Mobil til barn

[suzie]

Har fått med meg at mange er sterkt mot at barn skal få mobil for tidlig. har også selv tenkt at dette var noe vi godt kunne vente med lengst mulig.

Men - guttungen er nå 7-8 år og ønsker seg mobil. Det hadde selvfølgelig ikke vært noe problem og sagt at det ikke blir aktuellt, da han er en grei og kjekk gutt, som aksepterer de grenser som vi setter.

Saken er den at jeg skulle av og til ønske at han hadde mobil. Han har begynt å bevege seg litt utenfor vår synsvidde, og besøker kompiser som bor omtrent 10 min unna. Han ytrer også ønske om å få bevege seg enda lenger, til andre kompiser igjen - vi har ganske stor skolekrets, og ikke så mange rundt oss.

Etterhvert tenker jeg at han også kan få gå hjem fra SFO litt tidligere, slik at han kanskje kommer hjem en halvtime før meg.

I disse situasjonene hadde jeg foretrukket at han hadde muligheten til å nå meg umiddelbart hvis det var noe. Og at han kunne ringe meg når han kom hjem fra skolen før meg (vi har ikke hustelefon).

... med andre ord - jeg holder altså på og snu, og har mer eller mindre bestemt meg for å kjøpe mobil i julegave.

Noen som kan fortelle meg hvorfor jeg ikke bør gjøre det? Er litt usikker på det hele...

(Far er forresten helt for å kjøpe mobil til han....)

[Gjest Elfrida]

Etter det jeg har sett av såpass små barn som har mobil er det vel ofte slik at de glemmer å ta den med, glemmer å ha den slått på, har få de trenger å ringe til utenom foreldrene osv, mange ting som gjør at nytten ikke er så uendelig stor.

[suzie]

Etter det jeg har sett av såpass små barn som har mobil er det vel ofte slik at de glemmer å ta den med, glemmer å ha den slått på, har få de trenger å ringe til utenom foreldrene osv, mange ting som gjør at nytten ikke er så uendelig stor.

←

Det er jo det jeg mener - at han skal kunne ringe meg når han er langt unna. Og at jeg skal ringe han selvfølgelig. Og han vil jo uansett bare ha med seg mobilen når det er bruk for den. Ikke på skolen selvfølgelig...

[Angelheart]

Jeg vil ikke si noe om dere bør kjøpe mobil eller ikke til deres sønn, men har litt erfaring fra to nieser av meg.

Begge er 8 år og fikk mobil i bursdagsgave.

Den ene er nå på sin 3. mobil siden juli, fordi hun hele tiden legger de i fra seg og glemmer de overalt. I tillegg så er det mer til for å skape usikkerhet enn trygghet for foreldrene, da hun "aldri" svarer når de ringer, fordi hun har lagt den igjen...

Den andre jenta har riktignok sin første mobil enda, men det er fordi hun aldri tar den med seg. Den ligger hele tiden på rommet hennes, avslått....... Hun skrev en masse SMS til oss i slekta de første 2-3 dagene, men etter det har ikke telefonen vært noe mere stas enn alle de andre lekene hun har liggende i skuffen.

Så det helt store behovet for telefon har nok ikke en 8 åring.

Vedr. det med å gå til kompiser et stykke unna, så tenk tilbake på din egen barndom.......jeg er sikker på at du ofte var på besøk hos venner som bodde et stykke unna der du bodde, og det helt uten mobiltelefon! Kanskje ikke dere hadde fasttelefon engang?? (Vi hadde ikke hustelefon hjemme før jeg var godt oppe i skolealder, men jeg har da vokst opp jeg også.... )

[suzie]

Vedr. det med å gå til kompiser et stykke unna, så tenk tilbake på din egen barndom.......jeg er sikker på at du ofte var på besøk hos venner som bodde et stykke unna der du bodde, og det helt uten mobiltelefon! Kanskje ikke dere hadde fasttelefon engang?? (Vi hadde ikke hustelefon hjemme før jeg var godt oppe i skolealder, men jeg har da vokst opp jeg også.... )

←

Akkurat dette har jeg tenkt på... men det hjelper meg fint lite. Liker å vite at jeg kan få kontakt med han når jeg vil. Og tenker jo bare å bruke telefonen når det er bruk for det - og at den kan ligge hjemme slik at han kan ringe meg når han kommer hjem fra skolen, godt å vite at han er i hus...

Synes det hele med at de må begynne å få friere tøyler er litt tungt - er jo glad i å ha han slik at jeg vet hvor han er til en hver tid (han er selvfølgelig eldst ja - og jeg har lite trening i å ikke passe på hele tiden....). Men samtidig må de jo det også - lære seg å klare seg på egenhånd litt...

he he... føler meg omtrent som faren til Ronja når hun skulle ut og lære seg å håndtere farene;)

[Helen]

Min sønn på 10 år har hatt mobil i 1 1/2 år nå. Jeg synes det er veldig praktisk at han har det for da er det lett å få tak i han.

Han har aldri med tlf på skolen da det ikke er lov.

Jeg var veldig i mot at han skulle få tlf for jeg syntes det var altfor tidlig, men det var faren hans som ga han sin gamle tlf så da hjalp det lite hva jeg sa. Jeg fant fort ut hvor praktisk det var for han er nok som 10 åringer flest, over alle hauger etter skoletid.

Nå er det så greit for nå ringer jeg han hvis jeg må ha tak i han feks. når middagen er ferdig, hvis vi skal bort eller når han skal inn for kvelden.

Han bruker tlf veldig lite, da han fikk den ble det fylt på for 1000,- (betal 500 få 1000) fortsatt har han igjen over 700,- så for en stund siden måtte vi fylle for 50,- for at kortet ikke skulle bli stengt.

Min stedatter på samme alder får et kort til 150,- hver mnd det er oppbrukt på to dager, er kanskje forskjell på gutter og jenter?

Jeg vil anbefale at ungene får mobil ganske tidlig for det letter vår oppgave med å finne igjen ungene når de skal inn (slipper å kjøre bygda rundt eller ringe alle vennene for å finne de), samtidig har man litt mer kontroll over hvor de er.

[suzie]

M@msen: akkurat på den måten jeg ser for meg at det er greit at han har mobil! Kjekt å høre litt gode erfaringer med tidlig mobil! Supert:)

[Donpedro]

Jeg vil anbefale at ungene får mobil ganske tidlig for det letter vår oppgave med å finne igjen ungene når de skal inn (slipper å kjøre bygda rundt eller ringe alle vennene for å finne de), samtidig har man litt mer kontroll over hvor de er.

←

Dette kan også ordnes ved at barn alltid må ringe og si hvor de er, slik de fleste praktiserte det før. Barn kna for øvrig også lyve mht hvor de er.

Et moment til hvorfor de ikke bør ha mobil er at i en del områder kan de bli et yndet ransoffer/tvunget til å låne bort. Mobil kan sette barn i dumme sårbare situasjoner de ikke fortjener å være i.

[Elodi]

Det er vel opp til hver enkelt å bestemme hvor tidlig deres barn har behov for egen mobil. Jeg prøver fortsatt å holde igjen med min 8-åring. Vi har en regel om at han aklltid skal låne telefon der han er(dersom han følger med andre hjem fra skolen o.l.)Dette har fungert kjempe fint, og samme er det om han har med kompiser fra skolen så passer vi på at de gir beskjed hvor de er.

Men jeg ser ikke det som noe stort problem med at 8 åringer har mobil så lenge foreldrene har kontroll på bruken og lærer barna at den skal passes godt på.

Når min 8 åring får mobil skal det være et krav at den skal henge rundt halsen eller i beltet når han er ute slik at han hører når den ringer! Det er det værste med min eldste! Hun svarer ALDRI når jeg ringer for hun hører den ikke.- Og da blir jeg bekymra da

[Gjest Gjesta]

Jeg ville ikke gitt mobil til en åtteåring, og støtter det en annen sa om at man fikk jo gitt beskjed om hvor man var før, det går nok fint nå også. For meg er det litt prinsipp... Barn blir "voksne" så fort i dag, så kan man bremse denne utviklingen bør man gjøre det.

[**Anne***]

Min yngste fikk mobil da h*n var 7.

For meg er det en sikkerhet at jeg alltid kan komme i kontakt dersom jeg lurer på hvor h*n er. Det er nemlig ikke alltid at de husker å ringe for å innformere hvor de har gått etter skoletid. Noen synes også det er pinlig å be om å få låne telefonen der hvor de er.

Synes også det er greit med hensyn til fritidsaktiviteter. Når man har flere barn som går på flere aktiviteter, hender det at man slipper barnet av utenfor bygget de skal være. Og, det hender også at ting har blitt avlyst fordi instruktør ikke har dukket opp. e.l.

Da er det deilig å vite at de kan få kontakt med meg i en fart.

Nå har det gått et år, h*n har stadig samme mobilen. Har aldri blitt forlagt, og er som oftest alltid med. Heller ingen misbruk. Den yngste har kontant kort, mens den eldste har abonement.

Synes det må vurderes fra barn til barn. Noen er modne nok til å ha mobil, andre er ikke.

[*GakkGakk*]

min eldste fikk da han var 8 år. nestemann skal få til jul og han er 7 år.

Vi har strenge regler for mobilbruk og de har det kun som en sikkerhet. Blir telefonen misbrukt tar vi den fra han/dem.

[Litt Lost]

Da jeg var liten og jeg og min søster var hos venner, pleide min mor å rope på oss , vi var som oftest hos dem som bor 500 meter bortenfor oss. Om vi var inne, var det alltid noen voksne ute som kunne formidle beskjed.

Det var bare litt på siden, sorry for avsporing.

[suzie]

Høres ut som om det er flere som har gode erfaringer med den form for mobilbruk som jeg ser for med at vil være nyttig. Så da blir det nok mobil til jul. Som noen sa så er det nok en vurderingssak fra unge til unge. Gutten vår er flink å passe på tingene sine og gjøre som han får beskjed om (tror han kommer til å svare når jeg ringer han). Og man må jo bare lage regler slik at det hele fungerer.

Takk for svar til alle!

[La Luna]

Veldig bra skrivi Nigo-san, henger meg på den!

[suzie]

I min datters klasse er det noen jenter som skryter av å ha fått mobil, selv om de knapt klarer å taste inn en melding, og det virker som det er høy prestisjefaktor i dette. Det byr meg litt imot å bygge opp under en slik konkurranse, men det er mulig det bare er slik i denne spesielle klassen.

Donpedro peker også fornuftig nok på at en mobil kan utsette barna for press i forhold til låning, eller til og med stjeling/ran.

Og så lurer jeg litt på en ting: vil vi at barna skal ha mobil for sin egen del, eller er det for å dekke vårt eget trygghetsbehov? Min datter tar t-banen alene hjem fra skolen, og hadde hun hatt mobil ville jeg helt sikkert vært på tråden både en og to ganger dersom hun var ti minutter for sen. Men jeg tenker at den bekymringen egentlig er mitt problem, og ikke noe hun skal måtte utsettes for. Foreldre i dag er fryktelig beskyttende i forhold til da jeg var liten, og selv om jeg som mor ser grunnen til bekymringene vi har, så synes jeg ikke det gjør noe å bremse litt på dette. De skal lære å klare seg selv, og ikke vokse opp med at verden er et farlig sted hvor mor må sjekke hele tiden...

←

Jeg følger deg helt på den at det må være mulig å lage regler og gjøre avtaler, og så forvente at disse bør holdes. Dette er jo ofte i skolesammenheng, og der er jo uansett ikke mobilen med - der er det ikke bruk for den.

Det med prestisje følger jeg deg også helt på - og er ett av de store usikkerhetsmomentene som gjør meg usikker på det hele. Samtidig er det jo prestisje i det meste av ungenes leker i dag - feks hvem som har kulest pokemonkort og hvem som er best i fotball. Prøver å snakke om dette jevnlig for å dempe denne konkurransementaliteten.

Det med låning/press/ran er ting vi må ta underveis. Vi bor i ganske trygge omgivelser, selv om slikt selvfølgelig kan forekomme over alt. Men dette vil jo også gjelde andre ting enn en mobiltelefon vil jeg tro. En mobil er jo ikke så fryktelig spesiellt lenger - de fleste over 10-12 år har sin egen.

Og så til det som er hovedpoenget - det er jo det at jeg ønsker at han skal ha mobil, for at vi lett skal kunne nå hverandre. Jeg føler meg langt bedre hvis jeg vet at han kan nå meg og omvendt. Og denne type usikkerhet er nok et produkt av mobilalderen - men det er også jeg. På tross av at jeg var voksen før jeg fikk mobilen føler jeg meg langt tryggere når jeg har den tilgjengelig. Jeg liker for eksempel ikke å kjøre langt over øde strekninger uten mobil, jeg liker ikke å gå ute på kvelden uten mobil, og jeg synes det er trygt at mannen min ringer og gir beskjed om han blir en time forsinket på veg hjem. Sånn er det bare blitt. Det gjelder ikke bare guttungen, det er jo sånn samfunnet er i dag. Og ja - jeg innrømmer glatt at jeg er påvirket av det... om jeg liker det eller ikke.

[asterix]

Noen grunner til at mobil i for tidlig alder kan være et problem.

- mobilen kan brukes til mobbing og uthenging via meldinger(man kan sende ekle meldinger eller lure andre til å fortelle hemmeligheter f.eks i en melding "bare til meg" og så spre det rundt til alle andre.

-mobileiere kan trues til å "låne" fra seg mobilen slik at andre får brukt den gratis

-mobiler med kamera kan brukes til å ta bilder(f.eks i garderoben) og sende disse rundt for å mobbe andre

-tulleringing rundt omkring for å erte/plage andre eller tulleringing til f.eks nødnr.

-det at barnet har mobil kan også gi en falsk trygghet som gjør at man lar barn være "ute av syne" lenger enn ellers og dermed vil det gå lenger tid før man blir bekymret og begynner å lete når de er borte

[Gjest Blodbruden]

Asterix:

Du beskriver problemet med at "alle andre" har en.

At ditt barn selv har en, er ikke negativt for ham selv.

(men kanskje for de andre barna hvis det er DIN sønn som mobber...)

Gi barnet mobil med kontantkort.

Da VET du at barnet ikke kan ringe for 1000 kroner.

Ungen er gammel nok til å ha mobil den dagen han lærer hvordan han ringer med den.

[Lourdes]

Stesønnen min har arvet telefoner av faren sin siden har var ca 5 år han. Først var det bare fordi at han synes at det var stas å ha "sin egen" mobil. De ble svært lite brukt.

Etterhvert som han har blitt eldre har vi faktisk også fått brukt for mobilen. Eksempelvis hender det at han bare skal ute en tur for å sjekke om noen kompiser er hjemme. Da sier vi som regel når han skal komme hjem og at han skal ta med seg mobilen. Han er jo nå 9 år og ofte ute og leker, da er det greit å kunne kontakte han direkte istedet for å måtte ringe rundt til hans venners foreldre.

Vennene hans har også mobiltelefon og de ringes som oftest hverandre på mobilen dersom de skal ha tak i hverandre.

Han skriver til og med sms nå. Ganske morsomt. Blitt en liten mobil-ekspert. Han har samme mobil som meg og viser meg stadig nye ting man kan gjøre med den også deler vi litt ringetoner via bluetooth osv.

Han bestiller litt ringetoner, bakgrunnsbilder osv. også, men han har ikke noe overdrevent forbruk. Vi kunne selvsagt satt en stopper for det, men ser ingen grunn til det slik situasjonen er nå.

Han har til dags dato ikke mistet eller ødelagt noen mobil. Ja han har ikke alltid vært like flink til å ha på mobilen, men hvis vi minner han på det, så har han det.

[Trebarnsmor]

Min datter er ti år og fikk mobil nå i høst. Det var minimum alder for oss. Egentlig skulle hun ikke fått før hun var 13.