Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Trenger noen råd jeg... :sjenert:

Da jeg hadde sommerjobb i sommer var sjefen min veldig hyggelig og ville at jeg skulle fortsette som vikar utover høsten. Det dukket opp en ledig stilling og sjefen min ville at jeg skulle søke, og hun sa at jobben mest sannsynlig kom til å bli min hvis jeg søkte (internt utlyst stilling).

Jeg søkte jobben (var eneste søker) og fikk den. Jobben synes jeg er kjempeinteressant, jeg lærer masse og det skjer noe hele tiden. Det er min første faste jobb og jeg ville ha den.

Men.... nå begynner jeg å tvile på sjefen min. Jeg føler ikke at hun liker meg. Hun har i det siste vært veldig kald mot meg når vi snakker sammen. Alle på jobben får dekket mobilabonnement og får gratis mobil. Jeg måtte selv spørre om dette skulle gjelde for meg også (hun sa jo ja, men virket litt irritert), men så fikk jeg en brukt mobil. :forvirret: En annen kollega av meg, som er ny, fikk ny mobil :sjenert:

En annen ting er at hun ikke vil (?) at jeg skal være med på seksjonsmøter. Vi sitter i kontorlandskap og spør alltid om jeg vil være en av de som sitter igjen for å ha vakt/passe på. Hva annet kan jeg si enn "ja, ok...."? :sur:

For noen dager siden fikk jeg vite av en kollega at sjefen min egentlig ikke ville ansette meg. Hva er det liksom? Er totalt falsk og snill slik at jeg skal fylle en ledig stilling hos henne, for så å gi blaffen i meg? :overrasket: Jeg er alltid hyggelig og snill på jobb, skaper ingen problemer og jobber veldig hardt. Hun har ingen grunn til å være kald mot meg egentlig.

Jeg er litt bekymret for at hun skal hindre meg i å få spennende og utfordrende oppgaver i fremtiden. Jeg er egentlig ikke en person som lar meg påvirke av mennesker som er negative mot meg, men sjefer er jo litt annerledes da. Sjefen min er egentlig kjent for å være litt av en heks på jobb, så jeg er ganske sikker på at jeg ikke føler meg alene.

Men hva skal jeg gjøre? Tror ikke jeg klarer å konfrontere henne med hva jeg føler. Og kvinner har jo lett for å være litt falske, så jeg er ikke overrasket over henne. Og det kan jo hende jeg bare misforstår hele situasjonen?

Hva skal jeg gjøre? :tristbla:

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest 1
Skrevet

Hørtes ikke lett ut hvis hun er den eneste med makt på arbeidsplassen i forhold til din stilling. Dersom det finnes flere som har makt, om hun har overordnede selv, kunne det være en ide å forsøke å skape en god kjemi med dem. Jeg blir ikke overrasket over å høre om bitchy kvinner som ikke vil hjelpe andre kvinner "opp og frem". Jobber du på en kvinnedominert arbeidsplass? Hvis du gjør det må jeg bare si lykke til.

Skrevet

Vel, hun har egentlig mest direkte makt i forhold til min stilling. Både sjefen og hennes stedfortreder er kvinner. Etter det jeg har hørt er de gode venninner og har hjulpet hverandre oppover. Den nye kollegaen min (hun som fikk ny mobil) er også god venninne med sjefene...

Kanskje hun er misunnelig på meg for å ha fått en ganske god stilling i en alder av 22 år? Hun er 35 år eller noe sånt. Kanskje hun ikke vil se meg gjøre fremskritt fordi hun brukte lang tid på å komme dit hun selv er nå?

Jaja... :sjenert:

Gjest gjesta
Skrevet

Høres ut som en litt kjip situasjon, ja. Jeg har også vært borti sjefer som har vært urettferdige og rett ut dritkjipe når det passer dem, gjerne mot folk de noen timer eller dager tidligere roste for noe annet... Er dere mange på arbeidsplassen? Så lenge hun ikke oppfører seg spesielt ille mot "bare" deg, bør du prøve å la vær å la det gå innpå deg. Men det er jo viktig å tenke over om hun hindrer deg i å få nye oppgaver eller å komme deg opp og fram - i såfall bør du kanskje vurdere om det i det hele tatt er et blivende sted.

Skrevet

Du skirver ingenting om stillingen din, da. Om du egentlig har sekretærfunksjoner innbakt, er det jo naturlig at du sitter igjen og passer på når det er seksjonsmøter. I min bedrift har jeg ikke dekket mobil, selv om de fleste andre har det. Det er fordi jeg ikke har behov for det i min stilling, og jeg har derfor ikke giddet å spørre (samtidig som det er skjønt at ingen har mobilnummeret mitt så de kan ringe meg på kvelden).

Gjest Gjest 1
Skrevet
Kanskje hun er misunnelig på meg for å ha fått en ganske god stilling i en alder av 22 år? Hun er 35  år eller noe sånt. Kanskje hun ikke vil se meg gjøre fremskritt fordi hun brukte lang tid på å komme dit hun selv er nå?

Det er ikke utenkelig. Jeg har opplevet det samme selv, med en mannlig sjef. Han brukte mye lengre tid enn meg til å komme dit han var, og følgelig mente han at jeg burde gjøre det samme...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...