Gjesten29 Skrevet 15. desember 2006 #1 Skrevet 15. desember 2006 Umulig å få seg arbeid, gamle saksbehandlere uten respekt for brukere og "jeg vet best" holdning. Hva med etikken og verdiene jeg så fint lærte om? Det er ikke den virkeligheten som møter meg. ANGRER på hele utdannelsen.
Gjest Gjest 1 Skrevet 15. desember 2006 #2 Skrevet 15. desember 2006 (endret) Huff, jeg kjenner også til et par kvinner som jobber som er utdannet sosionomer, den ene som saksbehandler og den andre som "terapeut" i kontakt med folk med tunge problemer. Det høres forferdelig ut...de forteller om bitchete kvinnelige kolleger, og at "de som jobber i psykiatrien er gale" osv. Kanskje du kan finne en annen arbeidsplass der det er et annet miljø, og kanskje noen menn også? Det er ikke bra med for mange kvinner på ett sted. Endret 16. desember 2006 av Gjest 1
liv Skrevet 15. desember 2006 #3 Skrevet 15. desember 2006 Det finner i allefall noen stillinger å søke på som sosionom samt at en lett får vikariater i psykiatrien. Som barnevernspedagog derimot sliter en ganske så mye mer!
Milo Minderbinder Skrevet 16. desember 2006 #4 Skrevet 16. desember 2006 For sent. Jeg er. Og jeg trives som bærre tusan.
Gjesten29 Skrevet 16. desember 2006 Forfatter #5 Skrevet 16. desember 2006 For sent. Jeg er. Og jeg trives som bærre tusan. ← Men da arbeider du vel på ett sted der det er respekt for enkeltindivider.
Gjest Moderat Thor Skrevet 18. desember 2006 #6 Skrevet 18. desember 2006 For sent. Jeg er. Og jeg trives som bærre tusan. ← Din respektløse, gamle bitch!
Donpedro Skrevet 18. desember 2006 #7 Skrevet 18. desember 2006 Umulig å få seg arbeid, gamle saksbehandlere uten respekt for brukere og "jeg vet best" holdning. Hva med etikken og verdiene jeg så fint lærte om? Det er ikke den virkeligheten som møter meg. ANGRER på hele utdannelsen. ← Hm. De jeg kjenner som er sosionomer har alle fått relevante jobber og trives veldig godt. Så fordi DU er misfornøyd, så bør INGEN bli sosionom? Merkelig resonnement.
Gjest gjesta Skrevet 18. desember 2006 #8 Skrevet 18. desember 2006 (endret) Det er så absolutt ikke umulig å få arbeid som sosionom, men det kan kanskje ta litt tid før du får fast relevant arbeid? Muligens må du også flytte litt på deg, da det kan være høy konsentrasjon av sosionomer i enkelte byer som utdanner sosial arbeidere... Men dette er da ikke så ulikt betingelsene for en rekke andre utdanninger? Selv om du skulle oppleve at folk rundt deg ikke holder et like høyt etisk nivå som deg selv og dine idealer, hindrer vel ikke det deg i å holde et slikt nivå i arbeidslivet? Det går da også fint an å få i gang en runde rundt yrkesetikk og verdier på arbeidsplassen? Jeg skjønner frustrasjonen du kan oppleve, men hva med å sette i gang med litt løsningsfokusert arbeid og kanskje også empowerment av deg selv? Jeg kan dog skjønne at folk kan angre på en slik utdanning, men da gjerne av helt andre årsaker enn de du fremstiller... Endret 18. desember 2006 av Sprilla
Gjest lazuli Skrevet 19. desember 2006 #9 Skrevet 19. desember 2006 Det tar tid å snu "kulturen" på noen kontorer...og det lærte du under utdanningen. Brukermedvirkning og samhandling er et relativt nytt fag som nyutdannede skal bringe med seg inn i de eksisterende fagmiljøene. Det går så fint så
Gjesten29 Skrevet 19. desember 2006 Forfatter #10 Skrevet 19. desember 2006 Det tar tid å snu "kulturen" på noen kontorer...og det lærte du under utdanningen. Brukermedvirkning og samhandling er et relativt nytt fag som nyutdannede skal bringe med seg inn i de eksisterende fagmiljøene. Det går så fint så ← Henter frem empowerment. hehhehe, hadde nok bare en dårlig dag- det er lov:)
Gjest gjesta Skrevet 19. desember 2006 #11 Skrevet 19. desember 2006 (endret) Henter frem empowerment. hehhehe, hadde nok bare en dårlig dag- det er lov:) ← Det ante meg Lykke til! Endret 19. desember 2006 av Sprilla
Gjesten29 Skrevet 19. desember 2006 Forfatter #12 Skrevet 19. desember 2006 Det ante meg Lykke til! ← Takk:)
Lassie Skrevet 20. desember 2006 #13 Skrevet 20. desember 2006 Vi har to sosionomer ansatt i førskolelærerstillinger i barnehagen jeg jobber i...
