Jaja---siste ordet

[Zenobia]

Hvis jeg ikke har lyst på banan, da er jeg ikke sulten. Bortsett fra at jeg nettopp tok ordet

[Severus]

Mjæ

[Zenobia]

Her var det stille. Helt til jeg tok ordet på fersken, la det i lenker og gikk min vei.

[Severus]

Jeg tar ordet på plomme

[Zenobia]

Noen drar på fisketur. Noen har fisk i fryseren. Andre fisker etter oppmerksomhet. Om en stund har jeg fisk i maven. Fiskevelferd. Oppdrettslaks - er den godt oppdratt? Er den en glad laks? Blir man en glad laks av å spise godt oppdratt fisk?

Jeg husker ikke sist jeg spiste laks, og jeg er glad for det.

Ordet hilser - har satt seg pent og venter på maten.

[Severus]

Jeg har ordet nå

[Gjest Winza]

Jeg og ordet gleder oss til jul, kjøpte de 2 siste gavene i går. Hadde ikke kjøpt til pappa og farfar så måtte finne noe, endte opp med å kjøpe 3 pakker med tørrfisk siden han liker det og konfekt til farfar. Føles ikke noe bra å gi noe så lite med tanke på hva dem satt inn til meg men er vell tanken som teller?

[Severus]

Møøø

[Gjest Winza]

Jeg ber om tillatelse til å få ordet?

[Zenobia]

Og det fikk du - i omlag to timer! Godt jobba.

Nå er jeg imidlertid tilbake. Ordet er mitt. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det akkurat nå, men gjevt er det. Setter det på en pidestall og lager et portrett - hvis det da ikke er et stilleben jeg skaper. Jeg går og henter staffeliet.

[Hoppetaujenta]

*znapp*

[Zenobia]

Hæ? Hvor forsvant ordet jeg skulle male?

Hoppetaujenta? Har du sett det?

[Hoppetaujenta]

Jupp, det spiser frokost på mitt kjøkken.

Så hva føler Hoppetaujenta for å bekjenne i aften?

Det var meg som tilbød et øre og forståelse for hvem som helst som ville komme og ligge på sofa`n min.

[Zenobia]

Jupp, det spiser frokost på mitt kjøkken.

Det var meg som tilbød et øre og forståelse for hvem som helst som ville komme og ligge på sofa`n min.

Hø hø. Sofaen din er sikkert god den, men resonnementet mitt, om at man kjenner igjen hos andre det man kjenner hos seg selv, ledet meg til å tenke at du kunne ha litt av hvert å tilstå selv som for eksempel ordznapperi

Resonnementet leder også til at "på seg selv kjenner man ingen andre". Noen psykologer (sosiologer?) som hadde studert gruppedynamikk og kommunikasjon (i et eksperiment) avdekket at vi er flinke til å tillegge andre meninger vi tror de har, basert på våre egne referanserammer (selvsagt, hva skulle vi ellers basere dem på?). Sånt fører til at utsagn blir mistolket. Det er morsomt så høye tanker vi har om våre tankelesingstalenter - helt til man (i det omtalte eksperimentet) ble konfrontert med fasiten, dvs. man tilstår sine antagelser overfor vedkommende og får de av- eller bekreftet. Avkreftelsene florerte! Hadde jeg lest artikkelen på nett, skulle jeg ha lenket til den - men jeg tror den faktisk er fra papiralderen!!

Nå er jeg riktignok ikke i en uinteressant tråd, vær vennlig å bær over med avhandlingen

Næ, oi, jeg tok ordet! Tilstår over en lav sko!

[Hoppetaujenta]

Altså, jeg må bare få si at jeg kjenner ikke hverken på meg selv eller andre når jeg passer på lille ordet.

[Olaf]

Jeg stjeler ordet og pakker det inn i en julegave til meg selv. Det er mitt fram til julaften

[Zenobia]

Jaså, Olaf! Ha ha ha ha ha! Tror du på julenissen?

Jeg har befridd ordet fra overtro og skjeggete menn før.

Ordet hviler trygt i min varetekt.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Hva tror dere folket sier om jeg kjøper en gave fra ordet til meg selv til jul? Faren er vel dessverre størst for at de tror det har begynt å rable for meg da?

[Leanne]

Hva tror dere folket sier om jeg kjøper en gave fra ordet til meg selv til jul? Faren er vel dessverre størst for at de tror det har begynt å rable for meg da?

Synes det var en glimrende ide!

[Hoppetaujenta]

Det er ikke lov til å bruke ordet for egen vinnings skyld.