MÅ besteforeldre komme i bryllupet?

[Gjest Ballerina]

Nå har det seg sånn at jeg ikke snakker med min farmor og farfar. Har faktisk ikke sett farmor på over to år tror jeg det er. Så farfar en gang i vår da han lå på sykehuset og var veldig syk. Han kan jeg være sammen med og faktisk ha det gøy, men farmor klarer jeg bare ikke. Kan ikke forklare hvorfor, men hun små-ertet meg endel da jeg var liten pga. navnet mitt og andre ting...

Siden vi skal gifte oss, kommer spørsmålet om jeg virkelig må be dem, opp. Har litt lyst til at farfar skal være der, men ikke farmor... min forlovede har ikke møtt noen av dem (vi har vært kjærester i tre år). Mamma mener jeg bør invitere dem fordi de er besteforeldrene mine, men jeg har absolutt ikke lyst! Føler det vrenger seg i magen min når jeg skriver dem opp på gjestelista, så jeg skriver dem av og på innimellom

Hva hadde dere gjort? Det er jo vår dag... må jeg virkelig invitere dem?? Har jo foreldrene til stefaren min, føler nok at de er mer farmor og farfar enn de virkelige...

Endret 24. november 2006 av Ballerina

[Gjest Hedda Gabler]

For meg hadde det vært utenkelig å ikke be dem, men mitt forhold til besteforeldrene mine er et helt annet enn ditt.

Tror du bestefaren din blir lei seg over ikke å komme?

Hva med å prøve å snakke ut med farmoren din, kanskje det kan la seg gjøre å ordne opp i problemene dersom det er noe som ligger der fra flere år tilbake.

[Gjest Ballerina]

Jeg har det sånn for min mormor og morfar - det er faktisk morfar som skal føre meg opp kirkegulvet (det er det vi kaller det???).

Har prøvd å snakke med farmor om dette utallige ganger, men hun skjønner det bare ikke... er jo ikke bare mange år tilbake vi går, men det skjer hele tiden liksom... derfor vil jeg ikke snakke med henne. Er så vondt etter hver gang at jeg bare ga opp - hun kan ikke snakke alvorlig... bryr seg ikke om hvordan vi andre har det, er bare opptatt av seg selv...

Vet ikke om farfar hadde blitt lei seg for dette... han viste enorm glede da jeg besøkte ham på sykehuset i vår, så jeg går nesten ut fra det... tror kanskje pappa hadde blitt mer skuffet, men han vet jo at jeg ikke vil se dem for å si det sånn!!!

Oh well, I don't know... bra vi har lang tid på å bestemme oss!!!

[Gjest Gjesta]

Jeg syns faktisk man skal be besteforeldre, med mindre de virkelig har gjort deg noe. For meg hadde det ikke vært god nok grunn at jeg ikke hadde god kjemi med dem, eller jeg syntes farmor var dum og bare opptatt av seg selv.

Hvis det er snakk om et stort familiebryllup kan det vel hende for noen og enhver at man føler seg nødt til å be også noen man ikke er overbegeistret for. Slike bryllup er jo også en sammensveising av to familier, og da er det jo litt rart at det ene settet med besteforeldre ikke er invitert. Så i min bok er det visse mennesker man rett og slett bare inviterer, uansett om man liker dem eller ikke.

[Gjest Gjesta]

Og veldig enig med Nigo-San. Det er forskjell på et lite, intimt bryllup og et stort familiebryllup.

[Gjest Pax]

Huff, da. Vanskelig problemstilling. synd man ikke kan velge familie slik som man kan velge venner.

Jeg kommer ikke til å invitere min biologiske farmormor eller far i bryllupet mitt, om jeg gifter meg. Har ikke snakket med dem på ti år.

[Gjest Bellatrix]

Og veldig enig med Nigo-San. Det er forskjell på et lite, intimt bryllup og et stort familiebryllup.

←

Jepp. Det er størrelsen det kommer an på.

[Gjest lazuli]

Reflekter litt over konsekvensene det vil/kan få ved å invitere dem versus å ikke gjøre det. Kanskje det blir litt klarere for deg da

[Gjest Lovely]

Hvis damen er truende til å såre deg eller lage ubehageligheter på din store dag, så la være å be henne.

Hvis ikke hun er truende til det, eller hvis din bestefar eller far vil bli såret av ditt valg, eller hvis du vil bli full av skyldsfølelse på dagen eller i ettertid så be henne

[Gjest Ballerina]

Tusen takk for interessanne og hjelpsomme svar!! Er ikke så lett dette... greit å lese både for og imot dette! Har tenkt veldig mye på hva som kan skje av å ikke invitere dem, og ser ikke for meg at det kan bli noe verre egentlig. Skal ikke invitere alle pappas søsken (når man ikke har sett dem eller snakka med dem siden man var ti år så føles det ikke rett...). Pappa har jeg heller ikke noe godt forhold til, så det eneste jeg er redd for er at det skal bli verre med ham... nei, bare kom med flere synspunkter, så får vi se om det blir noen avgjørelse... er jo litt rart å gifte seg uten sine egne besteforeldre, men på en annen måte er jeg LIVREDD for hva de kunne finne på denne dagen her... er rett og slett ikke helt sikre på om de kan "oppføre" seg og bare være der som gjester og godta at mormor, morfar og mamma har den rollen som mamma og pappa egentlig skulle hatt! Det skal trossalt være VÅR dag, ikke deres...

[Pasha]

vi ba ikke det ene settet med besteforeldre og ingen har reagert på det. hadde bare en liten fest med få gjester (og jeg trur ikke de vet at de andre besteforeldrene kom engang)... og vi angrer ikke på at vi valgte å gjøre det slik

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde rett og slett invitert begge, for å glede din farfar. Å eventuelt utestenge han på grunn av din farmor blir feil i mine øyne, for han har jo ikke gjort noe.

Og var det egentlig så gale det hun gjorde, om du tenker deg godt om? Er det slike ting du vil fokusere på?

jeg har selv blitt "ertet" for navnet mitt i alle år, men jeg klarer liksom ikke å bli sur for det. I alle fall ikke mange år etter. Men det er bare du som vet hva du føler rundt dette, men for meg høres det ut som du bare har bestemt deg for å misslike din farmor og holder derfor fast på det hun har gjort.

Enkelte ting er like greit å bare legge til side, for enkelte eldre er "bare" ikke enkle. Men jeg ville ikke straffet din farfar for noe han ikke har gjort, for han fortjener virkelig ikke det.

[Gjest Ballerina]

Nå må jeg jo bare få sagt det at farfar KUNNE ha ringt eller svart når jeg ringte ham, han KUNNE ha prød å få farmor til fornuft, men han er en mann av en eldre generasjon som ikke bryr seg om så mye annet enn røyk og TV. Uansett så får jeg ikke til å helt mislike ham som farmor. Jeg har prøvd gang på gang på å få dette til å fungere. Har vært sammen med onkelen min som heller ikke vil besøke dem, men det bare går ikke! Og det er ikke bare det at hun mobbet meg for navnet mitt da jeg var liten... det er mye mye annet! F.eks. da mamma og pappa skilte seg og mamma fikk ny kjæreste så snakket hun dritt om ham, da de fikk lillesøsteren min, så ville ikke farmor snakke om dette, hun snakker stygge ting om søskenbarnet mitt som er multihandikappet... og jeg vet at dette er fordi hun er eldre enn meg og hun har andre holdninger til alt dette, men det har ikke jeg!! (det har jo ikke noe med henne å gjøre heller... alt dette hører til min mors familie) Til og med oldemoren min på snart 85 år har godtatt alt dette...

Jeg mener at når man prøver å ha en alvorlig samtale for å prøve å forbedre et forhold mellom en bestemor og et barnebarn så skal ikke bestemoren bare gå fordi hun ikke gidder... Så det er ikke bare noe "tull" som går tilbake fra da jeg var liten... det er fra nyere tid også.

[Gjest niomi]

Jeg har et "ikke-forhold" til min farmor, pga div greier. Men hun vil naturligvis bli invitert i et evt bryllup. For ved å invitere henne, hever jeg meg over oppførselen hennes. Dessuten ville pappa og hans side av slekten bli veldig skuffet over at hun ikke ble invitert, og for meg spiller det strengt tatt ingen rolle fra eller til. Trenger jo ikke akkurat å prate med kjerringa hele kvelden!

[Gjest nimbus]

Farmoren din høres ut som et ubehagelig menneske, og jeg skjønner ikke hvorfor du skal trenge å be henne. Jeg synes man skal få be dem man vil i sitt eget bryllup, og KUN dem man ønsker å ha der. Og hvis farfaren din ikke har holdt særlig kontakt trenger du vel ikke å be ham heller, selv om du ikke direkte misliker ham? Med mindre du virkelig ønsker å ha farfar der. Det kan nok bli dumt å be ham, men ikke henne...

Håper du finner en god løsning for deg, og lykke til

[Ugla]

Hva hadde dere gjort? Det er jo vår dag... må jeg virkelig invitere dem??

←

Siden du spør så direkte, er svaret:

Dersom jeg skulle hatt (stort) familieselskap (og de andre besteforeldrene ble invitert) hadde jeg invitert de!

Dersom ikke alle "kan" inviteres, hadde jeg heller hatt et lite selskap, og satt like grenser på "begge sider", både på min og brudgommens side! Noe annet hadde vært utenkelig!

Det er MIN mening!

[Donpedro]

Jeg hadde invitert. Hadde selv noen onkler jeg ikke kan fordra i bryllupet vårt, av hensyn til deres ektefeller og barn.

[Gjest Gjest 1]

Enten må en be begge to eller ingen av dem. Dersom en mener en kan stå for det i ettertiden at en ikke inviterte dem, så lar en vær å be dem. Hvis en tror at det vil bli anger og pinlige øyeblikk i ettertiden, fordi en ikke ba dem, så er det kanskje lurt å be dem, koble ut og ikke la det styre alt.

[Modesta]

Det blir ikke helt det samme, men har en onkel som ikke kommer til å bli invitert i mitt bryllup. Er forberedt på at det kan komme en dekl reaksjoner på det fra søskenbarn og sånn, men da han var i min søsters brylup fornærmet han flere gjester (blandt annet spurte han ei veninne av brudgommen om hvor mye hun tok for en natt...) ble rimelig påseilet og endte i klameri med vaktene på hotellet. Er ikke fristet til å gjennta "suksessen", så han blir ikke invitert. Samtidig synes jeg det er litt leit, fordi jeg ikke har lyst til at noen skal bli lei seg og det vet jeg barna hans blir.

Men det er ditt bryllup og på den dagen synes jeg man skal være omgitt av de som betyr noe positivt for en, og som tar deg og følelsene dine på alvor.

Er det en mulighet å si til henne at dersom hun nå ikke hører etter og slutter å oppføre seg sårende vil konsekvensen være at hun ikke blir invitert?

Uansett: lykke til, vet at det ikke kan være lett for deg!

[Sagitarius 78]

Hei kjære Balerina.

Dette er jo ingen enkel sak.

Men jeg synes du skal invitere de DERE ønsker å ha i bryllupet deres.

Det er deres bryllup, dere bestemmer. Deres selskap, det er dere som har regien.

Mange har forventninger om masse. KJolen, talene, kakene, maten, presten, men det må en jo bare dritie i og håpe at folk er mest glad for at dere får hverandre. men forventninger vil det alltid være.

Jeg syns du skal tenke på om du vil se tilbake om noen år, og tenke at du fremdeles står for avgjørelsen. Hvordan vil det føles i ettertid å ikke ha bedt de, ellr ha bedt de.

Sånn du beskriver det høres det ikke ut som du kommer til å angre på det hvis du ikke inviterer de. Særlig hvis du skal gå og være nervøs og bekymret for om hun kommer til å si noe sårende.

Syns det er mange her som inviterer folk bare for de ikke skal bli såret. ja, men det er vel kanskej en grunn til at de ike blir invitert når de ikke kan oppføre seg. Konsekvenser heter det. hvis noen bare lager kvalm skal man da vel ikke omgåes de.

Har selv en onkel som har laget kvalm noen ganger og det ble nesten slossing sist familiesammenkomst. skulle vi hatt bryllup nå til sommeren hadde jeg tatt en skikkelig prat med han. For jeg skal ikke ha noen som lager bråk i mitt eget bryllup. Så hvis han ikke greier å la ting være og opppføre seg pent, så får han heller ikke komme. Det er verre med filletanta mi,som han er gift med. hun har også laget kvalm mange ganger, men mer i det skjulte. (sånne stikk-kommentarer, men man holder fred for husfreden sin skyld, og det skal man jaggu ikke gjøre for mye)

Så det blir også et dilemma for meg når jeg skal gifte meg i 2008. For jeg har hatt et nært forh. nært forhold til min onkel. Men vi skal gifte oss i 2008 da Ballerina så vi har heldigvis god tid til å se hvordan ting utvikler seg.

Det bestehadde kanske vært å tat en prat med henne. men hvis du ikke orker detengang, syns jeg du bør la være å be henne. Men noen ganger ber man jo også lit for høflighetens skyld, men ikke for enhver pris altså.

Lykke til med gjestelista enn så lenge.

jeg syns du skal tenke mest på hva dere vil og hvordan dere vil ha det. Hvem dere vil ha der på deres dag