Leggerutiner og mannfolktrøbbel...

[marielaina]

Hvis dere separeres (og senere skilles) vil mannen din måtte kjøpe deg ut fra huset dere har sammen (spør en takstperson om å foreta en oppdatert verdivurdering). Halvparten av den summen vil bli din. Når du får den på konto, og du har papir på at du har heltidsjobb, kanskje du kan få et lån i banken som gjør at du kan kjøpe deg en leilighet stor nok til deg og barna.

Faren vil måtte betale barnebidrag for hvert barn, og du vil motta en barnetrygd ekstra i måneden. I tillegg tror jeg du har krav på en del stønader og bidrag fra www.nav.no

Jeg tror ikke det økonomiske vil bli spesielt mye verre enn det er nå, men begynnelsen og overgangsfasen vil nok bli verst. Så vil det alltids lette og bli bra, forutsatt at du er rimelig fornuftig når det gjelder økonomi (strøm,  regninger, prioriteringer og planlegging). Hvis du har en søster eller bror, og/eller foreldre som kan hjelpe litt i en overgangsfase vil det hjelpe også.

←

Så enkelt er det nok ikke. Hvis far ønsker det vil han mest sannsynlig få ha barna 50 %. Og da er det heller ikke en selfølge at mor får beholde huset.

Det følger mange problemer og det krever mange nye løsninger at barna bor hos hver av foreldrene. Hvor ofte skal barna være hos hver? En uke hver, en halv uke hver etc? Og problemene kommer ikke til å løses, for om han propper ungene full av pizza og godteri, og det kanskje enda mer enn han gjør nå, kommer sannsynligvis ungene til å bli gretne over ikke å få den behandlingen hjemme hos deg. Favoriseringskrigen fortsetter...

Det er sannsynligvis en grunn til at han holder på sånn, enten han tror det er det beste for barna, han er umoden, eller at det er en reaksjon på andre ting i forholdet. Kanskje han også føler seg usikker på forholdet og vil føle seg sikker på at barna synes bra om han?

Hvorfor har mannen din "fri" i helgen? Hvis dere begge jobber heltid? Ser ut som han tar den litt gammeldagse farsrollen og krever å få ha kosen med barna når det passer han, men lar oppgaver ellers være opp til deg. Jeg tror dere trenger å sette dere inn i hverandres tankegang. Og hvordan det er å ha den oppgaven den andre har, og hvordan det kan føles når den andre ikke støtter opp om avgjørelsene en tar.

Jeg stiller meg også spørsmål om når dere får tiden sammen alene? Det er jo helt vesentlig for et forhold. Det er kanskje ikke alltid den store motivasjonen for det etter noen års ekteskap med barn og det hele, men det er like fullt viktig. Om han setter seg med pc'en, og du gjør ditt, når kan dere sette dere rolig ned og prate?

Familierådgiving kan være bra, men de kjenner ikke dere, de kan kun komme med generelle råd. Det er dere som kjenner hverandre best, og om dere bare får positive omgivelser å prate og å være sammen i kan det være at dere begge mykner opp litt og kan begynne å høre på hverandre.

[Gjest Gjest 1]

Så enkelt er det nok ikke. Hvis far ønsker det vil han mest sannsynlig få ha barna 50 %. Og da er det heller ikke en selfølge at mor får beholde huset.

←

Jeg ser ikke på det som et problem at en far vil ha barna sine 50% av tiden.

Hvorfor skal en mor beholde huset (generelt sett)? Faren kan bli boende i huset, og kjøpe moren ut?

[Gjest =tentacle=]

Jeg ser ikke på det som et problem at en far vil ha barna sine 50% av tiden.

Hvorfor skal en mor beholde huset (generelt sett)? Faren kan bli boende i huset, og kjøpe moren ut?

←

Det sier ikke marielaina at hun ser som et problem heller. Men TS får mange opplysninger om sine økonomiske rettigheter knyttet til å være hovedomsorgsperson her, inkludert fra deg, og marielaina påpeker ganske riktig at det ikke trenger å bli utfallet. TS forutsetter jo også delt omsorg selv. Vi vet ikke så veldig mye om deres økonomiske situasjon om de skulle bli skilt. For det vi vet, kan hus og andre verdier være fars særeie. Far kan også få hovedomsorgen.