Likestilling mellom kvinner og menn.

[Gjest Coolaid]

Jeg er nysgjerring. Hva syns dere jenter/kvinner om likestilling? Er vi kommet langt nok, og er dere fornøyde?. Vil dere ha 100% likestilling i Norge, eller vil dere trives med en litt "skjeivere" fordeling.

[Gjest bada]

Og hva mener du om en litt "skjevere" fordeling? At det bare skal være "nesten" likestilling, og at kvinner skal være "litt" undertrykte, og at menn skal bestemme "litt" mer i samfunnet?

[mjau]

Hva i all verden er "fullstendig" likestiling?

Skal absolutt alle styrer og organisasjoner bestå av 50/50 kvinner og menn, kun for likestillinga sin skyld, istedet for å gå etter kvalifikasjoner?

Skal vi ha alle jenter inn i forsvaret, når det ikke engang er plass til alle guttene?

Skal jenter ha tunge, fysiske utfordringer på lik linje med menn i arbeidssituasjoner, bare for å få alt her i verden likt??

Ja, jeg setter det på spissen, men går det an å se ting litt fra en logisk vinkel her : vi er ikke skap like, så hvorfor skal vi ha alt likt for kvinner og menn.

Eller var det ikke det du mente med "Fullstendig" likestilling?

...men vi skal selvfølgelig ha lik lønn for likt arbeid, lengde på utdannelse osv. Ser bare ut til at for å få opp lønna til f eks førskolearbeidere og barne- og ungdomsarbeidere, må det komme flere menn til.

Hvorfor klarer ikke vi jenter å få opp lønna sjøl? Tør vi ikke sette krav i frykt for å bli sett på som kravstore, utakknemmelige, masete, sure kjerringer? Klarer vi ikke å overbevise om at vi duger til mer enn å vaske gamlinger og passe småunger?

På en annen side er f eks den fysiologiske oppbyggingen av hjeren til menn slik at de (fleste) har bedre forutsetninger for romforståelse og matematikk, mens jenter scorer høyere på andre ting (huff, nå kom jeg ikke på noe i farta..ja, jeg er jente, forresten)

Anyone?

[fuerza]

Samfunnet bør skille ut i fra kvalifikasjoner og ikke kjønn. Jeg mener at kvinner for all del ikke skal være "litt" undertrykte, men noen oppgaver passer best for mannen, akkurat som kvinnen passer best til andre oppgaver. Vi er forskjellig og derfor kan vi ikke ha 100% likestilling. Det ville ikke fungert, men det betyr ikke at den ene parten skal være undertrykt. Vi balanserer hverandre.

[Gjest Eir]

Jeg er for likestiling i form av at kvinner og menn skal ha like muligheter. Men jeg er også for at det må være opp til hver enkelt om de ønsker å bruke disse mulighetene eller ikke.

Endret 11. januar 2007 av Eir

[mysan]

Jeg er for likestiling i form av at kviner og menn skal ha like muligheter. Men jeg er også for at det må være opp til hver enkelt om de ønsker å bruke disse mulighetene eller ikke.

←

Nettopp, og der er du ved sakens kjerne. Valgfrihet! Man skal kunne velge utifra evner og kvalifikasjoner, uavhengig av kjønn.

Vi skal ikke regne med at lønnsnivået i barnhagene kommer på høyde med lønningene til profittskapende stillinger i det private næringsliv. Vil man ha høy lønn må man velge yrker som muliggjør dette. Ikke sitte å syte over at typiske kvinneyrker betaler dårlig. Sånn er det, sykepleiere, lærere, barnehageassistenter, sentralbordpersonell lager ingen fortjeneste, ergo tjener de heller ikke mye. At det ofte er kvinner som velger disse yrkene får de vel strengt tatt ta på egen kappe. Det er et aktivt valg man gjør.

Man kan ikke ta tre år på høgskolen for å bli lærer, og så utbr yte når første lønningsdag i jobb kommer: Ååå, se hvor lite jeg får'a.. - Det visste man da man valgte den utdannelsen.

Jeg er for full likestilling - det betyr ikke at kvinner og menn skal være like, som det virker som om enkelte tror, - det betyr kun at vi skal ha de samme mulighetene og at vi skal lønnes uavhengig utover- eller innovertiss.

Jeg husker med gru min første jobb, etter skoletid i ungdomskolen. Jeg jobbet i en butikk. Der jobbet også en av gutta i klassen min. Han hadde to kroner mer i timen enn meg. Fordi han var gutt.

Endret 11. januar 2007 av mysan

[LilleMy28]

Så lenge kvinner føder barn og velger å være den som er mest hjemme med barna kommer det ikke til å bli full likestilling. Når fedre er like mye hjemme med barna etter fødsel og det er like naturlig at han er hjemme med syke barn vil det nok komme så nært likestilling som vi kan. Mulig det da blir en diskriminering mot personer som er i risikosonen for å få barn eller har små barn, men da blir det iallefall ikke en kjønnssak.

Som en karrierekvinne i et mannsdominert miljø kan jeg skrive under på at det ikke er likestilling idag. Det er like muligheter, men vi jenter må gjerne kjempe litt ekstra og jobbe enda bedre for å fortjene det samme som gutta. Men det er fullt mulig, vi jenter er ofte bare litt mer pysete enn gutta. Med flere kvinner i ledelse skulle en tro at det er lettere for kvinner å komme frem, men kvinnelige ledere er ofte like opptatt av pengebruk og minst mulig "problemansatte" som alle andre. Det som har hjulpet meg er at jeg klarer å snakke samme språk som gutta og relatere til de, pluss at jeg har kjempet for min anerkjennelse. Viss du er kvinne og får dårligere lønn for likt arbeid så er det eneste som hjelper å ta det opp. Lønn er forhandling, så det er kun snakk om hva du er villig til å godta.

Så har det med interesse å gjøre, menn har større interesse for høytlønnede yrker og er gjerne litt mer opptatt av karriere og å være best enn den generelle kvinne. Kvinner vil gjerne ha trygghet og vanlig arbeidstid, da blir en gjerne i et lavtlønnet yrke. Helt enig med tidligere innlegg, har du valgt et lavtlønnet yrke så slutt og syt. Samme med de som jobber deltid og senere klager på at de får mindre pensjon enn menn...

Og tilbake til starten igjen... Når gutta på jobb forteller at de skal bli fedre så gratuleres det og de blir med lønnsordninger oppfordret til å ta minst mulig permisjon. Når en av de kvinnelige sekretærene blir gravide gratuleres det, og "jaja, da får vi finne en vikar da, det er jo ikke en så komplisert jobb".

Jeg innehar en sjefsstilling så jeg har blitt tilbudt bonus faktisk viss jeg garanterer at jeg ikke får barn de neste 2 årene...

Konklusjon:

Like muligheter fins idag i Norge, men vi må kjempe for vår rett.

Likestilling er vi ikke 100% på før vi har likt ansvar mellom mor og far mht barn.

[Paradokset]

Vi skal ikke regne med at lønnsnivået i barnhagene kommer på høyde med lønningene til profittskapende stillinger i det private næringsliv. Vil man ha høy lønn må man velge yrker som muliggjør dette. Ikke sitte å syte over at typiske kvinneyrker betaler dårlig. Sånn er det, sykepleiere, lærere, barnehageassistenter, sentralbordpersonell lager ingen fortjeneste, ergo tjener de heller ikke mye. At det ofte er kvinner som velger disse yrkene får de vel strengt tatt ta på egen kappe. Det er et aktivt valg man gjør.

Man kan ikke ta tre år på høgskolen for å bli lærer, og så utbr yte når første lønningsdag i jobb kommer: Ååå, se hvor lite jeg får'a.. - Det visste man da man valgte den utdannelsen.

Helt enig med deg. Enten må kvinnene i disse yrkene aktivt gå inn for å å presse opp lønna, eller så må man velge et annet yrke.

Skulle det bli slik at færre og færre ønsker å bli sykepleier eller barnehageassistent så er det klart det ville skje noe med lønna...

Jeg husker med gru min første jobb, etter skoletid i ungdomskolen. Jeg jobbet i en butikk. Der jobbet også en av gutta i klassen min. Han hadde to kroner mer i timen enn meg. Fordi han var gutt.

I begynnelsen av min karriere hadde jeg en kvinnelig kollega. Vi hadde akkurat samme stilling, men hun hadde vært der lengre enn meg. I forbindelse med individuelle lønnsforhandlinger sa jeg meg misfornøyd med det jeg ble tilbudt og sluttet og gikk over til en annen avdeling hvor jeg faktisk fikk det jeg krevde. Hun jobbet i samme bedrift med stort sett det samme arbeide som meg og tjente nå mindre for samme arbeid.

Rettferdig? Nei, egentlig ikke. Dessverre er det slik det fungerer en del ganger - man må stå på for å få det man føler man fortjener...det lønner seg ikke alltid være "snill".