Leggerutiner og mannfolktrøbbel...

[spezitas]

Min mann har over lengre tid nå rakket ned på måten jeg behandler mine barn på når det gjelder leggerutiner.

Jeg mener det er nok for barn på 5 og 7 år å bli sunget et par-tre sanger og bli kysset godnatt. Bonus er lesing hvis ungene kommer seg tidlig i seng. Tidlig mener jeg med kl. 19.30 når ungene dagen etter skal i barnehagen og på skolen.

HAN har et forferdelig "dillete" opplegg med at først kan ungene dra ut leggingen i det vide og det brede, slik at det blir kjefting, hyling og grining, deretter skal han lese for dem, helst en hel bok- en sånn lang en, så synge og deretter sove en times tid sammen med barna.

Hvem blir sittende igjen som den store stygge ulven her???

Jo, det er meg det! Jeg som prøver å være konsekvent, og prøver å få meg litt voksentid på kvelden, etter først å ha vært på jobb i barnehagen der jeg jobber og så hatt en hel ettermiddag sammen med trøtte og sure unger.

I dag sitter jeg rett og slett her med tanke om at "ha,ha- nå kan du ha det så godt".

Han gjør seg selv en gedigen bjørnetjeneste, og han trenger ikke å tro at han får noe hjelp av meg...Han klarer jo alt så mye bedre enn meg, så da kan han jo klare det alene alikevel...

Den yngste datteren vår nekter å legge seg. Hun vil at han skal ligge hos henne, og det gjør den eldste datteren vår og. Han kan ikke være to steder samtidig, og jeg har tatt av sengetøyet og hengt ut dynene til lufting på vårt soverom, derfor gidder han ikke å re opp senga der. Da har han et stort problem...Han spør meg om hjelp, men jeg gidder rett og slett ikke hjelpe ham, og han blir dritsur.

Jeg har alleredegjort mitt i kveld- jeg har hjulpet dem med tannpussingen og sagt godnatt til dem...Avtalen var at han skulle legge dem i dag.

Jeg kjenner at jeg blir sliten av å ha det slik, og jeg har tatt dette opp med ham mange ganger. Ingenting hjelper.

Kjenner at jeg begynner å trekke meg mer og mer ut av situasjonene, for jeg håper at han selv snart skal innse at han ikke gjør ting på rett måte, men dette går desverre ut over ungene.

Er det noen som også har det slik hjemme, eller som kan komme med gode råd til oss??

Hvordan er deres leggerutiner???

Endret 3. januar 2007 av spezitas

[Kayli]

Våre leggerutiner er temmelig like de du praktiserer. Har to barn på 3 og 7 år. De spiser kveldsmat, går på badet, og hvis de er i seng innen 19.30 leser jeg til dem ca 15 min. Deretter får den eldste lese litt selv, og vi slukker lyset hennes i 20-tida. Minsten legger seg til å sove etter den felles lesestunden.

Jeg er enig i at din mann gjør situasjonen vanskelig for seg selv, men også for barna og deg. Når han lar dem dille og trekke ut tida, blir det neppe lett for deg å få dem i seng heller.

For meg har leggetiden vært en kjepphest, ganske enkelt fordi jeg trenger noe tid for meg selv om kvelden. Da er det voksentid! Dessuten jobber jeg, som du, med barn, og trenger denne "pausen" om kvelden. Barn trenger også rutiner, og de trenger å sove ut!

Jeg har dessverre ingen råd å komme med, annet enn å argumentere videre for de prinsippene du har.

Lykke til

[spezitas]

Takk for støtte, folkens...

Det med ligginga gjør han fordi at han er trett selv, og synes det er deilig med en blund, slik at han kan sitte lenge oppe å se på TV eller på PC'en, noe han liker å gjøre om kveldene.

Det å lese en hel bok virker det som han gjør for å få ungene til å favorisere ham, noe de allerede gjør.

Jeg er selv pedagog, og det er forferdelig å føle at man ikke blir verdsatt av sine egne barn fordi man gjør det som er rett.

Vi har også mange andre uoverensstemmelser ang. barna, som f.eks. Hva som er greit å spise til middag, hvor mye godteri, ol.

Jeg mener at ungene trenger et sunt og greit kosthold uten for mye søtsaker .(uten å være for hysterisk)

Dette har heller ikke ungene noe imot, for de er glade i grønnsaker og har ikke problemer med å spise sunn mat-

Pizza Grandiosa eller Nugatti er greit av og til, men ikke flere ganger i uka, som han ønsker.

Men han kan f.eks ødelegge et helt måltid med å si at "hvis dere ikke liker maten til Mamma, kan vi godt gå ned på butikken å kjøpe pizza..."

Blir ganske oppgitt...

[Dagoberta]

Jeg har et enda mindre "dillete" kveldsopplegg. Her er det kveldsmat, nattdrakt, tannpuss, så brer vi over dyna og gir hverandre en nattakos, så er det natt. Står hun opp, blir hun geleidet vennlig men bestemt tilbake i senga. Det har vært praktisert siden hun var litt over året, og hun legger seg fornøyd hver kveld - så lenge det ikke er jul eller noe annet spennende som foregår (da blir det gjerne mere protester, men ikke så mye, siden hun vet at det er natt etter at hun har spist kveldsmat)

Det må være veldig slitsomt å ikke være enige om hvordan man skal gjøre ting, og ikke minst må det være forvirrende for barna.

[Helen]

Jeg har et enda mindre "dillete" kveldsopplegg. Her er det kveldsmat, nattdrakt, tannpuss, så brer vi over dyna og gir hverandre en nattakos, så er det natt. Står hun opp, blir hun geleidet vennlig men bestemt tilbake i senga. Det har vært praktisert siden hun var litt over året, og hun legger seg fornøyd hver kveld - så lenge det ikke er jul eller noe annet spennende som foregår (da blir det gjerne mere protester, men ikke så mye, siden hun vet at det er natt etter at hun har spist kveldsmat) 

Det må være veldig slitsomt å ikke være enige om hvordan man skal gjøre ting, og ikke minst må det være forvirrende for barna.

←

Sånn gjør vi det også, ingen dilling.

[Lemona]

Jeg har et enda mindre "dillete" kveldsopplegg. Her er det kveldsmat, nattdrakt, tannpuss, så brer vi over dyna og gir hverandre en nattakos, så er det natt.

←

Mulig jeg misforstår, men er det å lese og synge for barna som betegnes som dillete?

Hos oss både leses det og synges det et par sanger før lyset slokkes. Dette er fordi både barna og vi foreldre synes det er en fin avslutning på dagen, og utviklende i tillegg.

Er selvfølgelig enig med TS i at faste rutiner er viktig, og ikke minst at foreldre samarbeider. Det gjelder jo ikke bare legging, men andre deler av dagliglivet også.

[spezitas]

Mulig jeg misforstår, men er det å lese og synge for barna som betegnes som dillete?

Hos oss både leses det og synges det et par sanger før lyset slokkes. Dette er fordi både barna og vi foreldre synes det er en fin avslutning på dagen, og utviklende i tillegg.

Er selvfølgelig enig med TS i at faste rutiner er viktig, og ikke minst at foreldre samarbeider. Det gjelder jo ikke bare legging, men andre deler av dagliglivet også.

←

Det jeg mener med " dillete" er at han overdriver så veldig når han gjør det.

Liker jo selvfølgelig å lese for barna mine jeg også, men ikke en bok på 50 sider når klokka er halv ni...

[Dagoberta]

Mulig jeg misforstår, men er det å lese og synge for barna som betegnes som dillete?

←

Nå var det trådstarter som først brukte uttrykket dillete - og vi brukte begge anførselstegn... så du har nok misforstått

[marielaina]

Kjenner dette veldig igjen. Min ex mann (hehe), var utrolig ukonsekvent når det gjaldt legging, tv titting, mat etc.Noen ganger syns de kanskje det ikke er så farlig at ungene griner for de de vil at en voksen skal sove der, eller bli lest bok for. Men det som er søtt når ungene er små, er ikke så søtt når de begynner å bli større og fremdeles hyler for å få viljen sin om de samme tingene. Men da kan det være vanskelig å venne av med uvanen...

Jeg syns jo mannen din må ha litt respekt for dine meninger også.. Kanskje dere kan inngå kompromiss, slik at dere kan ha litt like rutiner, eller så kan jo et område være hans og et annet ditt, slik at alle ting som følger med et opplegg taes av den som opprinnelig skapte opplegget, fks legging .. hvis det blir hyling eller vanskelig å få opp ungene om morgenen må den som la dem ta seg av det. Eller så får han ta seg av middagslagingen en stund, og så kan jo du kjøpe pizzaene og se hvor moro han syns det er. Jeg vet at du sikkert har prinsipper, men siden det ikke hjelper mye når andre ikke følger med på notene, er de kanskje verdt å ofre for en liten stund for å sette tingene i perspektiv.

[Gjest =tentacle=]

Er det noen som også har det slik hjemme, eller som kan komme med gode råd til oss??

Hvordan er deres leggerutiner???

←

Råd: Samlivsrådgivning. Nå. F.eks i form av kurs, det kan fås flere steder, blant annet Modum Bad.

Mulig jeg ser spøkelser ved høylys dag, men dere konkurrerer om barnas gunst, saboterer hverandres foreldrestil, eskalerer konflikter, nedvurderer hverandre, kommuniserer dårlig, og har lite samvær sammen bare dere to på kveldene. Hvordan er det mellom dere om f.eks to år fra nå, hvis dere ikke tar tak i dette og snur det til en mer positiv sirkel?

Til situasjonen nå:

1. Veien til sengen bør være relativt strømlinjeformet, uten store slingringsmonn og forhandlingsmuligheter. Der er jeg helt enig med deg.

2. Det er kjempeverdifullt at han har kosestund med dem om kveldene. Ros ham for det!

3. Pizzadiett kan umulig være noe han ønsker for barna hvis han tenker seg litt om, og å foreslå å spise pizza i stedet når barna spiser sunn middag som du har anstrengt deg for å lage til dem, er direkte respektløst, og uhensiktsmessig i forhold til barna.

4. Hvis du trekker deg unna kosing og oppdragelsessituasjoner eller er mye strengere enn han mener er bra, vil han kunne oppfatte det som avvisende i forhold til barna, og kompensere ved å dulle enda mer med dem.

Forslag litt kompromisser og litt omrokkering:

Kosestund flyttes til før kveldsmat, i sofaen. Delta i den selv, og la den bli noe dere gjør sammen som familie, i hvertfall en del av gangene. Da kortes selve leggestunden inn til håndterlig tid og gjøres uavhengig av lesestund, uten at kvalitetstiden lider under det, trøtte, sure unger holdes opptatt på en god måte, trolig vil de etterhvert roe seg og bli enklere å legge etter kveldsmaten. Får dere til å samarbeide, styrker det familiefølelsen og samholdet også.

Ingen sovning inne hos ungene, evt ha en fast kveld i uken til sovekos.

Ros ham når han er flink med ungene!

La ungene få velge f.eks to sanger når de skal legges, så får de være med og bestemme uten at ting sklir ut.

Be om hjelp til å støtte opp om godt kosthold og gode måltidsvaner for ungene. Det heter ikke "Skal vi kjøpe pizza i stedet?". Det heter "Så god middag du har laget". "Takk for maten." "Fisk er veldig bra for kroppen, og så er det kjempegodt.""Siden mamma har laget så god middag for oss, kan vi andre rydde av bordet og sette oppvasken i maskinen."

Hvis han føler at du vektlegger oppdragelse mer enn kos med barna, så prøv å komme det i møte ved å ta noen runder med mye kos og fokus på dem med jevne mellomrom, utenom oppdragelsessituasjonene. Hvis situasjonen er konfliktfylt hjemme, kan det hende at du tar litt avstand eller er knappere fordi du er sliten og irritert.

Når dere diskuterer, prøv å abstrahere fra hvordan man løser situasjoner på sparket og kritikk av hverandre, til hva dere ønsker for barna i et fremtidsperspektiv. Lag en plan som dere begge kan stå inne for og forplikte dere til.

F.eks:

Hvor er vi i dag:

- gode ting

- problemsituasjonene

Vi ønsker å oppnå f.eks:

- at barna skal lære å spise hovedsaklig sunt, og kose seg ekstra innimellom.

- å ha en varm og hyggelig tone under måltidene

- å være gode forbilder for barna våre som par

- å lære barna enkle og forutsigbare rutiner, slik at ikke masse tid og energi går vekk til kjefting, masing, trass og grenseutprøving

- å kunne gi blaffen i rutiner en sjelden gang, og bare kose oss

- at vi viser at vi setter pris på hverandre for det bra den andre gjør for barna

- å respektere at vi begge har gode poenger i måten vi vil oppdra dem på, selv om vi ikke alltid er enige, og prøve å finne de beste kompromissene

Hvordan skal vi komme dit vi vil:

- hva skal hver bidra med for å nå delmål og hovedmål

- må være veldig konkret, hvem, hva, når

- hvordan skal vi hjelpe hverandre til å fokusere på det positive, og på målene, og unngå å kritisere hverandre

[spezitas]

Takk for mange gode råd, tentacles

Vi har prøvd familierådgivning. Det hjalp i en periode, men situasjonen gled tilbake, eller ble kanskje enda verre etter en tid... Dessuten fikk vi økonomiske problemer i etterkant, da rådgivningen kostet 800 kr. pr. gang, og vi gikk en gang i uka.

Trodde det var verdt pengene for å prøve å redde forholdet, men...

Du har kanskje rett i mye av det du skriver her, og det er jo det som er "pedagogisk riktig", eller slik ting skal gjøres...men det er faktisk veldig vanskelig å gjennomføre i praksis. Enda mindre hjelper det når det kun er den ene parten som prøver å gjøre noe med det.

Egentlig handler denne tråden mer om mitt forhold til min mann, enn leggerutiner for barn, men det er godt å diskutere dette med andre.

Det er så mye mere enn legging av ungene som er problemet...Han tror f.eks at husarbeid kun betyr å rydde litt på kjøkken en gang i blant, eller gå ut i søppeldunken med søppelet...Ikke snakk om å få noe hjelp med vask i huset eller annet husarbeid...Vi har diskutert dette så mange ganger, og han lover å hjelpe til, men han orker ikke annet enn å sitte ned å lese avisa og legge unger eller sitte på PC'en når han kommer hjem fra jobb. Helgene kan han heller ikke gjøre noe husarbeid i, for da har han "fri"

Han tror klærne vasker seg selv, og kryper på plass i skapet sitt helt av seg selv, og at skitne sokker og truser bare plutselig havner oppi skittentøysdunken...

Har prøvd det meste- å la huset flyte og la ham se det selv, være mindre kritisk i forhold til hvor rent det skal være hos oss, har prøvd å oppmuntre og rose ham når han gjør noe bra...men ingenting hjelper...Det å overse husarbeidet resulterer bare i at han f.eks tar på seg skitne klær, og klager på at jeg vasker for lite....Han vil ikke innse at han må gjøre mer i huset. Alt ender bare opp med at jeg sliter meg selv ut fordi jeg må ta igjen alt det tapte husarbeidet.

Det eneste som er positivt, er at han er der for ungene...Men det blir liksom litt feil når han hele tiden skal gjøre de kjekke tingene med barna, og jeg er den som skal være konsekvent å sette grenser...

Av og til vet jeg ikke hvorfor jeg gidder å være sammen med ham. Jeg vet at både jeg, ungene og han hadde fått et bedre liv uten å leve sammen, men jeg er livredd for å bryte ut av forholdet.

Jeg er redd for å ikke klare meg økonomisk, og jeg har ikke lyst å selge huset vi nå bor i. Ikke har jeg råd til å sitte med det alene heller.

Tenker at OM vi en gang skulle gå fra hverandre måtte vi ha delt omsorg for ungene, men det bekymrer meg også... Jeg vet at ungene ikke ville fått det stellet de trenger, fordi han ikke er så nøye med barnas renslighet.(Ikke så nøye med å vaske dem, eller med tannpussen osv)

Klær kan han heller ikke kjøpe, for han har ingen interesse av å handle i butikker. (Mat som klær)

Jeg vet han hadde hatt godt av å klare seg selv i en periode, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem...

Jeg er jo glad i ham, men han er mer en baby på 35 år, enn min mann...

Uff...life sucks...

[Gjest Mayamor]

Ja det er tydelig at det er mer enn bare leggerutinene som er problemet her. Desverre er det mange menn som det du beskriver her. Min eks var en en slik mann, men vi har et godt forhold pr i dag og deler omsorg for gutten vår som er 10 år. Jeg irettesetter ikke ham på det jeg mener er feil, men lar far og sønn ha sitt eget opplegg deres uke. Så sender jeg gutten i dusjen rett før avreise og ved ankomst mors hus...

Men nå skal ikke jeg si at det er bare å gå fra hverandre, så blir alt så meget bedre - for det blir det ikke! Jobb med livene deres. Hva var det du falt for med mannen din? Hva var det han falt for med deg? Hva med å dra bort en helg uten barn og bare være kjærester. Snakk sammen. Hva vil han? Hva vil du? Hvordan skal dere begge få det dere ønsker? Hva med at annenhver onsdag (eller annen dag) massèrer du ham, og den andre han deg?

Er dere begge i full jobb er det naturlig å dele på ansvar og plikter i huset. Jobber du delttid er det naturlig at du gjør litt mer, men ikke alt. Så er spørsmålet: er du fornøyd med at han gjør ting på sin måte? Eller må det være din da din er det "eneste rette"?

Har dere ikke hatt noe utbytte av familierådgivingen? Noen "redskaper" dere kan bruke derfra? Noen venner eller familiemedlemmer dere kan bruke for avlastning med barna slik at dere får alenetid uten barna? Jeg og en venninne byttelåner barn da vi begge har liten avlastning fra nær familie. Det er utrolig deilig å vite at vi har hverandre dersom det er noe.

Alt for mange gir opp for lett. "I gode og onde dager til døden skiller dere ad" er mange ganger blitt til et annet begrep: "i gode og vonde dager til grensen er nådd". Da er spørsmålet: Hvor er din grense?

Lykke til.

[Gjest Gjest 1]

Trodde det var verdt pengene for å prøve å redde forholdet, men...

Egentlig handler denne tråden mer om mitt forhold til min mann, enn leggerutiner for barn, men det er godt å diskutere dette med andre.

Av og til vet jeg ikke hvorfor jeg gidder å være sammen med ham. Jeg vet at både jeg, ungene og han hadde fått et bedre liv uten å leve sammen, men jeg er livredd for å bryte ut av forholdet.

Jeg er redd for å ikke klare meg økonomisk, og jeg har ikke lyst å selge huset vi nå bor i.  Ikke har jeg råd til å sitte med det alene heller.

Tenker at OM vi en gang skulle gå fra hverandre måtte vi ha delt omsorg for ungene, men det bekymrer meg også... Jeg vet at ungene ikke ville fått det stellet de trenger, fordi han ikke er så nøye med barnas renslighet.(Ikke så nøye med å vaske dem, eller med tannpussen osv)

Klær kan han heller ikke kjøpe, for han har ingen interesse av å handle i butikker. (Mat som klær)

Jeg vet han hadde hatt godt av å klare seg selv i en periode, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem...

Jeg er jo glad i ham, men han er mer en baby på 35 år, enn min mann...

←

Du og din mann høres for forskjellige ut til at dere kan leve i en konstruktivt forhold. Det er alltid skummelt å bryte med det gode gamle kjente, men: når man først har våget å hoppe, angrer en ikke.

Dine bekymringer for barnas ve og vel ved et eventuelt brudd er småplukk som ikke betyr noe som helst når den tid eventuelt kommer. Din mann kan kjøpe deg ut av huset (slik at du kan få deg egen leilighet) og du kan skaffe deg en heltidsjobb? Eventuelt deltidsjobb kombinert med økonomiske bidrag?

Barn får det sannsynligvis best når foreldrene har det godt.

[spezitas]

Du og din mann høres for forskjellige ut til at dere kan leve i en konstruktivt forhold. Det er alltid skummelt å bryte med det gode gamle kjente, men: når man først har våget å hoppe, angrer en ikke.

Dine bekymringer for barnas ve og vel ved et eventuelt brudd er småplukk som ikke betyr noe som helst når den tid eventuelt kommer. Din mann kan kjøpe deg ut av huset (slik at du kan få deg egen leilighet) og du kan skaffe deg en heltidsjobb? Eventuelt deltidsjobb kombinert med økonomiske bidrag?

Barn får det sannsynligvis best når foreldrene har det godt.

←

Jeg HAR en heltidsjobb, men som barnehagemedarbeider, noe som desverre dårlig betalt.

men det positive er at det er en jobb jeg trives i, og at jeg jobber innenfor rimelige grenser med tanke på å hente/ bringe mine barn i barnehage/skole.

[messy]

Vis ham en episode av nanny 911 der ungene aldri kommer seg i seng, eller insisterer på å sove i samme seng som foreldrene. Så sier du: dette er det du oppnår ved å skjemme dem bort, og å dille og dalle med dem. Den kampen gidder ikke jeg ta, så nå velger du hvordan fremtiden kommer til å bli.

Lykke til

Edit: skal sies at jeg ikke leste igjennom hele tråden før jeg svarte, men kom med en løsning på det første problemet. Unnskyld

Endret 3. januar 2007 av messy

[Gjest Gjest 1]

Jeg HAR en heltidsjobb, men som barnehagemedarbeider, noe som desverre  dårlig betalt.

men det positive er at det er en jobb jeg trives i, og at jeg jobber innenfor rimelige grenser med tanke på å hente/ bringe mine barn i barnehage/skole.

←

Det er positivt at du har heltidsjobb (selv om du sier at lønnen ikke er noe å skryte av). Det er også en stor fordel i forhold til barna at du faktisk jobber i en barnehage, er det ikke? Kanskje det da er bedre for deg enn for andre enslige mammaer (som ikke får plass og kjenner til barnehagesystemet)?

Hvis dere separeres (og senere skilles) vil mannen din måtte kjøpe deg ut fra huset dere har sammen (spør en takstperson om å foreta en oppdatert verdivurdering). Halvparten av den summen vil bli din. Når du får den på konto, og du har papir på at du har heltidsjobb, kanskje du kan få et lån i banken som gjør at du kan kjøpe deg en leilighet stor nok til deg og barna.

Faren vil måtte betale barnebidrag for hvert barn, og du vil motta en barnetrygd ekstra i måneden. I tillegg tror jeg du har krav på en del stønader og bidrag fra www.nav.no

Jeg tror ikke det økonomiske vil bli spesielt mye verre enn det er nå, men begynnelsen og overgangsfasen vil nok bli verst. Så vil det alltids lette og bli bra, forutsatt at du er rimelig fornuftig når det gjelder økonomi (strøm, regninger, prioriteringer og planlegging). Hvis du har en søster eller bror, og/eller foreldre som kan hjelpe litt i en overgangsfase vil det hjelpe også.

Det er forferdelig hvis det er økonomien som holder dere sammen. Hvis du mentalt har forlatt din mann allerede, vil både barna og du tjene stort og positivt på at du forbereder og ordner det praktiske nå.

Det var mitt syn på saken...trådstarter avgjør naturligvis så store og viktige valg selv!

Endret 3. januar 2007 av Gjest 1

[Litt Lost]

Jeg reagerte litt på dette:

Det å lese en hel bok virker det som han gjør for å få ungene til å favorisere ham, noe de allerede gjør.

Jeg er selv pedagog, og det er forferdelig å føle at man ikke blir verdsatt av sine egne barn fordi man gjør det som er rett.

←

Du anklager han for å ha ett motiv: å bli favorisert.

Samtidig påpeker du at du er pedagog - og at du gjør det rette. (Jeg vet litt hvordan du tenker, jeg er selv pedagog, og en vil jo gjøre det rette. Men er det rett å være to foreldre som sloss om metoder?)

Mulig motivet hans er å bli favorisert. Om så var, hvorfor tror du? Hvorfor har din mann, pappan til barna, et behov for å bli favorisert? Føler han seg underlegen? Føler han seg utilstrekkelig fordi han aldri kan gjøre ting rett?

Jeg leser mellom linjene en slags sjalusi fra din side. Fordi du er den strenge, den "dumme" som aldri lar barna gjøre noe gøy. Mens han er den kule som bare er gøy med, aldri strenge regler osv. Kanskje du prøver å oppveie for alt det han gjør galt, ved å gjøre mer rett?

Mange antakelser fra min side her.

Det er mange gode råd allerede i tråden her.

Mitt råd er å bli mer ydmyk. Gi han mer kreditt enn han får for det han gjør. Vær glad han faktisk gjør noe! Sett mer spørsmålstegn ved din og hans atferd. Bli mer spørrende enn anklagende på det han gjør og hvorfor han gjør det.

Man kan aldri endre en annen person, man kan bare endre seg selv. Og ved å endre seg selv og sin egen atferd, vil omgivelsene også endre seg.

Hvis folk forventer at jeg er sur, ja da er jeg sur. Om de tillater at jeg er glad og får ha det morsomt, ja, da er jeg mer glad.

[Gjest Tyr]

En liten sidekommentar, for jeg har ingen løsning på

manneproblemene dine.

Men jeg har lest mye for mine to barn, fra de var små og oppover.

Og ja, selv om jeg prøvde å få de til sengs tidlig, hendte det at

vi ble liggende lenge. Spessielt etter at vi begynte på Harry P.

500 sider høytlesing tar tid.

Så jag har nok noe av den samme romsligheten som din

mann har.

*min samboer er førskolelærer, og jeg fikk også kjeft*

[nallemaja]

Det er positivt at du har heltidsjobb (selv om du sier at lønnen ikke er noe å skryte av). Det er også en stor fordel i forhold til barna at du faktisk jobber i en barnehage, er det ikke? Kanskje det da er bedre for deg enn for andre enslige mammaer (som ikke får plass og kjenner til barnehagesystemet)?

Hvis dere separeres (og senere skilles) vil mannen din måtte kjøpe deg ut fra huset dere har sammen (spør en takstperson om å foreta en oppdatert verdivurdering). Halvparten av den summen vil bli din. Når du får den på konto, og du har papir på at du har heltidsjobb, kanskje du kan få et lån i banken som gjør at du kan kjøpe deg en leilighet stor nok til deg og barna.

Faren vil måtte betale barnebidrag for hvert barn, og du vil motta en barnetrygd ekstra i måneden. I tillegg tror jeg du har krav på en del stønader og bidrag fra www.nav.no

Jeg tror ikke det økonomiske vil bli spesielt mye verre enn det er nå, men begynnelsen og overgangsfasen vil nok bli verst. Så vil det alltids lette og bli bra, forutsatt at du er rimelig fornuftig når det gjelder økonomi (strøm,  regninger, prioriteringer og planlegging). Hvis du har en søster eller bror, og/eller foreldre som kan hjelpe litt i en overgangsfase vil det hjelpe også.

Det er forferdelig hvis det er økonomien som holder dere sammen. Hvis du mentalt har forlatt din mann allerede, vil både barna og du tjene stort og positivt på at du forbereder og ordner det praktiske nå.

Det var mitt syn på saken...trådstarter avgjør naturligvis så store og viktige valg selv!

←

Her skriver du som om det er en selvfølge at det er trådstarter som vet et eventuellt samlivsbrudd skulle få den daglige omsorgen for barna, mens far må betale bidrag. Nå skrev trådstarter lengere oppe at ved brudd ville de nok delt omsorgen for barna likt, og da må ingen betale, og ingen får bidrag...Det er uansett ikke lenger noen selvfølge at mor automatisk får tildelt den daglige omsorgen

[Hu i Svingen]

Vil bare nevne at Familiekontoret har gratis rådgivning for par/foreldre. Kanskje lurt enten du blir eller går?