Kvinner burde også ta hensyn til arbeidsgiver

[Gamle Alex]

for hu i svingen og jo kan vøre enig i at ordet hensynsløst var litt å " ta i"

[Ninakanin]

er også enig med hu i svingen, det koster dyrt for en bedrift å ha doble vakter i opplæringsperioder og kursing og oppfølging osv, og så forsvinner liksom alt rett ut vinduet på en måte..

kan hende jeg er rar, men jeg hadde ikke hatt samvittighet til å blitt gravid nå. hadde jeg blitt det ved et uhell hadde jeg vært skikkelig ydmyk og lagt meg langflat når jeg fortalte det, hadde sikekrt tilbydt meg å ha opplærling gratis eller noe sånn...

[Donpedro]

Mulig jeg tar feil, men er ikke kostnaden den samme uansett når en kvinne blir gravid? Og at slike kostnader er noe enhver arbeidsgiver bør regne inn i sitt årsbudsjett (folk kan bli syke, dø, slutte osv)?

[Hu i Svingen]

Mulig jeg tar feil, men er ikke kostnaden den samme uansett når en kvinne blir gravid? Og at slike kostnader er noe enhver arbeidsgiver bør regne inn i sitt årsbudsjett (folk kan bli syke, dø, slutte osv)?

←

Sikkert. Men nå er det forskjell på arbeidsgivere da, ikke alle har et statsbudsjett å rutte med...

[Gjest Gjesta]

Mulig jeg tar feil, men er ikke kostnaden den samme uansett når en kvinne blir gravid? Og at slike kostnader er noe enhver arbeidsgiver bør regne inn i sitt årsbudsjett (folk kan bli syke, dø, slutte osv)?

←

Det tenker jeg og.

Sånn sett burde ingen yrkesaktive fått barn - av hensyn til arbeidsgiver. Og ja, jeg skjønner at det finnes situasjoner der det er ekstra uheldig at ansatte blir gravide, men som privatperson kan man ikke føle seg presset til å ta hensyn til dette når det gjelder akkurat det med å få barn, syns jeg. Meg bekjent finnes det ingen arbeidsplass som ville ytt tilsvarende offer tilbake. Jeg syns absolutt man skal være lojal mot arbeidsplassen sin, men å la være å få barn - det er å dra lojaliteten litt vel langt.

[Hu i Svingen]

Deter vel ikke snakk om å la være å få barn, men å prøve å unngå å gjøre det på et tidspunkt som skader arbeidsgiver.

H v i s m a n k a n.

Og med tanke på dette med arbeidsgiver som den store stygge ulven som driver rovdrift på sine ansatte, så må jeg få si at mange arbeidsgivere (ikke alle, nei så klart ikke, men noen) faktisk går langt for å gi sine ansatte de beste vilkår, der i blant pensjonsordninger, bonusordninger, gunstige avspaseringsordninger og sågar private lån.

[Gjest Gjesta]

Deter vel ikke snakk om å la være å få barn, men å prøve å unngå å gjøre det på et tidspunkt som skader arbeidsgiver.

H v i s  m a n  k a n.

Da er vi i teorien enig.

Men "hvis man kan" er jo et ganske tøyelig begrep og sansynligvis en ganske privat/personlig vurdering, der få andre enn foreldrene kan avgjøre "om de kunne eller ikke". Jeg vil også tro at det for en gravid kvinne blir ganske meningsløst å vurdere "kunne jeg vært foruten/utsatt denne graviditeten". Barn er jo ikke noe som bare dukker opp ut av det blå, som regel ligger det vel et uhell med påfølgende motvilje mot å ta abort eller et bevisst ønske om å få et barn til grunn. Og skal man da la hensyn til hva som er mest gunstig for arbeidsgiver være en faktor?

Selv har jeg, for the record, aldri tatt ut barselpermisjon, og kommer heller aldri til å gjøre det. Og om det hadde vært aktuelt hadde jeg nok vurdert det i en helhet der også arbeidsgivers interesser var en faktor. Men jeg klarer ikke på noen som helst måte å føle snev av nag til f.eks den nyansatte på min arbeidsplass som ble gravid etter 2 mnd. Selv om det på en måte var dumt og ubeleilig for oss andre er jeg mest av alt veldig glad på hennes vegne.

Og med tanke på dette med arbeidsgiver som den store stygge ulven som driver rovdrift på sine ansatte, så må jeg få si at mange arbeidsgivere (ikke alle, nei så klart ikke, men noen) faktisk går langt for å gi sine ansatte de beste vilkår, der i blant pensjonsordninger, bonusordninger, gunstige avspaseringsordninger og sågar private lån.

←

Hvis det er mitt innlegg du tenker på, så kan jeg forsikre deg om at jeg ikke betrakter arbeidsgivere generelt som noen stor stygg, rovdriftdrivende ulv. Tvertimot! Jeg tror jeg har et ganske så avslappet og realistisk forhold til "arbeidsgivere" som gruppe. Men jeg har heller ingen illusjoner. Et realistisk arbeidsmarket styres av tilbud-etterspørsel. Kloke arbeidsgivere strekker seg langt, men det er altså ikke snakk om et personlig familie/venneforhold og jeg tror det er dumt å være for naiv i forhold til hvor mye man er villig til å ofre for arbeidsgiver, på samme måte som det er dumt å være for naiv i forhold til hva man tror arbeidsgiver er villig til å ofre for en selv.

Og jeg syns også det er et tankekors at så mange - i ettertid - sier at de angrer på at de var for "ofret for mye" i fht jobben sin. Ved at de jobbet for mye, la ned for mye energi, forsømte familien, osv.

[Hu i Svingen]

Mente ikke spesifikt deg, Embla.

Og jeg er klar over tilbud/etterspørsel-faktoren. Det er bare det at jeg ikke tror at kvinner gjør seg selv eller andre kvinner en tjeneste ved å bevisst skjule graviditet overfor en ny arbeidsgiver. Ellers mener jeg selvsagt at man har både rett til å - og bør - utnytte muligheten det norske samfunnet legger til rette ved graviditet og familieforøkelse.

[Gjest Gjesta]

Mente ikke spesifikt deg, Embla.

Ok. Da kan du se bort fra min lange "hvis-om-atte-greie"

Og jeg er klar over tilbud/etterspørsel-faktoren. Det er bare det at jeg ikke tror at kvinner gjør seg selv eller andre kvinner en tjeneste ved å bevisst skjule graviditet overfor en ny arbeidsgiver. Ellers mener jeg selvsagt at man har både rett til å - og bør - utnytte muligheten det norske samfunnet legger til rette ved graviditet og familieforøkelse.

←

Veldig enig! Er man rett mann (kvinne) til en jobb så får man den uansett om man er gravid eller ikke. Hvis det er en klok arbeidsgiver.

(kan også strekke meg til å si at jeg ser at det selvfølgelig er forskjell på jobber. Planlegger man å bli gravid er det kanskje redelig og naturlig å styre unna en del litt spesielle stillinger. Jeg syns personlig det er litt rart at f.eks regjeringsmedlemmer blir gravide og jeg tror jeg ville tenkt at "ok, da venter vi i fire år" og kunne jeg ikke ventet med barn men var en "aktiv prøver" ville jeg nok betakket meg en slik stilling. Trur eg. ).

[Hu i Svingen]

Ja, tror vi egentlig er ganske enige.

[Gjest Gjesta]

Ja, tror vi egentlig er ganske enige.

←

Tror jeg og

Og da burde vi se å legge oss. Er du klar over hva klokka er?!

[Hu i Svingen]

Tror jeg og 

Og da burde vi se å legge oss. Er du klar over hva klokka er?! 

←

Næsj, har jeg aldri hørt om en gang.

[Gjest Eir]

Men "hvis man kan" er jo et ganske tøyelig begrep og sansynligvis en ganske privat/personlig vurdering, der få andre enn foreldrene kan avgjøre "om de kunne eller ikke".

←

Selvsagt, det vil jo alltid være en personlig vurdering fra den gravides side, og det var vel grunnlaget for denne personlige vurderingen som var utgangspunkt for dene tråden? Arbeidsgiver må selvsagt forholde seg profesjonelt til svangerskapet, uansett.

[Donpedro]

(kan også strekke meg til å si at jeg ser at det selvfølgelig er forskjell på jobber. Planlegger man å bli gravid er det kanskje redelig og naturlig å styre unna en del litt spesielle stillinger. Jeg syns personlig det er litt rart at f.eks regjeringsmedlemmer blir gravide og jeg tror jeg ville tenkt at "ok, da venter vi i fire år" og kunne jeg ikke ventet med barn men var en "aktiv prøver" ville jeg nok betakket meg en slik stilling. Trur eg.  ).

←

Og igjen, så er det jo bare de det gjelder som vet bakgrunnen. På gravidforum ser man jo flere eksempler på folk som har fått beskjed om at de aldri kan få barn, og så- etter 8 år- så blir de gravide. Kondomer kan sprekke osv.

Når det gjelder gravide regjeringsmedlemmer, så har de fleste for øvrig kun tatt ut noen få måneder med permisjon.

Endret 14. januar 2007 av Donpedro

[Gjest Gjesta]

Og igjen, så er det jo bare de det gjelder som vet bakgrunnen. På gravidforum ser man jo flere eksempler på folk som har fått beskjed om at de aldri kan få barn, og så- etter 8 år- så blir de gravide. Kondomer kan sprekke osv.

Når det gjelder gravide regjeringsmedlemmer, så har de fleste for øvrig kun tatt ut noen få måneder med permisjon.

←

Absolutt sant det du sier der. Og jeg mener ikke at et regjeringsmedlem skal ta abort pga jobben, så jeg kan godt moderere utsagnet mitt over. Mener vel mer at jeg tror mennesker med så spesielle og tidsbegrensede perioder ikke tenker "neste år tar jeg sikte på å komme med i regjeringen, og da skal jeg passe på å bli gravid mens jeg er der". For jeg mener absolutt: blir man gravid så blir man gravid og da kan ingen jobb i verden være viktigere.

[Gjest Gjesta]

Mulig jeg tar feil, men er ikke kostnaden den samme uansett når en kvinne blir gravid? Og at slike kostnader er noe enhver arbeidsgiver bør regne inn i sitt årsbudsjett (folk kan bli syke, dø, slutte osv)?

←

Det stemmer nok. Samtidig er det kanskje verre for arbeidsgiver om det skjer når man akkurat har brukt ekstra ressurser på opplæring, og for arbeidsgivere som tross alt ikke har så mye å gå på. Om man driver en bitteliten bedrift hvor man såvidt har råd til en ekstra ansatt, kan et svangerskap kanskje velte hele butikken - men det samme ville vel sykdom og alt annet. Nå er jeg så lite inne i dette at jeg tror at det tross alt er trygdekontoret som betaler mesteparten av permisjons- og sykemeldingspengene, men tar jeg feil der? Ellers er det jo dyrt å være arbeidsgiver

(Jeg er nemlig selvstendig næringsdrivende, og det eneste jeg vet er at om jeg ble gravid nå ville jeg ikke hatt krav på noe, omtrent, og ingen hadde passet bedriften for meg. Kanskje derfor jeg også har litt ekstra sympati for noen av arbeidsgiverne)

Og det er nok riktig at det i noen situasjoner passer veldig dårlig for arbeidsgiver om man blir gravid, samtidig er det virkelig noe man må regne med at kan skje så lenge en ansetter folk i fruktbar alder. En god løsning er som andre har nevnt å gi mannen en større del av permisjonstiden, slik at belastningen blir fordelt og kvinner i litt mindre grad blir regnet som "fødedyr" som bare er på jobb i korte perioder mellom barneproduksjonen.

[Solskinnsbolla]

Med bakgrunn i den debatten som foregår nå i LO- er det fler som har kommet frem å snakket om problematiske forhold med arbeidsgiver når det kommer til graviditet.

I utgangspunktet skal det ikke oppstå problemer når en arbeidstaker blir gravid og her er vi kvinner kjappe til å " stå på krava". Det er ikke lov å legge til grunn når man ansetter om arbeidstaker har lyst på barn - altså de skal helst ikke spørre barn og om man har lyst på flere.

- men jeg synes det er direkte hensynløst og bli ansatt i et firma og 3 måneder etter bli gravid og forvente at arbeidsgiver ikke synes dette skal være problematisk- eller  få to barn på rappen og være borte fra jobb i 2-3 år og forvente at stilling står akkurat som man forlot den.

Jeg mener natulrigvis ikke at man ikke skal få barn, men jeg synes

at  som kvinne også har en ansvar ovenfor arbeidsgiver og kollegar.

←

Den tankegangen her støtter jeg ikke... det får være grenser på hvor mye en kvinne skal tenke og føle på ting, ta ansvar for og vise hensyn til.

et eksempel. Mannen sier: "Synes vi kan få en unge til jeg nå. Vi har det bra og økonomien er stabil"

Kvinnen sier: "Nei, Gunn på jobben har hatt så mye å gjøre etter at jeg dro, for den nye vikaren er helt håpløst. Vi må vente hvertfall ett år. Stakar Gunn, kan'ke la henne i stikken."

(At man får reaksjoner, det får man regne med- men det synes jeg man burde ta som en mann... for å si det slik)

[Liskat]

For min del ville jeg nok tenkt slik:

Skal jeg satse på karriere og vil lykkes i jobben, da ville jeg ikke med viten og vilje blitt gravid med en gang etter å ha fått ny jobb. Skulle jeg planlegge barn ville jeg nok etablert meg selv i bedriften og i det næringsmiljøet det er snakk om. Ikke for arbeidsgivers skyld, men for min egen. Altså, enten få barn før jeg skulle aktivt gjøre karriere, eller vente med barn i et par år til jeg var etablert og det ikke ville gjøre så veldig mye for min karriere om jeg tok en pause pga barn.

Hvis karrieren er mindre viktig, da er jobben også mindre viktig for meg, og da får man barn når det passer en selv.

Uansett er det ikke arbeidsgiver jeg ville tatt hensyn til, men meg og mitt og mine valg. Kall meg egoistisk, men som noen over var inne på: du må ta hensyn til deg selv, for det gjør ikke arbeidsgiver (og gjør han/hun det, så er det fordi det gagner bedriften).

[Gjest gurimalla]

Jeg synes meningen til mange i denne diskusjonen er skremmende, og er glad det er forbudt å diskriminere gravide.

Det er bra statsråder får barn og tar permisjon, jeg mener de er et forbilde og at de viser at man ikke er uerstattelig. Skulle virkelig kvinner si nei takk til en statsrådjobb fordi de planlegger barn?

Dere (blant annet gamle alex og hu i svingen) mener vel at folk som feks har ryggproblemer ikke bør søke ny jobb - de kan jo bli sengeliggende midt i opplæringen. Hvor bør grensen gå? Hvem bør søke ny jobb? Hva skal man opplyse om på intervju? Det er noen som slutter etter at arbeidsgiver har brukt ressursser på opplæring, de visste kanskje på forhånd at de var på jakt etter ny jobb, hva med disse.

Hvorfor tar dere bare gravide kvinner?

[Jens]

Jeg synes meningen til mange i denne diskusjonen er skremmende, og er glad det er forbudt å diskriminere gravide.

Det er bra statsråder får barn og tar permisjon, jeg mener de er et forbilde og at de viser at man ikke er uerstattelig. Skulle virkelig kvinner si nei takk til en statsrådjobb fordi de planlegger barn?

Dere (blant annet gamle alex og hu i svingen) mener vel at folk som feks har ryggproblemer ikke bør søke ny jobb - de kan jo bli sengeliggende midt i opplæringen. Hvor bør grensen gå? Hvem bør søke ny jobb? Hva skal man opplyse om på intervju? Det er noen som slutter etter at arbeidsgiver har brukt ressursser på opplæring, de visste kanskje på forhånd at de var på jakt etter ny jobb, hva med disse.

Hvorfor tar dere bare gravide kvinner?

←

Folk med kroniske ryggproblemer opplyser vell om dette før de går inn i en ansvarsfull stilling?