Hvordan unngå å bli gal...

[Gjest gjesta]

Vi har tatt til oss en fantastisk hann flat coat gjennom omplassering. Men som med alle omplasseringshunder så får vi jo med enkelte uvaner den tidligere eieren har gitt hunden.

Vi har derfor hatt nok utfordringer. Da spesielt i forhold til turgåing. Det var en enorm forbedring i begynnelsen , men nå har det stagnert en del...

Og de siste 2 ukene har det vært rett og slett håpløst.

Han drar, piper, stresser, skjelver nærmest i bena og sleiker og sleiker og sleiker på enkelte steder på bakken. Når vi kommer inn piper han som besatt for å komme ut igjen, noe han aldri gjør ellers. Roer seg først etter en halvtimes tid.

Det er jo helt tydelig at det er tispe med løpetid her i området, men hvordan skal vi komme oss gjennom disse ukene som kommer til å dukke opp jevnlig uten å fantasere om å tamponere nesa til bikkja???

Og jeg vet at dette er en naturlig reaksjon hos en hannhund, men det må da være mulig å dempe den. Har vokst opp med flere bikkjer som aldri har vært i nærheten av å være så ille.

Vi skal kontakte atferdsterapeut i forhold til et par andre ting så skal så klart ta opp dette med vedkommede, men vil gjerne høre deres erfaringer.

Endret 6. januar 2007 av Lamadama

[Gjest gjesta]

Nå ligger han og piper... har drivi på i snart 1 time nå...

Hadde et opphold på hele 10 min

[Annie]

Glad jeg ikke har dyr...

[Gjest Dallandra]

Hunden vår var litt sånn da han var valp. Og vi hadde tispe OG voksen hannhund i huset i tillegg. Ettersom det uansett var uaktuelt å avle gutten pga noen medfødte skavanker så valgte vi å kastrere ham. Etter det snuset han der "onkel" snuste (altså den andre hunden) men rista på hodet og skjønte ikke helt hva de andre styra så fælt med. Veterinæren var helt enig i at kastrering var en riktig avgjørelse når hunden var et sånn hormonvrak.

[Gjest gjesta]

Glad jeg ikke har dyr...

←

Hunden vår var litt sånn da han var valp. Og vi hadde tispe OG voksen hannhund i huset i tillegg. Ettersom det uansett var uaktuelt å avle gutten pga noen medfødte skavanker så valgte vi å kastrere ham. Etter det snuset han der "onkel" snuste (altså den andre hunden) men rista på hodet og skjønte ikke helt hva de andre styra så fælt med. Veterinæren var helt enig i at kastrering var en riktig avgjørelse når hunden var et sånn hormonvrak.

←

Har vurdert kastrering da det er uforsvarlig å gå med han fordi han er så vanvittig sterk. På vinterføre har ikke jeg sjangs til å holde han igjen hvis det skulle dukke opp ei lekker tispe.

[Gjest gjesta]

Og der dro han avgårde og vi fant han på gårdsplassen til tispa så det begynner å bli nok argumenter for å kastrere han ja...

[Gjest gjesta]

Han sliter oss ut her hjemme...

Han skal kastreres neste uke, men da kan det jo fortsatt ta 3 mnd tid før det har effekt.

[Metis]

Hei Lamadama!

Har samme utfordringer som deg med hunden min. Lurte derfor på om du kunne fortelle hvordan det gikk med kastrering, hva prisen var, hvordan hunden har vært etterpå osv.osv.

Har ikke sovet ordentlig på noen døgn.......

[Gjest gjesta]

Kastreringa har max effekt etter 3 mnd så det blir i midten av april for vår del. Men han er noe bedre nå enn før kastreringa.

Vi betalte 2998,-.

I tillegg anbefaler jeg deg å kjøpe DAP (beroligende, naturlige feromoner) hos veterinæren å putte i stikkontakta. Det har definitivt hatt en positiv effekt på fyren her.

Lykke til! Det er et helvete!

Forrige uke gikk boffen vår som et prakteksemplar ved siden av oss ute på tur, men nå er det løpetid igjen og da er ståa en ganske så annen.

Endret 26. februar 2007 av Lamadama