Uønskede gaver

[Gjest Gjest]

Jeg ønsker å være anonym her, for å ikke bli assosiert som hun vanskelige, utakknemmlige som ikke liker svigermor i alle fremtd.

Saken er at svigermor stadig kommer med små gaver. I utgangspunktet mener hun nok (får jeg håpe) ikke noe ondt med det, men det har utviklet seg til et problem.

For det første bommer hun totalt på smaken min. Hadde det bare vært jul og fødselsdag, og en liten ting, hadde det jo ikke gjort noe, men til jul og fødselsdag elsker hun å kjøpe mange småting, dessverre alt av typen nylonduker og pyntegjenstander.

I tillegg kjøper hun slike ting hele tiden resten av året, og når hun kommer på besøk, eller sønnen hennes har vært hos henne, vanker det også slike gaver.

Til jul fikk jeg fem ting som jeg vet at jeg aldri kommer til å bruke og i går var mannen min en tur hos henne, og jammen hadde hun ikke sendt med to ting til. (Nå høres det vel ut som om jeg aldri er med til henne, men jeg jobber som regel om kvelden, og blir derfor ikke med så ofte. Og når jeg er med, er jeg nok flinkere til å unngå gaver).

Hva gjør man? Jeg har forsøkt å ønske meg noe, slik at hun heller kjøper noe vi kan bruke, men til jul fikk jeg det (i billigste versjon og dårlig kvalitet), og mange rare ting i tillegg. Jeg hadde jo blitt veldig glad om jeg bare hadde fått den tingen, men i en kvalitetet som er bedre (det var en dårlig termos).

Jeg har forsøkt å si at jeg ikke er så glad i nips og pyntegjenstander, men får det likevel.

Hva skal jeg gjøre.

Takke, smile og kaste det rett etterpå?

Takke nei, og sende det med henne hjem igjen?(Veldig vanskelig, utløser nok en krise)

Takke, smile, og la det ligge i et skap en stund og så kaste det?

Jeg liker ikke å kaste ting jeg har fått. Men dette kan bare ikke fortsette.

HJELP MEG, er dere snille!

[Gjest Catwoman]

Er alle disse tingene noe hun kjøper til dere, eller er det også ting hun selv har hatt som hun tenker dere sikkert har lyst til å overta? Hvis det er det siste synes jeg det er helt greit å si nei takk. Litt verre å si nei takk til noe hun har kjøpt til dere. Mne hvis du har sagt du ikke liker pynt og dill, og aldri har disse tingene stående fremme, burde hun vle ta et hint snart?

Har ikke noen gode råd, men jeg skjønner godt frustrasjonen din.

[Gjest Gjest]

Hva med å ta temaet opp en dag litt diskret og humoristisk?

“Tank at jeg endelig fikk tatt en storopprydding i huset! Alt smånips, duker og diverse støvsamlere er ute av huset, og det ser SÅ rent og ryddig ut. Klarer ikke skjønne hvordan jeg har klart å kjøpt så mye merkelig Nå skal det iverfall ikke en duk/nipsdings inn igjen som ikke er overveid etter alle kunstens regler.”

Da legger du ikke skylden på henne, og forhåpentligvis demmer du opp for det verste videre fremover. Du kan og legge litt ord i munnen til manen din om at om hun kommer med noe nytt så kan han si et eller annet i retning “hm, jeg får vel sende inn søknad i tre eksemplarer først, men det er lite som får innvilget oppholdstillatelse hos fruen nå etter den store ryddesjauen”. Da legger han delvis “skylden” over på deg, men forhåpentligvis ikke i så voldsom grad at det blir ille.

Generelle samtaler om forbrukssamfunnet, og hvor mye dill som blir kjøpt uten mål og mening kan og virke, men kan ta litt tid

[Gjest niomi]

Hva med å ta temaet opp en dag litt diskret og humoristisk?

“Tank at jeg endelig fikk tatt en storopprydding i huset! Alt smånips, duker og diverse støvsamlere er ute av huset, og det ser SÅ rent og ryddig ut. Klarer ikke skjønne hvordan jeg har klart å kjøpt så mye merkelig Nå skal det iverfall ikke en duk/nipsdings inn igjen som ikke er overveid etter alle kunstens regler.”

Da legger du ikke skylden på henne, og forhåpentligvis demmer du opp for det verste videre fremover. Du kan og legge litt ord i munnen til manen din om at om hun kommer med noe nytt så kan han si et eller annet i retning “hm, jeg får vel sende inn søknad i tre eksemplarer først, men det er lite som får innvilget oppholdstillatelse hos fruen nå etter den store ryddesjauen”. Da legger han delvis “skylden” over på deg, men forhåpentligvis ikke i så voldsom grad at det blir ille.

Generelle samtaler om forbrukssamfunnet, og hvor mye dill som blir kjøpt uten mål og mening kan og virke, men kan ta litt tid

←

Den var fin!

Har en mor som prakker på meg alt mulig rart, og jeg kan ikke si nei, for da blir hun sur som ei potte. Har klart sammenheng med at både jeg og min kjære er funksjonalistiske og heller mot minimalistiske, mens min mor eeeelsker pynt og dill-dall. Så hun gremmes over leiligheten vår (dere må jo ha farger! Jeg blir bare deprimert av å være her!) Men hun har faktisk blitt litt bedre, da, og et par patchwork-duker og lys med lysestaker er overlevbart. Svigermor var visst slik tidligere, men min kjære har satt henne på plass én gang for alle. Det samme har søstra hans gjort.

Jeg fikk masse "dritt" til jul. Ting som vi aldri kommer til å bruke. Vi er forholdsvis miljøbevisste, og dersom ting ikke har en funksjon ryker det rett ut. Så vi har Fretex-eske som vi fyller opp med uønskede ting, og som vi kjører til Fretex når den er full.

[Gjest Gjest]

Det er ting som hun har kjøpt til oss. Tanken om å gi gave er sikkert hyggelig nok (selv om jeg noen ganger, når jeg er i dårlig humør, ser på det som uforskammet å gi oss ting vi har gitt utrykk for at vi ikke vil ha).

Det er ingen dyre ting, mest småting som hun rasker med seg fra billigbutikker, sikkert henrykt over å finne et kupp. Typisk rare duker, merkelige pyntegjenstander, ting som gir fra seg irriterende lyder.

Tør ikke tenke på hvordan det blir, hvis vi en gang får barn. Jeg ser for meg mengder av sjokolade og godteri og en haug med små plastikkleker. Prevensjon godt nok i seg selv.

Det er ikke så lett å ta opp ting med henne, for hun vet alltid best og er ganske dominerende.

Huff.

[Gjest Gjest]

Hva med å gi henne en konkret ønskeliste i stedet? Både til jul og ting dere ellers trenger eller samler på? Alt fra bestikkdeler til telysestaker i bestemte merker og f eks ullgarn fra Nille i stedet for nylonduk fra samme sted..? Har heldigvis ikke samme problemet, selv om gaver fra enkelte besteforeldre kan være litt nipsete til tider...

[AlmaCity]

Har besteforelder som er likedan. Hun har heldigvis en del barnebarn, så hun sprer nok nipset litt.

Men uansett er det ikke alle gavene jeg får som faller i smak. Sånn er det, og jeg sier ingen ting om det. Jeg vet hun ville blitt veldig såra da, for hun bruker mye tid og energi på disse gavene.

[Gjest Madam Felle]

Det er ting som hun har kjøpt til oss. Tanken om å gi gave er sikkert hyggelig nok (selv om jeg noen ganger, når jeg er i dårlig humør, ser på det som uforskammet å gi oss ting vi har gitt utrykk for at vi ikke vil ha).

Det er ingen dyre ting, mest småting som hun rasker med seg fra billigbutikker, sikkert henrykt over å finne et kupp. Typisk rare duker, merkelige pyntegjenstander, ting som gir fra seg irriterende lyder.

Tør ikke tenke på hvordan det blir, hvis vi en gang får barn. Jeg ser for meg mengder av sjokolade og godteri og en haug med små plastikkleker. Prevensjon godt nok i seg selv.

Det er ikke så lett å ta opp ting med henne, for hun vet alltid best og er ganske dominerende.

Huff.

←

Er det du som ikke liker tingene, eller er det dere begge to? Blir litt forvirret når du i første innlegget omtrent hele tiden sier jeg/min smak ol, men i dette innlegget så er det vi/oss osv. For er det bare du som syns tingene er forferdelige, så bør vel du og samboeren din komme til enighet hva dere skla ha i deres felles hjem eller ikke. Men er det begge to som ikke liker det, syns jeg han bør si noe siden det er hans mor.

Og det å si at du ikke våger tenke på hvordan det blir når dere får barn, er så frekt og arrogant sagt. Kanskje du bør bli litt mer takknemlig før du får barn, sånn at du lærer barna til å bli det også. En gave er en gave, og du burde være takknemlig i stedet for å grue deg til du eventuelt får barn. Og hva har egentlig sjokolade og godteri med gavene å gjøre, siden du er så redd for at hun skal gi de slikt også?

Er dere så missfornøyde med tingene, syns jeg han bør snakke med henne for det er tross alt hans mor. Men liker han tingene, syns jeg du får akseptere at du ikke kan like alle tingene som er i hjemmet deres for det er tross alt hans hjem også. Noe jeg tror enkelte kvinner glemmer, men jeg sier ikke at du er slik

[Gjest Gjesta]

Så vi har Fretex-eske som vi fyller opp med uønskede ting, og som vi kjører til Fretex når den er full.

←

Du, det var lurt! Adopteres herved!

Og til spørsmålet: Kjenner problemstillingen, det er ganske kjipt å få ting som man av ulike grunner ikke vil ha fremme. Føles ubehagelig å kaste/gi bort gaver, og jeg tenker også på om giveren vil se etter gaven(e) når de er hos meg. Mamma er veldig flink til å finne ting til meg. For eksempel hvis jeg sier jeg tenker å kjøpe meg en ny duk, dukker hun opp med en før jeg har fått sukk for meg. Uten å tenke på om det er en slik duk jeg hadde i tankene. Men veldig godt ment.

Støtter ellers forslaget om humoristisk tilnærming, og "fra nå av skal vi slutte å samle så mye rot". Dere kan jo lansere det som et nyttårsforsett og si at dere håper på hjelp da dere er uhelbredelige samlere som nå skal leve et nytt og bedre liv. Eller noe sånt. Så når hun vil gi noe kan dere si; neimen den var fin, men nå ødelegger du jo hele nyttårsforsettet vårt. Gi den heller til .... " i en humoristisk tone.

Endret 10. januar 2007 av Embla s

[Gjest Gjest]

Hinting om at vi ikke vil ha det så fullt, har vi allerede prøvd, uten at det hjelper, men det er vel bare å forsøke videre.

Og, Madam Felle, jeg forstår godt at det hele kan virke utakknemlig. Vanligvis er jeg ikke det, men det blir rett og slett for mye, for mye av ting vi/jeg ikke trenger. Hadde det vært en liten ting en gang i blant, hadde det jo vært koselig, men disse mengdene gjør meg gal.

I der første innlegget skriver jeg "jeg", fordi dette er gaver som hun sier er til meg. Mannen får egne gaver (ikke pyntegjenstander), og det legger jeg meg selvsagt ikke bort i.

Og det jeg skrev om barn: hun overøser oss også med søtsaker, og jeg ønsker å leve sunnere. Det er ikke så stort problem nå, for mannen tar det med på jobben og deler med kollegaene sine, men det blir ikke lett å lett å unnga at eventuelle barn får mye godteri hos henne. Bare litt på lørdag kommer aldri til å gå. Og når hun overøser meg med haugevis av gaver, kan jeg jo forestille meg hvor ellevill hun vil bli om hun får barnebarn. Og når jeg tenker på alt venners barn har av leker uten at de har slike bestemødre, ser jeg for meg et salig kaos her.

Jeg liker ikke å kaste gaver. Jeg har mange ting som minner meg om de jeg har fått dem av og som jeg tenker på med glede, selv om det ikke er min smak. Men når det er snakk om slike mengder, blir jeg ganske så rådløs.

[doodles]

Har en mor som prakker på meg alt mulig rart, og jeg kan ikke si nei, for da blir hun sur som ei potte. Har klart sammenheng med at både jeg og min kjære er funksjonalistiske og heller mot minimalistiske, mens min mor eeeelsker pynt og dill-dall. Så hun gremmes over leiligheten vår (dere må jo ha farger! Jeg blir bare deprimert av å være her!)

←

At hun blir sur er ikke ditt problem.

Hadde det vært min mamma ville jeg slengt kommentarer i retur. "Det er altfor mye farger! Jeg hadde blitt GAL av så mye dilldall!". Barnslig, jeg? Men ærlig talt, man må respektere andres ønsker for egne hjem! Hvordan ville hun reagert om du begynte å rydde bort alt nipset hver gang du dro på besøk til henne? Nettopp.

Tør ikke tenke på hvordan det blir, hvis vi en gang får barn. Jeg ser for meg mengder av sjokolade og godteri og en haug med små plastikkleker. Prevensjon godt nok i seg selv. 

Her har vi løst det på følgende måte. Bestemor får gi barnebarna all den sjokoladen hun vil - de gangene hun har dem på overnatting. Ellers får hun heller gi dem en bolle eller en kjeks. Og de gangene det kommer små plastikkleker vi ikke vil ha, sier vi "Disse kan ligge hos bestemor, så har du noe å leke med neste gang du skal hit!".

Jeg synes ikke du virker utakknemlig. Men neste gang får du skrive merke og modell etter ønsket ditt. Det går jo an å si at du ønsker deg konfekt eller vin f.eks. Eller gavekort på favorittbutikken. Konfekt og vin er det lettere å skjule om du ikke liker det.

[Gjest Gjest]

Ok, får prøve vin. Og gavekort. Det har vi jo også fått, men det var bare at hun synes hun må gi så mye dill i tillegg. Som sagt, jeg hadde blitt glad for termos, om det ikke hadde vært en slik som ligner på en plastbarnetermos. Jeg vil bare at kaffen skal holde seg varm til jeg kommer på jobb... Men jeg har selvsagt ikke sagt det, bare tenkt litt her.

Det med å la lekene være hos bestemor høres lurt ut, men sender dere da lekene med henne tilbake hvis hun er på besøk hos dere?

[Gjest Madam Felle]

Lurer på om barna får bestemme hvilke leker de skal leke med, eller om foreldrene skal styre alt. Når ikke besteforeldrene kan gi gaver til barnebarna sine uten at foreldrene må legge seg i, så sier jeg bare fy f*** for en verden vi lever i og for noen barn vi oppdrar. Vi lærer rett og slett barna våre å ikke bli takknemlige, selv om vi prøver å "gjemme" det bak "Disse kan ligge hos bestemor, så har du noe å leke med neste gang du skal hit!". Hva sier du om barnet virkelig vil ha leken med seg hjem? Skal man nekte de det, bare fordi vi voksne ikke liker leken? Er leken farlig for barna kan jeg forstå det, men ikke om det bare er fordi leken ikke passer inn i de voksnes verden og da spesielt foreldrene.

Hvor har vi lært å bli så storforlangende, der man ikke blir takknemlig for småting lengre? Hva med å se det positive i at foreldre/svigerforeldre kjøper ting til en, som for eksempel at de har tenk på en da de så den tingen? Må vi alltid se det i verste mening?

Og skulle nå besteforldrene gi barna noe godteri av og til, tror dere virkelig at barna tar skade av det? Jeg personlig tror barna tar mer skade av overhysteriske foreldre, som skal styre og planlegge hele lviet til barna før de engang har kommet til verden.

Gi gavene til fretex, for de kan sikkert selge de. Så kan mennesker som ikke har så god økonomi, få gleden av de siden du likevel ikke vil ha de. Er det virkelig noe å lage styr over noen gaver, at en faktisk blir irritert? Hvordan kan en egentlig bli irritert over at svigermor har tenkt på en, utenom jul, bursdag eller en annen hellig dag? Eller er det slik at en må bare finne noe å irritere seg over, for ellers er livet kjedelig?

Jaja, du får skrive en bok med alle tipsene du, sånn at du er klar når du eventuelt får barn. Blir sikkert mange av de her inne, for svigermødre er tydeligvis noe vi kan hekke på så mye man bare vil. Selvfølgelig gjelder ikke dette alle, for heldigvis er det en del som har et godt forhold til sine svigerforeldre og bra er nå det. Kanskje en burde fundere over hva som er viktig i livet, i stedet for å lete etter feil. For det er gaver man får, og som den andre har brukt penger på.

[JallaJalla]

Lurer på om barna får bestemme hvilke leker de skal leke med, eller om foreldrene skal styre alt. Når ikke besteforeldrene kan gi gaver til barnebarna sine uten at foreldrene må legge seg i, så sier jeg bare fy f*** for en verden vi lever i og for noen barn vi oppdrar. Vi lærer rett og slett barna våre å ikke bli takknemlige, selv om vi prøver å "gjemme" det bak "Disse kan ligge hos bestemor, så har du noe å leke med neste gang du skal hit!". Hva sier du om barnet virkelig vil ha leken med seg hjem? Skal man nekte de det, bare fordi vi voksne ikke liker leken? Er leken farlig for barna kan jeg forstå det, men ikke om det bare er fordi leken ikke passer inn i de voksnes verden og da spesielt foreldrene.

Hvor har vi lært å bli så storforlangende, der man ikke blir takknemlig for småting lengre? Hva med å se det positive i at foreldre/svigerforeldre kjøper ting til en, som for eksempel at de har tenk på en da de så den tingen? Må vi alltid se det i verste mening?

Og skulle nå besteforldrene gi barna noe godteri av og til, tror dere virkelig at barna tar skade av det? Jeg personlig tror barna tar mer skade av overhysteriske foreldre, som skal styre og planlegge hele lviet til barna før de engang har kommet til verden.

Gi gavene til fretex, for de kan sikkert selge de. Så kan mennesker som ikke har så god økonomi, få gleden av de siden du likevel ikke vil ha de. Er det virkelig noe å lage styr over noen gaver, at en faktisk blir irritert? Hvordan kan en egentlig bli irritert over at svigermor har tenkt på en, utenom jul, bursdag eller en annen hellig dag? Eller er det slik at en må bare finne noe å irritere seg over, for ellers er livet kjedelig?

Jaja, du får skrive en bok med alle tipsene du, sånn at du er klar når du eventuelt får barn. Blir sikkert mange av de her inne, for svigermødre er tydeligvis noe vi kan hekke på så mye man bare vil. Selvfølgelig gjelder ikke dette alle, for heldigvis er det en del som har et godt forhold til sine svigerforeldre og bra er nå det. Kanskje en burde fundere over hva som er viktig i livet, i stedet for å lete etter feil. For det er gaver man får, og som den andre har brukt penger på.

←

Signerer!!

[Gjest Gjest]

Som motspørsmål kan jeg jo spørre om hva en lærer barna om de får gaver hver gang de ser noen og de får godterri hver gang de ser noen. Ikke en bit sjokolade, men pakker på minst en halv kilo.

Og hva lærer man om å sette pris på ting, hvis man hele tiden får dem?

Barn i dag har så mange leker at de ikke husker hva de har. Hva lærer de av å ha overfylte barnerom og å få noe hele tiden?

Og hva med miljøet? Er det ok å produsere så mye søppel?

Jeg vet ikke hvilke erfaringer du har, Madam Felle, men de ser ut til å være ganske så forskjellige fra mine.

[Gjest Gjest]

Problemet er ikke at man ikke blir glad for småting. Problemet er når det blir for mange småting.

Hvordan du får det til at man blir storforlangende av å ønske seg mindre, enn mer enn jeg forstår.

[Gjest Gjest]

Du og svigermor høres veldig forskjellig ut (hvordan falt du for sønnen hennes forresten?) Kanskje du burde ta henne med på et par handlerunder slik at hun ser hvordan du lever og hva du liker. Hvis du aldri er der og hun bare "skraper på overflata" i livene deres er det vel ikke så rart at hun bommer med gavene. Hun velger vel det hun selv ville likt å få.

Tror du hun er fornøyd med gavene dere gir henne ?

Hva barnebarn gjelder - det med godteri og kosthold bør man være ganske konsekvent med fra begynnelsen av, det er min erfaring. Men mine foreldre sender også alt mulig rart til ungene. Billige småfigurer, brev der de forteller om sin barndom, bilder og små grønne eller gule nylonduker. Men jeg kunne aldri tenke meg å si til ungene at dette er gaver for resirkulering - altså søppel Det ville være det samme som å lære ungene at besteforeldrene er lite verdt i forhold til de verdier vi fokuserer på i vår familie. Og sikker ikke hyggelig for foreldrene som vil være besteforeldre.

Da ville jeg følt meg trangsynt, ekstremt selvopptatt og en smule egoistisk

[Gjest Gjest]

Når jeg får gaver som jeg ikke ønsker å beholde, forsøker jeg å gi dem bort til noen som setter pris på dem. Jeg får meg ikke til å kaste dem, så hvis jeg ikke får gitt dem bort, blir de liggende i et skap. lenge. Dessverre.

[Gjest Madam Felle]

Problemet er ikke at man ikke blir glad for småting. Problemet er når det blir for mange småting.

Hvordan du får det til at man blir storforlangende av å ønske seg mindre, enn mer enn jeg forstår.

←

Sitat fra TS sitt første innlegg, og da får jeg det til å bli storforlangende

men til jul fikk jeg det (i billigste versjon og dårlig kvalitet), og mange rare ting i tillegg.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg har prøvd termosen hjemme og den holdt ikke kaffen lange varm. Og da jeg i mangel av en annen, tok den med på jobb i dag, oppdaget jeg at den lekker. Beklager, men denne gaven ser jeg virkelig ingen vits i.

Beklager om jeg har formulert meg dårlig, men det jeg mente, var at jeg heller ønsker at jeg får en ting (trenger ikke være å en stor eller dyr ting) i så god kvalitetet at den faktisk kan brukes, i stedet for ti ting som alle ikke kan brukes. Eller bare en ting, uansett kvalitet, enn mange ting som ikke blir brukt. Den ene tingen kan gjerne være en pakke kaffe for min del.