Gjest lazuli Skrevet 20. desember 2006 #14 Skrevet 20. desember 2006 Henter frem empowerment. hehhehe, hadde nok bare en dårlig dag- det er lov:) ← det er det
Simone Skrevet 20. desember 2006 #15 Skrevet 20. desember 2006 Arbeidsmiljø er jo avgjørende for trivselen, uansett yrke. Men hva med å starte opp noe selv, er det en mulighet for de som ikke føler seg komfortable der de er? Få med deg noen og start eget firma, så kan du styre både hverdag og miljø selv
Gjest lazuli Skrevet 20. desember 2006 #16 Skrevet 20. desember 2006 Arbeidsmiljø er jo avgjørende for trivselen, uansett yrke. Men hva med å starte opp noe selv, er det en mulighet for de som ikke føler seg komfortable der de er? Få med deg noen og start eget firma, så kan du styre både hverdag og miljø selv ← I og for seg en spennende tanke. I mange av feltene er det behov for nye tilbud også
Gjesten29 Skrevet 20. desember 2006 Forfatter #17 Skrevet 20. desember 2006 I og for seg en spennende tanke. I mange av feltene er det behov for nye tilbud også ← Kom gjerne med fler innspill:O) Klart det er behov for nye tilbud, jeg har en drøm om å starte opp ett ressurssenter- MEN mangler jo kapital, kan jo ikke bare starte opp noe uten liksom. Jag har ikke hørt med kommunen, men tviler de går med på forslaget mitt. Skal være åpent 24 t i døgnet og ett tilbud til enslige forsørgere og ellers litt på siden.. Snøballen begynner omsider å rulle uansett, så jeg får se hva det blir til
Gjest lazuli Skrevet 20. desember 2006 #18 Skrevet 20. desember 2006 Ja...flott ide Mange enslige sliter, og det er endel problematikk hos denne gruppen som absolutt gjør behovet ditt legitimt! Tilskudd kan det nok være vanskelig å få til å begynne med. De fleste er nok avhengig av lån for å finansiere prosjektet. Vi får bare trøste oss med at det er svært lite staten vil finansiere før de ser resultater. Det meste av instutisjonene innen sosialt arbeid har sin opprinnelse på private hender. Jeg har, sammen med noen, lekt litt med tanken på å starte opp på rusfeltet. Dette er kjempespennede fordi feltet er i en veldig utvikling. Vi tenker et helhetlig tilbud, og da særlig ettervern for her trengs det tilbud....!! Det er liksom det å hive seg ut i det å ikke la det bli med tanken. Det er vel da "snøballen" begynner å rulle Forresten...Vet du hvor mange sosionomer det må til for å skifte ei lyspære?
Gjesten29 Skrevet 21. desember 2006 Forfatter #19 Skrevet 21. desember 2006 Ja...flott ide Mange enslige sliter, og det er endel problematikk hos denne gruppen som absolutt gjør behovet ditt legitimt! Tilskudd kan det nok være vanskelig å få til å begynne med. De fleste er nok avhengig av lån for å finansiere prosjektet. Vi får bare trøste oss med at det er svært lite staten vil finansiere før de ser resultater. Det meste av instutisjonene innen sosialt arbeid har sin opprinnelse på private hender. Jeg har, sammen med noen, lekt litt med tanken på å starte opp på rusfeltet. Dette er kjempespennede fordi feltet er i en veldig utvikling. Vi tenker et helhetlig tilbud, og da særlig ettervern for her trengs det tilbud....!! Det er liksom det å hive seg ut i det å ikke la det bli med tanken. Det er vel da "snøballen" begynner å rulle Forresten...Vet du hvor mange sosionomer det må til for å skifte ei lyspære? ← Hei:) Ja, jeg er selv enslig forsørger og ser "hvor skoen trykker". Det er nemlig en del fordommer mot denne gruppen som er så stigmatiserende at jeg blir skremt. Alle enslige har ikke problemer eller er ressurssvake. Holdningskampanjer er noe av det vi skal arbeide med;) Når det kommer til "tidsklemmen" så er det nok noe alle opplever gjennom livet, alle kan bil syk og det er ikke alle som har et nettverk- der kommer jeg inn med mine tanker. Kommunen har plikt til å drive forebyggende arbeid, mange tilfeller av barn som går alene fordi foreldre arbeider man kan gripe fatt i der. Alle mennesker trenger å bli sett-for barn er det selvfølgelig ekstra viktig. Jeg kan gjerne få snøballer til å rulle-men når jeg er avhengig av andres godvilje så har jeg en kamp å kjempe bare der, det er mulig jeg gjør det- og det helt alene som enslig forsørger
Milo Minderbinder Skrevet 28. desember 2006 #20 Skrevet 28. desember 2006 Jobber med psykisk utviklingshemmede til deg lengre oppe på siden som kaldte meg bitch... jeg foretrekker *-hole, eller insufferable f**cker, ettersom jeg er mann....
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå