Oppsigelse under svangerskap

[Gekko]

Jeg er gravid, ca 10 uker på vei og mistrives i jobben min. Har jobbet der ca et år, det er en stabil jobb som jeg ble kjempeglad for å få, men som jeg overhodet ikke takler. Jeg klarere ikke å gjøre arbeidsoppgavene mine raskt nok og godt nok og etter at jeg i lang tid har innbildt meg at dette kommer til å bli bedre har jeg begynt å innse at det ikke er tilfelle. Jeg har gruet meg til å gå på jobb hver dag det siste halvåret, jeg blir redd hver gang jobbtelefoenen ringer og generelt føler jeg at dette mestrer jeg ikke.

Jeg ønsket så høyt at det skulle fungere, men jeg må innse at det gjør det ikke.

Nå er jeg sykemeldt og i den forbindelse har sjefen funnet ut hvor langt etter jeg virkelig ligger. Jeg har hele tiden trodd at jeg "snart" klarer å hente det inn, men må jo innrømme for meg selv at det er en fåfengt drøm. Dette er ikke jobben for meg.

Jeg skal ha et møte med sjefen denne uka, noe jeg selvfølgelig gruer meg noe helt forferdelig til. Jeg føler vel at jeg ligger så langt etter med jobben at det antakelig er oppsigelsesgrunn, men jeg vet ikke. Men på en måte hadde det vært en lettelse; å kunne slutte og overlate arbeidsoppgavene til noen som klarer å gjøre dem ordentlig. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan jeg skal klare å komme tilbake til jobben og fortsette der nå. Det handler ikke så mye om såret stolthet, men nå er jeg virkelig blitt klar over hvor lite jeg mester jobben.

Jeg har tenkt på at det beste og rederligste hadde kanskje vært å si opp selv. Da gjør jeg det lettere for sjefen min og for meg selv. Jeg har tre måneders oppsigelsestid, så da redder jeg meg slik at jeg har krav på fødselspenger. Antakelig blir jeg sykemeldt ihvertfall frem til jul, og det hadde vært en utrolig lettelse å slippe å komme tilbake på jobben etterpå. Om jeg sier opp, og sjefen uansett vet at jeg ikke klarer å gjøre jobben min - er det da noen mulighet for at jeg får lønn i oppsigelsesperioden uten å jobbe? Eller er det en usannsynlig drøm?

Jeg kan antakelig få en annen jobb i vinter, en sesongjobb jeg har hatt tidligere. Uansett skal jeg klare å få noe, så jeg ikke kræsjer helt, økonomisk, i forbindelse med barseltiden. Det blir selvsagt en utfordring å søke ny jobb når man er i permisjon, men det skal gå. Det blir kanskje ikke så relevant i forhold til utdanningen min, men hvis jeg finner noe jeg trives med tar jeg ikke det så tungt.

Dette er så utrolig vanskelig! Et annet alternativ er selvsagt å gjøre mitt beste for å beholde jobben, prøve å skaffe hjelp til det jeg ikke klarer og ihvertfall jobbe frem til jeg skal ut i permisjon. Men jeg får helt vondt i magen bare av tanken. Hadde det bare vært meg selv hadde det gått, men på sikt går det ut over andre mennesker og det vil jeg ikke.

Jeg kunne selvsagt satset på å bli sykemeldt hele svagerskapet, men det har jeg veldig lite lyst til. Jeg har ikke lyst til å være syk og jeg har ikke lyst til å late som jeg er syk i et halvt år. Sykemeldingen nå er pga kvalme, så det går antakelig over snart. Jeg har veldig lang reisevei til jobb (nesten en time hver vei) og det innser jeg at kan bli et problem ettersom magen vokser. Har merket at ryggen protesterer litt mot kjøringen, men jeg kan ikke regne med at det skal bli et så stort problem at jeg blir sykmeldt av det.

Håper på en eller annen form for kloke ord...

[Gjest Gjesta]

Uff, ingen enkel situasjon du har havnet i...

Det er vel bare du som kan avgjøre om du bør fortsette i jobben din eller ikke. Men absolutt enig i at det ikke er ålreit å føle at en ikke gjør en god jobb. Og man skal virkelig ikke grue seg for å gå på jobb hver dag...

Det er ikke andre stillinger i firmaet ditt som kunne passet deg da?

Min kjære flyttet inn hos meg og startet først i en jobb hvor han virkelig mistrivdes. Sjefen gjorde han veldig usikker, og etter hvert turde han omtrent ikke å gjøre noe uten å spørre hvorpå sjefen ble enda mer oppgitt.

Vi ble enige om at han måtte si opp. Det ble noen måneder med tøff økonomi på 1 inntekt, men fortsatt 2 leiligheter. Men det ordnet seg.

Han har i dag en jobb hvor han trives og får all den tilliten han fortjener.

Du må selv avgjøre, og klart graviditeten gjør det vanskeligere. Men du skal jobbe i mange år, en bør trives.

Lykke til