Har jeg alkoholproblemer?

[Gjest Gjest]

Velger å logge meg ut nå.....

Jeg begynner å lure på om jeg har alkoholproblemer. I 7-8 år har jeg stort sett gått ut annenhver helg. Tror jeg kan telle på en hånd de få dagene jeg ikke har vært ute. Jeg har to barn som er hos faren disse helgene. Jeg drikker ikke i ukedagene eller de helgene jeg har barna.

Men jeg er dønn sliten når jeg kommer tilbake på jobb om mandagene, og alt husarbeid osv taes i ukedagene, for i helgene er det ho "full fart". Begynner å få frygtelig dårlig samvittighet ovenfor barna, selv om det kanskje ikke går direkte ut over dem

Vet de hadde blitt veldig skuffet om de hadde visst dette. (De går i barneskolen)

Men jeg føler likevel at dette begynner å bli et problem. Jeg er alltid blakk og rett og slett ofte helt bakpå med økonomien. Og jeg skulle egentlig klart meg fint med de inntektene jeg har. Likevel klarer jeg ikke la være å gå ut. Mange ganger har jeg ikke lyst engang, men går ut likevel.

Det går glatt mellom 1500 og 3000 disse helgene. Taxi, drinker osv. Klarer heller ikke å begrense meg når jeg er ute.

Jeg er veldig deppa nå. Jeg ser jo at jeg skaper disse situasjonene selv, men kommer ikke ut. Og jeg har prøvd maaange ganger. Alle vennene mine har omtrent samme livstil.

Vurderer seriøst å ta antabus en periode for å bryte dette mønsteret. Noen som har noen erfaringer eller synspunkter?

[Malama]

"Likevel klarer jeg ikke la være å gå ut. Mange ganger har jeg ikke lyst engang, men går ut likevel."

Les en gang til det du skrev der.

Ja, når du føler det slik så har du et problem, om det er et alkoholproblem er kanskje et definisjonsspørsmål, men når du ikke klarer å la være, enda du ikke har lyst, da har du et problem med ett eller annet...

Jeg håper du finner en løsning som passer for deg.

[:-) anna]

Et alkoholproblem trenger ikke å være et alkoholismeproblem.

For meg virker det som om du har problemer med alkohol. Kanskje det man kan kalle at du er psykisk avhengig av alkohol.

Men det fine er jo at det er lettere å gjøre noe med enn "vanlig" alkoholisme.

Kan du ikke begynne med å legge planer for noe helt annet en helg. Meld deg på et kurs/få med deg en venninne på fjelltur (du kjører)/sett av helgen til å male et rom hjemme. Hva som helst egentlig, så lenge det avhenger av at du ikke kan drikke den helgen. Få gjerne med deg en nær venn på planen, slik at du har litt støtte.

Om du klarer en helg, så har du bevist for deg selv at du KAN. Og ikke minst; det går faktisk fire uker mellom de gangene du fester.

Lykke til!!

[Gjest niomi]

Trenger du antabus, eller kan du klare deg uten..? For meg ser det ut som om du har skjønt at du har et problem, og det er jo første steg mot en løsning.

Hva medå ta kontakt med AA? Ikke bare innbakra alkiser der, altså, men mye vanlige folk som syns alkoholen har tatt overhånd.

Og er det alkoholen du er ute etter, eller er det mer livsstilen med å gå ut på byen, og medfølgende alkoholinntak som er problemet?

[Gjest Gjest]

Du er inne i et mønster som bare du selv kan bryte. Jeg vil ikke definere deg som alkoholiker, men du kan være i et grenseland.

Neste frihelg kan du drikke mindre, la kortet være hjemme og ta ut kun de pengene du bestemmer deg for å bruke. La penger til taxi ligge hjemme...

Det beste er om du finner på noe annet, kino, teater, markatur, ber venner til middag el.lign. Neste gang vil du føle mindre behov for å gå ut.

Det virker som om økonomien er et problem og at det gnager deg. Samtidig har du behov for å møte andre mennesker, siden du er aleneforsørger og kanskje mye alene og bundet til hjemmet.

Jeg ville prøvd å styre økonomien ved å drikke mindre. En liten lommelerke i veska kan føre til at du bruker mindre penger, men det kan også føre tli at du drikker mer. Prøv deg fram.

Hvordan drikker du i helgene når du har barnefri? Er det fra morgen til kveld, eller er det kun om kveldene? For å drikke mindre, bør du drikke et glass vann per alkoholenhet og sørge for å aldri drikke på tom mage.

At du er utslitt etter en frihelg, bør du ikke ha dårlig samvittighet for, men for din egen del håper jeg søndagene fortoner seg litt bedre i framtiden. Alt husarbeidet som hoper seg opp, kan du ta utenom frihelgene dine, samme hva du velger å gjøre i disse helgene.

[Gjest Gjest]

Det er vel mer livstilen jeg må endre. Og tro meg, jeg har forsøkt, mange ganger.

Antabus ser jeg vel muligens som en litt " lettvint" løsning. Jeg er motivert til å være hjemme/la være å gå ut torsdag og gjerne tidlig fredag også. Men så blir det kveld og det er på igjen.

Nå er det så mye rot i livet mitt at jeg kan ikke se at jeg har mulighet å ordne opp i det uten å slutte å gå ut for en god god stund. Ikke vet jeg hvor jeg skal bo eller hvor jeg skal jobbe. Økonomisk er jeg ute å kjøre, men jeg har inntekter nok til at det kan ordne veg om jeg da kunne klare å holde meg i ro de to helgene i måneden.

Jeg er skuffet over meg selv vom har latt det gå så langt, har en familie med mye rus/store problemer med å takle hverdagen, og burde nok vært mer på vakt.

Det høres sikkert lett ut å bare bevtemme veg for ikke å gå ut, men det har for meg visst seg veldig vanskelig. Mulig jeg er veldig svak, men det hjelper meg ikke å spekulere i det heller. Det kan jo være at jeg etter mange måneder hadde klart det. Men jeg vil ikke gjøre det enda vanskeligere å komme seg på beina igjen ved å rote det verre til enn det er..

[Gjest gjest 10.19]

Snakk med fastlegen din og få samtale hos psykolog. Eller du kan ta kontakt med AA - anonyme alkoholikere. Det hjelper å få satt ord på tingene.

http://www.anonymealkoholikere.no/

AA har en landsoversikt der du kan se om de har møter der du bor. Du kan også ringe de. Du bør ta kontakt med et hjelpeapparat før dette går for langt.

Er du helt ærlig når du sier at du kun drikker i helgene når barna er borte, eller hender det at du trøster deg med par glass ellers også?

Jeg begynte som deg og kjenner meg igjen. Når barna var hos sin far, drakk jeg og ble dårlig. Det gikk utover økonomi osv, men heldigvis hadde jeg et nettverk rundt meg bestående av familie og venner. Nå er jeg periodedranker og har et alkoholproblem. Jeg skal søke meg inn på en klinikk, for jeg ser at jeg ikke selv kan styre mitt problem.

Grunnen til at jeg aldri oppsøkte hjelpeapparatet når barna var små, var fordi jeg var redd barnevernet skulle bli koblet inn. Jeg gikk til psykolog ett år og da drakk jeg mindre.

Kontakter du AA, er du garantert anonym og det kan bidra til at du drikker mindre, selv om du ikke klarer slutte helt.

Alkoholproblemer oppstår gjerne i perioder. Mye stress = større forbruk. Hvis du klarer å unngå alkohol en tid framover, vil suget minske og stresset roe seg. Det er KUN deg selv som kan styre dette, men det hjelper å få luftet trykket.

Når du får lyst til å gå ut eller ta ett glass, så utsett det 20 minutter. Er lysten der fremdeles, så utsetter du det 20 minutter til osv. På den måten stagger du deg selv, dvs. lysten til å drikke vil gå over, for man opplever ikke et konstant sug.

Det hjelper å gå seg en tur og få ut litt uro og rastløshet.

Kan noen hjelpe deg økonomisk, dvs. ta styringen over din økonomi framover, slik at du ikke bruker så mye penger på alkohol? Det bør helst være en du ikke blir sint på når alkoholsuget kommer, men en du respekterer. Du kan også kontakte sosialkontoret og be de ta kontrollen over økonomien din, uten at du trenger fortelle om ditt drikkemønster.

Ønsker deg lykke til og sender deg en klem.

[Gjest lazuli]

Alle som mener at de har et alkoholproblem har krav på hjelp etter sosialtjenesteloven. Hva hjelpen skal bestå av, skal i følge samme lov, den som har problemet være med på å bestemme. Hjelpen skal være tilpasset den enkelte og kan være alt fra individuelle samtaler til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Jeg syns du skal respektere det du har oppdaget og søke hjelp. Etter AA`s teori er det nettopp slik at det gradvis går nedover med den som har utviklet avhengighet til alokohol. Det er også en kjent sak at dette gjerne opptrer i familier hvor rusproblematikk har befestet seg før.

Inntaket av alkohol får etterhvert større og større konsekvenser på flere av livets arenaer. Jo tidligere du søker hjelp, jo større er sjansen for å klare å rette opp i de konsekvensene det allerede har skapt.

Rette instans å søke hjelp hos er enten lege eller sosialkontor.

[Gjest Gjest]

Takk for mange gode svar.

Til gjest over: Du har helt rett. det hender jeg tar et glass vin de kveldene jeg er hjemme. Tidligere har det vært et eller to glass. I det siste har glassene gjerne blitt til tre og fire. Dette er med på å øke bekymringen min. Men dette forbruket kan jeg kontrollere selv. Det er mye lettere for meg å la være å drikke når jeg vet jeg ikke kan gå noen steder enn i frihelgene. Men jeg ser helt klart at jeg er i faresonen og må foreta en skikkelig snuoperasjon med en gang.

Takk for tipset om sosialkontoret. Jeg skal ringe dem. Men jeg vet helt ærlig ikke når jeg skal få tid å komme på noe møtet.

Jeg er mye borte fra jobb pga av oppfølging av handicappet barn, og kan egentlig ikke "tillate" meg mer fravær. Gjør det ikke bedre av at jeg for 2 uker siden begynte i nytt vikariat.

Mye klaging og syting nå, men jeg tviler ikke på at jeg skal klare dette. Har dog litt problemer med å se hvilken ende jeg skal begynne i.

[Gjest lazuli]

Mye klaging og syting nå, men jeg tviler ikke på at jeg skal klare dette. Har dog litt problemer med å se hvilken ende jeg skal begynne i.

←

Bare bestill time på sosialkontoret. Der vil du få hjelp til å se klarere på situasjonen og dermed vil det utkrystallisere seg hva du må gripe fatt i først. En ting om gangen.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Bare en liten tanke. Alkoholproblemer er vel ikke det lureste en kan ha oppført på "helse-cv`en" sin. Da med tanke på at en kanskje trenger forsikringer eller på et senere tidspunkt er nødt til å rette krav mot forsikringsselskap.

Forøvrig høres du ikke ut til å være mer "plaget" med alkohol enn det både jeg og mange av mine venner til tider har vært. Ut fra egne erfaringer så tror jeg faktisk ike det er alkoholen som er det egentlige problemet ditt. Du synes å ha en strevsom hverdag med eneomsorg for bla et sykt barn. det er et stort ansvar som hviler på dine skuldre. Og det er ikke så rart at du søker tilflukt i den avslapningen et glass vin kan gi.

Tror nok mere at du trenger noen som kan avlaste deg i hverdagen slik at du får tid til og pleie deg selv litt bedre med trening og annen avkobling. Får du det til så vil du nok se at også trangen til å flykte inn i rusen avtar etterhvert.

Du lever på en måte som mange småbarnsforeldre lever på i dagens samfunn. Du har dine faste frihelger hvor du lever som om du var ung og helt uten forpliktelser for noen andre enn deg selv. Disse helgene tar du igjen for alle de dagene som du ikke kan gjøre som du selv vil. Da får du antakelig masevis av opperksomhet fra andre mennesker og du føler at du virkelig lever.

Bare husk på at livet ikke bare er en fest og skal ikke være det heller, men det bør jo være adspredelser i tilværelsen, ellers blir det bare hverdager og det hadde jo vært kjedelig i lengden. Du kommer nok til og klare dette helt fint, og når du kutter ned på partylivet så skal du se at det går helt fint allikevel selv om du er alene hjemme og det bare kribler i partyfoten som bare det. Ønsker deg lykke til og alt mulig godt. Dette fikser du!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Du lever på en måte som mange småbarnsforeldre lever på i dagens samfunn. Du har dine faste frihelger hvor du lever som om du var ung og helt uten forpliktelser for noen andre enn deg selv. Disse helgene tar du igjen for alle de dagene som du ikke kan gjøre som du selv vil. Da får du antakelig masevis av opperksomhet fra andre mennesker og du føler at du virkelig lever.

←

Du har nok rett i dette, og det at det er såpass vanlig gjør det lettere å akseptere på en måte. Og vanskeligere å se at man faktivk har et problem for mange greier jo å leve på denne måten, og jeg har selv gjort det i mange år.

Men det er lenge viden jeg har innsett at jeg ikke har verken økonomi eller helse til å leve slik. Når jeg samtidig i mange år har oversett, ikke vært villig eller ikke klart å gjøre noe med det må jeg bare svelge stoltheten og innse at jeg trenger hjelp i en eller annen form.

Har diskutert det en del med venner i samme situasjon og for de fleste av oss følges denne livsstilen av depresjon, lav selvtillit fordi man ikke takler hverdagen. Og når man i tillegg vet hvorfor, men ikke gjør noe kommer jo den dårlige samvittigheten.

Jeg sier ikke at det er riktig for alle, men jeg håper at noen måneder med totalavhold vil gi meg overskudd både økonomisk og psykisk til å hente meg inn igjen.

Og så er det jo å passe på at man ikke detter inn i samme mønster igjen, men kan klare å styre bruken. For jeg har absolutt lyst å ha muligheten til å dele en flase vin med en venninne ol. Men igjen, da må jeg klare å kontrollere meg.

Jeg er ikke alkoholiker, men alkoholen ødlegger for meg. Og jeg tror faktisk at hvis jeg ikke gjør noe nå, er det store sjangser for at jeg blir det.

Tusen takk for gode råd og oppmuntring. Nå skal jeg ringe sosialkontoret..

[Gjest Gjest_gjest_*]

Du sier at alkoholen ødelegger mye for deg. Det er faktisk når alkoholen skaper flere problemer enn gleder at man må ta fatt i livssituasjonen, for da har man ett problem.

Du virker ressursterk, men det er ikke noe hinder for å utvikle et drikkeproblem. Samtidig viser det seg at drikkeproblemer forskyves i samfunnet. Idag er det "deg og meg", til neste år er det Erna Solbe.. og Ola Nordmann. Altså, det jeg vil fram til er at du kan lære deg et normalt drikkemønster, men det er individuelt hvordan dette vil kunne takles, og etter en lang eller kort periode med et såkalt normalt drikkemønster, kan man skli ut igjen og må gripe fatt i problemet på nytt.

Men de fleste som er totalavholdende og som har utviklet drikkeproblemer, sprekker og drikker som regel mer enn tidligere, fordi de føler at de har mislykkes og har tapt. Ergo, enda et nederlag og et evt. nytt opphold på klinikk.

Det beste er om du takler dette, ved å lære å drikke normalt, og at du er litt streng mot deg selv og finner andre måter å slappe av på. Litt streng vil si det samme som beinhard.

Du vet jo selv hvor mye alkoholen ødelegger. På sikt vil den ødelegge mer og mer.

Kanskje du trenger mer avlastning når du har et handicapet barn? Da kan du få tid til å dyrke gamle hobbier og interesser og pleie deg selv.

Kjøp boka av Fanny Duckert: Alkohol og livsstil.

http://www.haugenbok.no/katverk.cfm?kpr=3_...-1_3&cid=137251

Den kan hjelpe deg til å oppnå moderasjon.

[Gjest Deception]

Noe som slår meg: Er det virkelig alkoholen du er avhengig av, eller er det det å gå på byen? Klarer du for eksempel å gå ut en helg, og ikke drikke?

[Gjest Gjest]

Nei, jeg kan ikke gå ut uten å drikke. For å være helt ærlig går jeg ikke ut uten å være/bli det vi kaller på godt norsk dritings. Men det er kanskje en kombinasjon.

Jeg er vel ikke avhennig av alkoholen, ikke enda ihvertfall. Mer av situasjonen. Og siden alkohol er den viktigste delen av den, tenker jeg at ved å fjerne den er jeg godt på vei.

[Gjest Deception]

Nei, jeg kan ikke gå ut uten å drikke. For å være helt ærlig går jeg ikke ut uten å være/bli det vi kaller på godt norsk dritings. Men det er kanskje en kombinasjon.

Jeg er vel ikke avhennig av alkoholen, ikke enda ihvertfall. Mer av situasjonen. Og siden alkohol er den viktigste delen av den, tenker jeg at ved å fjerne den er jeg godt på vei.

←

Ja, da har du nok sannsynligvis analysert situasjonen riktig. Men det virker drastisk å måtte slutte å gå ut? Finnes det ingen måter du kan kutte ned på drikkingen på? Eller tror du "cold turkey" i en periode er det beste midlet for å bryte den vonde sirkelen?

[Gjest Gjest]

Nå vet jeg ikke hva du drikker når du er ute, men er det øl og drinker så går det ann å la annenhver være alkoholfri. Du må bare være bevisst og ikke for beruset når du går ut slik at du husker hva du har bestemt deg for.

I tillegg så går det ann å dra litt tidligere hjem. Ikke vent til utestedet stenger, men f.eks. dra hjem en time tidligere.

[Gjest Gjest]

Til dere over, takk for råd, men det er akkurat disse tingene jeg har prøvd mange ganger før. Og jeg har tydeligvis ikke nok selvdisiplin til å utsette meg selv for fristelsen.

Jeg har bestemt meg for ikke å gå ut på en stund, men ikke for alltid. Det er ikke morsomt lenger heller, når man våkner og kontoen er tom, huset ser bomba ut osv. Det koster mer enn det gir rett og slett.

Er det noen som vet om det går an å få tak i antabus på annen måte enn gjennom fastlegen? Vet det er feigt , men jeg har liten lyst å involvere ham.

[Gjest niomi]

Nå vet jeg ikke hva du drikker når du er ute, men er det øl og drinker så går det ann å la annenhver være alkoholfri. Du må bare være bevisst og ikke for beruset når du går ut slik at du husker hva du har bestemt deg for.

I tillegg så går det ann å dra litt tidligere hjem. Ikke vent til utestedet stenger, men f.eks. dra hjem en time tidligere.

←

Jeg begynte å slite litt vel mye med alkoholen da jeg var student, og prøvde meg på akkurat den der. Det funket ikke, gitt...

For meg var det kun en cold turkey som virket. Jeg var 100% alkoholfri i 6 måneder - ikke et glass vin til maten, engang. De første to månedene var jeg heller asosial, da jeg heller ikke ble med ut på byen eller pub. Det var rett og slett for vanskelig. Så ble jeg etterhvert med på privatfester - kom sent slik at resten var gode og fulle når jeg kom, og bygde på med pub-kvelder og til slutt ut på byen. På vann og brus. Drakk heller ikke alkoholfritt øl eller alkoholfri drinker, det ble for likt alkohol, syntes jeg, og det ville vært lettere å ramle av vannvogna.

Har også etter dette hatt hvite perioder når jeg har følt at alkoholen har tatt styringa over meg (for meg er det et typisk tegn på at jeg må bremse når jeg begynner å få black outs).

I helga var jeg ute, og drakk en halv flaske vin. Sluttet å drikke kl 11, og dro med meg en god og full samboer hjem kl. halv 4. Så nå har jeg kontroll.

Endret 20. november 2006 av niomi

[Gjest Gjest]

Er det noen som vet om det går an å få tak i antabus på annen måte enn gjennom fastlegen? Vet det er feigt , men jeg har liten lyst å involvere ham.

←

Mulig du kan få tak i det på det svarte markedet, men det vil jeg ikke anbefale.

Grå blekksopp ble brukt som antabus tidligere, men jeg aner ikke om det er en lett sopp å finne. Kan og være du kan utnytte en vanlig bivirkning av johannesurt (jeg havnet på vannvogna etter jeg startet på det, men det er det verdt), men du skal IKKE kombinere johannesurt med annen medisin, inkludert hormonprevensjon.