Leanne Skrevet 18. november 2006 #1 Skrevet 18. november 2006 Uff nei!!! torsdagskveld hadde jeg mange rier og babyen trykket hardt nedover.. Vi ble sendt til sykehuset og jeg fikk et drypp i armen som skulle hjelpe å stoppe riene, men det hjalp ikke!!! Heldighvis er det igjen 1,5 cm av livmorhalstappen min og jeg har bare 1 cm åpning.. Så de håper den lille holder seg inne en stund til. Men for sikkerthets skyld har jeg fått lungemodningssprøyte og alt er gjort klart på nyfødt avdeling i tilfelle.. Jeg er så redd for den lille i magen, det er jo 12 uker for tidlig!!! Jeg har lest i en bok at 90% av alle barn som fødes i uke 26 eller senere overlever.. Men alikvel er det sikkert ikke uten komplikasjoner.. Nå trenger jeg trøstende ord fra dere... jeg er så redd!!!!! Noen her som har født veldig tidlig før, hvordan gikk det.. (vil ikke høre negative historier nå!!!!!!)
Gjest prestekrage Skrevet 18. november 2006 #3 Skrevet 18. november 2006 (endret) Huff- høres ut som om du har det tøft nå ja... Tenkte derfor jeg skulle prøve å trøste litt med å fortelle om datteren min som ble født i uke 30+0. Fødselsvekt 1300 (var nede i 1100). Var 37 cm lang... Hun er i dag blitt 5 år og har absolutt ingen mèn etter den tøffe starten.... Ligger i øvere sikte hva mentale evner angår (intelligens- læreevne- sosialt - språkutvikling etc). Ligger på normalen i motoriske evner. Kanskje ikke den høyeste og kraftigste av gjevngamle i barnehagen- men godt innen for hva som regnes som normalt i den alderen.... hun bruker briller til nærarbeid- men ingen vet om dette er pga prematuritet eller om hun ville brukt det uansett.... PS: Du/ ditt barn har jo en stor fordel ettersom dere/ legene er klar over situasjonen og dermed har klargjort nyfødtintensiven og fått gitt lungemodningssprøyte. For min datters del var det hele en smule mere actionfylt- helt uten forvarsel løsnet morkaka og hun måtte tas med hastekeisersnitt. Hun fikk surstoff mangel under fødselen og dermed en hjerneblødning grad 3- men som sagt- absolutt ingen mèn...... Håper dette hjalp litt i allefall... En stor beroligende klem. Endret 18. november 2006 av prestekrage
Ephemera Skrevet 18. november 2006 #5 Skrevet 18. november 2006 Vil bare gi deg en god og jeg skal krysse fingrene for dere! Jeg er jo selv 28 + 2, så innlegget ditt gjorde inntrykk! Jeg er sikker på at det vil gå bra! Som en annen skrev over her, så har dere jo en fordel i og med at dette ikke går så raskt. Babyen har fått lungemodningssprøyte og legene er klare til å gjøre alt på en profesjonell måte.
momo Skrevet 18. november 2006 #6 Skrevet 18. november 2006 Håper det går bra med deg og at de klarer og holde den lille inne litt lenger. Men det er ihvertfall bara at babyen har fått lungemodninssprøyter og at ting er klart. Noen jeg kjenner fikk sønnen sin i uke 25, han er 2 år i dag og er en frisk sunn gutt som nå ligger på nivå med de andre barna både fysisk og mentalt.
cappocino Skrevet 18. november 2006 #7 Skrevet 18. november 2006 Ville bare gi deg en god Jeg ble selv innlagt i uke 26 for mulig vannavgang. Men det var guskjelov falsk alarm. En venninne av meg ble lagt inn med rier med 3 min mellom i uke 29 og de klarte å stoppe fødselen, hun hadde også forkortet llivmorhals. La sykehuset ta seg godt av deg, finn deg til rette i sengen/sofaen. Ta en dag av gangen og slapp godt av. Dette kommer til å gå bra
Gjest Gjest Skrevet 18. november 2006 #9 Skrevet 18. november 2006 Håper du klarer å "holde på" babyen en liten stund til, men det viktigste nå er jo at legen er obs og at alt er lagt tilrette for en evt for tidlig fødsel. I mitt svangerskap begynte det å bli kritisk i uke 30, men vi klarte å utsette fødsel (akkuatt k-snitt) til uke 33. Da hadde småtten fått lungemodningssprøyte og klarte seg helt fint. Vi var hjemme fra sykehuset før termin og i dag er han en helt normal 4 åring som driver sine foreldre på veggene til tider... Ingen tror at han faktisk er født 7 uker før tiden. På skolen "min" er det 3 premature barn i førsteklasse. Jenta vet jeg ikke når er født, men guttene er født i hhv uke 28 og 30. Fine, greie barn som klarer seg akkurat som de jevnaldrene.
BitteLille Skrevet 18. november 2006 #10 Skrevet 18. november 2006 Lykke til, og håper nurket holder seg i magen til 2007!
Leanne Skrevet 18. november 2006 Forfatter #11 Skrevet 18. november 2006 Tusen takk for mange støttende ord! I dag har alt vært mye roligere enn i går. Riene ser ut til å avta, så det er kjempe positivt! Men jeg må holde sengen i dag og i morgen.. Så skal jeg få prøve å gå og sitte litt på mandag hvis alt fortsatt er rolig og stabilt. Legene begynner å bli opptimistiske nå, og jeg er mye mer avslappa i forhold til situasjonen. Nå tror jeg virkelig alt skal gå bra, og at knøttet holder sin plass i magen så lenge som mulig!
Gjest gjesta Skrevet 18. november 2006 #13 Skrevet 18. november 2006 Søsteren min er født 8 uker før tiden. Og det var i 86. Nå 20 år etter er de jo kommet mye lengre på den medisinske biten. Og så det er sagt, når hun var 8 måner gammel var hun tatt de andre igjen, og var tykkere. Lykke til!
Scorpina Skrevet 18. november 2006 #14 Skrevet 18. november 2006 (endret) Nabojenta ble født 23. desember - og mor hadde termin medio februar.... Idag er hun en frisk og flott jente. Litt lita av vekst, men det mener jeg beror på at mor er ei lita dame. Hun har litt problemer med mattematikk på skolen men utover DET er hun ei flott, aktiv og frisk jente!! (Hun er 8 år nå) Lykke til Leanne - dette går bra vettu Endret 18. november 2006 av Scorpina
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå