For sent?

[Gjest MoLiza]

Jeg har fagbrev som resepsjonist, men har lyst til å bli noe annet nå, eller gå videre med det jeg å ta lederutdanning. Men jeg er 24 år og skal jeg begynne på en 4årig utdannelse er jeg ikke ferdig før jeg er 28-29.. Er det sent å begynne på noe nytt nå eller?

Samboeren min og jeg har jo lyst til å få barn snart og..vet ikke helt hvordan det vil fungere med studier da. I tillegg trenger vi penger som betyr at jeg må jobbe samtidig og det vet jeg ikke om jeg klarer..

Jeg har tenkt så lenge på dette og jeg finner bare ikke ut hva jeg skal gjøre!

Hjelp!

[Gjest Leya]

For sent og for sent fru blom, mamma tok utdanning da hun var 47..

[belvita]

Hvis det er det du har lyst til tror jeg du kommer du til å angre dersom du ikke gjør det! Du er jo ikke særlg gammel - å være ferdig med utdannelsen i 28-29 års alderen er slett ikke uvanlig. Når det gjelder å få barn i studietiden har jeg bare gode erfaringer med det. Lånekassen gir alt lån som stipend i to semester, og jeg syns det var godt å være fleksibel med tiden når permisjonen var over.

Når det gjelder økonomien er det klart at man ikke blir rik av å være student, men jeg vil påstå at det absolutt er levelig dersom man er villig til å avstå fra noen goder. Du får se på det som en investering i at du får et yrke du har lyst til og som antagelig gir en grei lønn til å kose seg med senere i livet.

Lykke til med valget ditt!

[Eliza Doalot]

24 år er da ingen alder!

Jeg er 28, og skal begynne på en bacholorgrad (mulig etterfulgt av en master)til høsten.

Når det gjelder barn og økonomi er jo det noe dere selv må finne ut av. Vi har akkurat fått barn, og for oss passer det at jeg begynner å studere så fort permisjonen er ferdig, siden det gir litt mer fleksibiletet enn den skiftjobben jeg hadde.

Du vil være 27 når du er ferdig med en bacholor og 29 når du er ferdig med en master,og det er jo ikke spesielt sent å få barn. Så vidt jeg vet er det også ganske gode støtteordninger hvis man får barn under studiene, dersom dere ønsker det.

[Gjest Bellatrix]

Folk tar utdanning til de er 80. Å begynne på nytt studium når du er 24 er slett ikke gammelt.

[Gjest MoLiza]

Takk for fine svar!

Ble litt beroliget nå!

[Gjest -eline-]

Som andre sier: 24 er da ingen alder

Jeg startet med bacheloren min da jeg var 23 og vil nå være ferdig med masteren min i 2008, da er jeg 28. Jeg går sammen med flere som er etpar år eldre så nei, du vil ikke være alene om akkurat det

Begge foreldrene mine tok utdanning i "voksen alder", pappa var ferdig utdannet lærer i en alder av 41 år, mamma det samme da hun var 45 år.

Endret 4. desember 2006 av -eline-

[Gjest gjesta]

Jeg vil nå si at det ofte er en fordel å begynne på utdanning når man er litt eldre enn 19 år. Da er man gjerne litt mer moden og har opplevd litt av livet. Min erfaring er også at de som er litt eldre gjerne er mye mer motiverte.

Jeg begynte på en utdanning rett etter vdg, men var ikke motivert nok da. Jeg ventet noen år, og begynte på utdanning da jeg var 27 og visste da hva jeg ville jobbe med og syntes det var mye morsommere å være student.

Så ikke nøl med å begynne å studere.

Eneste ulempen er at man i en del tilfeller ikke får like mye studentrabatt som de unge, bla får man ikke studentkort på t-banen når man er over 30. (akkurat som en student som er over 30 har så veldig god råd...)

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg kjenner ei som begynte på vgs som 34-åring og studerte økonomi i 3 år etter det. Hun var da ferdig som 40-åring.

[skorpionen 68]

Jeg er i slutten av tredve årene og er nettop ferdig med utdannelsene mine. I tillegg har jeg et barn jeg er alene med.. Så alle kan ta utdannelse uansett hvilke alder... Lykke til med valget ditt....

[Gjest Virvel]

Da jeg begynte på høyskolen for tre år siden vil jeg tippe de fleste i kullet mitt var 22-24 år. Det var bare jeg og et par til som kom rett fra videregående. Mange av vennene mine har også begynt å studere først nå, mens jeg alt er ferdig, og er altså ikke mer enn 22... Jeg føler meg faktisk litt utenfor, men tror ikke du har noe å frykte, MoLiza. Det er ganske vanlig å være student helt til man er nærmere 30 nå.

[Colargol]

Selv er jeg 24 og driver på med det første året mitt "på ordentlig". Har gått på uni før men det var mer for å prøve ut, -og det viste seg at det var feil for meg så har startet på scratch igjen.

På Høgskolen hvor jeg går så har vi hele spekteret i alder fra 20 til 50. Her er det alt fra fra småbarnsforeldre til folk som har voksne barn men som vil bygge på utdannelsen, -og helt til de som kommer rett fra videregående og folkehøgskole. Selvfølgelig ligger overvekten av folk i en alder mellom ca.20 og 27, men sånn vil det jo alltid være av logiske grunner.

Sånn som jeg ser det så bør man gripe de sjansene man får. Det finnes støtteordninger og ofte får man f.eks barnehageplass billigere i skolens egen studentbarnehage når man er student.

Jeg valgte å gjøre om hobbyen til yrke, og føler jeg tok en stor sjangs. Ikke alle tør, men vil man virkelig så klarer man og gjenomføre og som regel klarer man å få en lønn som fungerer etter utdannelsen også.

Det aller viktigste er jo at du gjør akkurat det du har lyst til. Det er vel litt av poenget er det ikke? -å planlegge livet sånn at men vet at man ha gjort det beste man kunne og fått gjort det meste av det man drømte om?

[Gjest MoLiza]

Tror jeg endelig har klart å bestemme meg da for å satse på studie og gjøre det som jeg vil uten å bekymre meg for hvor gammel jeg er!

[Gjest Labellamia]

Tror jeg endelig har klart å bestemme meg da for å satse på studie og gjøre det som jeg vil uten å bekymre meg for hvor gammel jeg er! 

←

Gjør det du, jeg er over 40 og begynner med jusstudier til våren, og satser på mastergraden. I tilegg til jobben. (jobber 5%)

[Gjest Gjesta]

Jeg er 26 (om noen få dager) og er ferdig med min 2 bachelor til våren.

Min erfaring er at det er mye lettere å lære når man er eldre. Hvis man velger utdanning innenfor sitt yrke har man masse erfaring som gjør studiet mye lettere.

En ulempe er at man merker aldersforskjellen altfor godt Jeg har holdt meg langt unna mine klassekamerater fordi jeg har ingenting til felles med dem. det er ganske stor forskjell på en 19 åring og en 24 åring. Det kan iallefall være lurt å sikte seg inn på de som er på din egen alder eller eldre. De er gjerne mer motiverte og interesserte i noe annet enn siste mote og festing.

[Lise86]

Vampyra: forsiktig med generaliseringen nå jeg er 20 år (yngst i klassen) og føler meg mer motivert enn mange av de som er eldre enn meg. Og jeg kommer veldig godt overens med mange av de som er over 25 år (vi har noen i starten av 30årene også, kjempekoslige mennesker). Vil bare få frem at man burde gi "oss" en sjanse, ikke unngå oss bare pga alder..

Men tilbake til ts: go for it! Det er som sagt ingen alder

Ville ikke vært i tvil om det dersom du føler at det er dette du vil!

Dessuten kjenner jeg flere som planlegger å få barn i studietiden, fordi de sier at det lønner seg økonomisk sett. Vet ikke helt hvordan de har kommet frem til det, ettersom jeg ikke er klar for det selv ennå

[brumma*]

En ulempe er at man merker aldersforskjellen altfor godt  

←

Enig. Jeg ble smågal av "hvem klina du med på festen på lørdag"-samtalene rimelig kjapt. Ikke at det er noe galt med å snakke om moter og festing, men jeg følte meg plutselig veldig gammel...

(Og Lise86, jeg vet at ikke alle er sånn. Noen er mer modne enn andre og noen har man felles interesser med uavhengig av alder.) Dette har allikevel vært den største ulempen for min del.

Ellers må jeg slenge meg på alle andre og si at du ikke er for gammel. På mitt studie er det alt fra 19-åringer til en på 60.

Gjennomsnittsalderen for førstegangsmødre er vel noe sånt som 29 år, så ingen fare der heller. Og så går det jo fint an å få barn mens man er student. Særlig hvis kjæresten din jobber.

[Gjest gjesta]

En ulempe er at man merker aldersforskjellen altfor godt   Jeg har holdt meg langt unna mine klassekamerater fordi jeg har ingenting til felles med dem. det er ganske stor forskjell på en 19 åring og en 24 åring. Det kan iallefall være lurt å sikte seg inn på de som er på din egen alder eller eldre. De er gjerne mer motiverte og interesserte i noe annet enn siste mote og festing.

←

Jeg er ikke helt enig. Jeg husker nemlig at jeg syntes det var veldig hyggelig å kunne bli kjent med så mange ulike folk fra ulike steder og i ulike aldre da jeg begynte å studere som 19-åring. Hadde mye kontakt med de litt eldre, og vi hadde noe til felles i form av interesse for faget. For meg var det helt nytt, annerledes og veldig gøy å studere sammen med folk som var motivert for studiene og som også ikke var like gamle som meg. (kom jo rett fra vdg).

Jeg begynte imidlertid å studere igjen i mer voksen alder, og da ble jeg kjent med mange som var mye yngre enn meg også, og de var veldig hyggelige. Ble kjent med dem helt uavhengig av alder (ikke alltid å lett å anslå alder på folk med en gang heller er min erfaring).

men så er det selvsagt mange "babes" som bare snakker om siste fyllefest som jeg heller ikke finner så interessante. Men de har jeg truffet i alle aldersgrupper, også ute i arbeidslivet og godt oppi årene.

Det er synd hvis de som er eldre enn 19 føler de ikke passer inn og holder seg unna. Da vil det kanskje de få som er igjen også føle at de ikke passer inn, og det blir en selvoppfyllende profeti

[fil]

Begynte på 5 årig utd. da jeg var 23. Tok hovedoppgave da jeg var 28. Mange flere som var eldre enn meg i kullet. Noen hadde unger da de startet å studere, andre fikk unger underveis (noen planlagte/noen ikke planlagte). Det gikk nå helt greit med dem, selv om noen brukte lengre tid på studiet. Selv ventet jeg til jeg var ferdig, noe som passet meg best.

[Kayli]

Da jeg gikk på lærerhøyskolen hadde jeg en dame i klassen som var 47 år gammel... Så, nei, du er ikke for gammel!