Ungdoms kjærester

[Gjest Gjest]

Jeg og samboeren ble kjærester når vi var 20 år. Nå er vi 23, så vi har altså vært kjærester i 3 og samboerer i 2 og 1/2 år.

Jeg har 2 forhold bak meg. Samboerskap med en av dem. Min samboer derimot var jomfru når jeg møtte han og det er akkurat dette som bekymrer meg litt.

Han har aldri hatt et seriøst forhold før meg, aldri ligget med noen andre før meg...

Hvor stor er da egentlig sjansene for at han kun vil ha meg for resten av livet???

Vi har det veldig bra sammen. Krangler sjeldent, er sammen med vennene våre og planlegger å kjøpe leilighet sammen og kanskje få barn når jeg er ferdig utdanna til våren. Vi er veldig glad i hverandre. MEN vil han ikke etterhvert som årene går, begynne å lure på hvordan det vil være å ligge med andre jenter? Alle kompisene hans bytter ut damene sine stadig vekk (ikke at det er en positiv ting), men går det ant å bare elske med ei jente i løpet av et helt liv?

Hva synes dere om dette?

[Gjest Bellatrix]

Jeg ser ikke noen grunn til at han skulle forlate deg eller være utro om dere har det bra. Er han fornøyd med deg så er han det.

Jeg reagerte vel egentlig mer på at du har hatt et samboerforhold før du fyllte 20 enn at han var jomfur før han møtte deg.

[Gjest lazuli]

Hvorfor bekymre deg for dette så lenge dere har det fint sammen?

Det er absolutt ikke alle som trenger flust av erfaringer før de kan forplikte seg i et stabilt kjærlighetsforhold.

[Gjest IKKE trådstarter]

Jeg ser ikke noen grunn til at han skulle forlate deg eller være utro om dere har det bra. Er han fornøyd med deg så er han det.

Jeg reagerte vel egentlig mer på at du har hatt et samboerforhold før du fyllte 20 enn at han var jomfur før han møtte deg.

←

For det første: Hvorfor reagerer du på at noen er samboere før de fyller 20? Ikke alle trenger å leve etter det DU synes er normalt.

For det andre: Fylte skrives med en l ikke to (fyllte)

[Gjest Bellatrix]

For det første: Hvorfor reagerer du på at noen er samboere før de fyller 20? Ikke alle trenger å leve etter det DU synes er normalt.

←

Nei, det gjør de ikke, men jeg synes likevel det er merkeligere enn å være jomfru i en alder av 20.

Takk for retting av skrivefeil.

[AlmaCity]

Jeg lurer på samme ting. For min var 17 da vi bli sammen. Nå er han 22, og jeg er så og si den eneste jenta han har tatt borti. Han sier også at jeg er den eneste han tenker på, men jeg greier liksom ikke helt å tro på det. Gutter er jo litt annerledes enn jenter, det er jo helt normalt å bli betatt eller intr i noen andre når man er sammen, uten at man nødvendigvis trenger å gjøre noe med det? Kødder han bare, eller mener han det virkelig?

Er det noe å satse på når man vet det blir slutt uansett fordi han før eller siden vil ønske å prøve noen andre?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på samme ting. For min var 17 da vi bli sammen. Nå er han 22, og jeg er så og si den eneste jenta han har tatt borti. Han sier også at jeg er den eneste han tenker på, men jeg greier liksom ikke helt å tro på det. Gutter er jo litt annerledes enn jenter, det er jo helt normalt å bli betatt eller intr i noen andre når man er sammen, uten at man nødvendigvis trenger å gjøre noe med det? Kødder han bare, eller mener han det virkelig?

Er det noe å satse på når man vet det blir slutt uansett fordi han før eller siden vil ønske å prøve noen andre?

←

Er ikke du singel da??? :klø:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=243424

Ellers synes jeg ikke en skal vurdere å gå fra en gutt kun fordi han ikke har hatt andre. Har de først ventet såpass lenge før de har hatt sex tror jeg ikke det er dem som først hopper til køys med noen andre...

[AlmaCity]

Hehe, jo artig at noen følger med:)

Men saken er at en av grunnene til at jeg er singel, og årsak til bruddet er at jeg aldri har hatt tro på forholdet pga dette med at jeg er hans eneste. Dette er kanskje noe vi har følt på begge to.

Vi har fremdeles masse kontakt, men jeg jeg tviler veldig, så kommer nok ikke til å bli sammen igjen.

Men føler jo uansett at dette er en problemstilling.

[Gjest Bellatrix]

Er det noe å satse på når man vet det blir slutt uansett fordi han før eller siden vil ønske å prøve noen andre?

←

Det høres ut som en merkelig holdning. Forholdet kan ikke være mye liv laga når du tenker sånn. Hvorfor ble du sammen med han? Du visste vel også da at du var hans første?

[Malama]

Jeg velger i alle fall å satse på en mann som ikke har hatt noen andre, og har absolutt ingen tro på at han går fra meg av den grunn.

Jeg har en eks, et avstandsforhold som varte nesten et år. Han jeg valgte meg hadde ikke vært sammen med noen siden han var 18, det var et 3 måender langt forhold. Altså ingen seriøse ekser, og ikke noe "historie i senga". Meget begrenset historie/eks-for min del også, for den saks skyld.

Men jeg har aldri, aldri tenkt at forholdet skal ta slutt fordi han ikke har hatt noen andre. Han valgte meg. Og da så! Og jeg valgte ham.

(Forresten, min far hadde heller ikke noen annen kjæreste før han traff min mor, 18-19 år gammel. Over 30 år senere er de fortsatt lykkelig gift. Det er ingen lov som sier at en mann ikke KAN være i et forhold til den samme kvinnen hele livet, uten å ha noen eks...)

[Arkana]

Det er ikke antall sexpartnere som avgjør om et forhold blir langvarig eller ikke.

Ellers er jeg også enig med Bellatrix i at det høres merkeligere ut å ha vært samboer som tenåring enn å være jomfru som 20-åring, men det er nå en annen sak.

[Malama]

Jeg er absolutt enig med deg i dette, Arkana.

Selv om jeg kjenner 2 (eller tre?) tenåringssamboere (altså, to tenåringer som er samboere, men deres samboere er ikke tenåringer, så det er to (3?) ulike par altså) Men så var jeg selv jomfru til jeg var over 20, og det var min forlovede også. så sånnsett aner jeg ingen av delen som så uvant da.

[Fønix]

Jeg lurer på samme ting. For min var 17 da vi bli sammen. Nå er han 22, og jeg er så og si den eneste jenta han har tatt borti. Han sier også at jeg er den eneste han tenker på, men jeg greier liksom ikke helt å tro på det. Gutter er jo litt annerledes enn jenter, det er jo helt normalt å bli betatt eller intr i noen andre når man er sammen, uten at man nødvendigvis trenger å gjøre noe med det? Kødder han bare, eller mener han det virkelig?

Er det noe å satse på når man vet det blir slutt uansett fordi han før eller siden vil ønske å prøve noen andre?

←

For en pussig holdning!

Jeg innledet selv mitt første seriøse forhold som 17-åring. Hun var litt eldre enn meg og noe mer erfaren. Vi flyttet sammen etter noen få måneder. Jeg ønsket et liv med henne, og det endret seg ikke i løpet av alle de årene vi var sammen.

Selvfølgelig visste jeg at jeg ga avkall på noe ved å velge et sånt liv. Særlig merket jeg dette gjennom ungdomstiden og studietiden da kompisene mine var ute og sjekket jenter hver helg (var vel ikke bare helgene heller, når jeg tenker meg om) og stadig innledet og avsluttet forhold. De fikk oppleve variasjoner som jeg gikk glipp av. Tilværelsen min var annerledes, men ikke nødvendigvis dårligere. Jeg var aldri i tvil om at det var slik jeg ville ha det. Jeg hadde en kjæreste som jeg elsket og muligheten til å bli gammel sammen med en person som hadde kjent meg siden jeg var tenåring. Det var noe som kompisene mine gikk glipp av.

Jeg tenkte aldri at det jeg måtte gi avkall på var en høy pris å betale. Tvert imot oppfattet jeg meg selv som heldig. Jeg hadde jo fått muligheten til å velge om jeg ville ha det sånn eller om jeg heller ville ha en mer ordinær ungdomstid. Den valgmuligheten hadde ikke kompisene mine. Og jeg tvilte aldri på hvilket alternativ jeg ønsket.

Vi var sammen i veldig mange år. Det var hun som avsluttet det - av helt andre årsaker. Selv vurderte jeg aldri å gå fra henne. Det var hun klar over. Og jeg vet at hun følte seg trygg på det i alle de årene vi hadde sammen.

Du (AlmaCity) stiller spørsmålet om han bare kødder eller om han virkelig mener det. Nå kan jo ikke jeg svare for ham. Men for min egen del er svaret: ja, jeg mente det virkelig.

Det får være nok om min historie. Om ikke annet viser den forhåpentligvis at det finnes folk som mener alvor når de innleder forpliktende forhold i ung alder.

Men grunnen til at jeg reagerte på holdningen i denne tråden (først og fremst AlmaCity og TS), er nok at jeg sliter med å forstå problemstillingen deres.

Hvis dere har funnet noen dere elsker og som dere seriøst ønsker å dele livet med, så må dere jo satse på det. Ellers blir det i hvert fall ikke noe av. Da må dere vise at dere vil dette. Jeg synes dere bør ha fokus på hva dere ønsker og hva dere kan bidra med for å oppnå det. Andre menneskers valg styrer man uansett ikke. Det gjelder uansett om man er 17 eller 60. For meg virker det som dere tenker at dere skal avslutte forholdet i frykt for at han kan komme til å gjøre det. I så fall er det etter min mening temmelig idiotisk. Hvis dere vil ha et seriøst forhold, må dere våge å satse. Den gevinsten som ligger i et sånt forhold oppnår man ikke uten å legge noe i potten. Er dere ikke villige til det, så kommer det ikke til å fungere uansett. Men i så fall har det først og fremst med dere selv og deres egne valg å gjøre, ikke med guttens.

Den holdningen dere viser gjør at jeg tviler litt på om dere virkelig ønsker et seriøst forhold og om dere er villige til å bidra med det som skal til. Dette er ikke slemt ment og jeg håper dere ikke tar det ille opp. Men prøv å snu på det: ville dere våget å satse alt på en gutt som ga uttrykk for en sånn tvil som dere har gjort i denne tråden?

[Gjest Bellatrix]

Flott skrevet, Fønix.

[Gjest Gjest]

Hvor stor sansynneligheten for at det vil vare livet ut? Statistisk sett 50/50!

Cluet er jo å ikke la seg rive med av statistikken!

For hva er det? Et gjennomsnitt. Og der ligger jo hele problemet! I det momentet du bestemmer deg å safe etter hva som er normen har du tapt!

Normen er en beskrivelse av hva de aller fleste normale mennesker opplever!

Jeg vil påstå att dette i seg selv er så absolutt ikke det mann skal hige etter men snarere noe man skal bestrebe å toppe! I det momentet du ser din kjærlighet som normalen har du fjernet kraften i det magiske og slått deg til ro med det gjennomsnittelige!

[Shanka]

Det spørs kanskje på hvordan type han er? Er han veldig sosial, kjekk og er mye ute og fester, så er det en mulighet for at han kommer til å gjøre noe "galt".. Min samboer gjorde det slutt med meg for ca 1 år siden, fordi han ble forelsket i en annen jente og det endte med at de hadde sex, men så angret han seg og kom tilbake til meg.. Jeg var den første han kysset og hadde sex med, så lurer på om det var derfor han lot seg rive med pga liten erfaring med jenter...

[Gjest playman]

Til TS..

Var det bedre om han hadde harva over sånn 15 - 20 stykker før han endelig traff deg?

[Gjest Fruktfat]

først: når det skrives ungdomskjærester tenker jeg på 14-15-16åringer, ikke noen på 20...

og det er vel ikke noen større grunn til at _han_ skal tenke på hvordan det er å ligge med andre, enn deg som faktisk har den erfaringen?

har han lyst til å gjøre det slutt og ligge med andre gjør han vel det uavhengig av om han var jomfru da han møtte deg eller ei?

det er vel ikke om å gjøre å ligge med flest mulig før man "slår seg til ro"?

Endret 17. desember 2006 av Fruktfat

[Gjest =tentacle=]

Hvor stor sansynneligheten for at det vil vare livet ut? Statistisk sett 50/50!

←

Den er langt under 50/50. 50/50 er statistikken for folk som ble gift i en bestemt periode, ikke for kjærester/samboere i starten av 20-årene.

Statistikk er fortsatt ikke spesielt viktig, og statistikk over hvor mange forhold som ryker fordi det er fordi en av partene ikke har hatt flere partnere først, finnes neppe.

[Gjest =tentacle=]

Jeg lurer på samme ting. For min var 17 da vi bli sammen. Nå er han 22, og jeg er så og si den eneste jenta han har tatt borti. Han sier også at jeg er den eneste han tenker på, men jeg greier liksom ikke helt å tro på det. Gutter er jo litt annerledes enn jenter, det er jo helt normalt å bli betatt eller intr i noen andre når man er sammen, uten at man nødvendigvis trenger å gjøre noe med det? Kødder han bare, eller mener han det virkelig?

Er det noe å satse på når man vet det blir slutt uansett fordi han før eller siden vil ønske å prøve noen andre?

←

Gutter er noe helt annet enn vanlige mennesker. De kan ikke gjøre noe riktig. Har de ikke vært sammen med noen før, kommer de helt sikkert til å pule rundt for å ha gjort det, og har de pult rundt kommer de helt sikkert til å fortsette med det, har de bare hatt seriøse forhold kommer de til å gå tilbake til eksen, som sikkert var mer sexy eller bedre i senga, eller tenke på henne i stedet når dere har sex... Og det verste er at de ikke greier å tenke selv hva de vil i det hele tatt, så vi må dumpe dem for at de skal gjøre som de vil