Kvinner burde også ta hensyn til arbeidsgiver

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg skjønner poenget ditt, Alex.

Selvsagt skal babysyke kvinner gjøre nøyaktig hva de vil, men et visst hensyn bør man jo selvsagt ta. Å gå inn i et 1 års vikariat når man er prøvere er feks ikke nødvendigvis et sjakktrekk.

Dersom man får 2 barn på rappen, kan man selvsagt ikke forvente å komme tilbake til nøyaktig den samme jobben man gikk fra - det er utvikling også i arbeidslivet, og de menneskene som vil ha en stor familie, bør kanskje senke kravene sine til et realistisk nivå ift hva de ønsker å oppnå karrieremessig.

Med dette mener jeg absolutt ikke at man skal glemme karrieren sin eller ta til takke med dårlige jobber - men man bør revurdere å bli konsernsjef med 70 arbeidstimer i uken hvis man ønsker stor barneflokk.

[Gjest bada]

Men hva med mannens rolle i dette? Man er jo (vanligvis) to om å få barn. Jeg synes det er viktig at mannen tar en stor del av svangerskapspermisjonen, fordi 1) det er bra for forholdet mellom far og barn, og 2) da må mennene også ta en del av støyten overfor sin arbeidsgiver.

Nå er det selvfølgelig kvinnen som blir gravid, og siden noen kvinner blir sykmeldt i deler av svangerskapet må kvinner generelt belaste sin arbeidsgiver mer enn det mannen trenger å gjøre. Men hvis menn tok en større del av svangerskapspermisjonen vil en del av belastningen på kvinnens arbeidsgiver bli skjøvet over på mannens arbeidsgiver.

[Prinsesse på erten]

Så du mener at det feks er greit at du etter 2-3 mnd på jobben blir gravid og arbeidsgiver ikke skal kunne utale seg om dette

←

Jeg ser det ikke som noe mer alvorlig å bli gravid etter 2 måneder enn etter 5 år. Vikar må man uansett ha. Og faktum er at det (generelt sett) er verre å miste en som har vært ansatt i flere år enn en som er nyansatt. Førstnevnte har gjerne en høyere stilling og er mer produktiv.

Endret 12. januar 2007 av Prinsesse på erten

[Lestat]

Men hva med mannens rolle i dette? Man er jo (vanligvis) to om å få barn. Jeg synes det er viktig at mannen tar en stor del av svangerskapspermisjonen, fordi 1) det er bra for forholdet mellom far og barn, og 2) da må mennene også ta en del av støyten overfor sin arbeidsgiver.

←

Ja, til 50/50 deling av fødselsperimisjon !

[tuji]

Så du mener at det feks er greit at du etter 2-3 mnd på jobben blir gravid og arbeidsgiver ikke skal kunne utale seg om dette

←

Så absolutt! Hvilken uttalerett mener du at han skal ha?

[Prinsesse på erten]

Ja, til 50/50 deling av fødselsperimisjon !

←

Enig jeg også! Jeg tror mannen min har minst like lyst til å være hjemme som meg.

[Gamle Alex]

Arbeidsgiver bruker jo resurrser på om ansette , interjuver etc . Man utlyser jo ikke en stilling hvis man ikke har behov for det. At man da kommer og etter 2 mnd blir sykmeldt på grunn av graviditet synes jeg er lite hensynsfult og både ovenfor sjef og kollegaer.

man har jo ikke rukket å sette seg inn i jobben selv og arbeidsgiver må da igan med en ny annsetteslesprosess

[tuji]

De fleste blir ikke sykmeldt etter to måneder, da.

[Mossa]

Hvis jeg ikke passer på meg og mitt..så kan jeg garantere deg at ingen av sjefene mine gjør det.

De sitter i den stillinga fordi de har valgt det. De VET at kvinnelige ansatte kommer mest sannsynlig til å bli gravide før eller senere. De er lønnet for å skaffe nok folk, og da også vikarer under alt fravær.

[Gamle Alex]

De fleste blir ikke sykmeldt etter to måneder, da.

←

'

Kverulant

[tuji]

'

Kverulant

←

Nei, men det er jo sant, det! Noen få blir så dårlig tidlig i svangerskapet at de må sykmeldes. Men det risikerer man jo om man ansetter ikke-gravide også. Hvem som helst kan bli syk.

[Mossa]

'

Kverulant

←

(beklager avsporingen, men jeg måtte bare le litt av dette. Sånn nå skal jeg ikke flire mer)

[Gjest niomi]

Jeg er både enig og uenig med trådstarter.

Jeg er enig i at man som ansatt må ta sitt ansvar. men uenig i at man ikke skal kunne bli gravid de første månedene i ny jobb. Men desverre virker det som om mange gravide ikke tar ansvaret sitt, som jeg mener er å varsle som overordnede så raskt som mulig, dvs når man er 3-4 måneder på vei, slik at arbeidsgiver blir minst mulig skadelidende. Det tar tid å få ansatt vikar, og det tar tid med opplæring. Og opplæringen bør være unnagjort når den gravide går ut i svangerskapspermisjon.

[Gjest Neffi]

Hvorfor jeg skriver dette er fordi vi på jopbben står i en slik situasjon. Enn iadmin , nyansatt , rakk og sette igang masse omstruktureringer, etter 2 mnd på jobb ble hun gravid og har vært sykemeldt siden fordi hun ble skikkelig dårlig.

igjen er en arbeidsplass i kaos fordi ingen er til å overta de tingen hun satte igang ( det var jo derfor hun ble ansatt )

←

dette er jo feil fra ledelsens side. Ingen kan sitte på en ressurs alene. Hva om personen hadde dødd? Blitt alvorlig syk eller fått et annet jobbtilbud? Eller hva om det hadde gått til helvete med personen, rent jobbmessig?

Man må garedere seg såpass som arbeidgiver - kan ikke la alt henge på en person! Det er der feilen ligger...

[Prinsesse på erten]

Arbeidsgiver bruker jo resurrser på om ansette , interjuver etc . Man utlyser jo ikke en stilling hvis man ikke har behov for det. At man da kommer og etter 2 mnd blir sykmeldt på grunn av graviditet synes jeg er lite hensynsfult og både ovenfor sjef og kollegaer.

man har jo ikke rukket å sette seg inn i jobben selv og arbeidsgiver må da igan med en ny annsetteslesprosess

←

Men er det stor forskjell for arbeidsgiver at den må ut i en ny ansettelsesprosess etter 2 måneder og etter 5 år? Det er en jobb som må gjøres uansett. Og en nyansatt er og blir litt mindre uerstattelig enn en som har jobbet lenge...

[Gjest Gjesta]

Så du mener at det feks er greit at du etter 2-3 mnd på jobben blir gravid og arbeidsgiver ikke skal kunne utale seg om dette

←

Nå var det ikke meg du spurte, men: Ja, det syns jeg er greit.

Arbeidsgiver, kolleger og leder kan selvfølgelig tenke hva de vil, og selvfølgelig - sett fra arbeidsgivers, kollegers og leders synspunkt er det jo ikke heldig, det er jo aldri heldig at gode arbeidstagere er mye borte fra jobb uansett om de er i permisjon, er syke eller er hjemme med baby.

Men jeg kan bare ikke skjønne hvorfor noen skal være nødt til å si noe som gjør at den gravide føler dårlig samvittighet. Jeg syns ikke noen skal trenge ha dårlig samvittighet fordi man er gravid rett og slett.

Og om man blir gravid 1 uke, 3 mnd eller 3 år etter at man er ansatt - spiller det noen rolle? Passer det bedre for jobben at man er borte ett år etter at man har vært der i 3 år kontra i underkant av 1 år?

Jeg syns det er fryktelig synd at så mange jenter føler skyld og dårlig samvittighet fordi de blir gravide. Jeg syns det er fryktelig synd at så mange jenter velger å vente med å få barn av hensyn til arbeidsgiver og/eller sitt eget "gode navn og rykte".

Det er trasig å måtte klare seg uten en dyktig medarbeider 1 år pga barn, men sånn er forutsetningene, sånn er virkeligheten, og det kan den gravide slippe å belemres med.

[Gjest Gjesta]

Men er det stor forskjell for arbeidsgiver at den må ut i en ny ansettelsesprosess etter 2 måneder og etter 5 år? Det er en jobb som må gjøres uansett. Og en nyansatt er og blir litt mindre uerstattelig enn en som har jobbet lenge...

←

Hvis arbeidstager sier fra kort tid etter ansettelsen kan det til og med hende at man kan rekruttere noen av de andre søkerne til vikarstillingen

[Gjest Gjesta]

Jeg er både enig og uenig med trådstarter.

Jeg er enig i at man som ansatt må ta sitt ansvar. men uenig i at man ikke skal kunne bli gravid de første månedene i ny jobb. Men desverre virker det som om mange gravide ikke tar ansvaret sitt, som jeg mener er å varsle som overordnede så raskt som mulig, dvs når man er 3-4 måneder på vei, slik at arbeidsgiver blir minst mulig skadelidende. Det tar tid å få ansatt vikar, og det tar tid med opplæring. Og opplæringen bør være unnagjort når den gravide går ut i svangerskapspermisjon.

←

Enig. Jeg syns faktisk den gravide burde si fra til sin leder før 3-4 mnd og jeg.

Så trist at så mange unge jenter venter med å få barn av hensyn til jobben sin og at de er redd for represalier pga graviditet

[Prinsesse på erten]

Hvis arbeidstager sier fra kort tid etter ansettelsen kan det til og med hende at man kan rekruttere noen av de andre søkerne til vikarstillingen 

←

Ja, ikke sant

[Prinsesse på erten]

Enig. Jeg syns faktisk den gravide burde si fra til sin leder før 3-4 mnd og jeg.

Så trist at så mange unge jenter venter med å få barn av hensyn til jobben sin og at de er redd for represalier pga graviditet 

←

Skjønner liksom ikke helt denne greia med å holde kortene tett til brystet de første 3 månedene, jeg. Hvis man skulle spontanabortere så er det da vel bedre at sjefen din vet hvorfor du er deppa... Man trenger jo ikke fortelle det til alle på arbeidsplassen.