Huslån

[Gjest Huseier?]

Vi skal søke om lån for å kjøpe det huset vi nå leier. Taksten er på 2.450 000,-, og kjøpesummen er 2.000 000,- (jeg får de 450 000,- som forskuddsarv). Jeg kan i tillegg få en obligasjon i annen eiendom på 350 000,-. Vi kan altså stille med sikkerhet i huset og annen eiendom på til sammen 2.800 000,-.

Samlet har vi en inntekt på mellom 7 og 800 000,- fra og med neste år (ikke i år på grunn av at samboeren min begynte i jobb i vår), pluss en inntekt på hybelutleie i det samme huset som blir på 60 000,- i året.

Pr. i dag har vi (jeg) et billån på ca. 90 000,- og hvert vårt studielån på hhv. 80 000,- og 70 000,-, samt et forbrukslån på 10 000,-. Samlet gjeld er altså ca. 250 000,-.

Spørsmål:

1. Vil det gå greit å få lånet? (Jeg antar det, men er litt usikker pga at samboeren min jobber på provisjon, men kan få anbefalingsbrev fra jobben med forventet inntekt, og at jeg har fått rehabiliteringspenger noen måneder i år, og ikke er i full jobb igjen før i februar. Dessuten er det gjelden. Vil dette innvirke negativt? Vi har ingen betalingsanmerkninger.)

2. Det er vel mer lønnsomt med huslån enn billån - bør billånet og forbrukslånet bakes inn? Altså slik at lånesummen blir 2.100 000,- ?

3. Kan vi låne hele summen sammen, eller må vi ta opp hvert vårt lån?

4. Hvordan fungerer dette med 60% / 80% etc. av lånesum? Når vi altså har en sikkerhet med en verdi av 2.800 000,- og skal låne 2.000 000,- - hvilken prosent tilsvarer det? *blånd*

Håper noen har noen råd til meg.

Kanskje huseier

[Gjest Gjesta]

Spørsmål:

1. Vil det gå greit å få lånet? (Jeg antar det, men er litt usikker pga at samboeren min jobber på provisjon, men kan få anbefalingsbrev fra jobben med forventet inntekt, og at jeg har fått rehabiliteringspenger noen måneder i år, og ikke er i full jobb igjen før i februar. Dessuten er det gjelden. Vil dette innvirke negativt? Vi har ingen betalingsanmerkninger.)

←

Ville tro det, men bare banken som kan svare deg på det. Ville også tatt denne på forbruker og økonomi om jeg var deg, vil tro du får mer relevante svar der.

2. Det er vel mer lønnsomt med huslån enn billån - bør billånet og forbrukslånet bakes inn? Altså slik at lånesummen blir 2.100 000,- ?

←

Absolutt. forbrukslån har gjerne høye renter og koster flesk. Bør unngåes så fremt det er mulig. Ville prøvd å betale det så fort som mulig var jeg deg.

3. Kan vi låne hele summen sammen, eller må vi ta opp hvert vårt lån?

←

Dere kan låne sammen. Men du bør passe på å få tinglyst den delen du får som forskudd på arv, slik at alt er ryddig gjort hvis forholdet skulle skjære seg.

4. Hvordan fungerer dette med 60% / 80% etc. av lånesum? Når vi altså har en sikkerhet med en verdi av 2.800 000,- og skal låne 2.000 000,- - hvilken prosent tilsvarer det? *blånd*

←

Jo større sikkerhet du har, jo lavere rente på lånet. fungerer gjerne i "trappetrinn". En rente for den delen av lånet som er under 60% (lavest), noe høyere på den delen av lånet som er innenfor 80% og en relativt høy rente på resten.

Dere har dekning for ca 71% hvis dere har 800 000 i egenkapital. Det vil si noe høyere rente på den delen av lånet fra 1 680 000 (som er 60%) til 2 000 000.

Men dette er likevel en rente som gjerne er mer gunstig enn både bil lån og forbrukslån. så vil likevel råde deg til å bake de inn i det totale lånet.

[Alter Ego]

Registrerte meg like gjerne jeg. Det var altså jeg som skrev det over. ^

Takk for svar, jente 26.

Ja, forbrukslånet ja. Det er på ti tusen nå, det har vært litt høyere. Regner med å betale det ned ganske raskt selv uten huslån. Lurer på om det teller i negativ retning ved søknad om annet lån på den måten at man har vært nødt til å ta det opp i utgangspunktet (ser selv på det som en negativ ting)?

Lurer også på om det er dumt å søke via nett siden saken er litt komplisert (obligasjoner her og arv der osv.)? Eller er det greit siden man uansett snakker med banken når de mottar søknaden?

Hvis moderator føler for å flytte tråden må hun gjerne gjøre det.

[Gjest Gjesta]

Jeg vet ikke hvor mye forbrukslånet vil bety, det er ikke en voldsom sum og dere har jo alltid betalt. Men selvfølgelig mer gunstig å ha minst mulig lån.

Jeg synes det har vært veldig greit å snakke med noen i banken når jeg skal låne penger. Ville nok råde dere til det siden dere har en del inntekter som vil endre seg. Men det er jo helt opp til dere hva dere føler dere komfortable med

Lykke til

[Gjest Turi]

Med deres inntekt har ikke forbrukslånet noe å si. Det er ikke på mer enn jeg har i jevn kredittkortgjeld ihvertfall, og det har aldri blitt nevnt når jeg har søkt lån. Ville ikke brydd meg med det, med mindre dere sliter med å betale det. Rentene blir jo gunstigere om dere finansierer det over huslånet da.... Billån bør du ikke ha i tillegg til huslånet, bak det inn.

Dere bør greit få lån på 2 mill med inntekten deres og egenandelen. Men søk banken - gjerne flere banker for å få best mulig betingelser. Og husk at selv om taksten er 2,45 mill, kan kjøpesummen bli vesentlig høyere gjennom budrunde. (Du sier kjøpesum er 2 mill, det er feil uttrykk - kjøpesummen er det du betaler, det er lånesum du snakker om)

Mange banker anbefaler samboere å ta opp hvert sitt lån for å unngå problemer ved evt. samlivsbrudd. Det kan være klokt, men personlig økonomistyring vil jo innvirke på om dere ønsker det.

Når du stiller med så høy egenkapital, bør dette gjenspeiles enten i lånefordeling eller i eierskapet. Dvs. at om dere tar opp lån sammen, betaler omtrent like deler av avdrag og renter og står gjensidig ansvarlig for det, bør du tinglyse 60% av huset på deg og 40% på samboeren din, for å sikre egenkapitalen din.

Alternativet er å ta opp hvert sitt lån - du på 775 000 og han på 1 225 000 og tinglyse eiendommen 50/50 på dere begge. Da sikrer du også egenkapitalen din.

Dersom du har tilleggssikkeret, vil du kunne få 60%betingelser på ditt lån, mens hans vil være på dyrere betingelser.

Siden det virker som om dere tjener veldig ulikt (han mye mer) er det kanskje ikke så lett for dere å gjøre det slik, men du bør sikre deg selv i tilfelle brudd. Siden du ikke har høy inntekt, vil det være ekstra kritisk for deg å tape egenkapitalen/halve egenkapitalen din ved et evt. samlivsbrudd. Vet det er kjipt å tenke på at det kan skje, men du bør sikre deg.

[abelille]

pluss en inntekt på hybelutleie i det samme huset som blir på 60 000,- i året.

←

Vil bare legge til at banken regner med utleie i 10 måneder, ikke 12, når de skal bruke leieinntekt som inntekt. Det kan jo skje uforutsette ting slik at det står tomt noen månender.

[Alter Ego]

Tusen takk alle sammen, fint med innspill så jeg blir litt klokere.

Med deres inntekt har ikke forbrukslånet noe å si. Det er ikke på mer enn jeg har i jevn kredittkortgjeld ihvertfall, og det har aldri blitt nevnt når jeg har søkt lån. Ville ikke brydd meg med det, med mindre dere sliter med å betale det. Rentene blir jo gunstigere om dere finansierer det over huslånet da.... Billån bør du ikke ha i tillegg til huslånet, bak det inn.

Dere bør greit få lån på 2 mill med inntekten deres og egenandelen. Men søk banken - gjerne flere banker for å få best mulig betingelser. Og husk at selv om taksten er 2,45 mill, kan kjøpesummen bli vesentlig høyere gjennom budrunde. (Du sier kjøpesum er 2 mill, det er feil uttrykk - kjøpesummen er det du betaler, det er lånesum du snakker om)

←

Det blir ingen budrunde på huset. Det er eid av min familie, og jeg får kjøpe det for 2 mill, da er de 450 tusen "ekstra i taksten" forskuddet mitt på arv. Den ekstra verdien ligger altså i huset vi kjøper. Obligasjonen på 350 tusen er i en annen eiendom.

Mange banker anbefaler samboere å ta opp hvert sitt lån for å unngå problemer ved evt. samlivsbrudd. Det kan være klokt, men personlig økonomistyring vil jo innvirke på om dere ønsker det.

Når du stiller med så høy egenkapital, bør dette gjenspeiles enten i lånefordeling eller i eierskapet. Dvs. at om dere tar opp lån sammen, betaler omtrent like deler av avdrag og renter og står gjensidig ansvarlig for det, bør du tinglyse 60% av huset på deg og 40% på samboeren din, for å sikre egenkapitalen din.

Alternativet er å ta opp hvert sitt lån - du på 775 000 og han på 1 225 000 og tinglyse eiendommen 50/50 på dere begge. Da sikrer du også egenkapitalen din.

Dersom du har tilleggssikkeret, vil du kunne få 60%betingelser på ditt lån, mens hans vil være på dyrere betingelser.

←

Her er du inne på noe av det jeg lurer mest på. Hvis lånet deles i to og min del er billigere å betjene, blir det da totalt sett lavere utgifter på begge lånene tilsammen? (Bortsett fra tinglysning og slikt naturligvis.) For hvis vi låner sammen blir det vel ikke innenfor 60%?

Siden det virker som om dere tjener veldig ulikt (han mye mer) er det kanskje ikke så lett for dere å gjøre det slik, men du bør sikre deg selv i tilfelle brudd. Siden du ikke har høy inntekt, vil det være ekstra kritisk for deg å tape egenkapitalen/halve egenkapitalen din ved et evt. samlivsbrudd. Vet det er kjipt å tenke på at det kan skje, men du bør sikre deg.

←

Ja, vi må jo selvsagt gjøre dette formelt på en måte, jeg er litt usikker på hva som er best. Vil det holde med en samboerkontrakt som også dekker låneforhold / eierskap i eiendom? Jeg tjener 300 tusen (på sikt mer), han mellom 400 og 500 tusen.

Vil bare legge til at banken regner med utleie i 10 måneder, ikke 12, når de skal bruke leieinntekt som inntekt. Det kan jo skje uforutsette ting slik at det står tomt noen månender.

←

Takk for tipset. Hybelen leies ut for 5 tusen i måneden, da regnes det altså som 50 tusen i året, og ikke 60 tusen.

En annen ting: Er det vanlig å ha avdragsfrihet den første delen av låneperioden? Og hvorfor det i så fall?

[Gjest enois]

Vi betalte are renter den i den første tiden. Vet ikke helt hvorfor det er sånn, men syntes det var veldig kjekt, siden det er tusen ting som må kjøpes i den første perioden som boligeier, Småting som må pusses opp osv..

[Gjest Turi]

Her er du inne på noe av det jeg lurer mest på. Hvis lånet deles i to og min del er billigere å betjene, blir det da totalt sett lavere utgifter på begge lånene tilsammen? (Bortsett fra tinglysning og slikt naturligvis.) For hvis vi låner sammen blir det vel ikke innenfor 60%?

←

Det er litt vanskelig å svare på, det kommer an på bankens betingelser.

Poenget med å gjøre det slik er ikke at det blir billigere totalt, men at du får fordelen av ditt innskudd, mens han betaler det han ville gjort om dere ikke hadde innskudd. Dvs. du får hele økonomiske fordelen ved din arv.

Hvis dere låner sammen blir det ikke innen 60% betingelser. Om dere låner hver for dere får DU 60% betingelser og han 100% betingelser. Om dere syns det er ok, må dere selv vurdere. Dere kan jo gjøre det slik at du betaler litt på hans lån også - dvs at dere betaler omtrent det samme begge to, men at ditt ANSVAR begrenses av ditt private lån.

Du bidrar i forholdet med en VELDIG stor fordel her. Som samboere har dere i praksis felles økonomi, men du må sikre deg for et evt. brudd, og dette er én måte å gjøre det på. Du gir samtidig ham en mulighet til å komme inn i boligmarkedet på en bedre måte enn han ville gjort alene.

Ja, vi må jo selvsagt gjøre dette formelt på en måte, jeg er litt usikker på hva som er best. Vil det holde med en samboerkontrakt som også dekker låneforhold / eierskap i eiendom? Jeg tjener 300 tusen (på sikt mer), han mellom 400 og 500 tusen.

←

Nei, en samboerkontrakt er ikke sikkert nok her. Dere må tinglyse boligandelene og passe på låneandelene. Ved at dere tar separate lån, og eie halve huset hver, vil du heller ikke overta hans lån ved evt. dødsfall, med mindre dere setter hverandre som arvinger i testamente, og det er et poeng nå i startfasen når gjeldsgraden (hans) er høy.

Samtidig får han del i verdistigningen på huset ved å eie halvparten.

Siden du også tjener noe mindre enn ham, vil "lommepengene" dere sitter igjen med utjevnes, han vil betale ned mer i lån og dermed spare mer og investere mer i boligen enn du gjør, noe som på lengre sikt vil jevne ut økonomien deres. Andre løsninger vil overføre formue fra deg til ham, som også i utgangspunktet har høyest lønn!

En annen ting: Er det vanlig å ha avdragsfrihet den første delen av låneperioden? Og hvorfor det i så fall?

←

Det er vanlig nå. For at man skal ha mer penger til forbruk. Med relativt høy belåningsgrad, renteøkning og mulig utflating i boligmarkedet de neste 5 årene, vil jeg ikke anbefale det for dere som er nyetablerte, med mindre dere får veldig trang økonomi ellers.

[Malama]

Det er vel vanlig å kunne få det avdragsfritt i begynneslen, pga at man gjerne har "tusen adnre ting" i forbindelse med etableringen. Vi valgte å ikke ha noe avdragsfritt, for det koster jo (tar lenger tid å nedbetale, mer renter da) og vi har råd til å betale på lånet fra første dag. Men de fleste banker tilbyr det vel, om du ønsker det.

[Alter Ego]

Det er litt vanskelig å svare på, det kommer an på bankens betingelser.

Poenget med å gjøre det slik er ikke at det blir billigere totalt, men at du får fordelen av ditt innskudd, mens han betaler det han ville gjort om dere ikke hadde innskudd. Dvs. du får hele økonomiske fordelen ved din arv.

Hvis dere låner sammen blir det ikke innen 60% betingelser. Om dere låner hver for dere får DU 60% betingelser og han 100% betingelser. Om dere syns det er ok, må dere selv vurdere. Dere kan jo gjøre det slik at du betaler litt på hans lån også - dvs at dere betaler omtrent det samme begge to, men at ditt ANSVAR begrenses av ditt private lån.

Du bidrar i forholdet med en VELDIG stor fordel her. Som samboere har dere i praksis felles økonomi, men du må sikre deg for et evt. brudd, og dette er én måte å gjøre det på. Du gir samtidig ham en mulighet til å komme inn i boligmarkedet på en bedre måte enn han ville gjort alene.

Nei, en samboerkontrakt er ikke sikkert nok her. Dere må tinglyse boligandelene og passe på låneandelene. Ved at dere tar separate lån, og eie halve huset hver, vil du heller ikke overta hans lån ved evt. dødsfall, med mindre dere setter hverandre som arvinger i testamente, og det er et poeng nå i startfasen når gjeldsgraden (hans) er høy.

Samtidig får han del i verdistigningen på huset ved å eie halvparten.

Siden du også tjener noe mindre enn ham, vil "lommepengene" dere sitter igjen med utjevnes, han vil betale ned mer i lån og dermed spare mer og investere mer i boligen enn du gjør, noe som på lengre sikt vil jevne ut økonomien deres. Andre løsninger vil overføre formue fra deg til ham, som også i utgangspunktet har høyest lønn!

←

Tusen takk, det var oppklarende. Da kan det se ut som om det er lurest med to lån og 50/50 eierskap. Han kan antakelig få førstehjemslån, det er vel et rimelig alternativ?

Det er vel vanlig å kunne få det avdragsfritt i begynneslen, pga at man gjerne har "tusen adnre ting" i forbindelse med etableringen. Vi valgte å ikke ha noe avdragsfritt, for det koster jo (tar lenger tid å nedbetale, mer renter da) og vi har råd til å betale på lånet fra første dag. Men de fleste banker tilbyr det vel, om du ønsker det.

←

Vi bor jo allerede i huset, og det er ikke noe spesielt som må pusses opp med det første, så da er det sikkert like greit å droppe avdragsfrihet ja.

[Gjest gjesta]

Hadde hatt to små forbrukslån i banken når jeg fikk huslån. Var faktisk en fordel da banken så at jeg var en punktlig betaler.

[Gjest Gjesta]

Tusen takk, det var oppklarende. Da kan det se ut som om det er lurest med to lån og 50/50 eierskap. Han kan antakelig få førstehjemslån, det er vel et rimelig alternativ?

Vi bor jo allerede i huset, og det er ikke noe spesielt som må pusses opp med det første, så da er det sikkert like greit å droppe avdragsfrihet ja.

←

Førtehjemslån har gjerne mer gunstige betingelser ja. Enten lavere rente, eller at du ikke må ha like stor egenkapital for å få beste betingelse.

Min søster og hennes samboer hadde avdragsfrihet mens de var studenter. Men når dere er i jobb er det jo greit å betale ned. Men hørte faktisk en økonomi ekspert som meste det lønte seg å ikke betale ned, fordi inflasjon ville gjøre at lånet ikke var like stort i forhold til lønningen om f.eks. 20 år. Men da har du jo betalt renter i disse 20 årene, så for egen del synes jeg det er greit at lånet minker litt etter litt.

[Gjest Turi]

Førstehjemslån vil lønne seg. Hør også med kommunen deres om de har egne etableringslån gjennom Husbanken, mange har det, og det er veldig gode betingelser på disse.

Mange velger avdragsfrihet og mange eksperter anbefaler dette. Jeg er totalt risikoavers, så jeg ville ikke gått for dette, men om dere antar at verdistigningen på huset over sikt vil være god, samt at dere har solid økonomi, kan det være et godt alternativ.

Selv velger vi å betale så mye som mulig nå og presser oss helt til grensen når renten er lav og vi betaler mye avdrag. Slik får vi rom til å låne til bil/båt når/om vi vil. Om renten går opp/en mister jobben e.l. kan vi øke nedbetalingstiden og redusere innbetalingene uten problemer, det gir meg en langsiktig trygghet. Avdragsfrihet vil vi ikke vurdere før vi får problemer med livsstil ved å betale dem.

Inflasjonen er ikke særlig høy nå, og ekspertene strides i om den vil stige. Husprisene derimot stiger voldsomt - 14-15% bare i år. Det er sannsynlig at prisstigningen vil avta i løpet av noen år, men ikke at prisene vil synke. Slik sett vil sikkert huset deres være verdt 2,7-2,8 på lengre sikt. Om dere ønsker å ha lån på 2 mill av dette, kan dere velge avdragsfrihet. Lånerenten vil garantert stige opp mot 6-7% de nærmeste årene. Klarer dere greit å håndtere dette, åpner det også en mulighet for avdragsfrihet.

Endret 5. desember 2006 av Sissan

[Alter Ego]

Dette er flott, jeg lærer masse av dere.

Kom til å tenke på en ting til: Har det noe å si om vi låner i samme bank? Tenker da på sikkerhet i huset (for bankens del). Min bank har nemlig førstehjemslån opp til 100%, mens hans bank har opp til 90%. Skal naturligvis "shoppe litt rundt" i flere banker, men tenker at det muligens er i den banken man tilhører at man har best mulighet?

Skal sjekke det med kommunen, Sissan. Takk for tipset.

Når det gjelder avdragsfrihet så tenker jeg også at det er best å safe, og heller bare bruke den som en mulighet hvis man kommer i en vanskelig situasjon.

[Alter Ego]

Jo, det var enda en ting: Hvis han låner 1 225 000 og står som eier av 50 % av boligen: Kan han da bruke noe av min andel i huset som sikkerhet, eller er det umulig? Altså at jeg stiller som kausjonist for f.eks. 20% av lånesummen hans? Jeg har jo ekstra sikkerhet utenom boligen.

Sitter forøvrig og prøver å finne ut hvilke banker vi skal kontakte, og det jammen mange å velge i. At enkelte krever BSU-konto for å innvilge førstehjemslån er også litt forvirrende.

Hjelpes.

[Gjest Turi]

Han kan ha pant i din del av boligen, du må signere for dette.

Husk å sjekke med kommunen din for etableringslån også. Dette kan dere kun få nå ved førstegangsetablering.

[Gjest KATTAstrofe]

1. Vil det gå greit å få lånet? (Jeg antar det, men er litt usikker pga at samboeren min jobber på provisjon, men kan få anbefalingsbrev fra jobben med forventet inntekt, og at jeg har fått rehabiliteringspenger noen måneder i år, og ikke er i full jobb igjen før i februar. Dessuten er det gjelden. Vil dette innvirke negativt? Vi har ingen betalingsanmerkninger.)

Vi fikk lån på to millioner uten problemer, vi har både mer samlet gjeld (studielån) og litt lavere inntekt enn dere. At dere i tillegg har en utleieenhet vil fungere som en ekstra sikkerhet overfor banken.

2. Det er vel mer lønnsomt med huslån enn billån - bør billånet og forbrukslånet bakes inn? Altså slik at lånesummen blir 2.100 000,- ?

Jeg foretrekker å ikke blande bil og huslån. Huslånet betales jo over 25-30 år, og jeg er ikke interessert i å betale så lenge for bilen min. Om noen år vil jeg jo da fortsatt drive å betale på en bil jeg ikke lenger eier. Vi har eget billån over 4 år.

3. Kan vi låne hele summen sammen, eller må vi ta opp hvert vårt lån?

Man kan ta opp lånet sammen.

4. Hvordan fungerer dette med 60% / 80% etc. av lånesum? Når vi altså har en sikkerhet med en verdi av 2.800 000,- og skal låne 2.000 000,- - hvilken prosent tilsvarer det? *blånd*

Har du hatt lån før? Vi har fått et førstehjemslån der vi får låne inntil 90% av kjøpesummen til samme rente som om vi var innenfor 60%.

Banken er som regel et greit sted å starte når en har masse spørsmål. Husk å ta med selvangivelse, evt kontoutskrift og alt av lånepapirer/forsikringer.

[Arkana]

Jeg foretrekker å ikke blande bil og huslån. Huslånet betales jo over 25-30 år, og jeg er ikke interessert i å betale så lenge for bilen min. Om noen år vil jeg jo da fortsatt drive å betale på en bil jeg ikke lenger eier. Vi har eget billån over 4 år.

←

Det der er jo helt bak mål. Et billån er mye dyrere enn et huslån. Hvorfor i all verden velger dere frivillig å betale mer når dere ikke trenger det? Hva er så galt med å ta et litt høyere lån med sikkerhet i huset, når dette faktisk er det billigste? Det er jo ikke slik at du da betaler for en bil 10 år etter at du har solgt den. Det er jo helt irrelevant hva pengene ble brukt til. Poenget bør vel være å ha et billigst mulig lån? Tydeligvis ikke for dere da, men jeg synes det blir litt dumt å råde trådstarter til å gjøre noe som blir dyrere for dem, når det enkelt kan gjøres billigere. Jeg må bare le jeg, for dette er noe av det rareste jeg har hørt.

[Alter Ego]

Takk igjen alle sammen. Er veldig glad for at dere har tatt dere tid til å svare på spørsmålene mine.

Han kan ha pant i din del av boligen, du må signere for dette.

Husk å sjekke med kommunen din for etableringslån også. Dette kan dere kun få nå ved førstegangsetablering.

←

Jeg tittet litt på hjemmesiden til kommunen, og der står det at det hovedsaklig er vanskeligstilte som får startlån (som de kaller det). Er det likevel verdt å søke? Ingen av oss er vel det man kan kalle vanskeligstilte?

Må jeg få innvilget lån før ham hvis han skal ha pant i min del av boligen?

2. Det er vel mer lønnsomt med huslån enn billån - bør billånet og forbrukslånet bakes inn? Altså slik at lånesummen blir 2.100 000,- ?

Jeg foretrekker å ikke blande bil og huslån. Huslånet betales jo over 25-30 år, og jeg er ikke interessert i å betale så lenge for bilen min. Om noen år vil jeg jo da fortsatt drive å betale på en bil jeg ikke lenger eier. Vi har eget billån over 4 år.

4. Hvordan fungerer dette med 60% / 80% etc. av lånesum? Når vi altså har en sikkerhet med en verdi av 2.800 000,- og skal låne 2.000 000,- - hvilken prosent tilsvarer det? *blånd*

Har du hatt lån før? Vi har fått et førstehjemslån der vi får låne inntil 90% av kjøpesummen til samme rente som om vi var innenfor 60%.

Banken er som regel et greit sted å starte når en har masse spørsmål. Husk å ta med selvangivelse, evt kontoutskrift og alt av lånepapirer/forsikringer.

←

Ingen av oss har hatt boliglån før, nei. Er det noen vits for meg å søke førstehjemslån hvis jeg allerede er innenfor 60% av kjøpesummen? Er det flere fordeler ved førstehjemslånet?

Hvorfor bør vi ha med forsikringspapirer?

Det der er jo helt bak mål. Et billån er mye dyrere enn et huslån. Hvorfor i all verden velger dere frivillig å betale mer når dere ikke trenger det? Hva er så galt med å ta et litt høyere lån med sikkerhet i huset, når dette faktisk er det billigste? Det er jo ikke slik at du da betaler for en bil 10 år etter at du har solgt den. Det er jo helt irrelevant hva pengene ble brukt til. Poenget bør vel være å ha et billigst mulig lån? Tydeligvis ikke for dere da, men jeg synes det blir litt dumt å råde trådstarter til å gjøre noe som blir dyrere for dem, når det enkelt kan gjøres billigere. Jeg må bare le jeg, for dette er noe av det rareste jeg har hørt.

←

Jeg kommer til å bake inn billånet. Særlig fordi jeg ikke får igjen summen av lånet hvis jeg selger bilen. Da jeg tok opp billånet gikk noen av pengene til møbler og noen til å dekke privat gjeld (banken visste dette og de foreslo denne løsningen for meg) i tillegg til å betale for bilen, derfor er det lite hensiktsmessig å beholde dette lånet. Studielånene beholder vi selvsagt.

Har en avtale i morgen med en bekjent som skal hjelpe meg litt med det praktiske rundt søknadene. Nå er jeg litt bedre forberedt.