å like singeltilværelsen

[Gjest Maksprell]

Har vært singel i snart 2 år nå og burde vel egentlig kanskje ha funnet meg til rette. men imens de andre single venninne mine synes det rett og slett er herlig å være singel så synes jeg det motsatte. jeg sliter med å finne gleder ved det å være singel. jeg har bare meg selv å tenke på...synes det er kjeeeedelig å bare ha meg å tenke på!

Det at man liker singeltilværelsen,er det en følelse som kommer av seg selv? eller må man virkelig "jobbe" for at den følelsen skal komme?

[Gjest Reisende John]

For meg tok det noe tid før jeg klarte å venne meg til at det er ok å ikke tenke på andre enn meg selv og barna til enhver tid.

Det er lov å gjøre ting du har lyst til, fordi du har lyst

Etter jeg ble singel har det meste faktisk blitt bedre:

-mer og bedre sex

-stressnivået er lavere (selv om jeg jobber mer)

-mer tid til barna

-bedre økonomi (hvor gjorde kona av alle pengene?)

-kan praktisere ekstremsport som jeg alltid har hatt lyst til, uten å tenke på at kona/samboer misliker det.

-bedre matstell (spiser aldri Gilde kjøttdeig igjen)

Sol deg i friheten som ligger i å være uinnskrenket ruler over din egen tid. Du disponerer deg selv 100%.

Selv kommer jeg alltid til å ha gode kvinnelige venner for sex og samtale, men vil aldri gifte meg igjen.

Har vært singel i snart 2 år nå og burde vel egentlig kanskje ha funnet meg til rette. men imens de andre single venninne mine synes det rett og slett er herlig å være singel så synes jeg det motsatte. jeg sliter med å finne gleder ved det å være singel. jeg har bare meg selv å tenke på...synes det er kjeeeedelig å bare ha meg å tenke på!

Det at man liker singeltilværelsen,er det en følelse som kommer av seg selv? eller må man virkelig "jobbe" for at den følelsen skal komme?

←

[Gjest Maksprell]

Etter jeg ble singel har det meste faktisk blitt bedre:

-mer og bedre sex

-stressnivået er lavere (selv om jeg jobber mer)

-mer tid til barna

-bedre økonomi (hvor gjorde kona av alle pengene?)

-kan praktisere ekstremsport som jeg alltid har hatt lyst til, uten å tenke på at kona/samboer misliker det.

-bedre matstell (spiser aldri Gilde kjøttdeig igjen)

←

hehe,jeg må le litt for om jeg skal fylle ut min egen liste lik din så vil den bli slik;

-mindre og dårligere sex (takler ikke den ONS greia..)

-stress?hvilket stress?alt for mye fritid

-barn?hvilke barn?

- Rævva-økonomi

- kjedelig å spise alene..

utelot ett punkt med vilje..jeg var alltid den som satt hjemme og venta på typen..føler det riktignok er forandret nå da siden jeg fyller tiden med intresser og venner..men er litt lei av å disponere meg selv 100% all the fucking time,hehe.

vel,jeg får bli av den type dame som bor i ei blokkleilighet med 74 katter rundt meg og så spiser vi alle av den samme matskåla..i can`t wait!

Men uansett,takk for svar!

[Gjest DapperBloke]

**

Endret 14. desember 2006 av DapperBloke

[Badlands]

Det at man liker singeltilværelsen,er det en følelse som kommer av seg selv? eller må man virkelig "jobbe" for at den følelsen skal komme?

←

Det å like singeltilværelsen er ikkje noko eg trur eg kjem til å klare, men eg er nøgd med den, har slått meg til ro med det, det plagar meg ikkje, i alle høve. Det kunne vore så mykje verre.

Dei gangane eg likar best å vere singel, er når eg har prøvd å date litt, og det ikkje går, eller at ein mann er veldig innpåsliten men eg klarar å komme meg ut av det. Då er det SÅÅÅ godt å vere singel. På grunn av at ein kjenner det på kroppen at det er betre å vere singel enn i eit forhald med nokon ein ikkje er nok glad i.

Så hjelper det litt å høyre venninnene småklage over mennene, og giftemåla sine, og seie at dei er misunnelege på meg som er singel, og skjøne at graset ikkje alltid er grønare på andre sida.

[Gjest Maksprell]

Det å like singeltilværelsen er ikkje noko eg trur eg kjem til å klare, men eg er nøgd med den, har slått meg til ro med det, det plagar meg ikkje, i alle høve. Det kunne vore så mykje verre.

Dei gangane eg likar best å vere singel, er når eg har prøvd å date litt, og det ikkje går, eller at ein mann er veldig innpåsliten men eg klarar å komme meg ut av det. Då er det SÅÅÅ godt å vere singel. På grunn av at ein kjenner det på kroppen at det er betre å vere singel enn i eit forhald med nokon ein ikkje er nok glad i.

Så hjelper det litt å høyre venninnene småklage over mennene, og giftemåla sine, og seie at dei er misunnelege på meg som er singel, og skjøne at graset ikkje alltid er grønare på andre sida.

←

Det er liksom ikke sånn situasjonen er hos meg..drar på date eller at menn er innpåslitne..jeg mener,hvem gidder å be ut ei som går lutrygget på gata med blikket slått ned?

Og jeg skulle faktisk med glede klaga litt over en fyr..

Jeg trives i mitt eget selskap sånn ca 50% av tiden men resten av tiden må jeg søren meg også bruke på meg selv!blir jo dritt lei av meg selv..hehe. ikke at jeg er asosial men alle venner studerer eller jobber fullt..jeg er avvikeren som bare suller rundt og ikke skjønner noe

[Cata]

Tror nok man må jobbe litt for følelsen. For meg har det vært en gradvis tilvenning og ikke noe jeg har tenkt så mye over all den stund jeg alltid har vært singel. Har vært i forhold, men ikke kommet til noe samboerstadie.

Jeg skjønner veldig godt at det kan være stusselig, -spesielt helger er ugreie i så måte. Det jeg gjør er prøve å fokusere på det positive som best jeg kan. Det negative klarer veldig godt å stikke hodet opp selv, så det trenger ingen hjelp .

• når jeg kommer hjem fra jobb om kvelden og er sliten etter en dags mas, kan jeg sette meg i sofaen eller foran PC'n uten å måtte underholde noen andre
  
• jeg kan stå opp på søndagsmorgener når det passer meg
  
• jeg kan reise bort når jeg vil og hvor jeg vil (såfremt lommeboka tillater det)
  
• jeg kan se TV om jeg vil, eller slå av når det passer meg
  
• jeg slipper å sitte og vente på noen som har lovet å komme da og da og som aldri dukker opp
  
• jeg kan lage de middagene jeg liker, eller la være å lage middag om jeg er trøtt og giddalaus
  
• jeg kan sitte oppe lenge eller legge meg tidlig alt ettersom (er man samboer så gjør man vel dette uansett, men når man ikke sambor så blir det gjerne til at man følger samme døgnrytme som partneren)
  
• jeg slipper å hele tiden måtte innrette meg etter den annen parts øvrige familie
  

Når jeg ser den lista, så er jammen singellivet enda bedre enn jeg trodde jeg syntes.

Endret 10. desember 2006 av Cata

[Gjest Maksprell]

...Kanskje jeg bare rett og slett er ensom..Jeg synes ikke det er noe glede i det at jeg vet at jeg er alene når jeg kommer hjem. At jeg kan disponere all min tid på meg selv osv..Nå vet jeg det høres ut som om jeg syter siden jeg ikke finner noe positivt i de svarene folk har gitt meg men enkelte trives vel bedre som singel enn andre.

skulle mer enn gjerne som sagt hadd en annen innstilling.

Og jeg har listet opp positive og negative sider ved singellivet men listen over det negative blir alltid litt lengre..Blæshj.

[Aliena]

Jeg har et motto jeg bruker når det rett og slett ikke er mulig å tenke positivt; "Tenk nøytralt!"

Det er langt større sjanse for å møte noen om du ikke er stuck i negative tanker (og følelser som følge av de). Det er da virkelig ikke noe fres i et liv der fokuset er på det du ikke har!?! Uavhengig av hvilken tro du har, så er dette det eneste livet du har som den du er nå. Du er garantert velsignet med evner, kvaliteter og muligheter som andre mennesker drømmer om å ha, og hvis du anstrenger deg pittelitt for å endre tankemønstrene dine kan du faktisk få et utrolig givende og tilfredstillende liv.

Mennesker som trives og vet at de er verdifulle og har mye å by på ER attraktive.

Livsglede er noe du kan oppleve og utstråle, men det er ikke noe du kan forvente kommer til deg. Det kommer som følge av at du kjenner deg selv og vet hva som gjør deg oppløftet og engasjert. Hvis det er partner som er øverst på ønskelisten, tenk strateigsk. Hvilken fremgangsmåte er mest sannsynlig å gi deg det du ønsker deg, å drukne deg selv i tanker om det du ikke har (og utstråle taperfølelse), eller å gjøre opp status på alt du har (og utstråle vinnerfølelse)? Hva er mest attraktivt, et menneske som kjenner sin verdi, eller et menneske som trenger andre for å føle seg verdt noe?

Du kan selvfølgelig gi opp. Sette deg ned og forberede deg på et liv i ensomhet.

Eller, du kan rett og slett velge å akseptere ting som de er, men ikke stoppe der. Skriv ned hvilket liv du ønsker deg, og lag en slagsplan for hvordan å oppnå det. Ha målsetninger om å le mer, finne likesinnende som ønsker det samme som du, utgjør en forskjell ved å gjøre livet bedre for andre mennesker, tenk mindre på det du ikke har og mer på det du har, utfordre deg selv; gjør noe nytt iallefall en gang i uka, finn deg en hobby som gjør deg engasjert og får deg til å glemme tid og sted. Bare gør noe annet enn det du gjør, for det funker iallefall ikke.

Ikke forvent det helt store med en gang, men går du fra negativ til nøytral er du på god vei!

[Aliena]

Må bare understreke at nøytralt ikke er det samme som likegyldig.

Nøytralt er å akseptere at ting er som de er, å erkjenne at det ikke er helt topp, men at det kunne vært verre.

[Evenstar]

Har vært singel i snart 2 år nå og burde vel egentlig kanskje ha funnet meg til rette. men imens de andre single venninne mine synes det rett og slett er herlig å være singel så synes jeg det motsatte. jeg sliter med å finne gleder ved det å være singel. jeg har bare meg selv å tenke på...synes det er kjeeeedelig å bare ha meg å tenke på!

Det at man liker singeltilværelsen,er det en følelse som kommer av seg selv? eller må man virkelig "jobbe" for at den følelsen skal komme?

←

Helt enig. Føler det omtrent på samme måte jeg også. Jeg tar meg mange ganger i å si til andre at jeg liker å bo alene, at jeg liker å være singel og at jeg ikke har tid til menn. Jeg vet veldig godt at det ikke er sant. Jeg liker ikke å lyve til andre, men føler av og til at jeg må det for å ikke bli sett ned på..eller som en svak liten jente som bare venter på å bli reddet av prinsen på den hvite hesten.

Jeg tror rett og slett at jeg ikke er singel-materiale, selv om jeg forsøker å overbevise både meg selv og andre. Selv om jeg ikke vil være singel, har jeg ikke lyst til å date heller. Jeg finner aldri noen interessante menn å date, så jeg dropper liksom bare hele greia. Er det noen andre som føler det slik? Jeg har ikke lyst til å date menn, men samtidig vil jeg ikke være singel.

Kanskje det er bare meg som er litt snodig for tiden.

[_ty]

Jeg synes også at det er dødskjedelig å være singel, singel i 3 år. De første 2 var nytt forhold uaktuelt, jeg gikk fra en jeg elsket eller fremdeles var forelsket i etter 3 år som samboere, men hun tok livet av meg. Det var vondt, litt for lenge.

Men jeg har det bedre som singel enn i forhold! Noe er jo feil, men med hvem? Det har jeg spurt meg. Er det for at vi er naive og for snille, at vi blir brukt til det uutholdelige eller alt for egoistiske at det ikke fungerer? Jeg tilhører nok den naive tror jeg, men håper at jeg har lært etter gjentatte havari. Og at jeg det ikke blir feil neste gang, selv om høsten ikke var helt lovende.

Ja, singel er kjedelig og byturer gir ikke meg noe bra. Så hvor finner man en flott single kvinne med gode hensikter?

[Gjest Maksprell]

Så hvor finner man en flott single kvinne med gode hensikter?

←

I sentrum

Endret 12. desember 2006 av Maksprell

[AlmaCity]

Eller en flott singel mann med gode hensikter? Er det en utdødd rase??

[Gjest lunablair]

Tror nok man må jobbe litt for følelsen. For meg har det vært en gradvis tilvenning og ikke noe jeg har tenkt så mye over all den stund jeg alltid har vært singel. Har vært i forhold, men ikke kommet til noe samboerstadie.

Jeg skjønner veldig godt at det kan være stusselig, -spesielt helger er ugreie i så måte. Det jeg gjør er prøve å fokusere på det positive som best jeg kan. Det negative klarer veldig godt å stikke hodet opp selv, så det trenger ingen hjelp .

• 
  
  
• når jeg kommer hjem fra jobb om kvelden og er sliten etter en dags mas, kan jeg sette meg i sofaen eller foran PC'n uten å måtte underholde noen andre
  
  
• jeg kan stå opp på søndagsmorgener når det passer meg
  
  
• jeg kan reise bort når jeg vil og hvor jeg vil (såfremt lommeboka tillater det)
  
  
• jeg kan se TV om jeg vil, eller slå av når det passer meg
  
  
• jeg slipper å sitte og vente på noen som har lovet å komme da og da og som aldri dukker opp
  
  
• jeg kan lage de middagene jeg liker, eller la være å lage middag om jeg er trøtt og giddalaus
  
  
• jeg kan sitte oppe lenge eller legge meg tidlig alt ettersom (er man samboer så gjør man vel dette uansett, men når man ikke sambor så blir det gjerne til at man følger samme døgnrytme som partneren)
  
  
• jeg slipper å hele tiden måtte innrette meg etter den annen parts øvrige familie
  
  

Når jeg ser den lista, så er jammen singellivet enda bedre enn jeg trodde jeg syntes.

←

Ingen av disse tingene du lister har noensinne vært et problemområde i noen av mine forhold.. Selv om man har kjæreste så utsletter man jo ikke seg selv?! Hvor får dere dette fra?

(ikke spesielt ment til deg som skrev dette altså, men sånn generelt til alle som er så "overlykkelige" over å være single)

og sånn for the record, jeg syns det er helt greit å være singel, men det er koseligere med noen å være glad i

[Fønix]

Ingen av disse tingene du lister har noensinne vært et problemområde i noen av mine forhold.

←

Jøss! Du er ikke tilfeldigvis ledig for tiden?

[Cata]

Ingen av disse tingene du lister har noensinne vært et problemområde i noen av mine forhold.. Selv om man har kjæreste så utsletter man jo ikke seg selv?! Hvor får dere dette fra? 

←

Ingen av de punktene jeg listet gir vel grunnlag for selvutsletting? Så snart man er to eller flere i et forhold så går man inn på "gi og ta" og da sier det seg selv at man ikke får alt 100% som man vil hele tiden - for da er det bare snakk om å ta. Av og til må det bare lages middag, selv om man er giddalaus og av og til har partneren forpliktelser som setter en stopper for reiser eller avtaler.

Sånn er det bare.

[Gjest lunablair]

Jøss! Du er ikke tilfeldigvis ledig for tiden? 

←

ja jeg er visst det...

[Gjest lunablair]

Ingen av de punktene jeg listet gir vel grunnlag for selvutsletting? Så snart man er to eller flere i et forhold så går man inn på "gi og ta" og da sier det seg selv at man ikke får alt 100% som man vil hele tiden - for da er det bare snakk om å ta. Av og til må det bare lages middag, selv om man er giddalaus og av og til har partneren forpliktelser som setter en stopper for reiser eller avtaler.

Sånn er det bare.

←

Som jeg skrev, så var ikke det med selvutsletting ment som en kommentar til de punktene du kom med, det var rette mot den innstillingen mange har om at med en gang man har et forhold så er man liksom "fanget"...

Jeg snakker forøvrig om å ha en kjæreste, ikke nødvendigvis om ekteskap. Den dagen en kjæreste hindrer meg i å dra på hyttetur med venninner eller dra på byen en lørdagskveld (kun eksempler) så vil jeg seriøst revurdere forholdet. Og jeg tror ikke jeg ville vært kjæreste med en som forlangte at jeg skulle lage middag til han Og er man sliten etter jobb, så må man jo ikke være sammen?!

Når det er sagt, så syns jeg det er mye mer motiverende å lage middag til en jeg er glad i enn til å lage bare til meg selv...

[Gjest Gjest_rebekka_*]

DET ER KIJPT Å MÅTTE BLI DØMT TIL ET LIV I ENSOMHET/SINGEL NÅR MAN IKKE VIL.......

etter å ha lest svarene ang singellivet, må jeg bare si at jeg hater så sinnsykt å være singel, det er det værste som finnes, jeg klarer ikke å godta at jeg må være singel for resten av livet, fordi det er faktisk noen som må det da, og uheldigvis så ble det meg... alle mine venninner er i etablerte forhold med mann og barn, og er det ikke det har de noe på gang med en eller annen fyr. Når skal jeg noensinne få oppleve kjærlighet slik som mine venninner gjør? sitter å tenker på at de forholdene jeg har hatt og alle har selfølgelig gått på tverke, kanskje det ikke er meningen at jeg skal ha kjæreste og bare blitt dømt til et liv i ensomheten. For det er den som er værst , den snikende ensomhets følelsen som blir sterker og sterkere for hver dag som går. nei jeg har ingen problemer med å forstå at noen synes det er vanskelig å finne noe positiv i singeltilværelsen. og det som liksom skal være så positivt er bare en mager trøst der og da. ingen vil våkne opp alene, legge seg alene, spise alene, handle mat alene, se på tv alene, dra på ferie alene, danse alene ja osv osv, lista er laaang. alt er mye bedre når man er to, sånn er det bare og sånn kommer det for alltid til å bli......