Min venninne trenger hjelp

[Gjest Madam Felle]

Jo, det kan hun galant.

Hun ta ansvaret, når han har sin tid?

Samvær er fars ansvar, og selv om han ikke bor alene lenger, betyr ikke det at han har rett på gratis barnevakt når det passer ham.

←

Jeg anser ikke samboeren hans som barnevakt, for nå tilhører hun den nærmeste familien. Blir like dumt som når man kaller faren for barnevakt.

Hun må lære seg å takle samværet med gutten på sin egen måte, for ingen kan lære henne opp til det. Det er faktisk noe hun må finne ut av selv. Og det beste tror jeg er å sette gutten på plass, hver eneste gang han prøver seg på noe. Avlede han med å finne på ting og tang, sånn at fokuset blir lagt på andre ting.

Men velger hun å bli, så har hun faktisk et ansvar ovenfor gutten hun også. For hun blir en del av hverdagen hans, på lik linje som faren er. Men hun må vise gutten at han ikke kan behandle henne på den måten.

Uansett, så lenge samboeren er så likegyldig, ville jeg avsluttet forholdet. Hadde rett og slett ikke taklet å slite med alt alene.

[Gjest =tentacle=]

Jeg anser ikke samboeren hans som barnevakt, for nå tilhører hun den nærmeste familien. Blir like dumt som når man kaller faren for barnevakt.

Hun må lære seg å takle samværet med gutten på sin egen måte, for ingen kan lære henne opp til det. Det er faktisk noe hun må finne ut av selv. Og det beste tror jeg er å sette gutten på plass, hver eneste gang han prøver seg på noe. Avlede han med å finne på ting og tang, sånn at fokuset blir lagt på andre ting.

Men velger hun å bli, så har hun faktisk et ansvar ovenfor gutten hun også. For hun blir en del av hverdagen hans, på lik linje som faren er. Men hun må vise gutten at han ikke kan behandle henne på den måten.

Uansett, så lenge samboeren er så likegyldig, ville jeg avsluttet forholdet. Hadde rett og slett ikke taklet å slite med alt alene.

←

Jeg mener selvfølgelig ikke at en samboer på sikt kan stille med holdningen "Barnet ditt angår meg ikke".

Men hun har rett til å vokse inn i rollen i det tempoet hun klarer. Hun må akseptere at det følger med et barn, men samboeren må også akseptere at kjæresten han har valgt er den hun er, med den personligheten og den kompetansen og tryggheten hun har og mangler, og la henne starte derfra. Hvis det er noe hun ikke vet hvordan hun skal håndtere, kan hun ikke bli møtt med "Det er ditt problem".

Hun blir ikke på lik linje med faren. Eller mener du at hun har rett til å kreve sin halvpart av fars samværstid ved brudd?

Edit: Jo, jeg mener at hun er som barnevakt å regne hvis hun er alene med barnet fordi far gjør ærender. I starten er kontakten med barnet basert på at man er fars kjæreste, og når far forlater sønnen på sin samværstid, er han ansvarlig for å skaffe barnevakt, enten han ber sin samboer eller noen andre om å ta ansvar for gutten mens han er borte. Å være nær familie er noe som utvikler seg over tid, å få et eget forhold til barnet likeså.

Endret 3. januar 2007 av =tentacle=