Oppdra barna i Oslo...

[Solskinnsbolla]

Etter en oppvekst på landet, bodd i forsjellige byer i Norge, vært utenlands og opplevd de virkelig store byene, og selv bodd i Oslo en periode, tenker jeg:

Oslo er en LITEN by! Og før kunne jeg aldri tenkt meg å få barn og oppdra de der, men nå...

Mange synes at Oslo er en stygg og skummel by... men hvor mye har de egentlig sett og opplevd av byen da? den er jo mer enn Karl Johan og Aker Brygge. 20-30 min fra sentrum er Sognsvann og Frognerseteren (med t-bane) for de som vil ha frisk luft og ut i marka... Mange utlendinger(som jeg har snakket med som kommer fra storbyer i Europa) elsker nettopp dette med Oslo- at den er så nære marka med de mulighetene DET gir.

Selvfølgelig er det større sjanse for kriminalitet og at man ser livets minussider(jo flere folk, desto flere varianter av livsstiler og skjebner)... Ikke at det er noen trøst, men det er da like mye voldtekter, drap, ran og dop i resten av landet.

...begynte å tenke på dette etter å ha lest om et innlegg ang å sette barnevogna med sovende barn utenfor kafevinduet mens en selv sitter inne. en innskriver sa bla at h*n synes dette var utenkelig å gjøre spesielt i Oslo sentrum(min omskriving)

Vil/ ville du ha oppdratt barn i Oslo? Hvorfor? Hvorfor ikke?

[Daria]

Jeg er født og oppvokst i Oslo selv -til dels i sentrum -og ville ikke hatt noen betenkeligheter med å oppdra barn der.

[tuji]

Jeg kunne gjort det, men etter å ha bodd et år i en liten bygd ser jeg helt klart fordelene med det også. Selv om man har marka i Oslo, er det litt mer tiltak å komme seg dit enn å bare gå ut døra og plukke blåbær sånn som vi kan nå. Man lever ikke like midt i naturen som mange andre, mindre steder. Dessuten er jeg bekymret for når datteren min blir tenåring. I et lite samfunn har man større oversikt. Hvis tenåringen din stikker av en natt i Oslo, vet man ikke automatisk hvor man skal lete. Det gjør man oftest på et mindre sted.

Det er fordeler både med å vokse opp i Oslo og på mindre steder. Vi har valgt å bosette oss rett utenfor Oslo, og føler vi får litt av alt.

[Frida Frosk]

Jeg er også fra "landet", men har bodd i Oslo noen år og trives veldig godt her. Har tenkt at det ikke er noe problem å oppdra barn her, og har sett for meg at vi kommer til å bli boende i Oslo.

Nå som vi faktisk venter barn har jeg derimot skiftet mening. Først og fremst fordi jeg tenker tilbake på min egen oppvekst og ser hvor heldige vi barna var som løp ut og inn hos hverandre fra vi var bare få år gamle, hadde naturen rett utenfor døra, på vinteren gikk vi på ski og om sommeren dro vi og badet eller tok sykkelturer, teltturer osv.

I Oslo så tenker jeg at jeg vil ikke slippe mine barn ut alene før de er betydelig eldre. Skigåing og bading er selvfølgelig mulig i Oslo også, men krever jo da at foreldre blir med og man må jo reise litt med bil eller kollektivtrafikk. Jeg synes hvertfall sånne ting virker enklere på landet.

I tillegg er det renere luft på landet, mindre trafikk og mindre avstander.

Men jeg sier ikke at det ikke går an å oppdra barn i Oslo. Det går sikkert helt fint og jeg kommer også til å bo her med barn noen år før vi ev. flytter "hjem" igjen.

[Daria]

I Oslo så tenker jeg at jeg vil ikke slippe mine barn ut alene før de er betydelig eldre.

←

Jeg lekte ute -i gate med minimal trafikk -fra jeg var fire, og reiste kollektivt alene fra jeg var 8. Men det skal vel sies at min mor i ettertid har mumlet noe om at hun var jo ung og dum...

Bor på landet for tiden, og kan love at når stanken av gjødsel og fiskeforedling ligger tungt over bygda, savner jeg den friske Oslo-lufta...

[Gjest niomi]

Nå blir dette en rar poblemstilling for meg, da jeg ikke skal ha barn.

Men dersom jeg skulle det, ser jeg ingen problemer med å la barn vokse opp i Oslo. Jeg bodde tidligere på Grønland/Gamlebyen, og der ville jeg ikke bodd med barn. Ikke minst pga skoletilbudet der - har selv jobbet på skoler der og jeg ville ikke anbefalt noen å la barna sine gå der. Altfor mange barn med altfor mye balast til at man får noe godt læremiljø. Nå bor jeg 15 min med t-banen sørøst for Oslo S, og her ville jeg gjerne latt barna mine vokse opp. Gode skoler, 3 minutter å gå til Østmarka fra leiligheten, lite trafikk, ren luft, og ikke minst - og det er dette som er fordelen med by framfor bygda - all verdens fritidsaktiviteter. Der jeg vokste opp hadde man ikke noe tilbud om man ikke var idrettsmenneske eller korpsmenneske, og ungdomsklubb eller -kafe kunne man bare drømme om.

