Trebarnsmor Skrevet 24. november 2006 #1 Skrevet 24. november 2006 (endret) Jeg er lettere irritert her. Fortalte venninnen min at faren hadde tiåringen vår på fanget etter blodprøve hos legen. Hun ble aldeles sjokka og spurte om datteren vår ikke var for stor til "sånt". Satt der jeg, og fikk hakeslepp mens jeg lurte på om dama fleipet. Men nei, dessverre så gjorde hun ikke det. Dama har selv ikke barn. Spørsmålet mitt her er egentlig om hva er for stort barn egentlig? Jeg sitter ofte med min dattere og tuller henne i håret, stryker på ryggen og behandler henne en sjelden gang litt som et lite barn. Hverdagen er jo sånn at hun blir behandlet som den hun er og utifra den alderen. Selv merker jeg at hun koser seg når hun blir ekstra dulledallet med. Hva mener dere om dette? Er ikke alle barn forskjellige da? Er det ikke koselig å behandle tiåringen som barn, hun er jo ikke voksen. Blæ så irritert jeg ble. Endret 24. november 2006 av Trebarnsmor
Trebarnsmor Skrevet 24. november 2006 Forfatter #3 Skrevet 24. november 2006 Dull så lenge du får lov! ← Takk. :D Helt enig.
Kayli Skrevet 24. november 2006 #4 Skrevet 24. november 2006 Så lenge man ellers oppdrar barnet til å takle situasjoner på egenhånd, og bli selvstendig, så synes jeg man kan være raus med kosen ← Enig!
Trebarnsmor Skrevet 24. november 2006 Forfatter #5 Skrevet 24. november 2006 (endret) Oh yes, hun er et meget ansvarsfull og pliktoppfyllende/selvstendig individ. Belive me. Hun er foressten på disco i kveld. Hmm gutter og fnising. Endret 24. november 2006 av Trebarnsmor
Gjest Seeker Skrevet 24. november 2006 #7 Skrevet 24. november 2006 Blir man noen gang for gammel til å bli dullet med da? Dessuten har det noe med trygghetsfølelsen å gjøre også senere i livet føler jeg, det å vite at noen er der for å trøste når du trenger det. Det er i barndommen vi bygger tryggheten til å takle livet på egen hånd. Det finnes vel ingen som er mer "eksperter" på barn enn de som ikke har noen selv? Har støtt på det samme problemet selv.
Gjest Alyx Skrevet 24. november 2006 #8 Skrevet 24. november 2006 Både mamma og pappa duller og koser med meg stadig vekk, og jeg er 27!
L@dy Skrevet 24. november 2006 #9 Skrevet 24. november 2006 Kommer aldri til å slutte å dulle med min datter!
Gjest Gjesta Skrevet 24. november 2006 #10 Skrevet 24. november 2006 Min datter er tretten og nekter fremdeles enhver befatning med blodprøver, dersom ikke det inkluderer mye dulling (og mye mer overtaling...)
Gjest Emera Skrevet 24. november 2006 #11 Skrevet 24. november 2006 Enig med alle! Jada, lettvint-innlegg, men jeg er enig med alle...
Gjest Hedda Gabler Skrevet 24. november 2006 #12 Skrevet 24. november 2006 Hva med gutter, da? Er det lov å dulle ti år gamle gutter litt, også? *håper på ja*
Gjest Gjesta Skrevet 24. november 2006 #13 Skrevet 24. november 2006 Hva med gutter, da? Er det lov å dulle ti år gamle gutter litt, også? *håper på ja* ← Lov er det men lurt er det ikke. Min lillemann er en skikkelig kosegutt, men jeg ser jo at han burde fått lov til å bli stor nå......
Gjest Gjesta Skrevet 24. november 2006 #14 Skrevet 24. november 2006 Hva med gutter, da? Er det lov å dulle ti år gamle gutter litt, også? *håper på ja* ← Nevøen min ga beskjed til moren sin om at hun ikke lenger fikk klemme han offentlig da han ble "stor".
Gjest Gjesta Skrevet 24. november 2006 #15 Skrevet 24. november 2006 Ja, offentlig klemming er det slutt på med niåringen her også, men han vil fremdeles leie meg i hånda når vi går i trafikken
yenoh Skrevet 24. november 2006 #16 Skrevet 24. november 2006 Jeg er også enig med alle de andre her. Som du selv sier, hun er jo ikke voksen enda. Og så lenge hun koser seg, hvorfor ikke? Og jeg er 21, snart 22. Jeg er blitt for stor sånn fysisk sett til å sitte på fanget, men det tar jeg igjen på andre måter Med andre ord, jeg er ikke blitt for stor til dulling enda, jeg heller, på tross av min "høye" alder. Jeg føler at mor og fars dulling er en kjærlig trygghet som forteller meg at de er glade i meg. Og den tryggheten er veldig fin å ha, synes jeg, enten man er 3, 7, 10, 15, eller 20. Eller 30, for den del.
Gjest Kermit Skrevet 24. november 2006 #17 Skrevet 24. november 2006 Så lenge barnet selv ikke synes det er ukomfortabelt eller flaut så er det bare å dulle i vei.
monikabrx Skrevet 25. november 2006 #18 Skrevet 25. november 2006 Alle barn er for store til dulling i mine øyne. Men trøst som ts beskriver blir man aldrig for gammel til.
Gjest Gjesta Skrevet 25. november 2006 #19 Skrevet 25. november 2006 Alle barn er for store til dulling i mine øyne. Men trøst som ts beskriver blir man aldrig for gammel til. ← Hva er galt med litt dulling? I passelige porsjoner selvsagt
Gjest Grønn Frosk Skrevet 25. november 2006 #20 Skrevet 25. november 2006 Jeg er snart 24.. Jeg ringer fortsatt mamma for dulling når jeg er er litt lei meg. Dulling er gull, og noe man trenger til tider uansett hvor gammel man blir
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå