rasekatt vs vanlig katt

[xia]

Mitt råd til trådstarter er først og fremst å besøke oppdrettere av rasekatt eller huskattkullet, helst flere ganger, før du bestemmer deg. Noen raser er generelt kosete, men det vil alltid være variasjoner på individer. Så du vil aldri kunne velge en rase på det kriteriet, og få en 100% garantert kosekatt.

Men dersom du besøker oppdretteren, kattene oppsøker deg (også de voksne), du merker at de er supersosiale og kjælne- da er sannsynligheten god for at kattene er sosialisert nok, og vil kunne gi deg det du ønsker. Velg en kattunge som oppsøker deg, og gjerne maler når du koser med den. En seriøs oppdretter bør uten problem la deg komme på besøk for å se hvordan kattene er i temperamentet i hjemmemiljø..

Min erfaring med hellig birma (har en venninne som har fire) er at de er veldig kjælne, men ikke direkte fangkatter. Elsker kos og kløing, og oppmerksomhet, men legger seg ikke på fanget. Men det kan være andre birmaer som gjør nettopp det.

Alternativet er selvfølgelig å finne en omplasseringsbirma. Den vil du kunne få rimeligere, samt at som en voksen katt vil den jo gjerne ha et gemytt som er "satt", og er den en kosegris, da er den det

Alle mine katter (huskatt, siameser, ocicat) er fangkatter og veldig kjælne, men ja jeg har lagt vekt på det ved kjøp av katt. Skjønt huskatten ble født utendørs og så aldri noen mennesker før han var godt over året, og er likevel en kosekatt til tusen... så unntak finnes det

[Tabris]

Hva synes du om rasehunder da? Det å velge en rase ut i fra dens egenskaper, gemytt og lignende som passer deg og evt din familie?

Blir det også feil da?

←

Jeg har egentlig ikke noe problem med hunde- og katteraser generelt, heller ikke at man skaffer seg den rasen man mener man passer best med. Det jeg reagerer på er hensikten og motivet. Når man for det første vil skaffe seg en katt selv om den ikke kan gå ute, og i tillegg har følgende kriterier: "skal ha en katt som er sosial! og kosete!!! den skal være den som oppsøker meg for kos!" og "jeg vil ha en som fotbfølger meg, kommer å legger seg på fanget og vil kose!" da høres det for meg ut som om TS mer ser for seg en levende kosebamse enn et rovdyr som katten faktisk er.

Så, ja, jeg reagerer på både hunde- og katteraser som blir avlet mer og mer til å passe våre behov for kos og underholdning når det går på bekostning av dyrenes naturlige instinkter. Når bulldogger må ta keisersnitt fordi hodene deres er avlet for store til å komme gjennom fødekanalen, og når man avler enkelte rasekatter til å bli mjauete kosebamser som synes det er mye kjekkere å ligge i mors fang enn å gå ut og være det rovdyret det egentlig er, da synes jeg det har gått alt for langt.

[spezitas]

Jeg har egentlig ikke noe problem med hunde- og katteraser generelt, heller ikke at man skaffer seg den rasen man mener man passer best med. Det jeg reagerer på er hensikten og motivet. Når man for det første vil skaffe seg en katt selv om den ikke kan gå ute, og i tillegg har følgende kriterier: "skal ha en katt som er sosial! og kosete!!! den skal være den som oppsøker meg for kos!" og "jeg vil ha en som fotbfølger meg, kommer å legger seg på fanget og vil kose!" da høres det for meg ut som om TS mer ser for seg en levende kosebamse enn et rovdyr som katten faktisk er.

Så, ja, jeg reagerer på både hunde- og katteraser som blir avlet mer og mer til å passe våre behov for kos og underholdning når det går på bekostning av dyrenes naturlige instinkter. Når bulldogger må ta keisersnitt fordi hodene deres er avlet for store til å komme gjennom fødekanalen, og når man avler enkelte rasekatter til å bli mjauete kosebamser som synes det er mye kjekkere å ligge i mors fang enn å gå ut og være det rovdyret det egentlig er, da synes jeg det har gått alt for langt.

←

Det du reagerer på her er nok noe som kalles for ekstrem-avl.(Noe som de fleste av oss er imot.) Det er kun fåtalls raser her i landet som blir ekstremavlet, f.eks perser og siameser, men det ligger også utrolig mange myter bak dette.

De fleste av oss oppdrettere er imot slik avl, og det vi er opptatt av, er å avle frem katter som følger standarden, og forbedrer rasen. (Denne standarden er satt av mennesker fra mange land som har drevet med katter, avl og utstillinger i mange år.)Det aller, aller viktigste for oss, er at katten er sunn og frisk og får et godt liv med sine nye eiere.

Jeg er helt enig i at ekstremavl ikke er bra, og det er derfor endel raser, både katter og hunder, ikke er godkjent her i Norge.

Men du skal være veldig forsiktig med å videreføre disse mytene ved å greie alle oppdretter under en kam... Jeg trodde også det samme som du, helt til jeg ble kjent med en perseroppdretter , som har katter med "innoverneser", og som overbeviste meg om at ryktene som at disse kattene ikke kunne spise selv, eller hadde problemer med å puste ikke er sanne. Dette fikk jeg oppleve selv, og maken til flotte, tillitsfulle og glade katter har jeg aldri sett!!!

(Selv om jeg synes at såkalte "kose-persere" er finest, men alt dreier seg om smak og behag)

[Tabris]

Takk for interessant og bra svar, spezitas.

Nei, det var absolutt ikke min mening å gre alle oppdrettere under en kam, hverken hunde- eller katteoppdrettere. Ei heller alle raser. Jeg beklager om det jeg skrev kom frem slik.

For å ta et eksempel på hva jeg misliker, da fra hundeverden: Siberian Husky er en sunn og flott rase som har blitt avlet til å bli en utholdende trekkhund. Den er derfor middels stor og slank med kort, tykk pels som er veldig værbestandig.

Noen oppdrettere (fra USA om jeg husker riktig) syntes dette var en flott rase, men hadde ingen interesse av å drive med trekk eller løping. Det finnes nå derfor en egen "show"-type av rasen som er større, mer "pen" å se på med tykkere og mer fluffy pels og (hvis jeg ikke tar feil nå) et mer "familiehundvennlig" gemytt. Dette misliker jeg sterkt. Hvis man ikke ønsker å gi en Siberian Husky det den trenger av mosjon og aktivitet, så skaffer man seg ikke en. Man endrer den ikke etter ens egne ønsker bare fordi den "ser så pen ut". Jeg synes selv S.H. er den vakreste hunderasen som finnes og får nesten tårer i øynene av å se flotte eksemplarer av arten, men har ikke skaffet meg den nettopp fordi jeg ikke hadde klart å gi den det den trenger. Ikke pr. i dag.

På samme måte med katter. Hvis man ikke kan ha katten inne, så bør man ikke skaffe seg katt. Hvis man ikke vil ha en sofapryd så skaffer man seg ikke en katt, man endrer ikke rasen slik at den blir mild, snill, søt, dusselig og kosete. Helst også sterilisert/kastret og, i ekstreme tilfeller, uten klør. Hva er igjen av rovdyret katten da? Var det faktisk en katt man ville ha?

Nå tviler jeg på at trekking av klør blir gjort i Norge, og jeg ser med gru frem til den dagen det kommer - om det noen gang gjør det.

Uansett, dette ble nok litt off-topic. Beklager! Poenget mitt er at jeg slett ikke mener at alle katteoppdrettere ønsker å avle frem sofaputer som aldri får gå ute. Absolutt ikke. Men jeg reagerer kraftig på de oppdrettere og eiere som gjør det.

Endret 3. januar 2007 av Tabris

[Gjest gjesta]

Jeg har egentlig ikke noe problem med hunde- og katteraser generelt, heller ikke at man skaffer seg den rasen man mener man passer best med. Det jeg reagerer på er hensikten og motivet. Når man for det første vil skaffe seg en katt selv om den ikke kan gå ute, og i tillegg har følgende kriterier: "skal ha en katt som er sosial! og kosete!!! den skal være den som oppsøker meg for kos!" og "jeg vil ha en som fotbfølger meg, kommer å legger seg på fanget og vil kose!" da høres det for meg ut som om TS mer ser for seg en levende kosebamse enn et rovdyr som katten faktisk er.

Så, ja, jeg reagerer på både hunde- og katteraser som blir avlet mer og mer til å passe våre behov for kos og underholdning når det går på bekostning av dyrenes naturlige instinkter. Når bulldogger må ta keisersnitt fordi hodene deres er avlet for store til å komme gjennom fødekanalen, og når man avler enkelte rasekatter til å bli mjauete kosebamser som synes det er mye kjekkere å ligge i mors fang enn å gå ut og være det rovdyret det egentlig er, da synes jeg det har gått alt for langt.

←

Jeg ser da ikke noe galt i å ha noen kriterier når man skal velge seg katt. For det første er det så mange katter å velge mellom, at man nesten må sette seg noen kriterier for å klare å velge. Man ønsker jo gjerne å ha en følelse av å ha valgt å få seg katt selv, ikke at man får kastet en katt etter seg pga andre katteeieres uansvarlighet. Da jeg skulle velge meg katt ønsket jeg i utgangspunktet meg en katt som ikke hadde lik pelsfarge som den forrige katten min. Tenkte at det ville bli rart å ha en katt som liknet på den forrige katten. Nå var ikke dette kriteriet absolutt, og jeg endte faktisk opp med en katt som utseendetmessig liknet på den forrige katten min. Katter har jo så unik personlighet at for min del vet jeg jo at jeg ville blitt glad i katten uansett hvilken katt jeg hadde valgt. Jeg ønsker også å bruke mye tid på kattene mine, derfor ønsket jeg en menneskekjær katt. For min livsstil passer det bra å ha en katt som har stort behov for menneskekontakt, siden jeg har tid til å gi katten mye kontakt. Jeg ser ikke noe galt i å velge katt etter hva man kan og ønsker å tilby katten. Hvis man har flotte utemuligheter og bor på landet passer det bedre med en katt som elsker lange turer og elsker å være ute. Hvis man liker å leke med katten kan man velge seg en katt som fortsatt er leken i voksen alder. Hvis man liker å kose med katten, kan man jo velge seg en katt som liker å få kos? er det så dårlig match da? Jeg synes ikke man skal kreve at hvem som helst som ikke har mulighet til å gi en sky og menneskevond katt det den trenger skal ta den til seg? Jeg tror ikke på at man skal ta til seg katter bare av plikt, det skal være noe lystbetont å få seg katt også.

Og dernest skjønner jeg ikke hva som er galt med å avle fram menneskekjære katter. Jeg synes ikke man skal holde ville rovdyr som kjæledyr. Jeg tror både eier og katt trives hvis de trives i hverandres selskap. Den skotske villkatten catus silvestris lar seg vanskelig temme, den er et villt rovdyr. Den katten vi holder som kjæledyr er den afrikanske katten. Mener du man skal begynne å holde denne katten (eller mix som inneholder mye av denne), siden du er så imot katter som "kosedyr"? Rasekattforbundene forbyr blandinger mellom den vanlige huskatten og villkatter (unntaket er bengalen, men det er for mange generasjoner siden). Dette er både for eier og kattens beste. For vil en katt som stammer fra en katterase som ikke lar seg temme det godt som et husdyr?

Nå er huskattene i Norge ikke av den ville typen, og har ikke flere "ville gener" enn rasekattene, så de kan fint være innekatter de og. Men de må aldri ha fått muligheten til å gå ute tidligere, og man må ha TO STK samtidig når de skal være inne.

[Tabris]

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal svare på dette innlegget, fordi jeg vet ikke hvor mye av det du mener alvorlig og hvor mye som er et forsøk på overdreven retorikk for å få frem dine poeng.

F.eks vet jeg ikke helt hva du snakker om når du sier at man trenger å bo "landlig" for å ha katten ute, eller at det er snakk om katter som "liker å gå tur". Så vidt jeg vet så er det bare de som har innekatter som "går tur" med katter (noe jeg synes er like ille, forresten). Jeg forstår heller ikke hvor du henter "mannevonde katter" fra, ei heller at jeg skal mene det skal være en plikt uten tilpasning (jeg skrev nettopp det motsatte i et av mine innlegg).

Dette med fremavling av de trekk som vi ønsker og å ha dem som innekatter går på hvilke verdier vi har og hvilket syn vi har på dyr og menneskers forholdt til dyr og natur. Der har vi tydeligvis veldig forskjellige verdier.

[Gjest gjesta]

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal svare på dette innlegget, fordi jeg vet ikke hvor mye av det du mener alvorlig og hvor mye som er et forsøk på overdreven retorikk for å få frem dine poeng.

F.eks vet jeg ikke helt hva du snakker om når du sier at man trenger å bo "landlig" for å ha katten ute, eller at det er snakk om katter som "liker å gå tur". Så vidt jeg vet så er det bare de som har innekatter som "går tur" med katter (noe jeg synes er like ille, forresten). Jeg forstår heller ikke hvor du henter "mannevonde katter" fra, ei heller at jeg skal mene det skal være en plikt uten tilpasning (jeg skrev nettopp det motsatte i et av mine innlegg).

Dette med fremavling av de trekk som vi ønsker og å ha dem som innekatter går på hvilke verdier vi har og hvilket syn vi har på dyr og menneskers forholdt til dyr og natur. Der har vi tydeligvis veldig forskjellige verdier.

←

Selvsagt mener jeg innlegget mitt alvorlig, hvis ikke hadde jeg ikke skrevet det. Og jeg trodde ikke det skulle være så vanskelig å forstå

Når jeg skriver "gå lange turer" tenker jeg på katter som feks har vært ukastrerte lenge og tilegnet seg hannkattadferd og fortsatt drar på lange turer på egen hånd. Selv om de blir kastrert kan de beholde slik adferd nemlig. En katt som hele livet har bodd på en gård uten særlig kontakt med biler/vært delvis hjemløs uten mye kontakt med mennesker ville jeg nødig plassert i et bystrøk. Kattens behov og det eier kan tilby katten bør stemme overens. MEN: jeg vet også at man blir glad i katten uansett, hvis man er en katteelsker blir man jo så glad i personligheten at disse kriteriene man hadde i utgangspunktet blir helt uvesentlige.

Men en "mannevond" katt tenker jeg på en veldig menneskesky katt som har gått hjemløs lenge og hatt lite kontakt med mennesker. Det er en kjennsgjerning at katter trenger kontakt med mennesker i løpet av ca de 3 første månedene for å utvikle seg til kjæledyr som vil gå godt overens med katten. En veldig skvetten og nervøs katt vil feks ofte ikke passe i en barnefamilie.

Og at man avler bevisst på de trekkene som gjør kattene til kjæledyr som er tillittsfulle mot mennesker kan jeg ikke se går utover kattene. Tvert imot! Jeg vet man i USA og andre land holder ville katter som tigere ol som kjæledyr, og det synes jeg er forkastelig siden dette er villdyr. Men huskattene er avlet fram til å trives som kjæledyr, og det er en fordel at man satser på å få fram katter som trives best mulig sammen med oss mennesker. Men hvis man vil at katten skal være et rovdyr, synes jeg ikke man skal holde katt som kjæledyr i det hele tatt. Og det betyr også at man ikke skal ha katter i Norge i det hele tatt, da huskatten ikke hører hjemme i norsk fauna.

Hvis du er prinsipielt imot bevisst avl og ikke vil gripe inn i naturen, må du bla være klar over at innavl ikke er uvanlig, siden katter ikke har noen skrupler der. Dessuten har ikke kattene noe kjærlighetsforhold til sine partnere, så de driter egentlig hvem de blir parret med. Hvis man hadde holdt på med det samme med mennesker hadde det vært forkastelig, men dyr og mennesker er forskjellige. Resultatet av bevisst avl er at man får katter som er fornøyd med tilværelsen som kjæledyr, og eiere som er fornøyd med kjæledyret sitt. For meg er dette en pareto-optimal løsning.

Diskusjonen ang innekatt ser jeg ikke noe poeng i å ta her, det var ikke det jeg i utgangspunktet kommenterte i innlegget mitt.

[Tabris]

Jeg er enig i at jeg heller ikke ville plassert en katt som er vant til å bo landlig midt i byen, og jeg er også enig i at det er forkastelig å ha ville dyr som kjæledyr. Jeg kjenner også til at katter må sosialiseres tidlig for å bli "tam". (Men jeg har litt problemer med å se relevansen til diskusjonen her )

Hvis du leser mitt andre innlegg så ser du at jeg skriver at jeg ikke er mot hunde- og katteraser generelt, dermed stemmer ikke det du skriver her om at jeg er "prinsippielt i mot bevisst avl".

[Gjest Velg ragdoll!]

Jeg ville absolutt valgt ragdoll!

Jeg har tidligere ikke hatt rasekatt, og endt opp med katter som er ganske sære og liker seg best på egenhånd. Nå har jeg kjøpt meg en ragdoll, og det er som et annet dyr! Hun er kjempekosete, følger etter meg over alt og er helt utrolig! Hun er nesten som en hund! Og sånn er ragdoll, det er ikke bare jeg som ha vært heldig! Jeg vurderte også Hellig Birma, men da jeg snakket med oppdretteren som jeg senere endte med å kjøpe henne av, be jeg overbevist om at ragdoll var det riktige. Hun hadde drevet med oppdrett av hellig birma før i mange år, men gått fullstendig over på Ragdoll-oppdrett fordi ragdollen er en enda mer kostete og hengiven versjon av sånn Hellig Birma er. Hellig Birma kan ofte være litt mer sære. Med en ragdoll kan du gjøre hva du vil; de er så snille at de gjør som du vil med kun et lite slikk på hånden til svar=) Hvis du vil snakke med en som har peiling, så gå inn på www.landins-hund-katt.se

[Gjest Gjest]

hei

har selv hatt 2 hellig birma som innekatter

og har nå to abyssinere. birmaen er rolig, men røyter en del. ingen av mine to var fang-katter, men likevel kosete. Abussinerene deriomt er alltid med - på do på badet, i sengen, når ungene får eventyr osv.

den kan absolutt anbefales,

hos thamos oppdretter, er det mulig du kan ha en på for. da koster det ingenting ;o)

til slutt vil jeg bare si at man velger seg jo raser i alle dyr; fugl, fisk, hund, reptil, hest osv - det er da helt naturlig å forsøke å finne en pus som passer ditt gehov :o)

[Aurora M.]

Hei!

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, for de var mange og lange.

Jeg har drevet med katter hele livet (som begynner å bli ganske langt..), og har hatt med alle type rasekatter å gjøre, samt vanlig huskatter.

Jeg er av den klare oppfattning at mange legger mye mer i disse typiske raseforskjellene enn det som egentlig er tilfelle. (det er jo ofte sånn også at vi ser det vi ønsker å se, d.v.s vi er litt forutinntatte)

Jeg har møtt sære, usosiale persere, sure ragdoller, hypre hellig birmaer, og stikk motsatt! Etter min mening er det individuelle forskjeller på absolutt alle sammen, og det er umulig å forutsi hvilken type akkurat du får i hus utifra hvilken rase du velger.

Nå er det vel ikke noen hemmelighet her at jeg har en forkjærlighet for vanlige huskatter (det du kaller utekatter), og det er en grunn for akkurat det. Etter min erfaring er det nettopp de som er de mest tilpasningsdyktige kattene.

Mitt forslag er at du kontakter Dyrebeskyttelsen eller Kattens Vern og ber om å få ha 2 katter på prøve en tid. (det er ikke noe problem å få en slik avtale med de). Hvis de har hatt kattene i fosterhjem, så kjenner de kattenes gemytt, og kan plukke ut de som passer best for deg.

Om du velger voksne katter som har vært innekatter fra før, vet du hva du får, men må da også være forberedt på at de kan ha sine "særegenheter" (vaner) som de vil ta med seg videre.

Om du velger kattunger, kan du oppdra de selv, og du vil nok ganske snart merke om det er kosete og sosiale katter du har fått i hus.

Ellers pleier jeg å si som så: Hvis du vil ha en kosete katt, så KOS med den, hvis du vil ha en leken katt, så LEK med den. Katter er som barn, de blir hva du gjør dem til!

Når jeg konsekvent skriver 2 katter, så er det fordi jeg mener det er bortimot et must om du skal ha de inne. Og det gjelder enten de er huskatter eller rasekatter.

Lykke til med valget!

[Gjest Sisu]

Vi har en koseklump av en hunnkatt som ble adoptert 6 mndr gammel fra Dyrebeskyttelsen ferdig kastrert, vaksinert og ID-merket. Hun er en vanlig "gatemix" med totalt ukjent opphav, men er altså allikevel en ordentlig kosejente. Så det går an å forhøre seg om de ulike kattenes personligheter hvis du velger en omplasseringskatt også. Det finnes oft noe for enver smak... Vi fikk ihvertfall det vi ønsket oss... Lykke til med valget!

Endret 12. januar 2009 av Sisu

[Gjest Gjest Scorpio]

Vil bare kort nevne Burmeser som er en fantastisk rase å holde som innekatt. Jeg har en hannkatt (blå) og en hunnkatt (creme) som nå er henholdsvis 8 og 6 år gamle. Hannkatten fikk jeg som omplasseringskatt som 2-åring, og hunnkatten fikk jeg som kattunge. Begge direkte fra oppdrettere.

Ved å ringe rundt til oppdrettere kan du være heldig å overta en katt som ikke er egnet å avle videre på, eller ikke kan stilles ut av diverse årsaker. De er like flotte kosekatter uansett.

Kanskje kan du få låne en innekatt eller to for å prøve selv hvordan det fungerer for deg? Det er ganske annerledes å ha en innekatt enn å ha en utekatt.

Bor du i Bergen, så kan du gjerne få låne mine noen dager.

[Gjest Blubberella]

Jeg har en semilanghåret huskatt, såkalt gatemix (i dette tilfellet kanskje mer bygdemix). Den er utekatt og er til tider mye ute, men når den er inne er den skikkelig kosete. Og da mener jeg virkelig malende koseklump i fanget!

Alle katter har sine egne personligheter, og selv om enkelte raser er kjent for spesielle personlighetstrekk, er man aldri garantert at de oppfyller disse trekkene 100%. Jeg er enig med dem som foreslår å gå på Dyrebeskyttelsen for å hente pusekatt. Da er den kastrert og øremerket, og ofte høvelig godt kartlagt hvor den er på skalaen i forhold til personlighetstrekk og hvilke behov den har. To katter trives også bedre inne enn en alene, og især hvis du er mye borte (skole, jobb o.l.)

Husk at innekatter setter stor pris på litt kattegress innen rekkevidde (frø selges på dyrebutikk), siden katter spiser gress for å kvitte seg med hårballer. I tillegg bør det være klorebrett og leker den/de kan holde seg aktivisert med.

[Gjest FiskFargePastaHei]

Der var Josefine med annonseringene sine igjen ja.

Kan en bruker rapportere? Søøøte snille? *store valpeøyne*

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Kristin, mod

Endret 8. mai 2009 av Kristin