[Solskinnsbolla]

ja, man har flere tilbud når man bor mer sentralt. synes også det er viktig med kollektivtilbud slik at barna kan være mer selvstendige, ellers må man som foreldrer trå til med bil( et eksempel)

[Gjest Eir]

Dersom jeg kan velge fritt ville jeg ikke hatt barn i Oslo. Ikke fordi jeg synes det er noe galt med det, men fordi jeg ønsker at mine barn skal vokse opp på landet, mye pga større nærhet til naturen osv. Ønsker også at barna mine skal vokse opp med ulike dyr, og dette er det lettere å få til på landet.

Har bodd i Oslo i en del år selv, og synes det er en fin by, men at den passer best for de som er i den fasen hvor man har flyttet for seg selv, men ennå ikke begynt å etablere seg.

Hadde jeg endt opp med å ha barn i Oslo likevel ville jeg nok vært veldig kritisk til hvor vi skulle bo, hvilken skole de skulle gå på osv. Det er veldig stor forskjell fra bydel til bydel på hvor barnevennlig det er innenfor byen også, og det er en del steder i Oslo jeg ikke ville latt barna mine leke alene ute.

[Gjest Gjesten]

Det eg ville vore mest opptatt av om eg fekk ungar i Oslo hadde vore skulen dei sokna til. Dårleg miljø kan dei havne i over alt. Men som nevnt over er det nokre stader i byen som er greie. Men etter å ha jobba i Osloskulen i 6 år, og vore sensor rundt på ulike skular, er eg veldig kritisk til kva skule mitt evt avkom skulle gå på ja.

[Gamal]

Med erfaringer fra ungdomskultur på bygda vil jeg vel kanskje si at det er like trygt i byen som andre steder, og i hvert fall i en småby som Oslo. Har sjøl to unger som vokser opp i Oslo og ser at dette er en by som byr på alt og er overkommelig for de fleste.

[Holly Hobbie]

Oslo bestaar jo av forskjellige bydeler, og noen av dem ville jeg ikke bosatt meg med, med eller uten barn. Men alt i alt er Oslo en liten by i verdensmaalestokk, og veldig barnevennlig sammenlignet med andre storbyer. Selv bor jeg i Edinburgh, som er ca. like stor som Oslo, og har ingen betenkeligheter med aa faa barn her. Men vi bor ikke midt i sentrum, men rett ved sjoen.

[Gjest Mayamor]

Jeg ville ikke bodd i enkelte deler av Oslo med barn, men det samme gjelder jo Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø osv.

[momo]

Jeg er oppvokst i Oslo selv, men var mye i ferier og helger i en liten by 15 mil fra Oslo.

Jeg var populær både i Oslo og den lille byen blant venner og var med på det meste av sosiale aktiviteter. I Oslo så venta vi både med sex og drikking og dop var bare for noen ytterst få på skolen som ble sett ned på.

I den lille byen hadde alle mine venner hatt sex som 14 åringer, noe annet var unormalt. De drakk hjembrent hver helg og måtte bli henta på poltistasjonen eller inn på sykehus for og pumpes.

Jeg gikk på idrettslinja på videregående, så kan jo være derfor det ikke var så mye festing på oss da jeg stort sett bare omgikk ungdommer som var mest opptatt av idrett.

Så jeg ville ikke hatt noe problem med og oppdra barn i Oslo, men ville ikke bodd hvor som helst i Oslo.

Nå bor vi faktisk i den lille byen og har barn. Bor der skolen og ugdommen har best rykte på seg, så vi må jo bare håpe på det beste. Har nok mye med hva vi foreldre gir barna våres for og klare seg og hvordan miljø de vokser oppi.

[Gjest Miss Guided]

Jeg har vokst opp både i byen og på landet. Og jeg vil si at landet ikke nødvendigvis betyr at man har blåbærlynget og marka rett utenfor stuedøren. Vi måtte sykle en stund før vi kom til marka.

Da jeg var tenåring på landet var det en selvfølge at når man var blitt konfirmert så gikk man på fest på lokalet og der var det alkohol i strie strømmer, både hjemmelaget og kjøpt. Den seksuelle debutalderen var lav, 13-14 år og det var helt vanlig at nykonfirmerte jenter hadde kjærester med bil, de var sammen med gutter fra 18-25 år.

Jeg har oppdratt barn selv både i byen og på landet, har bodd i Oslo og syntes strøket der var mer enn godt nok å oppdra barn i men da vi trengte større bolig så fikk vi mer for pengene utenfor byen og derfor flyttet vi dit.

