Jeg er en drittmor med drittunger :/

[Gjest gjesta]

Nå er jeg lei. Noen kan få ungene mine. I en uke nå har de nektet å legge seg. Det har vært et helvette der det ender opp med tårer på de voksne og barn. Nå er jeg alene hjemme med de og jeg har gitt opp. Og nå hopper de i sofaen og ttegner med tusj på veggen. Og gjeiper til meg. Hvor er foreldrevernet når man trenger dem??

[minsin]

Hehe. de er ganske normale. Drittunger, ja, men normale. Moro, nei

[Millepille]

Først og fremst, ikkje gi opp håpet. Dersom barna er så store at dei skjønar litt, så prøv å samarbeide med dei. Spør dei kva du kan gjera for at det skal bli hyggelegare i heimen. Vil dei at du skal kjefte mindre, meir, vera meir med dei å leike, slutte å kjøpe laurdagsgodteri osv Lytt til kva dei har å seie om dette så finn de nok ei løysing som fungerar. Barna må skjøne at dei må gi litt av seg sjølv dersom ting skal bli bra. Sikkert ikkje så kjekt for dei heller som har ei mor som har gitt dei opp.....

Dei fleste som har små barn kjenner seg heilt sikkert igjen i beskrivelsen din, men som regel er det berre ein periode det gjeld. Det er ofte store forventningar til jula for både store og små. Ofte gir dette utslag i at dei vert umulege og tverre. Dette ordnar seg heilt sikkert. God Jul

[Gjest Silmarill]

Så så, det går over! Når jeg tenker tilbake på den tiden sønnen min var sånn må jeg bare le (men det gjør jeg bare fordi jeg ikke er der selv NÅ)

Han også (nå 15,5 år) ler av det nå og blir litt "flau" når jeg forteller om da han var liten og djevelunge! (men den beste allikevel )

Helt normalt, men slitsomt!

Gled deg heller til dem blir tennåringer! Da er du teit da og dørene "slår seg" og håndtakene løsner"

Uansett, minn dem om hva julenissen bruker å spørre barna om på julaften?

Endret 19. desember 2006 av Silmarill

[Gjest Dallandra]

Jeg vet akkurat hvordan du har det!! Jeg er i samme situasjon selv!! De sier det blir bedre, - vi får bare tro de har rett!!

[Gjest =tentacle=]

Lån vekk en om gangen. Splitt og hersk. Intensiv dressur.

Det er så mye enklere når de ikke er to mot en.

[Gjest gjesta]

Jeg kan ta dem! Vi er oppe seint uansett, så de trenger ikke legge seg. Vi har sliten sofa som tåler hopping, og vi leier hus, så det gjør ikke noe om det blir tegnet på veggene. Tror jeg. I verste fall har vi en kompostbinge å sette dem i utendørs.

[Knapsuh]

Ikke gi opp. Der er håp! Jeg har vært i samme situasjon jeg også.

Det viktigste er: Slutt å kjefte eller å bli sint. Ingen har lyst til å være grei med en som kjefter..

Du vet det sikkert: Sukker er som flybensin for barn. Brus, iskrem, kaker osv kan holde dem våkne og i høygir i timevis.

Litt avhengig av alder kan man lage enkle regler med smått ubehagelige konsekvenser (som å ta bort noe de liker eller gleder seg til; lørdagsgodt, kino) for veggtusjing, sofahopping og for sen i seng - og tilsvarende behagelige belønninger når de følger reglene. Få lov til å bestemme middag eller se en film neste dag f.eks.

Å forberede dem på hva som skal skje god tid i forveien kan være lurt. Hvis de får beskjed om at de skal legge seg (og spise kveldsmat, pusse tenner etc) en halvtime før, blir protestene mye mindre.

Og ikke gi deg! Ikke fir en tomme på kravene selv om du ikke får det til å virke med en gang. Belønningen kommer den.

Endret 20. desember 2006 av Knapsuh

[Gjest gjesta]

Ny dag nye muligheter. De sovna halv tolv. Satser på at vi får dem i seng litt tidligere i dag;)

[Gjest vsn]

Tegner med tusj på veggen?

Jaja, eldstemannen min reiv av en bitte tapet en gang han var sint (jeg flirte IKKE da altså).

