Startvansker med baby.

[Nellie Cortado]

Har ei lita jente på 4 uker. Det har vært og er en del startvansker med henne. Hun har sover lite og uregelmessig, har enormt kontaktbehov (må bæres eller holdes hele tiden), hun bruker meg som smokk (vil ligge ved brystet døgnet rundt, også om natta) og litt generelle ammeproblemer.

Alle sier til meg at når babyer blir 6 uker så forandre alt seg. Da skal liksom alt på magisk vis bli mye bedre. Er dette sant?

Har en følelse av at hvis jeg tror det så vil jeg bli skuffet når hun er 6 uker gammel og jeg fremdeles sitter som smokk natt og dag.

Hva er deres erfaringer?

[Gjest gjesta]

Nå er det lenge siden jeg hadde nyfødt, men jeg trodde de tingene du beskrev var helt vanlig den første tiden jeg....

At du har det slitsomt nå er sikkert, men jeg vil jo også tro at dette går seg til. Har du tatt kontakt med helsestasjonen? Jeg vil tro at de har noen gode råd.

[Gjest Gjest]

Nei, alt blir ikke automatisk bra så fort barnet runder 6 uker. Men nå det er sagt: ting kommer sakte men sikkert til å bli lettere, og plutselig har du glemt hvor slitsomt alt var før.

Dersom du har generelle ammeproblemer så ta kontakt med ammehjelpen så fort som mulig. Ammehjelpen er mødre som selv har ammet og som ønsker å hjelpe andre mødre med ammingen. De kan myyye, og kan ganske sikkert hjelpe deg. Jo fortere du får hjelp, jo fortere vil ting gå lettere.

Er dette ditt første barn? I så fall så trenger du sannsynligvis tid til å bli vant med mammarollen. Det stilles høye krav til deg, og du har fått et helt nytt menneske å forholde deg til. Det tar tid å bli kjent med en ny baby. Ta deg tid til det - gradvis vil dere bli kjent og dere vil finne løsninger som fungerer for dere begge to.

Et tips som kan få hverdagen din til å bli lettere er å skaffe et hjelpemiddel til å bære barnet ditt så du ikke sliter av deg armene (jeg har hatt kolikkbarn med en fødselsvekt på 4,5 kg - så jeg vet alt om akkurat dette - dessverre). Både bæresjal og slynger kan brukes til helt små barn og gjør at du kan pusle med andre ting samtidig som barnet ditt før den nærkontakten hun ønsker seg.

Og hvis det er noen trøst: jenta mi var slik du beskriver di fra fødselen av - ekstremt avhengig av kroppkontakt, og jeg ammet henne døgnet rundt. Sove gjorde hun max 15 min i slengen på dagtid (litt mer om natta) - og helst på magen min. Nå er hun 15 mnd og en meget selvstendig ung dame- Hun krever ennå en klem i ny og ne - og puppen koser hun seg voldsomt med, men hun har blitt ei super jente - trygg og sta! Hold ut - men snakk med ammehjelp, helsestasjon, mødre i familien eller blant venner. De kan være at du klarer å fiske opp noen gode råd.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde samme problemer, og fikk høre det samme som deg. Tiden gikk, og da han var 3 måneder var han fortsatt ikke bedre. Det viste seg at han hadde KISS, og någår han til behandling og ting begynner å gå seg til. Jeg angrer så fælt på at vi ikke tok tak i ting litt før, men alle sa at det var helt vanlig oppførsel hos en baby. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er noe i veien i ditt tilfelle, men det kan være lurt å være oppmerksom på det, så man ikke sliter seg ut unødvendig mye.

[Nellie Cortado]

Ja nå har jeg vel innsett at det bare er å smøre seg med tålmodighet den første tiden. Vi får bare gjøre det beste ut av hver dag og håpe at ting går seg litt mer til etterhvert. Men det har vært frustrerende når babyen din ikke følger "oppskrifta", ingen av de gode rådene fungerer.

Man får beskjed om å lage gode rutiner tidlig men det er jo lettere sagt enn gjort når lillemor nekter. Jeg skjønner at man ikke må gi seg så lett heller men hvor lenge skal man la en så liten baby ligge å hyle?

Men jeg må også si at på tross av alle utfordringene så koser vi oss også. Jeg kan være så sliten og lei meg men alt det forsvinner når hun ser på meg og smiler!

[Ellisiv]

Det du beskriver er veldig vanlig. Hele tilværelsen er så annerledes og krevende fra den du er vant til så det kan være derfor det føles veldig intenst nå.

Jeg husker min første tid som mamma som veldig altoppslukende på alle plan. Forventningene man på forhånd blir kanskje ikke som man forutså.

Kontaktbehov og det å ligge ved brystet hele tiden er normalt. Jeg vil anbefale en bæreslynge eller et bæresjal. Babyen får da den kontakten den har behov for samtidig som du blir litt friere. Å lytte til babyen er nøkkelen. Å være "smokk" er en del av det.

Ting går seg til litt etter litt. Du venner deg til den nye situasjonen og blir tryggere på deg selv som mamma og på din egen baby

Stol på deg selv. Det er du som kjenner babyen din best!

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg har også hatt babyer som har hatt stort behov for kroppskontakt og nærhet. Har stort sett kost meg med det, men jeg kan jo huske at det var slitsomt til tider. Den magre trøsten er at det går over, men det er jo vanskelig å si når. Husk at det er en investering i framtida å gi kos og trygghet!

Det viste seg at han hadde KISS, og någår han til behandling og ting begynner å gå seg til.

←

Hva er det?

[Gjest Gjest]

Hva er det?

←

Kiss er et syndrom der det er "låsninger" i nakken (og ofte andre steder i ryggraden) som skaper problemer for barnet å bevege seg. Gutten min hadde låsninger i bekkenet, korsryggen og øverst i nakken, og det var jo vondt for han stakkars! Derfor klarte han kun å falle til ro i armene våre mens vi vugget han. Mer info om KISS-KIDD finner du på www.kiss-kidd.no.

[Nellie Cortado]

Lillemor var veldig urolig og hadde kolikk lignende symptomer de to første ukene. Jeg dro til kiropraktor med henne. Da viste det seg at hun var veldig stiv i nakken, hadde låsninger i rygg og bekken. Etter tre behandlinger gikk det over. Gudskjelov for det var fælt å høre på de hjerteskjærende smertehylene.

[Gjest Gjest]

Har ei lita jente på 4 uker. Det har vært og er en del startvansker med henne. Hun har sover lite og uregelmessig, har enormt kontaktbehov (må bæres eller holdes hele tiden), hun bruker meg som smokk (vil ligge ved brystet døgnet rundt, også om natta) og litt generelle ammeproblemer.

Alle sier til meg at når babyer blir 6 uker så forandre alt seg. Da skal liksom alt på magisk vis bli mye bedre. Er dette sant?

Har en følelse av at hvis jeg tror det så vil jeg bli skuffet når hun er 6 uker gammel og jeg fremdeles sitter som smokk natt og dag.

Hva er deres erfaringer?

←

Dette er noe du som mor skal finne ut av selv, i relasjon med barnet ditt. Dere skal jo bli kjent med hverandre! Da må du føye deg litt for henne og være tålmodig.

[Gjest Gjest]

Lillemor var veldig urolig og hadde kolikk lignende symptomer de to første ukene. Jeg dro til kiropraktor med henne. Da viste det seg at hun var veldig stiv i nakken, hadde låsninger i rygg og bekken. Etter tre behandlinger gikk det over. Gudskjelov for det var fælt å høre på de hjerteskjærende smertehylene.

←

Vi var også til kiropraktor, men ettersom de ikke har kompetanse på KISS fant han kun litt stivhet i ryggen, mens den manuelle terapeuten vi gikk til oppdaget det med en gang. Det er helt grusomt å høre på skrikene, ja! Vi fikk ikke behandling før etter 3 måneder, og det unner jeg ingen. Det er derfor jeg vil gjøre andre oppmerksomme på at det kan være noe som plager den lille hvis h*n er ekstra krevende.

[Litt Lost]

Som du har kommet frem til er det bare å ta tiden til hjelp.

Klart de har stort behov for kroppskontakt disse små! De kjenner bare en verden, og i den verden var det varmt og godt, mye vugging og masse beroligende lyder. Den første tiden er en omstilling til en helt ny og så altfor stor verden.

Slitsomt ja. Men husk på en ting, det er bare nå din baby er så liten som den er. Nyt det, plutselig er den blitt så mye større.

Den første perioden med all kroppskontakt brukte jeg å prøve å legge henne fra meg, hver gang hun skulle sove. Når det ikke gikk plukket jeg henne opp igjen, la henne på magen min og jeg brukte tiden på å se en god film, lese bok, slappe av, u name it.

Nå er jenten min 3 mnd og ikke så avhengig av pupp lenger, det har gått sakte men sikkert. Og kroppskontakten trenger hun ikke hele døgnet lenger. Men jeg må si jeg savner dukkestørrelsen og det lille nurket hun var - og samtidig elsker jeg tiden med henne nå, samtidig som jeg også gleder meg til hun blir større. Innviklet

[Nellie Cortado]

Stakkars dere! Tre måneder med det der må ha vært grusomt!

Vi må ha vært heldige med kiropraktoren. Hun hadde visst mye babyer som kunder og hadde en god del erfaring med kolikkbarn.

Syns også det er lurt å oppsøke hjelp en gang for mye enn en gang for lite hvis man er i tvil om det er noe galt.

Det er jo ikke alt som går seg til.

[Nellie Cortado]

Siste innlegg var til gjest, ikke til Stomp.

[Nellie Cortado]

Må bare understreke at selv om jeg syns det har vært litt tungt så er hun absolutt verdt det.

TYrengte vel egentlig bare en bekreftelse på at ting blir lettere etterhvert. Det vil nok dukke opp flere utfordringer også men det er godt å vite at ting løser seg.

[Cathie]

Vet hvordan du har det...

Har hatt masse problemer med M, særlig ammeproblemer (et mareritt)!

Det ble ikke mirakuløst bedre ved 6 uker, men da begynnte det såvidt og bedre seg!

Nå legger han seg rundt 23 (kan ta litt tid av og til) sover en 3-4 timer, får mat og sovner som regel ganske fort og sover ca 3 timer til. Etter det våkner han ca en gang i timen/annenhver time for litt mat fram til jeg står opp. Han er snart 10 uker.

Ikke la baby ligge å grine, det har ikke noe for seg så tidlig!

Du kan godt la henne sutre litt og ikke løpe til med en gang, men å ligge å gråte skjønner hun ikke noe av.

Jeg lot M ligge å grine litt noen kvelder han var veldig slitsom (og jeg bare gråt og var helt utslitt) men da brukte han bare enda lenger tid på å sovne!

[Grooo]

Jeg anbefaler deg virkelig å skaffe deg slynge eller sjal, eller begge deler. Da kan du knyte babyen din tett inntil deg slik at den hele tiden kjenner varmen og hjertet ditt, og du kan bære den og allikevel ha armene fri så du kan gjøre litt småting. Enklere å spise, lese i en bok, rydde bort oppvask og andre småting som skal gjøres ("store" ting også hvis du vil/orker).

Bæring er veldig bra for babyen, den føler din nærhet hele tiden samtidig som du kan føle deg litt friere innimellom. Bare spør hvis det er noe du lurer på, hvis du trenger tips om hva du bør velge, hvor du bør handle etc. Det finnes også mange bærehjelpere i Oslo som du kan kontakte og få prøve div. bæredingser så du finner ut hva som er best for deg uten å måtte kjøpe ting for å prøve deg fram. Bare send en PM eller legg igjen spor i dagboka mi eller hva som helst hvis du lurer på noe.

Og lykke til videre!

[la Flaca]

Kiss er et syndrom der det er "låsninger" i nakken (og ofte andre steder i ryggraden) som skaper problemer for barnet å bevege seg. Gutten min hadde låsninger i bekkenet, korsryggen og øverst i nakken, og det var jo vondt for han stakkars! Derfor klarte han kun å falle til ro i armene våre mens vi vugget han. Mer info om KISS-KIDD finner du på www.kiss-kidd.no.

←

Sønnen min har også Kiss. Leste meg frem til det selv på internett. Symptomene er jo egentlig "standard startproblemer".

[Gjest Gjest]

Sønnen min har også Kiss. Leste meg frem til det selv på internett. Symptomene er jo egentlig "standard startproblemer". 

←

Det er nemlig derfor det er så lett å ikke få behandling på et tidlig tidspunkt! Jeg er så glad de er oppmerksommer på kiss på helsestasjonen min, slik at de skjønte da vi var der på 3-måneders kontroll. (Vi burde ha dratt mye tidligere, men det var jo bare "standard startproblemer" trodde vi.)

Nellie Cortado:

Kiropraktorer kan være flinke på kolikkplager, men ikke dersom problemene er i forbindelse med kiss. Det er kjempebra at dere fikk hjelp med kolikken!

[Nellie Cortado]

Ja jeg sjekket den KISS siden og jeg kan nok utelukke det.

Det er vel egentlig ikke bæringen som er problemet men denne "pupp-avhengigheten". Hun vil bare ligge på puppen når hun er våken. Ikke for å spise men for å kose. Hun nekter også å sovne om kvelden uten å få ligge ved puppen. Så vi må sove sammen. Det hjelper ikke å flytte henne etter hun har sovnet, hun bare våkner igjen når hun merker at hun er alene.

Men jeg har hørt at dette går over.