Det jeg ser fra mine venner i min aldersgruppe er at vi som har tenåringer i byen/nær tilknytning til byen, nå snakker jeg Oslo, så er vi mer hønemor enn de med barn på landet. Vi vet at så mye kan skje derfor derfor er vi kanskje litt overbeskyttende. Mens jeg ikke slipper ungene mine på stranda alene så kan mine venner som bor på en øy i trøndelag slippe sine unger ut i fjæra og på moloen alene.

Det går an å oppdra unger overalt, det kommer helt an på foreldrene. De fleste som bor i Oslo bor ikke midt i Karl Johan.

[ashera]

Interessant, Momo.

Jeg bor sentralt i Oslo og har barn på en flott skole og SFO. Nærmiljøet er som ei lita grend, vi har idrettslag, skolekorps, 17.mai-feiring og så videre. De som har barn på skolen, vet stort sett hvem de andre familiene er. Barna mine går i små klasser (16 - 17 elever) og har flotte lærere, og det er kun 2 parallellklasser på hvert trinn.

Selv vokste jeg opp på bygda, vi var fire parallellklasser med i underkant av 30 elever i hver.... flott natur, masse fritidsaktiviteter - men også masse dop og heimebrent. Både i byen og på bygda er mye avhengig av om skolen og lærerne er ålreite, men selvsagt er først og fremst foreldrenes innsats avgjørende. På bygda kan man kanskje surfe litt mer som foreldre - det er lettere å sende ungene ut og leke enn midt i byen. Så spørs det da også hvor i byen du bor - her i nabolaget er det dessverre blitt veldig dyrt å bo. Dette har likevel noen fordeler, blant annet en opphopning av svært ressurssterke foreldre som følger opp ungene sine i mye større grad enn det "ut med dere og lek"-miljøet jeg selv vokste opp i. I vårt nabolag er det forresten flere familier som har prøvd å flytte ut av byen for en stund for å få det mer landlig, men så kommet tilbake tross heslige boligpriser og trangboddhet... det sier sitt!

Husker nå at det var en stor debatt om dette i Dagbladet i sommer, der de hadde hostet opp endel kjendiser som uttalte seg hvor lite de ønsket å la ungene vokse opp i by. Her er det mange fordommer ute og går. Dette ble da også debattert her på KG.

For de som er interessert i faglige innspill, linker jeg til hovedoppgave om oppvekst i by av Hilde Danielsen.

Endret 4. januar 2007 av hera

[Glede!]

Jeg kunne gjerne bodd i Oslo og oppdratt barna mine der!

[Gjest *Tara*]

Det ser jeg ingen problemer med ... her kommer det an på bydeler og skoler man sokner til ... ikke hvilken by man bor i.

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg ønsker ikke å bo midt i Oslo sentrum med barn i alle fall. Men det er det vel uansett de færreste som gjør. Jeg vil bo slik at det går an å la dem leke alene i gata fra de er 3-4 år.

[Imax]

Oslo er utrolig mye forskjellig! Selv er jeg oppvokst i Oslo, tett ved marka i rekkehusbebyggelse som minner mye om en liten grend. Vi lekte i gata (bilfritt mellom husene) og kjente "alle". I tillegg hadde vi tilbud tilgjengelig i sentrum (f.eks. danset jeg balett på Operaen).

Mitt inntrykk av innflyttere til Oslo er at de har begrenset kunnskap om byen. Jeg kjenner mange innflyttere (mannen min er selv innflytter), og de har bodd få steder i byen, som regel på studentby på Sogn/Kringsjå, og/eller sentrumsleilighet. Oslo er mye mer enn det!

Det er fordeler og ulemper med å bo i Oslo, og det er fordeler og ulemper med å bo sentralt og i utkanten av Oslo. Man kan ikke alltid få alt, men for meg dekker Oslo det meste, og gleder meg til å oppdra en skikkelig Oslojente!

PS! Mannen min kommer fra en liten bygd, og han begynte å drikke før meg, kjenner folk som har kjørt seg i hjel og kjørt i fylla (det gjør ikke jeg, for man gjør jo ikke det i Oslo, der er det ingen farlige landeveier å kjøre seg i hjel på og man er ikke avhengig av bil), og det har vært mye mer begrenset tilbud (man spilte fotball eller sto på ski, ferdig med det). Det er en grunn til at mange homser f.eks. flytter til storbyer, nettopp fordi det ikke er så gjennomsiktig.

[Gjest Gjest 1]

Vil/ ville du ha oppdratt barn i Oslo? Hvorfor? Hvorfor ikke?

←

Ja, absolutt! Oslo er en fredelig liten landsby der innbyggerne har nær tilgang til sjøen og skogen. Byen er oversiktelig og er lett å gjøre seg kjent i.

Den har lav grad av kriminalitet (såfremt man ikke er prostituert, hallik, veldig full, fiendtlig innstilt, alkoholiker, narkoman, uteligger, eller andre minoritetsgrupper som har lett for å ty til kriminalitet som skader andre).

Dersom en har et lite minstekrav til noe som likner en by, er Oslo helt grei for både single og par - og dermed også familier med barn. Verdier er ikke mer verdt på landet enn i byen og mye er opp til foreldrene.