Marissa Skrevet 27. november 2006 #21 Skrevet 27. november 2006 Jeg liker ikke unger som for gjøre som de vil i butikker, det er foreldrenes ansvar at ungene kan oppføre seg. Det gjelder også foreldre som drar unger med seg i klesbutikker, mens ungen hyler de 20 minuttene mor er i prøverommet. Det er plagsomt for de andre kundene, og det er ikke kjekt for ungen heller. Opplevde en gang i en matbutikk at jeg kom etter en mann i køen som sikkert hadde stor familie og handlet for hele helgen. Datteren var med og skulle "hjelpe" mannen og legge i poser, og da varene mine kom på båndet, tok hun det som så godt ut fra mine varer og la ned i deres poser! Faren reagerte ikke i det hele tatt! Da jeg sa fra, sa han bare at nå var det jo litt vanskelig å vite hvilke ting hun hadde tatt, så da fikk vi ta ut de tingene jeg så lå i posene hans. Litt vanskelig, for ting detter jo innimellom hverandre, og enden på visa ble at jeg manglet mye varer da jeg kom hjem, og måtte ny tur på butikken. Ellers må jeg bare si at foreldre som bruker lekebutikken som barnevakt IKKE er greit! Ekssamboeren min jobbet i lekebutikk, og dette var et stort problem. Ingen tror at deres unger gjør noe gale, og dermed er det ingen som betaler for leker som blir ødelagt. Og det er faktisk et stort problem for butikken, hvis dere som gjør det spør først (som jo er vanlig å gjøre med barnevakter), garanterer jeg at dere får nei. Og siden dette ble linket til en annen tråd; det er ikke greit å gå en meter vekk fra barnevogna, men det er greit å la en treåring være aleine i en lekebutikk...
Mischa Skrevet 27. november 2006 #22 Skrevet 27. november 2006 Jeg jobbet i lekebutikk i 5 år og gjenkjenner meg i mye av det som blir fortalt her. Det er helt galt at foreldrene plasserer barna i butikken mens de selv tar seg av andre ærrend. Det er jo selvfølgelig mange veloppdragne snille barn som vet hvordan de skal oppføre seg, men hos oss var det ofte barn som både stjal og ødela varer.. og foreldrene nektet å ta ansvar. Slike situasjoner er vanskelige for begge parter. Likevel synes jeg man skal være varsom som fremmed med å snakke for strengt til barn for jeg har lest at barn kan ta det til seg på en helt annen måte når det er en ukjent person kjefter. Derfor er det viktig å be foreldrene ta affære.. men igjen så er det jo ikke alle som bryr seg da. Den eneste løsningen er jo å ikke la ungene gå alene..
Henna Skrevet 27. november 2006 #23 Skrevet 27. november 2006 Leste hva du skrev i første innlegget, men kommenterte det fordi flere lett snakker om barna og glemmer foreldrene. Så vet nok de fleste at foreldrene er ansvarlig, men det snakkes allikevel om barna. Som ene butikkdamen som kjeftet på barnet for å herje i butikken, men hva med å heller kjefte på foreldrene som ikke har lært ungen å oppføre seg i butikker og heller ikke reagerte der og da. Jeg vet selv at det er ikke lett, og barn kan være vanskelig, men da får de snu den sirkelen. Barn er et speilbilde av foreldrene, og kan de ikke oppføre seg er det fordi de ikke vet bedre. Ja, for barnet ditt gjør aldri noe galt, så klart..? ← Såklart gjør han noe galt iblant. Men jeg har vel kanskje vært ganske heldig for jeg har ikke møtt på de store konfliktene med trass og stahet og slikt. Han hører etter å fått beskjed en gang. Men jeg sitter ikke på en pidestall og tror jeg er flinkere enn andre. Jeg var vel bare heldig denne gang Jeg har et par runder i butikk ja, men snudde på hælen og tok gutten med ut med engang. Og han vet nå at skal ikke mase og løpe rundt. Hvor gammel er han? *bare nysgjerrig* ← Han er snart 6 år. Og ja, det finnes barn som ikke trenger å klå på lekene i lekebutikken. Gutten her vil gå innom lekebutikkene og se for å se på bildene på de største lego/exoforce- eskene.
Gjest Turi Skrevet 27. november 2006 #24 Skrevet 27. november 2006 En 6-åring har ikke noe med å være i en butikk uten ansvarlig person med tilsyn uansett hvor veloppdragen, lettopplært han er og uansett hvor "heldige" foreldrene er. Ting kan skje, han kan ha behov for en trygg person. Ved å overlate ham der alene blir han personalets ansvar, som de eneste voksenpersonene i nærheten. Det er ikke riktig å bruke dem som barnevakt.
Orestes Skrevet 27. november 2006 #25 Skrevet 27. november 2006 Jeg har en venn som ble påkjørt av et par unger med handlevogna mens han stod i kø til kassa. han sa da ifra til mora, som svarte med at, nei du skjønner de har fri barneoppdragelse. han tok så vogna å skubba den hardt tilbake på mora, hvor han sa, ja som du sikkert skjønner så hadde jeg fri barneoppdragelse også. hehe jeg trodde jeg skulle dø av latter, spesielt når alle rundt var i nærheten på å klappe for opptrinnet hans. haha. tror han hadde blitt inspirert av en film eller noe, aner ikke jeg, men bra var det ihvertfall. ← Høres ut som en vandrehistorie som jeg har hørt flere ganger fra ulike personer, der alle hadde "en kompis som.." Dog med ulike varianter, som f.eks å tømme youghurt på mora, før han unnskyldte seg med "fri barneoppdragelse".
Meaty Skrevet 27. november 2006 Forfatter #26 Skrevet 27. november 2006 (...) Som ene butikkdamen som kjeftet på barnet for å herje i butikken, men hva med å heller kjefte på foreldrene som ikke har lært ungen å oppføre seg i butikker og heller ikke reagerte der og da. (...) ← Det er jeg helt enig i, så lenge foreldrene er rett i nærheten får man heller snakke strengt til dem i stedet for barnet. Men nå er det jo mange ganger at foreldrene faktisk ikke er rett ved barnet, og hva skal man gjøre da, når ungen står med munnen full av smågodt, og så finner ut at han ikke liker det og spytter det ut i smågodtboksen igjen... Men når det gjelder eldre barn, f.eks. 10-åringer som faktisk burde vite bedre enn å løpe rundt i hele butikken, DA har jeg ingen problemer med å si fra rett til dem.
Henna Skrevet 28. november 2006 #27 Skrevet 28. november 2006 En 6-åring har ikke noe med å være i en butikk uten ansvarlig person med tilsyn uansett hvor veloppdragen, lettopplært han er og uansett hvor "heldige" foreldrene er. Ting kan skje, han kan ha behov for en trygg person. Ved å overlate ham der alene blir han personalets ansvar, som de eneste voksenpersonene i nærheten. Det er ikke riktig å bruke dem som barnevakt. ← Uten at jeg trenger å forklare meg for deg, så kan jeg si at dette gjelder en butikk på et kjøpesenter hvor matvarebutikken ligger vegg i vegg. Og dette er kun når jeg skal inn og kjøpe noen få matvarer og det er snakk om 2 minutter. Jeg bruker ikke butikken som barnevakt. Gutten spør alltid når vi skal i butikken om han kan få se på lekene imens. Er det en kjapp tur er det greit. Og vil ha noe så finner han meg rett ved siden av. han har noen ganger kommet inn i butikken fordi det var ikke noen nytt å se på lekebutikken. Skal jeg bruke lengre tid på butikken eller innom flere er det ikke greit. Jeg vurderer situasjonen om det er forsvarlig eller ikke. Og i dette tilfellet anser jeg det å være det.
Gjest Turi Skrevet 28. november 2006 #28 Skrevet 28. november 2006 Du trenger ikke forklare nei Jeg mener uansett at det er feil å la andre ta ansvaret for egne barn.
Gjest StoreSky Skrevet 28. november 2006 #29 Skrevet 28. november 2006 *grøss* Ante ikke at det fantes så mange uforsvarlige foreldre!!! Ble helt sjokka nå! Og jeg jobber i barnehage og er vant til mange snodige foreldre... Hadde jeg observert at barn ble etterlatt i lekebutikk, så hadde jeg ringt politiet, og meldt det som "barn funnet alene uten voksen".. Fordi: 1. ikke alle barn er så snille og veloppdragne som foreldre tror. Av og til er det LITT for fristende å pille på ting i butikken. 2. ikke alle voksne er like snille! Nå er ikke Norge, heldigvis, så plaget med barnekidnapping. Men alle har vel den berømte "lommemannen" i minnet??? 3. andre barn er ikke like snille bestandig, mobbing, erting, plaging, etc.
Gjest Mayamor Skrevet 28. november 2006 #30 Skrevet 28. november 2006 Jeg er også streng mor som ikke lar barna løpe fritt rundt. Men jeg synes ikke det er strengt jeg: bare normal folkeskikk! Har et unntak: Lekebutikk; men ikke uten mor hakk i hjel...
Jennsen Skrevet 28. november 2006 #31 Skrevet 28. november 2006 Uten at jeg trenger å forklare meg for deg, så kan jeg si at dette gjelder en butikk på et kjøpesenter hvor matvarebutikken ligger vegg i vegg. Og dette er kun når jeg skal inn og kjøpe noen få matvarer og det er snakk om 2 minutter. Jeg bruker ikke butikken som barnevakt. Gutten spør alltid når vi skal i butikken om han kan få se på lekene imens. Er det en kjapp tur er det greit. Og vil ha noe så finner han meg rett ved siden av. han har noen ganger kommet inn i butikken fordi det var ikke noen nytt å se på lekebutikken. Skal jeg bruke lengre tid på butikken eller innom flere er det ikke greit. Jeg vurderer situasjonen om det er forsvarlig eller ikke. Og i dette tilfellet anser jeg det å være det. ← De som jobber i lekebutikken kan ikke vite om barnet ditt gjør noe galt eller ikke. For alt de vet kommer han til å gjøre noe galt, ødelegge noe eller prøve å stjele noe, så snart de snur ryggen til ham. De blir derfor forstyrrret i jobben sin ettersom de må holde et øye med gutten for å forsikre seg om han ikke rundstjeler dem. En annen ting er hvis noe skulle hende, han skulle slå seg, noen andre barn skulle være stygg med ham, et eller annet, så han begynner å bælje eller noe. De ansatte vet jo ikke at moren er rett rundt hjørnet, ergo blir det stess for dem. Jeg synes ikke det er greit å legge denslags ekstrabelastning på de ansatte i butikken. Selv om det bare er for et par minutter, det er et par minutter de må konsentrere seg om mer enn det som er jobben deres. Hvis mange foreldre holder på slik, blir det jo temmelig mye tid for de ansatte å være ufrivillige barnevakter.
Gjest Eir Skrevet 28. november 2006 #32 Skrevet 28. november 2006 Så derfor vurderer jeg det som greit. Men hadde derimot barnet vært mer krakilsk, og mer av "ta på og leke med" -typen ville det ikke vært aktuelt. Hadde en butikkdame hetset meg ved dette skulle jeg nok svart på tiltale. For ville det ville vært helt ubegrunnet at hun reagerte. ← Greit nok at det finnes barn dette går greit med, jeg var ett selv også. Men som vi ser av denne tråden er det veldig mange som vurderer ungene sine feil, og tror at de er sånn, når de egentlig er de verste også. Så derfor synes jeg det er greit at personalet setter foten ned for alle, siden de ikke har mulighet til å foreta en personlig vurdering av ditt barn. Og når det gjelder foreldre som blir sure for at barna deres får tilsnakk, hva med å anmelde dem for nasking? For det er jo det det er, og når foreldrene tydelig ikke er interessert i å ta tak i det som ett problem, så bør de jo få en liten smekk?
momo Skrevet 28. november 2006 #33 Skrevet 28. november 2006 Jeg har selv jobbet i leketøysbutikk og det er skremmende hvor mange foreldre som bruker leketøysbutikken som lekeplass. Og det er mye ekstra jobb for oss ansatte, for vi må passe på de ungene, og de pleier og være flinke til og ødelegge. De vil gjerne se bedre på leken og river opp esken. Var ofte de samme barna som ble etterlatt. Jeg mener det at klarer ikke barn og oppføre seg så har de ikke noe på butikken og gjøre. Jeg har vært streng på dette og aldri hatt noen problemer med og ha med datteren min på butikken. Men jeg vil aldri la henne gå alene i en butikk eller ute av syne. Selv om hun nå er 5 1/2 år og jeg er 99,9% skker på at hun vil oppføre seg bra, men man vet jo aldri 100%. Så blir noen år før hun får være alene i en butikk.
brumma* Skrevet 28. november 2006 #34 Skrevet 28. november 2006 Hadde en butikkdame hetset meg ved dette skulle jeg nok svart på tiltale. For ville det ville vært helt ubegrunnet at hun reagerte. ← Denne hioldningen blir jeg litt oppgitt over. Som et eksempel, i klassen min på barneskolen var det en jente som nok var snillheten selv hjemme. Når forledrene ikke var tilstede kunne hun (som de fleste barn) finne på litt av hvert. Når noe skjedde ble foreldrene kontaktet, og hva var svaret (hver gang!)? Neeei, vår datter kan aldri ha gjort noe sånt... Og så fikk den som sa fra kjeft for "uberettiget beskyldning". Det er jo helt håpløst å lukke øynene for at barnet kan gjøre mye rart, selv om h*n i utgangspunktet er snill og veloppdragen. Hvis "butikkdamene" hadde sakt til deg at sønnen din hadde ødelagt noe, hadde du virkelig benektet det med grunnlag i at "han er så snill og ser alltid bare"?
tuji Skrevet 28. november 2006 #35 Skrevet 28. november 2006 Jeg har også jobbet i lekebutikk, og det skjedde ofte at foreldre lot barna være der alene. Det ble det mange spennende episoder av. Noen rev ned leker (de mente det sikkert ikke, men det ble likefullt ekstrajobb for meg å rydde opp), noen åpnet pakkene, noen begynte å gråte, og noen var borte da foreldrene kom tilbake. Gjett hvem som fikk kjeft for ikke å ha passet på da? Nettopp: Jeg. Hvis noen kom og spurte om det var greit at barna var der alene i fem minutter, gjorde jeg dem høflig oppmerksom på at det ikke var noen barnevaktsordning her, og at jeg ikke har kapasitet til å se etter dem. Jeg ville ALDRI gått fra barnet mitt i en butikk, uansett om det er en lekebutikk eller om de er aldri så veloppdragne. Hva om de ble utsatt for noe, eller hva om brannalarmen gikk? Det skjedde en gang i butikken vår, og da skal jeg hilse og si at det var noen livredde barn der.
Gjest Ninakanin Skrevet 28. november 2006 #36 Skrevet 28. november 2006 jeg snakker ofte til både foreldre og barn på jobben, men med et smil og et glimt i øyet som gjør at alle parter tar hintet og slutter med tullet umiddelbart... Hvis ikke tar jeg på meg det strenge ansiktet
katla Skrevet 28. november 2006 #37 Skrevet 28. november 2006 Litt omvendt historie dette da: Jeg har en jente på 4 år. Hun får veldig mye oppmerksomhet, særlig fra butikkansatte. Men, de små fingrene kan være veldig lange, så hun må gå sammen med meg og får absolutt ikke klå på noe. I delikatessebutikken vi skulle en snartur innom minner jeg henne på at her må man ikke ta på noe, idet hun stikker hånden ut mot noe ost eller noe. Da kommer butikkmannen: neida, det gjør ingenting.... se her har du en sjokolade. Jeg blir litt målløs.....
Henna Skrevet 29. november 2006 #38 Skrevet 29. november 2006 *grøss* Ante ikke at det fantes så mange uforsvarlige foreldre!!! Ble helt sjokka nå! Og jeg jobber i barnehage og er vant til mange snodige foreldre... Hadde jeg observert at barn ble etterlatt i lekebutikk, så hadde jeg ringt politiet, og meldt det som "barn funnet alene uten voksen".. Fordi: 1. ikke alle barn er så snille og veloppdragne som foreldre tror. Av og til er det LITT for fristende å pille på ting i butikken. 2. ikke alle voksne er like snille! Nå er ikke Norge, heldigvis, så plaget med barnekidnapping. Men alle har vel den berømte "lommemannen" i minnet??? 3. andre barn er ikke like snille bestandig, mobbing, erting, plaging, etc. ← Med dette i tanken så kan vel barnet egentlig ikke være noe steder uten tilsyn? Ser du et barn sitte på en benk utenfor en butikk i et kjøpesenter og trolig venter på foreldrene så ringer du politiet? Observerer du barn som er ute og leker er det også "barn observert uten voksne" og dermed avkom av uansvarlige foreldre hvor følgelig politiet må kontaktes? (Dette er vel en ny diskusjon, om barn skal få leke alene ute). For i følge deg må barnet alltid være under oppsyn for å unngå tvilsomme voksne og plaging fra andre barn? Og når det gjelder foreldre som blir sure for at barna deres får tilsnakk, hva med å anmelde dem for nasking? For det er jo det det er, og når foreldrene tydelig ikke er interessert i å ta tak i det som ett problem, så bør de jo få en liten smekk? ← Du sieterte meg her men mulig den ikke var til meg allikevel. Siden barnet ikke nasker i butikken. Blir ikke sur får jeg tilsnakk for noe som er reelt. Hadde han herjet, ødelagt, stjålet hadde jeg tatt konsekvensene av det og ikke kunne latt han være i butikken uten tilsyn. Hvis "butikkdamene" hadde sakt til deg at sønnen din hadde ødelagt noe, hadde du virkelig benektet det med grunnlag i at "han er så snill og ser alltid bare"? ← Hadde det skjedd skulle jeg selvfølgelig betalt og beklaget. Jeg vet at uhell kan skje, også jeg kan komme til å ødelegge noe i butikken og det har ikke noe med om jeg er veloppdragen eller snill å gjøre. Jeg vil nok tro at det hadde vært et uhell, han vet at ødelegger han andres ting må han bruke sparepengene sine til å betale for det. Jeg ser barnet mitt for den han er, ikke den jeg ønsker han skal være. Jeg plasserer ikke en glorie over hodet og er totalt blind for oppførsel jeg kunne sett meg uten. Men jeg ser mange foreldre som er slik. Jeg mener vi har ikke fått barn for å ha lenke på de. Det er klart forskjell på en tre-åring og en seks-åring. Et barn som snart skal begynne på skolen må få vise litt selvstendighet, innen visse rammer. Det er ingen som leier barnet ditt gjennom hele skoledagen. Sønnen min er faktisk kunde i butikken, noen ganger kjøper vi noe, andre ganger ikke. Butikkansatte har ikke noe med å klage over at han er der, såfremt han ikke gjør noe galt. Det samme gjelder i andre butikker, noen ganger får gutten lov til å få med seg penger og gå inn i butikker og handle mens jeg er utenfor. Dette fordi han liker å få gjøre dette alene, det gjør noe med selvfølelsen hans å få gjøre dette selv. Jeg ser problemet med lekebutikkansatte og krakilske barn. Og nei, det er ikke deres ansvar. Jeg har heller aldri lagt noe ansvar på de. For jeg er i umiddelbar nærhet. Men synes ikke det er rett at et barn som er og ser på leker ikke skal få lov av butikkansatte fordi de har opplevd andre krakilske barn. Barn har like så stor rettighet som voksne til å bli vurdert individuelt. Og ikke bli satt i bås som "et barn som sikkert vil ødelegge, stjele og herje".
Jennsen Skrevet 29. november 2006 #39 Skrevet 29. november 2006 Sønnen min er faktisk kunde i butikken, noen ganger kjøper vi noe, andre ganger ikke. Butikkansatte har ikke noe med å klage over at han er der, såfremt han ikke gjør noe galt. Det samme gjelder i andre butikker, noen ganger får gutten lov til å få med seg penger og gå inn i butikker og handle mens jeg er utenfor. Dette fordi han liker å få gjøre dette alene, det gjør noe med selvfølelsen hans å få gjøre dette selv. Jeg ser problemet med lekebutikkansatte og krakilske barn. Og nei, det er ikke deres ansvar. Jeg har heller aldri lagt noe ansvar på de. For jeg er i umiddelbar nærhet. Men synes ikke det er rett at et barn som er og ser på leker ikke skal få lov av butikkansatte fordi de har opplevd andre krakilske barn. Barn har like så stor rettighet som voksne til å bli vurdert individuelt. Og ikke bli satt i bås som "et barn som sikkert vil ødelegge, stjele og herje". ← Poenget er at de ansatte i lekebutikken ikke kan vite om sønnen din kommer til å gjøre noe galt eller ikke. De vet at mange barn -gjør- noe galt. Når de så ser en unge helt alene som forsvinner bak en hylle hvor de vet det står dyre leker, så må de gjerne forlate kassen for å forsikre seg om at han ikke gjør noe galt der. Altså blir de forstyrret i arbeidet sitt. De må jo nesten sjekke om noen av lekene har blitt ødelagt, så de kan få fatt i foreldrene og få dem til å betale. Noen må jo faktisk passe på at ting ikke blir ødelagt, og hvis ikke foreldrene gjør det, så må de ansatte gjøre det. Siden de ansatte ikke kjenner ungene, vet de heller ikke hvor sannsynlig det er om ungen stjeler, ødelegger, eller bare er uheldig og kommer til å plukke litt på noe så det går i stykker med et uhell, det trenger jo ikke være slik at ungen har ødelagt med vilje. Men hvis ungen har et uhell og noe går i stykker, må det jo uansett ordnes opp i.
Gjest gjesta Skrevet 29. november 2006 #40 Skrevet 29. november 2006 Hadde det surret en unge alene i en lekebutikk hadde jeg nok ansett h*n som borte fra sine foreldre og handlet deretter. Kan man ikke ta vare på sine egne unger burde man heller skaffe seg barnevakt når man skal handle.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå