sosionom

[fuerza]

Hvilke kvaliteter bør man inneha som sosionom? Jeg tenker på å begynne på denne utdanningen, jeg synes det virker meget interessant, jeg har tidligere tatt et psykologikurs som jeg også syntes var veldig interessant (og noe vanskelig/tungt). Men jeg er usikker på om jeg er en person som passer til å være sosionom. Jeg er ikke den mest utvendt personen, og liker ikke å snakke i forsamlinger. Jeg er vel heller ikke den mest åpne personen i verden, vet ikke om det kan være negativt i et slikt yrke hvor man kanskje bør være ganske åpen for å skape tillit? Lurer på om det er verdt å begynne på et studie som jeg kanskje ikke passer til, jeg har nettopp kastet vekk et år på et annet studie som absolutt ikke var noe for meg..

Og dere som har studert dette, hvilke oppgaver får dere i praksisuken? Og hvordan opplever dere studiet?

[Nurken]

Lover svare deg senere! har dårlig tid, men dette kan jeg masse om! Får håpe du får svar av andre i mellomtiden men jeg kommer tilbake til deg.

[fuerza]

åh, så bra! Gleder meg

[reiseglad]

Jeg er ikke sosionom, men vil bare si noe om det å ha mot til å snakke i forsamlinger og være "utadvent".

Jeg var som deg, stille og turte ikke å si noe særlig, selv ikke i små grupper. Men etter å ha tatt ei utdanning innenfor omsorg, så har jeg også fått øving i å ta iniativ til å snakke med andre, ta ordet og lede møter. Man modnes med årene, og i dag er det ikke så fælt å få utfordringer i forhold til å være møteleder, holde faglige innlegg, samtale med pasienter og pårørende i krise. Samarbeider tett med sosionom på sykehus, og tror de har et spennende yrke hvor de ser at de kan være til hjelp for pasienter som har det vanskelig, være veiledere og rådgivere, hjelpe til med å finne løsninger på vansker som har dukket opp.

Hm, i mitt neste liv skal jeg kanskje bli sosionom???

[Nurken]

Hvilke kvaliteter bør man inneha som sosionom? Jeg er vel heller ikke den mest åpne personen i verden, vet ikke om det kan være negativt i et slikt yrke hvor man kanskje bør være ganske åpen for å skape tillit? Lurer på om det er verdt å begynne på et studie som jeg kanskje ikke passer til...

Og dere som har studert dette, hvilke oppgaver får dere i praksisuken? Og hvordan opplever dere studiet?

←

Hei igjen :)Litt bedre tid nå. Gøy du vurderer bli sosionom. Det er en tre årig, og nokså tøff utdanning - så vet du det. Mange studenter ramler av lasset i løpet av de tre årene, dessverre. Mest sannsynlig fordi det blir for mye tng teori - eller - fordi de ikke har bearbeidet vanskligheter i seg selv før de begynte på studiet. Nå lurer du kanskje? Sosionom-studiet tar for seg følgende fag: jus, sosialpolitikk, psykologi, sosiologi, sosialt arbeid, etc...For mange kan jusen eller andre fag oppleves som tunge, og for andre igjen er det sosial arbeid som oppleves som for tøft. Sosial arbeid er et fag der studentene deltar aktivt,bl.a i rollespill, grupper...etc. Dette er den praktiske dele av studiet.

Andre igjen opplever at det å studere psykologien kan bli for tøff. Det er ikke overflate-psykologi, men man går i dybden på vanskelige tema - eks. overgrep. Sitter du der som student og ikke har bearbeidet hva du evt har opplevd selv, kan det bli tøft å gjennomføre studiet.

Så spør du om praksisuken - vel...det er ikke en uke, men et halvt år. Da blir du utplassert for å lære om hva sosionomer jobber med, og for å selv finne ut av hva du kan tenke deg videre. Du kan også komme med ønske om hvor du vil utplasseres (dersom du feks har sterkt ønske om å jobbe barnevern...) og noen studenter drar utenlands i denne tiden.

Sosionomer jobber med mye. Utdanningen er bred, og omfatter mange felt. I tillegg kan du ta en haug av videreutdanninger etterpå (etter å ha jobet i to år minimum) - som gjør at du blir spesialisert innen det feltet du ønsker jobbe med. Da er det med ett mye lettere å få jobber

En sosionom jobber på følgende steder: Psykiatriske sykehus og institusjoner, somatiske sykehus, fengsler, kriminalomsorgen, barnevernet, sosialkontoret, familievernkontorer, fylkesmannen, skoler, pp-tjenesten, etc etc.....I motsetning til hva mange tror, jobber altså ikke sosionomer kun på sosialkontorer...Takk og pris

Vel, det var litt info. Tørr kjedelig info - og nå til det u lurer på ang deg selv. De kvaliteter du BØR inneha er følgende: evne til å lytte, evne til å ikke fordømme andre mennesker, evne til å se løsninger og være nytenkende, evne til å gi råd, evne til å være sosial (og nei, du trenger ikke være særlig utadvendt - ei heller veldig åpen om ditt eget liv), evne til å holde på hemmeligheter (les:taushetsplikten), evne til å jobbe selvstendig en også med andre, evne til å se mennesker som har det vondt, evne til å oppmuntre andre....etc etc...Det er så ye jeg kan skrive her, men det viktigste er at du SER mennesker - og ikke snakker over hodet på dem eller ovenfra og ned, eller at du dømmer dem lett...

Dessverre er det en del sosionomer som har slike jobber som gjør at de sitter alene med et ansvar, og ergo har de makt. Dette kan fort misbrukes og klenter an oppleve at de blir fordømt eller snakket til en på stygg måte.

Så, som du ser er det utrolig mye spennende du kan gjøre som sosionom. Studiet er bra (varierer litt fra sted til sted), men krevende og du kommer garantert til å tenke gjennom en hel del ting du kanskje tildigere ikke har tenkt på , eller tatt et standpunkt på...

Det er en bra yrke, og du kan på mange måter velge veien litt selv, særlig fordi du kan ta videreutddaning i f-eks psykisk helse(psykiatri), psyklogi, ledelse og adm,barnevern, overgrepsprobematikk, familieterapi etc etc.....

Jeg ønsker også gjøre deg obs på at sosionom er utgangspunktet ikke veldig høyt lønnet. Tror nyutdannede i dag får ca 275.000 året....men du kan, etter noen år, komme opp i 4-500.000 (MED videreutdanning vel og merke)..

Og det er jo ikke så verst ?

Ellers vil jeg og si at VELDIG mange mennesker sitter dag og er sosioom og skulle aldri, aldri vært det. De kan være brautende, maktsyke,har ikke evnen til å se andre etc...og dem vil du møte på i din arbeidskarriere. Det er ikke gøy. Det er også altfor få menn, så mange arbeidsplasser er kvinnedominerte, noe jeg heller ikke syns er ok. Det blir for mye trøbbel(sladder etc)...

Men alt i alt er det en utrolig givende jobb Og du vil oppleve masse spennende og bra med å jobbe med mennesker...Jeg ønsker deg lkke til. pøs jerne igjen da...og si hva du estemmer deg for

[Gjest gjesta]

Har ikke så mye å bidra med akkurat når det gjelder sosionomstudiet og jobbene, men jeg har også erfaring med at det med å snakke foran flere/være utadvent er noe en ofte lærer underveis - eller man får den tryggheten faglig som trengs for å framstå med integritet. Ei sjenert venninne av meg tok nylig ppu - og hun hadde aldri i verden trodd hun skulle trives med å undervise hele klasser, men det gjør hun faktisk Tror uansett ikke det trenger å være en kjempefordel at man er veldig utadvent - da oppleves man lett som brautende eller lite oppmerksom på andre, kanskje..? Klart dette ikke gjelder for alle, altså. Noen blir også uansett lett "spist opp" av jobber som krever empati og omsorg for andre, og hvor en kanskje utsettes for endel kritikk..?

Ellers er det jo veldig mange ulike typer jobber man kan få som sosionom. Hvis man jobber som miljøterapeut i en institusjon vil jeg tro det kreves en annen type "utadventhet" enn om man jober på sosialkontor. Men man må nok like å jobbe med folk, og å møte folk med et annet utgangspunkt enn en selv, med respekt - og være tøff nok til å stille krav og være ærlig med dem.

[Gjest Gjest 1]

Jeg kjenner til et par stk som jobber som det, og de er ikke akkurat utadvendte. Det holder med at de er tause, det er pasientene deres som har behov for å snakke...alle som jobber med dette må vel ikke holde foredrag?

[Gjest gjesta]

Jeg kjenner til et par stk som jobber som det, og de er ikke akkurat utadvendte. Det holder med at de er tause, det er pasientene deres som har behov for å snakke...alle som jobber med dette må vel ikke holde foredrag?

←

Det er vel forsåvidt sant, det er jo ikke en selv som skal snakke mest. Men det er vel relativt viktig å vekke tillitt hos brukerne, og da bør en ikke virke for avvisende, eller være veldig usikker. Mye integritet kommer nok med utdanning og alder - og at man har et greit forhold til seg selv.

[Helen]

Jeg synes at det å være sosionom virker veldig interessant, jeg kunne selv tenkt meg å utdanne meg som det siden jeg nå må omskolere meg. Men mitt problem er at jeg er alt for medfølende når det gjelder andre mennesker. Når andre forteller om sine problemer for jeg helt vondt inne i meg og tårene er ikke lagt unna, ofte renner de over også . Jeg blir også veldig lett rørt, ta 17 mai feks, da renner det også gjerne over.

Er det egentlig noen vits å tenke på å bli sosionom eller er dette noe man lærer seg å takle under utdannelsen?

[Gjesten29]

Jeg er utdannet sosionom.

Under studiet lærer man seg hvordan man skal holde foredrag, kommunisere med mennesker, holde møter o,l. Det er ikke slik at man skal kunne det med en gang, men er en prosess og læring man skal i gjennom.

Man blir filmet for å lære seg å bli bevisst på eget kroppspråk og hvordan man komuniserer med andre mennesker.

Det jeg synes er viktigste egenskapene man kan ha er å ha evne til å være reflektert, ha empati og en forståelse for andre mennesker og deres situasjon. Innse at man må være ydmyk ovenfor andre, alle har sin egen virkelighet og selv om det er bøttevis med teorier så har ingen svaret på alt;)

[Gjest gjesta]

Som sagt har jeg ikke erfaring med akkurat dette yrket, og i grunn jobber jeg med noe HELT annet, men jeg har hatt sommerjobber som pleieassistent, og var litt overrasket over hvordan jeg taklet den jobben. Jeg hadde sett for meg at ting var ekle, deprimerende osv, men jeg trivdes egentlig veldig godt med oppgavene og pasientene. Jeg tror man ofte reagerer annerledes profesjonelt enn privat, kanskje? Dersom du har mulighet for det, så ta ekstravakter på en institusjon (PU, psykiatri, eldreomsorg, barnevern e.l), så vil du få et bedre inntrykk av hvordan du takler å møte folk med pleiebehov eller triste skjebner.

[Gjesten29]

Jeg synes at det å være sosionom virker veldig interessant, jeg kunne selv tenkt meg å utdanne meg som det siden jeg nå må omskolere meg. Men mitt problem er at jeg er alt for medfølende når det gjelder andre mennesker. Når andre forteller om sine problemer for jeg helt vondt inne i meg og tårene er ikke lagt unna, ofte renner de over også  . Jeg blir også veldig lett rørt, ta 17 mai feks, da renner det også gjerne over.

Er det egentlig noen vits å tenke på å bli sosionom eller er dette noe man lærer seg å takle under utdannelsen?

←

Tja, man må kunne være profesjonell-det er jo en mulighet for at du kan lære å takle egne følelser. Du kan møte dem.

Du kan ikke møte en kreftpasient som skal dø å sitte og gråte på kontoret-men du kan gråte med, er ikke noe galt i det, men du skal ha en profesjonell holdning, du er jo en hjelper.

[Gjesten29]

Jeg synes man skal være sterk psykisk og ha selvinnsikt for å kunne arbeide som sosionom med mennesker i krise. Etikken kommer sterkt inn her.

[fuerza]

Tusen takk for utfyllende svar! :-D

Når jeg leser her føler jeg at jeg er i nærheten av noe som jeg kunne tenkt meg å jobbe med. En utfordrende, spennende, interessant og variert jobb. Tror også at jeg har mange av egenskapene som trengs som sosionom. Men det kan nesten virke så utfordrende at det skremmer meg litt. Man har et stort ansvar som sosionom.

Noe som jeg kan tenke meg er vanskelig med å være sosionom er at det på mange måter er en 24-timers jobb, jeg vil anta at man ikke alltid klarer å legge fra seg saker, at man kverner etter løsninger på problemer på fritiden, og at man på den måten fort blir utbrent. Men det er vel noe man lærer seg etterhvert, at jobben blir liggende på jobb. Og fritid er fritid.

[Gjesten29]

Tusen takk for utfyllende svar! :-D

Når jeg leser her føler jeg at jeg er i nærheten av noe som jeg kunne tenkt meg å jobbe med. En utfordrende, spennende, interessant og variert jobb. Tror også at jeg har mange av egenskapene som trengs som sosionom. Men det kan nesten virke så utfordrende at det skremmer meg litt. Man har et stort ansvar som sosionom.

Noe som jeg kan tenke meg er vanskelig med å være sosionom er at det på mange måter er en 24-timers jobb, jeg vil anta at man ikke alltid klarer å legge fra seg saker, at man kverner etter løsninger på problemer på fritiden, og at man på den måten fort blir utbrent. Men det er vel noe man lærer seg etterhvert, at jobben blir liggende på jobb. Og fritid er fritid.

←

Ja, man lærer seg teknikker for å unngå utbrenthet, alle som arbeider med mennesker er spesiellt utsatt for det.

Når jeg går på jobb skrur jeg på en knapp- når jeg går jeg skrur jeg av.

MEN sosionomer er jo bare mennesker de og, klart det kan berøre, er en treningsak, og ,man ønsker jo å ha en profesjonell holdning.

Alle som arbeider med mennesker har et stort ansvar, bare at du tenker slik som du gjør nå viser at du er reflektert og har selvinnsikt- er jo en bra begynnelse det

[Gjest Huldali]

Hei igjen :)Litt bedre tid nå. Gøy du vurderer bli sosionom. Det er en tre årig, og nokså tøff utdanning  - så vet du det. Mange studenter ramler av lasset i løpet av de tre årene, dessverre. Mest sannsynlig fordi det blir for mye tng teori  - eller - fordi de ikke har bearbeidet vanskligheter i seg selv før de begynte på studiet. Nå lurer du kanskje? Sosionom-studiet tar for seg følgende fag: jus, sosialpolitikk, psykologi, sosiologi, sosialt arbeid, etc...For mange kan jusen eller andre fag oppleves som tunge, og for andre igjen er det sosial arbeid som oppleves som for tøft. Sosial arbeid er et fag der studentene deltar aktivt,bl.a i rollespill, grupper...etc. Dette er den praktiske dele av studiet.

Andre igjen opplever at det å studere psykologien kan bli for tøff. Det er ikke overflate-psykologi, men man går i dybden på vanskelige tema - eks. overgrep. Sitter du der som student og ikke har bearbeidet hva du evt har opplevd selv, kan det bli tøft å gjennomføre studiet.

Så spør du om praksisuken - vel...det er ikke en uke, men et halvt år. Da blir du utplassert for å lære om hva sosionomer jobber med, og for å selv finne ut av hva du kan tenke deg videre. Du kan også komme med ønske om hvor du vil utplasseres (dersom du feks har sterkt ønske om å jobbe barnevern...) og noen studenter drar utenlands i denne tiden.

Sosionomer jobber med mye. Utdanningen er bred, og omfatter mange felt. I tillegg kan du ta en haug av videreutdanninger etterpå (etter å ha jobet i to år minimum) - som gjør at du blir spesialisert innen det feltet du ønsker jobbe med. Da er det med ett mye lettere å få jobber

En sosionom jobber på følgende steder: Psykiatriske sykehus og institusjoner, somatiske sykehus, fengsler, kriminalomsorgen, barnevernet, sosialkontoret, familievernkontorer, fylkesmannen, skoler, pp-tjenesten, etc etc.....I motsetning til hva mange tror, jobber altså ikke sosionomer kun på sosialkontorer...Takk og pris

←

Jeg studerer på siste året nå for å bli sosionom. Jeg har ennå ikke erfart at studiet har vært skikkelig tøft (halvt år igjen). Jeg tror dette varier fra skole til skole, det finnes mange forskjellige utdanningssteder å velge mellom!

På kullet mitt er det vel tre stykker som har hoppet av, og ingen på grunn av at studiet var for hardt/krevende.

Jeg tror at dette er en utdannelse som de fleste kan klare, det er mye som man kan tenke seg til selv og mye er ganske logisk. Man lærer litt om mye, litt om psykologi, litt om juss, litt om økonomi og så videre. Men med hovedvekt på hva man kan komme bort i som sosionom, som for eksempel overgrep innenfor psykologi faget, barnvernsloven innen for juss også videre.

Som sosionom mener jeg viktig egenskaper er empati, kunne leve seg inn i andres situasjon, men samtidig være klar over at man aldri virkelig kan forstå hvordan klienten har det.

Du trenger ikke å stå foran store forsamlinger, men jeg syns det er viktig å kunne snakke med mennesker, få de til å stole på deg og få de til å føle seg trygg og godtatt.

Jeg vil også føye til at man ikke trenger å jobbe direkte med mennesker, man kan jobbe innenfor organisasjoner og lignende, ha rene kontorjobber. Som sosionom får du i hvert fall mye å velge mellom, og du låser deg ikke fast selv om studiet ikke skulle være noe for deg.

Selv har jeg ikke tenkt å arbeide som sosionom, selv om jeg nå om et halvt år er ferdig utdannet. Fordi om jeg ikke ønsker å arbeide som sosionom, føler jeg ikke at studiet har vært bortkastet. Jeg har lært utrolig mye spennende som jeg kan ta meg med inn i andre utdanninger, jeg har også lært mye om meg selv og andre mennesker rundt meg.

[Nurken]

Helt riktig at studiet varierer fra sted til sted, og ikke minst fra år til år.. Jeg er ikke akkurat nyudannet, så ting endrer seg i løpet av 10 år

Hva kan du tenke deg å gjøre, siden du ikke skal jobbe som sosionom? bare nysgjerrig, da jeg selv vurderer gjøre noe helt annet en stund.

[Saeria]

Noen som har studert til sosionom ved HiB her?

[Gjest Huldali]

Hva kan du tenke deg å gjøre, siden du ikke skal jobbe som sosionom? bare nysgjerrig, da jeg selv vurderer gjøre noe helt annet en stund.

←

Jeg har tenkt å studere videre i noen år. Tenker på å skifte retning, noe innenfor økonomi/juss eller markedsføring står øverst på lista nå.

Alt vi har lært om kommunikasjon tror jeg at jeg får mye bruk for, det er alltid bra å vite hvordan man kommuniserer godt.

Hvis det blir noen juridiske fag har vi hatt noe om dette på skolen. Dessverre syns jeg det ble lagt alt for liten vekt på økonomidelen i sosionomstudiet, det er jo noe de fleste sosionomer kommer bort i. Og jeg kunne kanskje fått god nytte av det hvis jeg velger en ny utdannelse innenfor økonomi

Jeg bestemte meg ganske tidlig for at jeg ikke ville arbeide som sosionom, men jeg ville gjerne fullføre. Syns jeg sitter igjen med mye kunnskap, og jeg hadde nok ikke blitt noe klokere på hva jeg ønsket å gjøre videre hvis jeg hadde jobbet i en matbutikk heller, så da følte jeg at jeg likså godt kunne ta utdannelsen og se hva det ble til

[Gjesten29]

I dag skal jeg på jobb intervju- som sosionom, endelig