Hva binder dere til statskirken?

[blå]

jeg kan vere enig i det der, men det er slitt sneversynt, historien ma vi forstå på mange måter og vi må se mange kilder, politiske hendelser er vel så viktig og Luther var for et ekesempel bare en del av grunnen for reformasjonen

det er riktig at kirken har har stor betydning for historien men den er ikke alene

←

joda, helt enig. Histore må ses fra mange kilder. Men ta for eksempel europeisk kunsthistori. Om ikke man kjenner til den kristene trosretning har man ikke sjangs å forstå, fordi alle bilder før var av relgiøs art. mye det samme finner vi i arkitektur.

Men for all del, jeg er ikke uenig i at man må se historie i en sammenheng mellom forskjellige hendelser og kilder.

Jeg mente ikke å være snerver i min utalelse, men nå snakket vi jo om kirken da og ikke om historie generelt, så da var det den jeg trakk frem.

[miow]

Ingenting binder meg til statskirken. Meldte meg ut i vår.

[Tule]

joda, helt enig. Histore må ses fra mange kilder. Men ta for eksempel europeisk kunsthistori. Om ikke man kjenner til den kristene trosretning har man ikke sjangs å forstå, fordi alle bilder før var av relgiøs art. mye det samme finner vi i arkitektur.

Men for all del, jeg er ikke uenig i at man må se historie i en sammenheng mellom forskjellige hendelser og kilder.

Jeg mente ikke å være snerver i min utalelse, men nå snakket vi jo om kirken da og ikke om historie generelt, så da var det den jeg trakk frem.

←

hei

greit, og jeg tok det litt ut av sammenheng dette her, og jeg er enig i det med europeisk kunsthistori og musikkhistorie, men det er viktig og vite at mye av i vertfall kunsthistorien og kan knyttes til den katolske kirke og den har ikke norske skolebarn førstehåndskunskap om uansett, og skal du se på musikkhistorien så må du og knytte den til kirkehistorien og forskjellige epoker i den, og det er heller ikke skole kunskap men det er pensum i studier på universiteter og høyskoler og vil sikkert vere det i historiestudier uanset om vi har en statkirke eller ikke

jeg syns vel bare at det var lit rart at du følte dette som en tilknytting til kirken da, for meg sa er det en trosrettning og kunsten og musikken er av mange trosretninger innen kristendommen og i øst europa har du og flere religoner sa det er et vanskelig tema

men det er greit og ha forskjellige meninger og er det viktig for deg så det det viktigste det var ikke ment som kritikk

hilsen

[Gjest Kitten]

Ingenting binder meg til statskirken. Meldte meg ut i vår.

←

samme her

[blå]

hei

greit, og jeg tok det litt ut av sammenheng dette her, og jeg er enig i det med europeisk kunsthistori og musikkhistorie, men det er viktig og vite at mye av i vertfall kunsthistorien og kan knyttes til den katolske kirke og den har ikke norske skolebarn førstehåndskunskap om uansett, og skal du se på musikkhistorien så må du og knytte den til kirkehistorien og forskjellige epoker i den, og det er heller ikke skole kunskap men det er pensum i studier på universiteter og høyskoler og vil sikkert vere det i historiestudier uanset om vi har en statkirke eller ikke

jeg syns vel bare at det var lit rart at du følte dette som en tilknytting til kirken da, for meg sa er det en trosrettning og kunsten og musikken er av mange trosretninger innen kristendommen og i øst europa har du og flere religoner sa det er et vanskelig tema

men det er greit og ha forskjellige meninger og er det viktig for deg så det det viktigste det var ikke ment som kritikk

hilsen

←

Hei

Nei, det ble kanskje litt dumt skrevet, for det er jo ikke kunsthistorien som holder meg til kirken da.

Men jeg syns kirken er en viktig del av vår kultur, historie og tradisjon. Det blir jo bare dumt egentlig å trekke ut akkurat kunst og musikk, det er jeg enig i.

Men som sagt så syns jeg at kirken har så mye betydning for min kultur at jeg er nok bundet til den mest på den måten. Så selv om jeg ikke er i kirken hver søndag, og heller ikke ber til gud hver kveld, så føler jeg allikevel at den er en del av meg.

[Gjest Gjest 1]

Historen vår er knyttet til kirken. Man behøver ikke å gå så veldig langt tilbake i tid før kirken betydde veldig mye for folk, og at deres tro og relgion er et must for å fårstå mye av handlingene deres. Dette gjelder all type historie (kunst, musikk, samfunn...osv)

I dag er kirken for meg noe som gjør at jeg kan forstå mine forfedre, og for å holde på tradisjoner som jeg ønsker. Og det er derfor jeg også er medlem der.

←

Greit at kirken er en del av historien, og kan bidra til å forstå vår felles arv, men jeg vil ikke akkurat si at kirken kan hjelpe meg med å forstå mer enn det. Historie er historie, et menneske er så mye mer.

Jeg personlig hadde nok ikke merket det om alle trossamfunn og kirker forsvant. Men som historisk arv ville jeg vel ha følt at det manglet noe.

Endret 10. desember 2006 av Gjest 1

[mysan]

Meldte meg ut da jeg var atten.

[Hedda-78]

hei

jeg vet det men man ma ligge på kirkegården om man ikke far spre asken da derfor syns jeg at forslaget om og kalle det gravlunder var bra

hilsen

←

Det er ikke et forslag. Det ER gravlunder (eller gravsteder, da) Det finnes ingenting som heter kirkegård lenger.

Desverre finnes det ikke mange seremonirom rundt omkring, så de fleste av de som ikke ønsker å ha begravelsesseremonien i en kirke har svært få, om noen, alternativer.

[Tule]

Det er ikke et forslag. Det ER gravlunder (eller gravsteder, da) Det finnes ingenting som heter kirkegård lenger.

Desverre finnes det ikke mange seremonirom rundt omkring, så de fleste av de som ikke ønsker å ha begravelsesseremonien i en kirke har svært få, om noen, alternativer.

←

hei

er du sikker, det var da et forslag i gjønnes utvalget om noe sånt, og i en del steder ligger di jo til kirken og det er kirken som har ansvaret for dem

hilsen

[Gjest lazuli]

Jeg føler meg på ingen måte bundet til statskirken.

For meg har statskirken vært et sete for dåp, konfirmasjon og bryllup. På skolen skulle vi i kirken x-antall ganger i året. Jeg kan ikke akkurat huske at dette var for høydepunkter å regne.

For noen år siden valgte noen av mine nærmeste å melde seg ut, jeg bestemte meg også for dette, men kom aldri så langt. Etter dette gikk jeg stadig med tanker om å melde meg ut helt til jeg i forbindelse med en begravelse hadde samtale med en ganske ung prest. Han lyttet til mine tanker om kirken, dens makt og dominerende holdning. Til min store forbauselse var han enig i mange av de tankene jeg hadde omkring disse temaene.

Etter denne samtalen begynte jeg å tenke litt anderledes. Kirken er jo en felles plass for alle, og det er ikke til å stikke under en stol at vi faktisk har behov for medmennesker, og vi har behov for å være medmenneske. Store deler av samfunnet er nærmest i ferd med å oppløses bl.a fordi det er den enkeltes individuelle behov som skal stå i sentrum og ikke samfunnet som helhet. Det "sosiale limet" som skaper tilhørigheten vi har behov for, er nettopp på grunn av dette i ferd med å gå i oppløsning. Manges hverdag er preget av ensomhet til tross for at mulighetene til å realisere seg er større en noen gang. Det er imidlertid ikke alle som passer inn i dette "jaget".

Vi trenger altså noe vi kan samle oss om, bare som mennesker, en plass hvor vi kan slappe av og bare være sammen med andre om et "noe". Kirken er absolutt en plass hvor vi kan pleie dette behovet. Spørsmålet blir da hvorfor stadig fler velger å melde seg ut av fellesskapet. Etter min mening er kirken avlegs, den fornyer seg i svært liten grad i forhold til befolkningen den skal betjene. For å samle "folket" må den vinkle budskapet på en annen måte. den må ut å høre hva folk har behov for og skape et rom for dette.

Presten jeg snakket med hadde tanker om dette, han fortalte også om flere unge prester som forsøkte å arbeide i samme retning. Det han ikke la skjul på var at veien fremover kom til å bli lang, men at den uten tvil ville skride fremover, sakte men sikkert.

Jeg kan godt forstå at det er vanskelig å være ung prest med nye tanker i en så etablert institusjon kirken fremstår som. De vil sannsynligvis måtte kjempe kamper den vanlige "mannen i gata" ikke merker noe til. Likevel foregår det noe på "innsiden" som kan komme til å bli viktig en dag.

Så jeg har kommet frem til at jeg skal være medlem en stund til. Kanskje blir det å melde seg ut som "å kaste babyen ut med badevannet" .....

[Tule]

Jeg føler meg på ingen måte bundet til statskirken.

For meg har statskirken vært et sete for dåp, konfirmasjon og bryllup. På skolen skulle vi i kirken x-antall ganger i året. Jeg kan ikke akkurat huske at dette var for høydepunkter å regne.

For noen år siden valgte noen av mine nærmeste å melde seg ut, jeg bestemte meg også for dette, men kom aldri så langt. Etter dette gikk jeg stadig med tanker om å melde meg ut helt til jeg i forbindelse med en begravelse hadde samtale med en ganske ung prest. Han lyttet til mine tanker om kirken, dens makt og dominerende holdning. Til min store forbauselse var han enig i mange av de tankene jeg hadde omkring disse temaene.

Etter denne samtalen begynte jeg å tenke litt anderledes. Kirken er jo en felles plass for alle, og det er ikke til å stikke under en stol at vi faktisk har behov for medmennesker, og vi har behov for å være medmenneske. Store deler av samfunnet er nærmest i ferd med å oppløses bl.a fordi det er den enkeltes individuelle behov som skal stå i sentrum og ikke samfunnet som helhet. Det "sosiale limet" som skaper tilhørigheten vi har behov for, er nettopp på grunn av dette i ferd med å gå i oppløsning. Manges hverdag er preget av ensomhet til tross for at mulighetene til å realisere seg er større en noen gang. Det er imidlertid ikke alle som passer inn i dette "jaget".

Vi trenger altså noe vi kan samle oss om, bare som mennesker, en plass hvor vi kan slappe av og bare være sammen med andre om et "noe". Kirken er absolutt en plass hvor vi kan pleie dette behovet. Spørsmålet blir da hvorfor stadig fler velger å melde seg ut av fellesskapet. Etter min mening er kirken avlegs, den fornyer seg i svært liten grad i forhold til befolkningen den skal betjene. For å samle "folket" må den vinkle budskapet på en annen måte. den må ut å høre hva folk har behov for og skape et rom for dette.

Presten jeg snakket med hadde tanker om dette, han fortalte også om flere unge prester som forsøkte å arbeide i samme retning. Det han ikke la skjul på var at veien fremover kom til å bli lang, men at den uten tvil ville skride fremover, sakte men sikkert.

Jeg kan godt forstå at det er vanskelig å være ung prest med nye tanker i en så etablert institusjon kirken fremstår som. De vil sannsynligvis måtte kjempe kamper den vanlige "mannen i gata" ikke merker noe til. Likevel foregår det noe på "innsiden" som kan komme til å bli viktig en dag.

Så jeg har kommet frem til at jeg skal være medlem en stund til. Kanskje blir det å melde seg ut som "å kaste babyen ut med badevannet" .....

←

Hei

det er mange interesante tanker men grunnen til at det er litt som du sier er at kirken er et livsyns felleskap altså for dem som har det livsynet, for mange som er medlemmer er kirken bare for dåp konfirmasjon og bryllup og begravelse, di har ikke sa mye forhold til den uten om det

Jeg tror heller ikke at kirken kan bli et felleskap for andre en di som på i en grad tror, jeg kan derfor heller ikke vere enig i at kirken skal vanne ut sit budskap mer, enten ma man vere i livsynet eller så må man vere i noe annet.

jeg kan vere enig i at vi trenger et felleskap men et felleskap som fordrer en tro vil ikke kunne bli det slik jeg ser det, jeg tror di fleste finner felleskap i sit livsynsfelleskap jeg tror derfor at det altid vil vere skiller

Det er kanskje derfor jeg og har lit problemer med og melde meg ut fordi jeg kanskje har et behov for et felleskap men jeg finner ikke det felleskapet som passer bedre

hilsen

[Gjest lazuli]

Hei

det er mange interesante tanker men grunnen til at det er litt som du sier er at kirken er et livsyns felleskap altså for dem som har det livsynet, for mange som er medlemmer er kirken bare for dåp konfirmasjon og bryllup og begravelse, di har ikke sa mye forhold til den uten om det