6 åringen min er frekk i munnen mot fremmede folk, legger seg ned på gulv (fordi han er så sliten), sier mye dumt. Det siste var under en legetime: "mamma, koffårr sa du hælvettes kjærring"?? (joda, jeg hadde banna på en fotgjenger under bilturen til legekontoret). Vurderte alvorlig på å bytte fastlege da, etter DET blikket hennes Aner ikke hva jeg kan gjøre med det. Men han fikk romarrest da, noe som han syntes var gørr kjedelig.

Ukelønna har han mistet mange uker på rad. Tv-forbud og spille-forbud har han hatt. Det virker som det preller av.

Jeg burde selvfølgelig slutte å banne. Det er bare en uvane jeg har.

Satser på at 6 årsalderen ER slitsom, og at dette tøvet går over.

Siden jeg ikke har "skikk" på mine egne unger, har jeg heller ingen gode råd å komme med :icon_neutral:

[Gjest gjesta]

Stygt å si det, men det er faktisk litt godt at jeg ikke er alene i verden men slike problemer

[Gjest gjesta]

Hvor gamle er disse barna???

[Gjest gjesta]

Han eldste er 5 og yngstemann på 3 følger etter.

[la Flaca]

6 åringen min er frekk i munnen mot fremmede folk, legger seg ned på gulv (fordi han er så sliten), sier mye dumt. Det siste var under en legetime: "mamma, koffårr sa du hælvettes kjærring"?? (joda, jeg hadde banna på en fotgjenger under bilturen til legekontoret). Vurderte alvorlig på å bytte fastlege da, etter DET blikket hennes   Aner ikke hva jeg kan gjøre med det. Men han fikk romarrest da, noe som han syntes var gørr kjedelig.

←

Hvorfor fikk han "romarrest" fordi han spurte hvorfor du bannet? Til pass for deg at han gjentok det foran legen, når du ikke greier å styre munnen din med unger til stede!

[Gjest vsn]

Hvorfor fikk han "romarrest" fordi han spurte hvorfor du bannet? Til pass for deg at han gjentok det foran legen, når du ikke greier å styre munnen din med unger til stede!

←

Jaja.....

[Gjest vsn]

Stygt å si det, men det er faktisk litt godt at jeg ikke er alene i verden men slike problemer

←

Neida, jeg synes også det er godt å vite at andre også sliter med ungene sine

[Gjest Dallandra]

Helt enig!! Jeg har alltid sagt ting som de er, og maange ganger fått tilbakemelding om at "det er så deilig at det er noen som sier det som det er". Hvorfor skal vi si at alt går så bra og alt er så perfekt, når felles skjebne er felles trøst?

Når det er sagt: Jeg har verdens herligste unger.

Har ikke dere også?

[Gjest vsn]

Når det er sagt: Jeg har verdens herligste unger.

Har ikke dere også?

←

Joda, akkurat nå er jeg enig i det (alle 4 sover)

[Gjest lazuli]

Ikke gi opp. Der er håp! Jeg har vært i samme situasjon jeg også.

Det viktigste er: Slutt å kjefte eller å bli sint. Ingen har lyst til å være grei med en som kjefter..

Du vet det sikkert: Sukker er som flybensin for barn. Brus, iskrem, kaker osv kan holde dem våkne og i høygir i timevis.

Litt avhengig av alder kan man lage enkle regler med smått ubehagelige konsekvenser (som å ta bort noe de liker eller gleder seg til; lørdagsgodt, kino) for veggtusjing, sofahopping og for sen i seng - og tilsvarende behagelige belønninger når de følger reglene. Få lov til å bestemme middag eller se en film neste dag f.eks.

Å forberede dem på hva som skal skje god tid i forveien kan være lurt. Hvis de får beskjed om at de skal legge seg (og spise kveldsmat, pusse tenner etc) en halvtime før, blir protestene mye mindre.

Og ikke gi deg! Ikke fir en tomme på kravene selv om du ikke får det til å virke med en gang. Belønningen kommer den.

←

Ja dette er "verktøyet" over alle Bare en liten ting til...husk å rose de masse, masse, masse når de gjør noe positivt

[Gjest Silmarill]

Neida, jeg synes også det er godt å vite at andre også sliter med ungene sine

←

Da strør jeg salt i såret og sier "bare vent til dem blir tennåringer"

Hvis dere tror at dette er ille, kan jeg love at problemstillingen kan bli værre med årene når de små søte djevelungene deres blir TENNÅRINGER!

Tennåringsmor