Gjør det vondt

[Gjest Anonymous]

hei alle sammen, jeg har født ut min baby og det var ikke noe godt, faktisk det verste jeg har opplevd.... jeg ble sån sliten av å måtte prøve å presse babyen ut iflere timer...

man sier at man har glemt smertene når babyen kommer på magen, ,men det er bare tull synes jeg, jeg vil aldri føde mer i mitt liv, en unge er nok!!!

lykke til alle gravide uansett

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke født, men er nå svanger da. Har bestemt meg for at jeg skal overhode ikke høre på andres erfaringer da det er så forskjellig fra kvinne til kvinne. Må ta det slik som det kommer. Min mor sa at fødselen hennes var kun som en kraftig mens krampe, men at det gikk så enormt fort. Så har jeg venninner der de har hatt det smertefullt under fødselen. Som sagt det varierer noe voldsomt så jeg for min del gruer meg ikke før jeg virkelig kjenner det

Legger til at jeg har tendenser til å grue meg ca. en uke før noe skjer da :o

26+4 :D

[Gjest Anonymous]

Helt greit limbo å være positiv, men du må huske på at ingen føder uten smerte, det sa jordmora til meg, man skal tross alt presse ut en baby, og det er greit å forberede seg på at det kan bli litt av et slit, det vet du ikke!

Jeg syntes det var en traumatisk opplevelse, og det var fordi at jeg var så utrooolig sliten av å prøve å presse babyen ut, og så skjedde det ikke noe, og jeg ble frustrert, fordi veene kommer jo med 1-2 minutters mellomrom på slutten av fødselen, for at babyen skal komme ut....

Jeg hadde en baby med stort hode, men kanskje du er heldigere å ha en baby med en mindre hode.

Og veene i seg selv er ikke gode, du ligger og sliter med smerter du ikke har kontroll over, og ligger og gruer deg til neste vee kommer.

En vee kjennes ut som en noe som river i deg innvendig, syntes jeg, men det kan jo bli bedre for din del.

Du må forbeerede deg på at kan komme til å si masse rart til jordmora også, og de som skal være med deg på fødselen, man ligger der og er sliten og fortvilet, og nærmest blåser en lang marsj i hva man sier, bare man får det ut.

Jeg ble sint på jordmora som skulle hele tiden kjenne etter hvor stor åpning jeg hadde osv, husker jeg, og jeg tissa på gulvet også, flaut :oops:

Men det pussigste av alt er at jeg ikke husker hele fødselen, det er en merkelig opplevelse.....

[Fiola]

Jeg har født 4 ganger.

De riene som kom på slutten, før pressriene, var ganske strie.

Det var noen som reiv skikkeligt i ryggen. Det var bra, for

for dem var det virk i.

Ellers så kommer det an på hvor mye du knytter kroppen.

Klarer du og slappe av, får kroppen jobbe uten motstand. Da går det

bedre og det blir heller ikke så vondt.

Jeg syns det er en fin opplevelse. Jeg ble klippet første gang, men lokalbedøvelsen gjorde det slik at jeg ikke kjente hverken

klippet eller syinga etterpå.

Pressriene kan være strie, for der må du jobbe selv.

Men igjen, lar du kroppen jobbe, bare hjelper den litt, går det bra.

Pressriene kan ta fra 5- 60 min.

Spør etter smertestillenes.

Håper du får en flink jordmor til å gaide deg i gjennom fødselen.

Det er tull at vi skal føde med smerte.

[Gjest Anonymous]

Kjære Gjest

Du må jo forstå at jeg som gravid ikke ønsker å sammenlikne meg selv med alle andre her inne og jeg ønsker ikke å grue meg på forhånd om en evt. fødsel. Det jeg sier er at vi opplever smerter forskjellig - noen i mindre grad og andre igjen opplever en fødsel som dritvond. Jeg forventer så absolutt ikke at fødselen skal gå smertefritt,men jeg ønsker heller ikke å høre på alle i min omkrets som gang på gang sier - ÅÅÅÅ det gjør bare såååå vondt. Synes faktisk det er ufint og ubetenksomt. Derfor ville jeg gjerne dra opp et eksempel i min omkrets der jeg har folk som faktisk har gått gjennom en fødsel uten å ha de verste smertene. Desverre hører vi kun om flertallet og de som virkelig har det vondt. Man hører sjeldent om de der det går fort og greit. Skal heldigvis ikke føde før om tre mnd. og jeg får se hvordan det går når jeg ender på sykehuset. Har opplevd store smerter tidligere grunnet sykdom så jeg ser ikke på fødsel som det verste. Hey det er jo en grunn til at jenter her inne føder gang på gang da

Jeg regner med at jeg kommer til å spy ut både edder og galle til mannen min samt de andre rundt meg når jeg føder - det er meg når det gjør vondt

27+0 :D

[Gjest Anonymous]

Min fødsel gikk for fort for bedøvelse.... riene startet i to tiden om natten, og ble vonde rundt fire tiden. litt før åtte dro vi på sykehuset, og halv elleve ble gullet født. Jeg prøvde lystgass, men brakk meg konstant og riene mine ble hengende i... det var jævlig vondt... de riene som kommer på slutten, før du får presse var det som jeg husker som vondt. Jeg klarte ikke gjøre noe, bare lå som en ball og holdt pusten! Jordmor måtte ta tak og legge meg til rette da jeg ikke klarte det selv. Husker jeg følte at jeg neten ikke kunne snakke og gjøre rede for meg, var i min egen lille verden... Da jeg kunne presse ble det litt bedre men da ble jeg klipt og jenta ble tatt med tang. Kjente ikke klippet, bare bedøvelsen som ble satt, som et lite nålestikk. Det å bli sydd var ikke så vondt synes jeg. Men jeg begynnte å skjelve kraftig husker jeg. Gråt gjorde jeg og, vet ikke helt om det var av lettelse eller glede : ) Det var utrolig intenst, men det med tang og klipping er ikke det jeg husker som vondt (selv om jeg tror jeg ropte au hele tiden!), men derimot riene på slutten.. det er en type smerte som ikke går an å forklare, det er noe annet enn det å slå seg kan man si.. Men nå gikk jo min fødsel veldig fort da...

Ikke gru deg iallefall, det blir som det blir, og du har ingen anelse før du ligger der. Uansett er det verdt det, og vi glemmer etterhvert. Min datter er straks en mnd og er verdens skjønneste! Det å få henne på brystet var helt vidundelig! Good luck!

Hilsen Lille_ ikke logget på

[Gjest Anonymous]

Nei limbo, du skal ikke grue deg, men du må være psykisk forbeeredt på at dette kan bli utrolig slitsomt, og smerte oppleves jo forskjellig fra person til person, men en fødsel er noe for seg selv, det er intenst!

Det vet jeg!

Hvis du ikke forbereder deg psykisk kan du ende opp som meg på fødestua, som ikke trodde det skulle bli så slitsomt, og bli ganske frustrert midt under fødselen, du kan godt begynne deg på å tenke på hvordan du best mulig skal puste for å presse babyen ut.

Jeg presset så mye at jeg glemte å puste ordentlig,. og måtte få ekstra oksygentilførsel, så babyen kunne få oksygen også, det var ikke noe moro!

[Gjest Anonymous]

Når jeg fikk mine første veer sånn midt på dagen hadde jeg ikke det vondt, bare litt ubehagelig. ca i 1800 tida fikk jeg det vondt, gutten kom ut i 1930 så det gikk fort.. fødselen var i seg selv vond, men jeg overlevde nu det.. og idag er det akkurat 12år sia.. sønnen min har bursdag idag.. :D