Jeg tror heller ikke at kirken kan bli et felleskap for andre en di som på i en grad tror, jeg kan derfor heller ikke vere enig i at kirken skal vanne ut sit budskap mer, enten ma man vere i livsynet eller så må man vere i noe annet.

jeg kan vere enig i at vi trenger et felleskap men et felleskap som fordrer en tro vil ikke kunne bli det slik jeg ser det, jeg tror di fleste finner felleskap i sit livsynsfelleskap jeg tror derfor at det altid vil vere skiller

Det er kanskje derfor jeg og har lit problemer med og melde meg ut fordi jeg kanskje har et behov for et felleskap men jeg finner ikke det felleskapet som passer bedre

hilsen

←

Enig med deg i det du sier. Det er nettopp her jeg tenker at kirken faktisk kan forandre seg. Den må slippe til alle mennesker uavhengig av livssyn, og heller ta utfordringen om at den troen de forvalter er forkastet av mange.

I en eller annen form har vel de fleste en tro. Vi er åndelige skapninger og har behov for "noe som er større enn oss". Hva dette skal bestå av vil etter min erfaring være individuelt og høyst personlig. Åpner man for et felleskap hvor man ikke forsøker å klemme folk inn i utvalgte rammer vil man nå folk der de er.

Kanskje er det utopi å ha tro på at dette går an å løse. Isåfall så tror jeg statskirkens dager er talte.

[Tule]

Enig med deg i det du sier. Det er nettopp her jeg tenker at kirken faktisk kan forandre seg. Den må slippe til alle mennesker uavhengig av livssyn, og heller ta utfordringen om at den troen de forvalter er forkastet av mange.

I en eller annen form har vel de fleste en tro. Vi er åndelige skapninger og har behov for "noe som er større enn oss". Hva dette skal bestå av vil etter min erfaring være individuelt og høyst personlig. Åpner man for et felleskap hvor man ikke forsøker å klemme folk inn i utvalgte rammer vil man nå folk der de er.

Kanskje er det utopi å ha tro på at dette går an å løse. Isåfall så tror jeg statskirkens dager er talte.

←

hei

jeg er enig i det du sier til slutt, og jeg tror nok det kanskje går mot en separert kirke fra starten, en kirken som ikke har en tror tror jeg det er vanskelig og få til, den er jo bygget runt troen på gud og jesus som den opstandne og bruker reglene i bibelen, dog er det mange kristne som aksepterer andre skapelsesberetninger og det er heller ikke til hinder for religionen siden det er to skapelsesberetninger bare i bibelen da kan vi ikke vite hvilken som er den riktige, dog er troen på gud og evangeliet som beskrivelse liksom grunnlaget for kirken jeg tror det er vanskelig og komme vekk fra det

en annen ting er vor stor behovet er når så få medlemmer er veldig aktive

hilsen

[Gjest lazuli]

hei

jeg er enig i det du sier til slutt, og jeg tror nok det kanskje går mot en separert kirke fra starten, en kirken som ikke har en tror tror jeg det er vanskelig og få til, den er jo bygget runt troen på gud og jesus som den opstandne og bruker reglene i bibelen, dog er det mange kristne som aksepterer andre skapelsesberetninger og det er heller ikke til hinder for religionen siden det er to skapelsesberetninger bare i bibelen da kan vi ikke vite hvilken som er den riktige, dog er troen på gud og evangeliet som beskrivelse liksom grunnlaget for kirken jeg tror det er vanskelig og komme vekk fra det

en annen ting er vor stor behovet er når så få medlemmer er veldig aktive

hilsen

←

Ja jeg er enig i du sier. Men jeg mener det er forkastelig at vi ikke skal kunne klare å skape noe vi kan benytte alle sammen av noe som allerede eksisterer?

Det er etter min mening så få aktive nettopp fordi kirkens budskap er avskrevet av mange. Hvem vil være aktiv i en institusjon man ikke kan finne samhørighet i?

Når sant skal sies er bibelen omskrevet x-antall ganger.

Det er en ny tid, folk stiller kritiske spørsmål og klarer å tenke selv. Kirken må åpne for andre syn for å kunne bestå som noe felles...

Kirken kan være "Gud`s hus", men da må definisjonen av "Gud" være åpen for forskjellighet.