Gjest Bellatrix Skrevet 15. desember 2006 #41 Skrevet 15. desember 2006 Klart han burde det, men hadde han en alvorlig depresjon så var det sikkert flere ting han burde gjort som han ikke gjorde. I slike situasjoner blir ungene satt til side. ← I slike situasjoner blir alt satt til side og akkurat det har jeg stor forståelse for. I de fleste tilfeller klarer man imidlertid å få gitt beskjed om at man ikke kommer akkurat som man må gjøre til f.eks. arbeidsgiver. ← Nemlig, man sier i fra og får ordnet opp i det når man kan.
Gjest lazuli Skrevet 15. desember 2006 #42 Skrevet 15. desember 2006 Hva jeg vet om depresjon er mye, også selverfart. Jeg var dypt deprimert etter vårt brudd. Men likevel måtte jeg ta meg av ungene. Og jeg gjorde det jeg kunne. Hva hadde vært konsekvensene for barna om jeg faktisk ikke hadde søkt hjelp og gjort noe? Selv om depresjon er ille, så må man gjøre noe. Det er faktisk barna det er snakk om. Beklager at jeg sikkert virker "kald" for din del, men dette er noe jeg også kjenner fra egen kropp. ← Joda, skjønner dette. Likevel er det slik at noen mister fullstendig realitetsorienteringen og ikke klarer å foreta seg noen ting. Jeg snakker om virkelig tung depresjon og ikke den de fleste av oss til tider har en eller annen form for kunnskap om. Når ts skriver "tung depresjon" går jeg ut i fra at det er bokstavelig.
Gjest vsn Skrevet 15. desember 2006 #43 Skrevet 15. desember 2006 Har samme erfaring som deg. Heldigvis har jeg kommet styrket ut av det hele og vi (jeg og ungene) har en fin hverdag hvor vi koser oss mye ← Ja, heldigvis kom jeg meg også igjennom det. Nå har jeg samboer og flere unger. Faren til 6 åringen min fortsetter å lage trøbbel der han kan. Som om han synes det er artig å krangle Jeg bryr meg ikke lenger. Iallefall ikke nå som vi har flyttet over 200 mil unna han, og jeg slipper å se han Fint at du også klarer deg bra!
Gjest lazuli Skrevet 15. desember 2006 #44 Skrevet 15. desember 2006 Ja, hvis han ikke allerede har det - det sier vel ikke TS noe om? ← Nei hun gjør ikke det, men ut i fra situasjonen skulle jeg tro at eksen har den alene. Det hadde vel ikke eksistert noe problem om ansvaret var delt, for da hadde jo han hatt medbestemmelsesrett.
Lykkelig eks-frue Skrevet 15. desember 2006 #45 Skrevet 15. desember 2006 Joda, skjønner dette. Likevel er det slik at noen mister fullstendig realitetsorienteringen og ikke klarer å foreta seg noen ting. Jeg snakker om virkelig tung depresjon og ikke den de fleste av oss til tider har en eller annen form for kunnskap om. Når ts skriver "tung depresjon" går jeg ut i fra at det er bokstavelig. ← Tro meg, jeg vet hva ekstremt tung depresjon er. Ikke den depresjon de fleste en eller gang i livet kommer i kontakt med.
Gjest lazuli Skrevet 15. desember 2006 #46 Skrevet 15. desember 2006 Tro meg, jeg vet hva ekstremt tung depresjon er. Ikke den depresjon de fleste en eller gang i livet kommer i kontakt med. ← Ok...da går jeg ut fra at du skjønner hvorfor det er gyldig grunn også
Gjest vsn Skrevet 15. desember 2006 #47 Skrevet 15. desember 2006 Det hadde vel ikke eksistert noe problem om ansvaret var delt, for da hadde jo han hatt medbestemmelsesrett. ← Medbestemmelsesrett? Kan du forklare hva du mener her? Selv om man har delt foreldreansvar, så betyr det ikke at samværsforelder bestemmer like mye som bostedsforelder. Og er man uenige, så hjelper det jo ikke om man har "medbestemmelsesrett". For hvem sin mening skal gjelde da? Da må man gå til retten hvis man ikke blir enige under mekling.
Lykkelig eks-frue Skrevet 15. desember 2006 #48 Skrevet 15. desember 2006 Ok...da går jeg ut fra at du skjønner hvorfor det er gyldig grunn også ← Jeg synes fortsatt ikke det er en gyldig grunn når man har barn. Jeg har og hadde barn også. Men det er min erfaring og min mening, vi er visst uenige.
