Hva skal til for at du omplasserer dyret ditt?

[Gjest gjesta]

Denne tråden er jo bare søt og morsom siden den bare er tull. Men man ser jo hele tiden annonser hvor folk vil omplassere familiemedlemmene sine, dvs dyra sine, og det er ikke tull. Så jeg lurer på hvor dere har terskelen før dere omplasserer/avliver dyret deres og har dere tenkt gjennom følgende scenarioer?

-hvis dere får barn?

-hvis dere flytter? flytter til en liten leilighet/hybel?

-hvis dere utvikler allergi? Barna får allergi?

-hvis dere skal flytte til utlandet?

-hvis katten lever i 20 år og alle de endrete livssituasjoner det kan føre til for deg som eier?

-hvis katten blir alvorlig syk, så den må ha kostbar behandling?

-hvis katten får adferdsproblemer?

-hvis katten begynner å tisse inne?

-hvis dere ikke lenger har tid til den?

-dyret ikke utviklet seg slik dere tenkte dere mtp gemytt bruksegenskaper?

-hvis dere blir så syke at dere må på sykehus, har dere noen til å ta seg av dyret da?

-hvis dere skal på lang utenlandstur?

-hvis dere blir samboer med en som ikke liker dyret?

Sikkert mye mer man må tenke gjennom, men synes det er interessant å høre hva dere har tenkt gjennom før dere skaffer dyr.

[Hu i Svingen]

Jeg synes at man skal anskaffe dyr i den hensikt å beholde dem til de dør, og gi dem et godt liv. Da bør man også være innstilt på å måtte forsake enkelte ting for dyret sitt. For eksempel at man ikke kan dra på ferie uten noen til å passe dyret, eller kanskje ikke kan bo i boliger der dyr er forbudt. Man kan heller ikke flytte til et hvilket som helst annet land, selv om det er mange land det også er mulig å ta med dyr til.

Likevel, i mange tilfeller skjer det uforutsette ting som gjør at omplassering er et fint alternativ for dyret. Har man ikke mulighet til å gi dyret nok oppmerksomhet er det sikkert bedre for dyret å flytte, men ofte tror jeg dette er en prioriteringssak, og hvis man da automatisk nedprioriterer dyret burde man kanskje ikke ha skaffet det i utgangspunktet. Man må være villig til å sette dyret foran veldig mye annet i livet sitt.

Atferdsproblemer bør være temmelig uoverkommelige før man skal gi opp dyret sitt, og i en del slike tilfeller (som sterk aggresjon) bør nok dyret heller avlives enn å skifte eier.

Mitt utgangspunkt er at hunden min skal være hos meg hele sitt liv, og jeg kan egentlig ikke tenke meg at det skal skje noe som gjør at hun må flytte til noen andre. Det måtte i så fall vært hvis jeg ble ufør eller døde, eller hvis jeg fikk et barn med sterk allergi.

En kjæreste/samboer som ikke liker dyr er uansett uaktuelt.

[Gjest Eir]

Å få barn er i seg selv ingen grunn til å avlive dyr. Dersom de skulle vise seg å være allergiske hadde jeg forsøkt nokså mange alternative løsninger før omplassering/avlivning kom på tale.

Å flytte er heller ingen grunn i seg selv. Å bo trangt har vi gjort med hund og katt før, og pga kattene er utekatter ville jeg ikke flyttet ett sted de ikke har utemuligheter uansett. Dersom vi flyttet til utlandet på permament basis hadde vi tatt med oss dyra.

Adferdproblemer kan stort sett løses, men i de mest ekstreme tilfellene ville jeg nok avlivet da. Feks en katt som gjør fra seg inne kunne man gitt muligheten til å leve videre som utekatt, mens en hund som biter uprovosert nok desverre må avlives uansett.

I forhold til gemytt og bruksegenskaper ville jeg ikke latt det påvirke, med mindre jeg drev som oppdretter og det var ett dyr jeg hadde anskaffet med tanke på avl. Da ville jeg nok solgt det til noen andre, til redusert pris, siden man som oppdretter må tenke litt i forhold til hvor mange dyr man har maks kapasitet til å ha.

Hvis vi blir syke er vi to stykker, og det skal mye til at begge blir alvorlig syke på en gang. Har også både venner og familie som ville stilt opp, men vi hadde nok gjort mye for å klare oss selv.

Lange utenlandsturer kan vi ikke dra på, men under ferie har vi vanligvis folk som kan passe dyrene. Og finner vi ikke pass, så drar vi ikke.

Og å bli samboer med noen som ikke liker dyr er uaktuelt, for min del.

[monikabrx]

Når jeg skaffer med dyr,er det til døden skiller oss ad.

Det finnes ikke den ting som kan få meg til å omolassere dyra mine...

[Gjest Leya]

Dyrene mine er en del av familien min og like lite som jeg avliver min mor når hun har atferdsproblemer avliver jeg kattene når de oppfører seg som tullinger..

[Gjest gjesta]

Når jeg skaffer med dyr,er det til døden skiller oss ad.

Det finnes ikke den ting som kan få meg til å omolassere dyra mine...

←

Ikke unger med astma engang?

[:-) anna]

-hvis dere får barn?

Katten kom først og er en del av familien. Så lenge katt og barn går sammen blir katten i hus.

-hvis dere flytter? flytter til en liten leilighet/hybel?

Men det gjør vi ikke. Katten har vært med på flere flyttelass allerede.

-hvis dere utvikler allergi? Barna får allergi?

Da ryker nok pus. Fortrinnsvis omplassering

-hvis dere skal flytte til utlandet?

Det er ikke aktuelt

-hvis katten lever i 20 år og alle de endrete livssituasjoner det kan føre til for deg som eier?

Har man katt så har man katt. Pus blir i hus til han dør

-hvis katten blir alvorlig syk, så den må ha kostbar behandling?

Been there done that. Pusen måtte ha dialyse etter å ha spist en julestjerne

-hvis katten får adferdsproblemer?

Blir katten aggressiv sammen med ungene. (Uten at de plager den) så blir det omplassering eller en tur til dyrlegen.

-hvis katten begynner å tisse inne?

Tar den med til dyrlegen for å sjekke om den er frisk. Om den fortsetter/ikke kan bli frisk, så blir det dessverre kvelden for pus.

-hvis dere ikke lenger har tid til den?

Vi har alltid tid til å mate den og gi den litt kos. Ellers er den veldig selvstendig, og foretrekker selskapelighet med nabokattene.

-dyret ikke utviklet seg slik dere tenkte dere mtp gemytt bruksegenskaper?

Vi har hatt den i 11 år, så gemyttet kjenner vi

-hvis dere blir så syke at dere må på sykehus, har dere noen til å ta seg av dyret da?

Ja

-hvis dere skal på lang utenlandstur?

Ja

-hvis dere blir samboer med en som ikke liker dyret?

Sikkert mye mer man må tenke gjennom, men synes det er interessant å høre hva dere har tenkt gjennom før dere skaffer dyr.

←

[Arkana]

Vi har to katter, og det har absolutt vært gjennomtenkt. Jeg er vant til å ha kjæledyr, har hatt det hele livet og har alltid vært forberedt på at jeg skal ha dem livet ut. Vi har flere som kan ta seg av dem når vi er på ferie. De får kvalitetsfôr fra dyrebutikk og vaksine/helsesjekk en gang i året. Den eldste er kastrert og øremerket, den minste er litt ung enda men skal gjennom det samme i løpet av våren. Vi er selvsagt også forberedt på å betale evt dyr behandling hvis de blir syke/skadet. Barn har jeg aldri sett på som en hindring for å ha dyr, jeg er jo selv oppvokst med katt og jeg tror det var utelukkende positivt å lære seg respekt for og omgang med dyr. Jeg var allerede samboer da vi fikk kattene så dette var absolutt en felles avgjørelse, jeg kunne dessuten ikke vært sammen med noen som ikke liker dyr. Jeg elsker katter og ønsker ikke å leve et liv uten dyr. I tillegg er begge kattene våre katter som ellers ville blitt avlivet fordi ingen ville ha dem. De kom nemlig begge fra familier som ikke ønsket å/kunne ha dem. Den eldste fikk vi da hun var 2 år (og jeg synes det er synd at så mange bare vil ha kattunger når det finnes så mange herlige voksne katter som trenger hjem) og den yngste var 3 mnd. Så jeg føler også at vi har gjort en god gjerning ved å redde dem og gi dem et godt liv framfor å betale dyreoppdrettere for kattunger. For meg er ikke rase vesentlig, jeg vil bare ha en katt.

Kattene våre er i aller høyeste grad likeverdige medlemmer av familien og de er svært høyt elsket og godt tatt vare på.

[Wildy]

-hvis dere får barn?

HAr alerede gjort dette, og det gikk greit med litt ommøblering. Katten fikk egen hylle i bokhyllen hvor han var utenfor rekkevidde fra nysgjerrige små hender.

-hvis dere flytter? flytter til en liten leilighet/hybel?

Ikke aktuelt, har eget hus og har blir jeg til jeg dør....

-hvis dere utvikler allergi? Barna får allergi?

Da ville jeg prøvd omplasering, men hadde fulgt opp at pus hadde dt bra. Om det ikke fungerte hadde det blitt dyrlegen og avlivning.

-hvis dere skal flytte til utlandet?

Ikke aktuelt.

-hvis katten lever i 20 år og alle de endrete livssituasjoner det kan føre til for deg som eier?

Jeg håper da virkelig jeg kan få ha gleden av å ha ham så lenge.......

-hvis katten blir alvorlig syk, så den må ha kostbar behandling?

Om behandlingen kan gjennomføres uten å påføre ham store smerter eller lidelser samt at resultatet er en funskjonfrisk katt hadde jeg tatt utgiftene.

-hvis katten får adferdsproblemer?

Går han bananas og skader oss uten grunn hadde han blitt avlivet.

-hvis katten begynner å tisse inne?

Dyrlegen for å utelukke sykdom.

-hvis dere ikke lenger har tid til den?

Ikke aktuelt. Han er en del av familien, og familie har man tid til...

-dyret ikke utviklet seg slik dere tenkte dere mtp gemytt bruksegenskaper?

hehe... min guttepus har ingen bruksegenskaper ift til utstilling eller avl, og takk og lov for det...

-hvis dere blir så syke at dere må på sykehus, har dere noen til å ta seg av dyret da?

Ja.

-hvis dere skal på lang utenlandstur?

Ja

-hvis dere blir samboer med en som ikke liker dyret

Da hadde min samboer ikke hatt det helt store valget. Skal han ha meg er det full pakke, unger og dyr, værsegod; take it or leave it....

Endret 12. desember 2006 av Wildy

[Gjest Kermit]

Hvis jeg skulle ha omplassert eller avlivet dyret mitt, måtte det ha vært i en situasjon hvor den ente var alvorlig sykt med smerter og dårlig livskvalitet eller at jeg selv havnet i en situasjon hvor jeg ikke evnet å ta ordentlig vare på dyret.

Allergi/barn/bosituasjon er ikke situasjoner hvor dette hadde kommet på tale.

Adferdsproblemer er en litt bob-bob situasjon fordi man da hadde måttet sett på grunnen til disse problemene. Skyldes det f.eks. alvorlig sykdom, så kan det være at avliving viser seg å være eneste utvei.

Å avlive dyr fordi man skal på ferie synes jeg er forkastelig. Når man skaffer seg dyr, så bør man på forhånd ha tenkt på at man kan komme til å ha dyret i mange, mange år.

Hadde jeg blitt sammen med en som ikke liker pusen min og forlangte at jeg skulle kvitte meg med den... Vel, la meg si det sånn at det forholdet ikke hadde kommet til å vare lenge.

[Gjest Gjesten]

Når jeg skaffer med dyr,er det til døden skiller oss ad.

Det finnes ikke den ting som kan få meg til å omolassere dyra mine...

←

Men om jeg får barn som er allergisk mot katten min ville jeg jo først og fremst tenkt på barnet. Det hadde jo blitt helt teit om jeg ikke gjorde det. Katten m in kunne fått det like godt hos noen andre, men barnet mitt har ikke noen alternativer....

Litt rar meningsytelse du hadde der syns jeg... Lite gjennomtenkt?

[Sashagirl]

Masse bra spørsmål her, jeg har selv irritert meg kraftig og enkelte ganger KOKT av sinne når jeg leser på Finn.no, at folk må kvitte seg med pus fordi: De har fått bikkje (EH? Pus var der først?), Får unger (..og så??), skal flytte eller bare gikk lei? Skremmende..

-hvis dere får barn?

Er gravid akkurat nå med min første, men ser ingen verdens motsetning mellom barn og katt

-hvis dere flytter? flytter til en liten leilighet/hybel?

Hadde aldri flyttet til et sted hvor ikke pus kunne bli med.. Som om jeg ikke ville flyttet til et sted hvor et hvilket som helst annet familiemedlem ike kunne blitt med

-hvis dere utvikler allergi? Barna får allergi?

Den der er utrolig vrien derimot Må være noe av det verste som kan skje, hadde det vært meg selv som fikk allergi, hadde jeg nok holdt ut med mindre det ble snakk om alvorlig fare for meg selv. Med barn blir det jo enda vanskeligere, ville nok omplassert til slektninger eller nære venner så jeg visste hvordan den hadde det

-hvis dere skal flytte til utlandet?

Hadde en drøm om dette en gang, men fant ut at det ble vanskelig pga pus, så det droppet vi

-hvis katten lever i 20 år og alle de endrete livssituasjoner det kan føre til for deg som eier?

Er takknemlig for hvert eneste år pusen min lever. Jo lengre jo bedre, så lenge den har det bra

-hvis katten blir alvorlig syk, så den må ha kostbar behandling?

Been there done that.. Ene pusen vår datt ut av vindu og knalkk lårhalsen.. Veterinæren nærmest hintet om at avliving nok ville være greieste løsning, da kostnadene kunne komme opp mot 10.000 kr. Jeg ble fly forbanna! Er ikke livet til et familiemedlem (jeg ser det slik) verdt mer? Fant en annen veterinær og pus er idag frisk og fin, men halte litt vil han alltid gjøre

-hvis katten får adferdsproblemer?

Dette er selvfølgelig kjedelig, men ville sjekket ut med veterinær om det kunne ligge noe sykdom bak.. Endrer vel neppe adferd sånn helt uten videre. Ville ikke avlivet av den grunn.

-hvis katten begynner å tisse inne?

Dette kan være grusomt irriterende dersom katter begynner slik, ville da også sjekket med veterinær, om jeg ikke så noen åpenbar forklaring selv. Skulle vært et temmelig stort problem før jeg hadde vurdert omplassering.

-hvis dere ikke lenger har tid til den?

Kan ikke se en eneste god forklaring på å ikke ha "tid" til katten sin.

-dyret ikke utviklet seg slik dere tenkte dere mtp gemytt bruksegenskaper?

En katt er ikke en pynteting og bruksgjenstand! Det er et levende vesen med personlighet som man blir glad i...

-hvis dere blir så syke at dere må på sykehus, har dere noen til å ta seg av dyret da?

Ja

-hvis dere skal på lang utenlandstur?

Ja

-hvis dere blir samboer med en som ikke liker dyret?

HÅHÅ.. Da skulle han gått på huet og ræva ut døra kjappere enn han ante det

Endret 13. desember 2006 av Sashagirl

[monikabrx]

Ikke unger med astma engang?

←

Jeg har ikke barn,og har ikke tenkt å få noen heller.

astma og alergi har jeg...

[Gjest Dalwhinnie]

På mange av svarene her høres det ut som det kun er folk som ikke bryr seg om dyrene sine som omplasserer dem. Vel, jeg har omplassert en katt jeg var veldig glad i, og jeg gjorde det nettopp derfor - fordi jeg var glad i den og ville dens beste.

I forbindelse med skilsmisse måtte jeg flytte fra stor villa med hage og grøntområder, til en bitteliten hybel midt i sentrum. I en slik situasjon mener jeg det hadde vært ren egoisme å ta med en stolt utekatt som elsket å jakte. Så selv om jeg syntes det var fælt å gi katten fra meg, så lot jeg naboene overta henne, slik at hun kunne få fortsette å bo med utemuligheter hos folk hun kjente. Jeg kunne aldri gjort innkatt av en utekatt kun for å tilfredsstille mine egne behov.

Har nå katt igjen (en omplassert en) og utenlandsferier, liten tid, generelle atferdsendringer, dyrlegeregninger etc er ikke grunn til å omplassere pus. Dette handler om prioriteringer. Ved valg av ny partner hadde nok alvorlig allergi talt mer mot vedkommende enn mot katta.

Ser imidlertid for meg to scenarier som kan føre til omplassering: At pus blir aggressiv mot vesla, og dette ikke lar seg rette på, eller at vesla blir alvorlig allergisk. I så fall blir nok pus omplassert, enten til familie eller noen vi kjenner. Ikke fordi vi ikke er glade i katten, men fordi barnets helse faktisk er viktigere. Og i en slik situasjon mener jeg faktisk at dette også vil være til kattens beste.

Endret 13. desember 2006 av Dalwhinnie

[minienthe]

Men om jeg får barn som er allergisk mot katten min ville jeg jo først og fremst tenkt på barnet. Det hadde jo blitt helt teit om jeg ikke gjorde det. Katten m in kunne fått det like godt hos noen andre, men barnet mitt har ikke noen alternativer....

Litt rar meningsytelse du hadde der syns jeg... Lite gjennomtenkt?

←

mye fine allergimedisiner sier nå jeg.

men det er uansett ikke en situasjon jeg tenker over for jeg skal ikke ha barn og en partner med barn fra før er også uaktuellt.

[Gjest Madam Felle]

Denne tråden er jo bare søt og morsom siden den bare er tull. Men man ser jo hele tiden annonser hvor folk vil omplassere familiemedlemmene sine, dvs dyra sine, og det er ikke tull. Så jeg lurer på hvor dere har terskelen før dere omplasserer/avliver dyret deres og har dere tenkt gjennom følgende scenarioer?

-hvis dere får barn? Anser ikke jeg som god nok grunn, om barnet ikke er allergisk da.

-hvis dere flytter? flytter til en liten leilighet/hybel? Dyret kunne fint vært med

-hvis dere utvikler allergi? Barna får allergi? Da omplasserer jeg dyret, for jeg risikerer ikke helsen til mine barn.

-hvis dere skal flytte til utlandet? Måtte vi flytte, så hadde vi ikke hatt noe valg heller. Om dyret ikke kunne vært med da, for det spørs jo til hvilket land man flytter.

-hvis katten lever i 20 år og alle de endrete livssituasjoner det kan føre til for deg som eier? Om dyret lever i 20 år, så er jo det fantastik for vi får jo ha det lenge

-hvis katten blir alvorlig syk, så den må ha kostbar behandling? Penger er ikke alt, men ville vurdert om dyret fikk et godt liv. Men katt ville jeg ikke hatt, så for meg hadde ikke noen av disse spørsmålene vært aktuelle om det bare er katter det gjelder. ( du refererer veldig til katter)

-hvis katten får adferdsproblemer? Spørs hvilke adferdsproblemer dyret fikk, men så lenge det ikke ble farlig hadde jeg ikke omplassert det ( og igjen snakker jeg ikke om katt)

-hvis katten begynner å tisse inne? Ville tatt fatt i problemet, og prøvd alle andre muligheter først.

-hvis dere ikke lenger har tid til den? Da ville jeg omplassert dyret, for det ville ikke vært riktig ovenfor dyret å beholde det.

-dyret ikke utviklet seg slik dere tenkte dere mtp gemytt bruksegenskaper? Hadde ikke omplassert dyret

-hvis dere blir så syke at dere må på sykehus, har dere noen til å ta seg av dyret da? Hadde hatt noen til å ta seg av dyret

-hvis dere skal på lang utenlandstur? Hadde hatt noen som kunne passe dyret.

-hvis dere blir samboer med en som ikke liker dyret? Da måtte samboeren lære seg til å akseptere og respektere dyret

Sikkert mye mer man må tenke gjennom, men synes det er interessant å høre hva dere har tenkt gjennom før dere skaffer dyr.

←

[Gjest Madam Felle]

mye fine allergimedisiner sier nå jeg.

men det er uansett ikke en situasjon jeg tenker over for jeg skal ikke ha barn og en partner med barn fra før er også uaktuellt.

←

Skal man putte i barnet allergimedisiner, bare fordi man skal beholde et dyr? Hvor egoistisk er det lov til å bli?

Og det er heller ikke en situasjon du klarer å sette deg inn i, for tydeligvis går dyrene fremfor alt hos deg. Hos meg kommer barna først, så dyrene.

[minienthe]

Skal man putte i barnet allergimedisiner, bare fordi man skal beholde et dyr? Hvor egoistisk er det lov til å bli?

Og det er heller ikke en situasjon du klarer å sette deg inn i, for tydeligvis går dyrene fremfor alt hos deg. Hos meg kommer barna først, så dyrene.

←

ja, jeg mener at tar man på seg ansvaret for et dyr så får man også forsøke de alternativene som finnes før man omplasserer.

såklart, hvis det er snakk om et dyr som ikke fungerer sammen med barn så blir situasjonen en annen.

jeg kjenner en familie som gjør dette i dag med stort hell.

om det er egoisme eller ansvar kan diskuteres... det er i bunn og grunn egoistisk å få barn og.

[Gjest Eir]

Skal man putte i barnet allergimedisiner, bare fordi man skal beholde et dyr? Hvor egoistisk er det lov til å bli?

←

Dersom allergimedisinene ikke skader barnet ser jeg ikke problemet med det. Det finnes feks mange homeopatiske allergimedisiner som ikke gir noen som helst bivirkniger, og selvsagt hadde jeg forsøkt det, dersom jeg kom i situasjonen.

Er det større barn mener jeg at de også skal få en viss medbestemmelsesrett i forhol til medisiner vs dyr.

[Gjest =tentacle=]

Mennesker i familien prioriteres over eventuelle kjæledyr. Hos oss ble det omplassering da dyret kunne forverre et alvorlig helseproblem. En veldig trist avgjørelse, men et enkelt valg.