du kjenner ingen og jeg både kjenner flere og har overhørt min del av samtaler som gjør at jeg har denne meningen.

folk er forskjellige og har ulik erfaring... det som er synd er hvis forskjellig erfaring hindrer folk i å se at det er et reellt problem her og ikke kun fra arbeidsgivers side.

←

Du mener altså uansett at det er et reelt problem, basert på dine erfaringer, selv om du er enig i at folk har ulike erfaringer. Andres erfaringer i motsatt retning er like gyldige som dine, så det er jo ikke slik at alle kvinner er som du beskriver bare fordi du har kjenner/hørt om noen som er slik. Men hva mener du konkret må gjøres da? Holdningsskapende arbeid, eller kanskje bare oppheve noen lover som f.eks rettighetene til foreldrepenger, eller la det være greit å diskriminere kvinner? "Det reelle problemet" er såvidt jeg forstår kvinner som ikke tar arbeidet alvorlig og sluntrer unna og sykemelder seg i tide og utide bare for å tjene opp rettigheter til foreldrepenger? Hva med de kvinnene som virkelig tar arbeidet sitt på alvor, men også gjerne vil ha familie? - er det et problem i dine øyne?

Endret 17. januar 2007 av Talula

[Donpedro]

hadde utsagnene mine vært mer akseptert hvis jeg hadde vært mann ?

←

Selvsagt ikke, hva får deg til å tro det?

[minienthe]

Du mener altså uansett at det er et reelt problem, basert på dine erfaringer, selv om du er enig i at folk har ulike erfaringer. Andres erfaringer i motsatt retning er like gyldige som dine, så det er jo ikke slik at alle kvinner er som du beskriver bare fordi du har kjenner/hørt om noen som er slik. Men hva mener du konkret må gjøres da? Holdningsskapende arbeid, eller kanskje bare oppheve noen lover som f.eks rettighetene til foreldrepenger, eller la det være greit å diskriminere kvinner? "Det reelle problemet" er såvidt jeg forstår kvinner som ikke tar arbeidet alvorlig og sluntrer unna og sykemelder seg i tide og utide bare for å tjene opp rettigheter til foreldrepenger? Hva med de kvinnene som virkelig tar arbeidet sitt på alvor, men også gjerne vil ha familie? - er det et problem i dine øyne?

←

det er en grunn til at arbeidsgivere blir skeptiske til kvinner i ynglealder, denne mentaliteten fra deres side har ikke plutselig dukket opp av seg selv.

så ja, det reelle problemet er som du sa "Det reelle problemet" er såvidt jeg forstår kvinner som ikke tar arbeidet alvorlig og sluntrer unna og sykemelder seg i tide og utide bare for å tjene opp rettigheter til foreldrepenger".

problemet er å vite hvem som er seriøse og hvem som ikke er det, det er derfor jeg vil ha inn mer ærlighet rundt dette så arbeidsgiver har et valg... gjerne i kombinasjon med det du sier - holdningsskapende arbeid.

men det må gå fra to sider, ikke bare fra arbeidsgivers side.

Selvsagt ikke, hva får deg til å tro det?

bare en følelse jeg får, vet at det ikke er mange kvinner som har min mening om temaet men de jeg har møtt er redd for å si sin mening offentlig fordi de da blir oppfattet av sine "medsøstre" som svikere.

Endret 17. januar 2007 av minienthe

[Gjest Mayamor]

Kvinner er kvinners verste kritikere er det noe som heter... Og her stemmer nå det til en viss grad. Som min tidligere sjef (mann) sa på jobbintervjuet: Jeg kommer ikke til å spørre deg om du ønsker flere barn da det har ingen relevans for jobben du skal utføre. Flott sjef jeg satt pris på. Ble jobbende i 4 år før jeg ble gravid da, men ikke fordi jeg ville det sånn sett - det tok bare litt lengre tid enn regnet med. Det kan jo være at dersom han hadde spurt og jeg hadde svart ærlig, ville han unnlatt å ansette meg. Da hadde han kanskje ansatt en som ikke ønsket seg barn og bare ble i jobben i 2 år...?

[Leo]

men det jeg ikke skjønner er... fordi jeg er kvinne selv så er det forventet at jeg skal forstå andre kvinners ønske om å reprodusere seg selv og at de lar dette ønsket komme foran alt annet ? hadde utsagnene mine vært mer akseptert hvis jeg hadde vært mann ?

←

Nei, utsagnene dine hadde ikke vært mer akseptert om du hadde vært mann!

Ønsket om å reprodusere seg ligger nok ganske dypt i de fleste potensielt forplantningsdyktige individer og hadde det ikke vært for dette instiktet var det vel ganske mange av oss som aldri ville ha vært født.

Jeg forstår utmerket godt hva du mener og jeg kunne fint ha akseptert begrunnelsene dine dersom du ga uttrykk for at du faktisk forsto hva det dreide seg om, men det gjør du ikke! Du later til å tro at å bli gravid er noe som skjer på et nøyaktig planlagt tidspunkt og noe noe man blir på pur f... når man endelig har klart å jobbe i mer enn seks måneder av de siste ti.

Når jeg (igjen) sitter i posisjon til å ansette folk, kommer neppe du til å få jobb hos meg. Ikke fordi du er kvinne, men fordi jeg kommer til å foretrekke mennesker med det som gjerne kalles bakkekontakt. Å få barn gjør man gjerne i en begrenset periode. Mangle bakkekontakt gjør man gjerne resten av livet når man først har forlatt jordoverflaten...

[Gjest Fresh]

så ja, det reelle problemet er som du sa "Det reelle problemet" er såvidt jeg forstår kvinner som ikke tar arbeidet alvorlig og sluntrer unna og sykemelder seg i tide og utide bare for å tjene opp rettigheter til foreldrepenger".

←

Har du noe inntrykk av hvor mange det er som innehar denne mangelen på moral og ansvarsfølelse for arbeidsplassen sin? Og gjelder det bare kvinner i "ynglealder"? Hvilke andre grupper er det du kommer til å eliminere fra søkerlisten, bare for å unngå potensielle snyltere?

[L.v.b.s]

Jeg kjenner en som tok hensyn til fremtidig arbeidsgiver,og det angrer hun på den dag i dag flere år etter.Hun var akkurat ferdig med utdannelse på høyskole og hadde en sommerjobb,den sommeren hun ble uplanlagt gravid.Jeg oppfordret henne til å søke jobber for å komme seg inn på arbeidsmarkedet,men hun hadde ikke samvittighet til det og hadde den troen på at ingen ville ansette henne om hun fortalte at hun var gravid.Hun var samboer,og de måtte jo da leve på en inntekt,og engangsstønaden.De måtte bruke dopapiret på begge sider for å si det sånn.Og dessuten hadde hun studiegjeld i lånekassen etter 3år på høyskole som hun måtte "fryse"(dvs.hun utsetter betalingen,men rentene løper selvølgelig).Så lenge hun ikke hadde noen jobb å gå tilbake til etter vanlig permisjonstid,så ble det der og da løsningen for dem å ha barnet hjemme og motta kontantstøtte,det baller lett på seg!!

For noen kan det da fort bli slik at man på veien har mistet litt selvtillit og veien til å søke jobb blir vanskligere psykisk sett.

Etter man har født skjer det mye mentalt hos de fleste kvinner,det meste dreier seg om den nye verdensborgeren og den lille familien man har blitt,og for de som har en jobb å komme tilbake til vil de raskere klare å sosialisere seg i alle sammenhenger,altså "ta opp tråden der man slapp" mens en som ikke har hatt jobb mest sannsynlig får det tyngre.

NEI, jeg synes ikke man kan ta hensyn til arbeidsgiver,takk for at det finnes et lovverk i norge som sier at man ikke har lov å gi sparken på grunnlag av graviditet,og at man ikke har lov å "renske" ut jobbkandidater på grunnlag av graviditet.

[minienthe]

Jeg forstår utmerket godt hva du mener og jeg kunne fint ha akseptert begrunnelsene dine dersom du ga uttrykk for at du faktisk forsto hva det dreide seg om, men det gjør du ikke! Du later til å tro at å bli gravid er noe som skjer på et nøyaktig planlagt tidspunkt og noe noe man blir på pur f... når man endelig har klart å jobbe i mer enn seks måneder av de siste ti.

Når jeg (igjen) sitter i posisjon til å ansette folk, kommer neppe du til å få jobb hos meg. Ikke fordi du er kvinne, men fordi jeg kommer til å foretrekke mennesker med det som gjerne kalles bakkekontakt. Å få barn gjør man gjerne i en begrenset periode. Mangle bakkekontakt gjør man gjerne resten av livet når man først har forlatt jordoverflaten...

←

å si at jeg ikke forstår hva det dreier seg om er vel å dra strikken litt vel langt... som jeg har forsøkt å si hele veien - jeg vil ha mer ærlighet inn i bildet fra BEGGE sider.

nei jeg er fullstendig klar over at man ikke blir gravid på et gitt tidspunkt og at de fleste kvinner faktisk ikke spekulerer i dette med tanke på jobb men problemet er at de som faktisk spekulerer i dette ødelegger for de som ikke gjør det.

og hvorfor i all verden mener du at jeg mangler bakkekontakt bare fordi jeg ønsker mer ærlighet fra begge sider ? og hva er det du mener jeg ikke forstår ?

[Murmelmy]

Jeg må faktsisk si meg enig i deg her, Alex. Ville nok vært uenig om ikke akkurat dette hendte meg i fjor. Jeg startet i ny jobb (ble ansatt i august men pgs oppsigelsestid startet jeg 1. desember) og tjueseks dager senere var testen positiv. Jeg valgte å si fra meg stillingen (hadde da allerede skaffet meg midlertidig ansettelse et annet sted) og la arbeidsgiver få ansatte en ny.

[L.v.b.s]

Murmelmy,da var vel ikke den jobben du sa fra deg,en jobb du kunne tenke deg å fortsette å jobbe i?

Til trådstarter:

Altså bør kvinner slutte i jobben sin når de blir gravide?er det poenget her eller gjelder det kun de som akkurat har skaffet seg jobb og akkurat blitt gravid?

hvis det hadde vært en lov om dette,så hadde kvinner som ønsket seg barn vært taperne på arbeidsmarkedet,og hvis kvinner som følge av dette slutter å føde barn så blir jo arbeidsmarkedet uten arbeidstakere,altså ris til egen bak

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke har inkludert i tråden din de som benytter seg av alle egenmeldingene sine,sykmelder seg og får rehabilitering,omskolering,de som jobber svart,går på sosialen,uføretrygd og liknende.det er mange som snylter til seg i samfunnet,og jeg synes ikke det er riktig å henge ut gravide som en slik gruppe alene.

[L.v.b.s]

En ting til trådstarter

Før eller siden vil også du antakelig koste samfunnet eller kanskje arbeidsgiver penger,så kast ikke stein i glasshus

[gaja]

da blir løsningen at man må fylle ut et skjema før jobbintervjuet;

driver du med risikosport?

har du arvelige sykdommer i familien?

har du idrettsskader?

har du sex?

utsetter du deg for smitte i forkjølelses- eller influensaperioden?

har du tatt alle vaksiner?

har du noen kroniske sykdommer?

hvis arbeidssøker svarer ja på noen av spørsmålene ryker h*n ut.

[Gjest Rosin]

I mange tilfeller vil det sikkert aldri føles som det passer. På mange arbeidsplasser er det alltid travelt, og alle tidspunkt er like dårlige.

Jeg syns det er dumt hvis samfunnet mener det er problematisk at kvinner får barn, fordi arbeidsgiveren får det tøft da. Det jeg derimot syns er mer problematisk er at mange kvinner etter å ha fått barn går ned i redusert stilling i tillegg til at de tar mesteparten av svangerskapspermisjonen. Hvor er mannen i dette? I slike tilfeller fører jo graviditet til at kvinner i stor grad melder seg ut av arbeidslivet i flere år. Selv om dette er kjedelig for arbeidsgiver, skader jo dette kvinner mest. De får dårligere kompetanse og blir mindre attraktive på arbeidsmarkedet, samt at de kan få dårligere pensjonsvillkår.

Det krever to får å få til en graviditet, da bør det også være to som tar seg av barnet etterpå. Hvorfor kan ikke mor og far begge jobbe 90 % i stedet for at mor skal jobbe 60%-80% og far skal jobbe 100%?