Gjest lazuli Skrevet 15. desember 2006 #49 Skrevet 15. desember 2006 Medbestemmelsesrett? Kan du forklare hva du mener her? Selv om man har delt foreldreansvar, så betyr det ikke at samværsforelder bestemmer like mye som bostedsforelder. Og er man uenige, så hjelper det jo ikke om man har "medbestemmelsesrett". For hvem sin mening skal gjelde da? Da må man gå til retten hvis man ikke blir enige under mekling. ← Med det mener jeg at han kunne vært med på å bestemme når barnet skulle være hos han. Etter det jeg forstår er det her problemet hans ligger.
Gjest lazuli Skrevet 15. desember 2006 #50 Skrevet 15. desember 2006 Jeg synes fortsatt ikke det er en gyldig grunn når man har barn. Jeg har og hadde barn også. Men det er min erfaring og min mening, vi er visst uenige. ← Ja det er vi. Jeg har sett mennesker som nesten ikke klarer å bevege seg i nevnte tilstand.
Gjest vsn Skrevet 15. desember 2006 #51 Skrevet 15. desember 2006 Med det mener jeg at han kunne vært med på å bestemme når barnet skulle være hos han. Etter det jeg forstår er det her problemet hans ligger. ← Det er nok hovedomsorgspersonen som har mesteparten av bestemmelsesretten her, delt foreldreansvar eller ikke.. For hva kan faren her gjøre hvis mor nekter? Mekling og evt rettsak kan ta lang tid. Og selv da er det ikke sikkert far får medhold. Om han skulle få det, kan mor trenere samvær hvis hun vil (jeg sier ikke at det er greit). Det er vel få som får bøter for samværstrenering?? Men det var jo ikke problemet her, så nå er vi langt ute på viddene
Gjest lazuli Skrevet 15. desember 2006 #52 Skrevet 15. desember 2006 Det er nok hovedomsorgspersonen som har mesteparten av bestemmelsesretten her, delt foreldreansvar eller ikke.. For hva kan faren her gjøre hvis mor nekter? Mekling og evt rettsak kan ta lang tid. Og selv da er det ikke sikkert far får medhold. Om han skulle få det, kan mor trenere samvær hvis hun vil (jeg sier ikke at det er greit). Det er vel få som får bøter for samværstrenering?? Men det var jo ikke problemet her, så nå er vi langt ute på viddene ← Joda det er nok mange muligheter til å trenere å boikotte for mor om hun ønsker det. I en slik situasjon vil det sikkert lønne seg med rettsak. De siste strømningene fra rettsapparatet jeg kjenner til; er at mødre.. som det blir bevist har trenert samvær mellom far og barn... har blitt fradømt den daglige omsorgen. Jeppz...vi er langt ute på vidda
Gjest allium Skrevet 15. desember 2006 #53 Skrevet 15. desember 2006 Nei hun gjør ikke det, men ut i fra situasjonen skulle jeg tro at eksen har den alene. Det hadde vel ikke eksistert noe problem om ansvaret var delt, for da hadde jo han hatt medbestemmelsesrett. ← Nei, det er ingen kobling mellom foreldreansvar og samværsrett, og foreldreansvar vil ikke gi ham noen flere rettigheter i forhold til samværet. Foreldreansvar gir medbestemmelsesrett angående barnets navn, religion, eventuell privatskole, flytting utenlands og medisinsk behandling. Samt rett til informasjon om barnet direkte fra offentlige instanser som f.eks. skole.
Gjest Gjesta Skrevet 15. desember 2006 #54 Skrevet 15. desember 2006 De siste strømningene fra rettsapparatet jeg kjenner til; er at mødre.. som det blir bevist har trenert samvær mellom far og barn... har blitt fradømt den daglige omsorgen. Jeppz...vi er langt ute på vidda ← Jada, også i saker hvor samværsforelder er potensiell mishandler eller overgriper. For er det ikke tilstrekkelig bevist at bostedsforelder har holdt barna unna for at de ikke skal lide overlast hos samværsforelder, så kan bostedsforelder fradømmes daglig omsorg. Og DET skal være til barnas beste... Og før eventuelle "fedre" til 2 eller flere begynner å snakke seg varm om kjønnsfavorisering, så merk at jeg har brukt terminologien "bostedsforelder" og "samværsforelder". Så ikke bland inn det evinnelige "mor er slem"-visvaset.
Gjest lazuli Skrevet 15. desember 2006 #55 Skrevet 15. desember 2006 Nei, det er ingen kobling mellom foreldreansvar og samværsrett, og foreldreansvar vil ikke gi ham noen flere rettigheter i forhold til samværet. Foreldreansvar gir medbestemmelsesrett angående barnets navn, religion, eventuell privatskole, flytting utenlands og medisinsk behandling. Samt rett til informasjon om barnet direkte fra offentlige instanser som f.eks. skole. ← Du har rett i det
Gjest Madam Felle Skrevet 15. desember 2006 #56 Skrevet 15. desember 2006 Klart han burde det, men hadde han en alvorlig depresjon så var det sikkert flere ting han burde gjort som han ikke gjorde. I slike situasjoner blir ungene satt til side. ← Barn kan ikke bare bli satt til side, når det ikke passer foreldrene å ta seg av de. Og hadde han så store problemer, forstår jeg godt at moren ønsker å ha kontroll. For han er jo tydeligvis ikke en man kan stole på, som bare kan sette barna til side når han selv har det vondt.
Gjest lazuli Skrevet 15. desember 2006 #57 Skrevet 15. desember 2006 Jada, også i saker hvor samværsforelder er potensiell mishandler eller overgriper. For er det ikke tilstrekkelig bevist at bostedsforelder har holdt barna unna for at de ikke skal lide overlast hos samværsforelder, så kan bostedsforelder fradømmes daglig omsorg. Og DET skal være til barnas beste... Og før eventuelle "fedre" til 2 eller flere begynner å snakke seg varm om kjønnsfavorisering, så merk at jeg har brukt terminologien "bostedsforelder" og "samværsforelder". Så ikke bland inn det evinnelige "mor er slem"-visvaset. ← Nå snakket vi bare om vanlig trenering av samvær. I de sakene du henviser til blir min holdning også en helt annen. Det er faktisk et faktum at mange mødre har trenert samvær mellom far og barn når dette ikke har vært nødvendig.
Gjest allium Skrevet 15. desember 2006 #58 Skrevet 15. desember 2006 Barn kan ikke bare bli satt til side, når det ikke passer foreldrene å ta seg av de. Og hadde han så store problemer, forstår jeg godt at moren ønsker å ha kontroll. For han er jo tydeligvis ikke en man kan stole på, som bare kan sette barna til side når han selv har det vondt. ←
Gjest lazuli Skrevet 15. desember 2006 #59 Skrevet 15. desember 2006 Barn kan ikke bare bli satt til side, når det ikke passer foreldrene å ta seg av de. Og hadde han så store problemer, forstår jeg godt at moren ønsker å ha kontroll. For han er jo tydeligvis ikke en man kan stole på, som bare kan sette barna til side når han selv har det vondt. ← Jepp...det kan være mange årsaker til at hun ønsker denne kontrollen. Har han vært så syk at han ikke har kunnet redegjøre for seg er det etter min mening på sin plass også.
Gjest Madam Felle Skrevet 15. desember 2006 #60 Skrevet 15. desember 2006 Joda det er nok mange muligheter til å trenere å boikotte for mor om hun ønsker det. I en slik situasjon vil det sikkert lønne seg med rettsak. De siste strømningene fra rettsapparatet jeg kjenner til; er at mødre.. som det blir bevist har trenert samvær mellom far og barn... har blitt fradømt den daglige omsorgen. Jeppz...vi er langt ute på vidda ← Og tror du virkelig retten vil gi omsorgen til en person som setter barna til side, når h*n ikke føler han klarer å ta seg av de? Tviler på det, for barnevernet har fått omsorgen for barn der en av foreldrene slet med depresjon. Derfor tviler jeg på at en som ahr den type lidelse, vil få omsorgen i stedet for den personen som har vært der for barna hele tiden. Jeg mener mor gjør rett i det hun gjør, for hun passer bare på barna sine. Noe far tydeligvis ikke klarer, når det står på som verst. For da bare setter han de til side, og "later" som de ikke er der. Og selvfølgelig kan barna klare seg selv, for det viktigste er jo at den syke skal få gjøre som den vil for det er jo synd på den personen. Barna er de siste vi tenker på, for alle må jo ha forståelse for at mor/far er syk
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå