Gamle Alex Skrevet 12. januar 2007 #1 Skrevet 12. januar 2007 Med bakgrunn i den debatten som foregår nå i LO- er det fler som har kommet frem å snakket om problematiske forhold med arbeidsgiver når det kommer til graviditet. I utgangspunktet skal det ikke oppstå problemer når en arbeidstaker blir gravid og her er vi kvinner kjappe til å " stå på krava". Det er ikke lov å legge til grunn når man ansetter om arbeidstaker har lyst på barn - altså de skal helst ikke spørre barn og om man har lyst på flere. - men jeg synes det er direkte hensynløst og bli ansatt i et firma og 3 måneder etter bli gravid og forvente at arbeidsgiver ikke synes dette skal være problematisk- eller få to barn på rappen og være borte fra jobb i 2-3 år og forvente at stilling står akkurat som man forlot den. Jeg mener natulrigvis ikke at man ikke skal få barn, men jeg synes at som kvinne også har en ansvar ovenfor arbeidsgiver og kollegar. 1
Lestat Skrevet 12. januar 2007 #2 Skrevet 12. januar 2007 Nja, er jo ikke sikkert alle barn er planlagt da
Gamle Alex Skrevet 12. januar 2007 Forfatter #3 Skrevet 12. januar 2007 (endret) Neida , der er klart . Men får du en ny jobb synes jeg ihverfall at man kan forsøke å unngå å bli gravid de aller første måndene. De finnes forholdsregler man kan ta vetttu Endret 12. januar 2007 av Gamle Alex
Gjest Talula Skrevet 12. januar 2007 #4 Skrevet 12. januar 2007 - men jeg synes det er direkte hensynløst og bli ansatt i et firma og 3 måneder etter bli gravid og forvente at arbeidsgiver ikke synes dette skal være problematisk- eller få to barn på rappen og være borte fra jobb i 2-3 år og forvente at stilling står akkurat som man forlot den. Jeg mener natulrigvis ikke at man ikke skal få barn, men jeg synes at som kvinne også har en ansvar ovenfor arbeidsgiver og kollegar. ← Som Lestat sier så er ikke alle barn planlagt. Man kan si at kvinner har et ansvar, f.eks for å si ifra tidsnok til at det kan skaffes en egnet vikar, og muligens lære opp denne hvis det er aktuelt. Synes imidlertid det er å trekke det litt langt å si at det er direkte hensynsløst hvis man blir gravid etter 3 måneder, det er jo ikke som om man forsvinner fra jobben i det øyeblikket man blir gravid..
tuji Skrevet 12. januar 2007 #5 Skrevet 12. januar 2007 Neida , der er klart . Men får du en ny jobb synes jeg ihverfall at man kan forsøke å unngå å bli gravid de aller første måndene. De finnes forhåndsregler man kan ta vetttu ← Nei, det gjør det ikke, men det finnes noen forholdsregler . Et svangerskap varer i ni måneder, da, så det er ikke akkurat sånn at man forsvinner 3 mnd etter at man har begynt.
Prinsesse på erten Skrevet 12. januar 2007 #6 Skrevet 12. januar 2007 Jeg vet at det aldri kommer til "å passe" å få barn i min jobb. Det er hektisk året rundt og som på mange andre arbeidsplasser er vi egentlig for få i forhold til arbeidsmengden. Takk og lov er det likevel slik at man får klemmer og gratulasjoner istedenfor sure miner når man annonserer at man er "i lykkelige omstendigheter". Hvilke hensyn mener du man skal ta, Gamle Alex? Sånn rent bortsett fra det du nevnte om at ikke bli gravid i løpet av de første månedene....??
Gjest Neffi Skrevet 12. januar 2007 #7 Skrevet 12. januar 2007 Det er ikke alltid man kan få barn i den "beste tiden" for alle... Det er ikke alt man kan planlegge - og iallefall ikke når det kommer til noe så viktig som familie, og barn. Det er ikke slik at "barnefødendet" kommer til å avta de nærmeste årene - eller at man setter sitt liv på total hold fordi man har fått seg ny jobb. Alle andre i omgivelsene rundt en er taktiske da det gjelder ansettelse og vilkår; bla sjefen. Man ansetter feks ikke en som koster for mye, kommer fra feil side av byen, har for høye krav på arbeidsmiljø osv osv. Hvorfor skal ikke jeg vente på fast ansettelse før jeg stifter familie? Er DET sleipt? Hvorfor skal jeg jobbe i 2 år før jeg tørr å prøve å bli gravid etter at jeg endelig har fått meg fast jobb? Kanskje det er for sent for meg da? Selvfølgelig er alle kvinner mellom 20 og 35 tikkenede små bomber på jobb, som kan stille til helvete på jord for arbeidsgiver, bare SÅNN!? Ærligtalt... Det er vel bare å innse at det å få barn ikke kommer til å bli prioritet nr. 2 for de fleste. Så kan man heller legge ressurser på å opplære flere i jobben, og ta det som en selvfølge at de fleste kvinner kommer til å være borte alt fra 1-4 år i løpet av arbeidstiden totalt i firmaet. Det er ikke mer enn naturlig og nødvendig.
Gamle Alex Skrevet 12. januar 2007 Forfatter #8 Skrevet 12. januar 2007 Nei, det gjør det ikke, men det finnes noen forholdsregler . Et svangerskap varer i ni måneder, da, så det er ikke akkurat sånn at man forsvinner 3 mnd etter at man har begynt. ← Takk Jeg synes fortsatt det er lite hensynsfult å forsvinne etter 6 mnd, da er man da knapt opplært selv. ( vanligvis sier man fra nbår man er 3 mnd på vei)
tuji Skrevet 12. januar 2007 #9 Skrevet 12. januar 2007 Hvis man ikke skulle bli gravid før det passer perfekt, ville man aldri fått tid. Derfor kommer jeg ikke til å ta hensyn til arbeidsplassen når jeg velger å prøve å bli gravid igjen. Jeg kommer kanskje til å ha litt dårlig samvittighet, men det kan jeg ikke ta hensyn til. Hva er viktigst - å blidgjøre arbeidsgiver eller å få et lite barn?
Lestat Skrevet 12. januar 2007 #10 Skrevet 12. januar 2007 Neida , der er klart . Men får du en ny jobb synes jeg ihverfall at man kan forsøke å unngå å bli gravid de aller første måndene. De finnes forholdsregler man kan ta vetttu ← Det er jeg på ingen måte uenig i. Egentlig ganske egoistisk å time det slik at når man akkurat har kommet ordentlig inn i jobben så går man ut i fødselspermisjon, og arbeidsgiver må finne en erstatter som de bruker tid og ressurser på å lære opp. Samtidlig blir det litt rart hvis man nærmest må planlegge barn sammen med arbeidsgiver
Gamle Alex Skrevet 12. januar 2007 Forfatter #11 Skrevet 12. januar 2007 Hvilke hensyn mener du man skal ta, Gamle Alex? Sånn rent bortsett fra det du nevnte om at ikke bli gravid i løpet av de første månedene....?? ← Nå må ikke alle lese dette som om jeg mener at man ikke skal bli gravis når man jobber , for det sier jeg ikke! men jeg har vel nevt de tilfellene jeg synes det blir litt "feil" men jeg skjønner at her står jeg litt alene. Hvorfor jeg skriver dette er fordi vi på jopbben står i en slik situasjon. Enn iadmin , nyansatt , rakk og sette igang masse omstruktureringer, etter 2 mnd på jobb ble hun gravid og har vært sykemeldt siden fordi hun ble skikkelig dårlig. igjen er en arbeidsplass i kaos fordi ingen er til å overta de tingen hun satte igang ( det var jo derfor hun ble ansatt )
Gamle Alex Skrevet 12. januar 2007 Forfatter #12 Skrevet 12. januar 2007 Samtidlig blir det litt rart hvis man nærmest må planlegge barn sammen med arbeidsgiver ← Det mener jeg jo ikke Det finnes vel en mellomting
Gamle Alex Skrevet 12. januar 2007 Forfatter #13 Skrevet 12. januar 2007 Hvis man ikke skulle bli gravid før det passer perfekt, ville man aldri fått tid. Derfor kommer jeg ikke til å ta hensyn til arbeidsplassen når jeg velger å prøve å bli gravid igjen. Jeg kommer kanskje til å ha litt dårlig samvittighet, men det kan jeg ikke ta hensyn til. Hva er viktigst - å blidgjøre arbeidsgiver eller å få et lite barn? ← Les det jeg skriver , jeg mener ikke at man aldri skal bli gravid!
tuji Skrevet 12. januar 2007 #14 Skrevet 12. januar 2007 Les det jeg skriver , jeg mener ikke at man aldri skal bli gravid! ← Det sier jeg ikke at du sier heller.
Lestat Skrevet 12. januar 2007 #15 Skrevet 12. januar 2007 Det mener jeg jo ikke Det finnes vel en mellomting ← Ja, og det hadde vært fint om folk tok litt hensyn til andre enn seg selv innimellom. En bieffekt av dette er at flere arbeidsgivere vil kvie seg for å ansette kvinner som ikke åpenbart er ferdig med å få barn. Sånt vil kunne hemme karriereutviklingen til kvinner. Ikke bra.
Mossa Skrevet 12. januar 2007 #16 Skrevet 12. januar 2007 Jeg har ansvar for arbeidsgiver og mine kollegaer. Jeg møter tidsnok på jobb hver dag, jeg er pliktoppfyllende, tar oppgavene på alvor, respekterer mine kollegaer, har lite fravær og jeg kan det jeg gjør. Som kvinner er det min rett og selv velge når det passer å få barn. Og ofte har folk lang utdannelse, og årene tikker fort. Når du endelig får drømmejobben har du ikke så mange år på deg før en graviditet vil bli vanskelig. Og jeg vil heller sette en arbeidsgiver i knipe enn å sette livet mitt på vent av hensyn til dem. Dette er MITT liv. Jobben lever jeg av, hva jeg gjør utenom er det jeg lever for. Jeg har enda ikke hørt at bedrifter har gått nedenom og hjem fordi de kvinnelige ansatte valgte å få barrn. Problematisk for arbeidsgiver eller ei...det er skummelt å la de som styrer få mer råderett over kvinners graviditeter. Det er ikke så mange år siden det var helt naturlig å spørre om planlagt graviditet i forbindelse med ansettelse. For deretter å kunne ha mulighet til oppsigelse dersom noen ble gravide. Selvsagt kunne jo flere som oppdager de har blitt gravide ta abort når de oppdager feiltrinnet...av hensyn til arbeidsgiver. Det kunne jo alltids komme nye bestemmelser rundt dette å få flere barn på rappen også. En..ok vi vnter på deg. Får du flere er det på hue å ræva ut. (ja, kjære dere.. dette var ironi) Når det er sagt, vil jeg gi all min støtte (bortimot, og til det motsatte er bevist) til Valla i den stormen som raser rundt den saken. Men når det kommer til akkurat dette du tar opp Gamle Alex, er jeg fullstendig uenig!!
Gamle Alex Skrevet 12. januar 2007 Forfatter #17 Skrevet 12. januar 2007 Det sier jeg ikke at du sier heller. ← Ok, men jeg synes du drar det til det ytterste , for jeg mener jo ikke at det skal bli slik heller: Hvis man ikke skulle bli gravid før det passer perfekt, ville man aldri fått tid. Derfor kommer jeg ikke til å ta hensyn til arbeidsplassen når jeg velger å prøve å bli gravid igjen. Jeg kommer kanskje til å ha litt dårlig samvittighet, men det kan jeg ikke ta hensyn til. Hva er viktigst - å blidgjøre arbeidsgiver eller å få et lite barn? ←
Prinsesse på erten Skrevet 12. januar 2007 #18 Skrevet 12. januar 2007 Jeg skjønner frustrasjonen din Gamle Alex. De fleste opplever fra tid til annen at ens egen arbeidsdag påvirkes negativt av andre valg om familieforøkelse. Men sakens kjerne er at om man ønsker at kvinner skal ha samme muligheter i arbeidslivet som menn, så MÅ systemet være slik det er i dag. Og det ønsker iallefall jeg. Men sikkert er det at jeg den dagen jeg blir gravid gir beskjed til min sjef så fort jeg bare kan. Og at jeg stiller opp når det gjelder å lære opp vikar osv.
tuji Skrevet 12. januar 2007 #19 Skrevet 12. januar 2007 Nå skriver jeg ut fra min egen situasjon, som er denne: Jeg begynte i ny jobb etter svangerskapspermisjon, og 6 mnd. etter gikk jeg ut i 1 1/2 års ulønnet permisjon. Jeg skal tilbake på jobb i høst, og har da et barn på tre år. Det begynner å bli på tide med nummer to, hvis vi noen gang skal få et barn til. Selvfølgelig er det dritirriterende for arbeidsgiver at jeg forsvinner igjen, men det kan jeg bare ikke ta hensyn til.
Gamle Alex Skrevet 12. januar 2007 Forfatter #20 Skrevet 12. januar 2007 . Men når det kommer til akkurat dette du tar opp Gamle Alex, er jeg fullstendig uenig!! ← Så du mener at det feks er greit at du etter 2-3 mnd på jobben blir gravid og arbeidsgiver ikke skal kunne utale seg om dette
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå