God unnskyldning for ikke å

[Gjest Gjest]

Kva som er lite taktfullt med å sei at ein ikkje vil? Eg kan godt utdjupe det: Eg er ikkje komfortabel med å sjå kolleger berusa, eg klarar ikkje slappe av, eg har ikkje lyst til å bruke endå ein kveld på kolleger, eg går ikkje på lønningspils heller, eg mistar litt respekten for folk som er epledrita med kolleger... Nei, eg går ikkje på julebord, og dersom nokon absolutt vil vite koffor så likar ikkje eg å bland jobb og privaten. Er det meir akseptablet å lyge? Det er noko eg prøver å unngå for å vere heilt ærleg.

←

Må du være så ærlig og åpen om absolutt alt til alle hele tiden da? Det finnes noe som heter sosial etikette, og det handler om sosiale relasjoner i arbeidslivet. Du signaliserer at du ikke har det hyggelig med dine kolleger dersom du åpent sier rett ut at du ikke vil...

Kan du ikke enten bare møte opp blid og sosial i et par timer for å bli godtatt i arbeidslivet sosialt sett, og ikke bli sett på som særingen, eller eventuelt finne på en unnskyldning der folk etter å ha hørt den forstår at du ikke har annet valg, men at du gjerne skulle ha vært der med dem?

Det handler litt om "go with the flow" også, man må ikke utbasunere til alle åpent og ærlig om alt man faktisk mener, spesielt ikke når det går på selskapeligheter i arbeidslivet...alle vet at de som sier slikt rett ut blir sett på som "de kjipe som aldri vil, altså de kjedelige".

Derimot, hvis du ikke kan, stiller saken seg annerledes...

Jeg tenkte kanskje du var litt opptatt av ditt sosiale rykte.

[Gjest Gjesten]

No er ikkje eg trådstartar, så eg trur fleire av dåkke sikte litt vilt her... Eg bryr meg ikkje om mitt sosiale rykte nei, bur ein stad der mitt fråver på julebord ikkje vil ha noko å sei for mitt sosiale rykte. Eg seier jo ikkje til kollegene mine alt det eg skreiv her, dette er mine tankar om julebord generelt. Men fleire av kollegene mine seier dei tinga eg skreiv rett ut. Og nei, eg deltar ikkje. Og heldigvis så arbeider eg på stader der folk er for taktfulle til å spørre og grave om kvifor, tvilar på om det vert registrert ein gong, halvparten deltar, halvparten ikkje. Enkelt og greit.

[Gjest Gjesten]

Må du være så ærlig og åpen om absolutt alt til alle hele tiden da?

Kva i all verda får deg til å tru at eg er åpen og ærleg om alt "heile tida"?

[Gjest Gjest]

No er ikkje eg trådstartar, så eg trur fleire av dåkke sikte litt vilt her... Eg bryr meg ikkje om mitt sosiale rykte nei, bur ein stad der mitt fråver på julebord ikkje vil ha noko å sei for mitt sosiale rykte. Eg seier jo ikkje til kollegene mine alt det eg skreiv her, dette er mine tankar om julebord generelt. Men fleire av kollegene mine seier dei tinga eg skreiv rett ut. Og nei, eg deltar ikkje. Og heldigvis så arbeider eg på stader der folk er for taktfulle til å spørre og grave om kvifor, tvilar på om det vert registrert ein gong, halvparten deltar, halvparten ikkje. Enkelt og greit.

←

Det var rart, synes jeg. Og det er ikke vanlig at folk spør så mye "hvorfor kommer ikke du?" De ser det, hvem som ikke er der...

Det er da vanlig skikk og bruk at man stiller til sosiale sammenkomster på jobb, for å vise at man er opptatt av de man jobber sammen med.

Det å skille mellom jobb og fritid/privatliv så strengt, som enkelte gjør, er det noe særnorskt eller sær-vestlandsk det?

Har dere noe å skjule da, i og med at dere ikke vil være private eller personlige med de dere jobber sammen med?

Hva er galt med litt hyggelig konversasjon med de man jobber med? det er helt vanlig i andre land jeg har jobbet i hvertfall. Der hadde ingen problemer med å omgås sosialt med de man jobber sammen med, og det ble forventet av arbeidstakerne at de var litt sosiale utenom jobben også.

[Gjest Gjesten]

Eg er sosial uttanfor jobben, berre ikkje med alkohol inkludert. Var med på julebord i starten av jobbkarrieren min, men etter å ha observert sjefen og ein selgar snike seg unna (begge var gift med andre), kolleger i faste forhold rote osv så fann eg ut at eg deltar i arrangement uten alkohol. Då mistar eg ikkje respekten. Så eg er med på teater og konsertar, men ikkje på fyllefestar. Og eg er ikkje avholds nei, men fyll er noko eg utøver saman med venene mine som eg har eit anna forhold til. Hadde julebord i Noreg ikkje inkludert uhemma mengder alkohol så hadde eg truleg gått.

Og for dykk som ikkje finn alkoholkonsumet som noko problem, så er jo det fint for dåkke! Men for meg, og mange med meg, så er det eit problem. For ikkje å snakke om alle patetiske "no skal vi bli kjende" samtalar i fylla, neitakk... Eg vil heller bli kjend edru.

[Gjest Fliss]

Jeg hadde blitt med på julebordet.

Faktisk så synes jeg at folk som aldri stiller på julebord er utrolig negative. I mitt firma så er julebord litt høytidelig og flott ... og langtifra noen flatfylle-fest som det høres ut som her i denne debatten. Noen få ganger har et fåtall personer vært overstadig beruset ... men det tilhører sjeldenhetene. Julebord er flotte klær, god mat, dans og moro ...

Endret 18. november 2006 av Fliss

[Gjest Gjest]

Hvilken dag er julebordet på?

Hvis det er en fredag, hadde jeg stukket innom en tur sammen med samboeren, og så gått tidlig og sagt at du dessverre ikke kan bli lenger på grunn av andre, faste planer tidlig lørdag (det an jo være alt fra familiebesøk et stykke unna, at dere skal være barnevakt den helga eller på ett eller annet. Vanligvis er det nok å si at man dessverre har planer tidlig neste dag, men hvis folk spør, er det jo greit å ha en unnskyldning i bakhånd.

Men jeg ville ha gått, for å bli litt kjent med de andre og for å vise at man deltar, så langt det går.

[Gjest Gjest]

1. Bestill en weekendtur øyeblikkelig og lat som den var lenge planlagt eller alternativt. en overraskelse fra din samboer.

2. Din tanta Agate har 90år dag

3. Eller drit i det og si at dere kommer og gleder dere for så å bli syk

( men denne er så velprøvd at du bør være en god skuespiller )

[Gjest Gjest]

Det var rart, synes jeg. Og det er ikke vanlig at folk spør så mye "hvorfor kommer ikke du?" De ser det, hvem som ikke er der...

Det er da vanlig skikk og bruk at man stiller til sosiale sammenkomster på jobb, for å vise at man er opptatt av de man jobber sammen med.

Det å skille mellom jobb og fritid/privatliv så strengt, som enkelte gjør, er det noe særnorskt eller sær-vestlandsk det? 

Har dere noe å skjule da, i og med at dere ikke vil være private eller personlige med de dere jobber sammen med?

Hva er galt med litt hyggelig konversasjon med de man jobber med? det er helt vanlig i andre land jeg har jobbet i hvertfall. Der hadde ingen problemer med å omgås sosialt med de man jobber sammen med, og det ble forventet av arbeidstakerne at de var litt sosiale utenom jobben også.

←

Åh herre... Hvorfor må det at man har lyst på litt privatliv alltid være synonymt med at man har noe å skjule? Kan det kanskje være at enkelte liker å ha få jobben litt på avstand? At det å sosialisere med jobbmennesker blir litt som å ta jobben med seg på fritiden også?

Du har vel ikke noe imot at folk går gjennom skuffene og skapene dine du da, hvis ikke betyr det vel at du har noe å skjule.

Jeg går heller ikke på julebord. Jeg er ikke et veldig sosialt vesen, og trives ikke så godt i store selskaper. Særlig ikke når det serveres alkohol, og samtlige skal spørre hvorfor jeg ikke drikker. Man blir faktisk sett på som særere om man møter opp og ikke drikker enn om man ikke møter opp i det hele tatt

[Gjest Gjest]

Hvert år er det samme maset om julebord på jobben. Den som ikke stiller opp er asosial og en tørrpinn. Jeg tilbringer mer enn nok tid med mine kollegaer, og har virkelig ikke lyst til å bruke mer tid sammen med dem enn nødvendig. Jeg trives på jobben, mine kollegaer er hyggelige, sosiale og flinke, men jeg vil skille privatliv og jobb.

For å ikke få "hun som ikke kommer stemplet" melder jeg meg på av og til. Dette selv om vi må betale 300,- selv og jeg må bruke av min dyrebare fritid. Så kan jeg puste lettet ut året etterpå å skylde på at jeg dessverre ikke har anledning, at mannen min skal bort og vi ikke har fått barnevakt, det kolliderer med et annet julebord etc, etc.

Dette året er jeg invitert på 3 julebord og jeg har sagt ja til 1 (som jeg faktisk hadde lyst til).

Husmusa

[Gjest Gjest]

Jeg har vært på julebord med jobben en gang, og det kommer ikke til å gjenta seg. For det første er de hundrelappene en sånn tilstelning koster nesten hele matbudsjettet mitt for desember (det er ikke så gøy å gå sulten resten av måneden, nei...).

For det andre synes jeg det er greit å holde en viss avstand til mine kolleger. Å se sjefen min klatre opp på spisebordet for så å dra skjørtet opp rundt livet, dra av seg trusa og plassere denne på hodet og deretter å dra blomsten opp av ei blomsterpotte så jorda spruta for å kunne bruke potta som likørglass... Uh.

Mulig jeg er en festbrems, mulig jeg er prippen, mulig jeg har noe å skjule eller at jeg ikke fyller mine plikter som ansatt ved å ikke delta (jada, jeg oppfatta at de andre ansatte faktisk syntes at dette var gøy), men ærlig talt. Dette er ikke det jeg ønsker å bruke min fritid på.

[Gjest Gjesta]

Jeg begynner å skjønne at jeg er ganske heldig med mine kolleger og min overordnede.

Men blir man bedt på noe er det vel bedre å finne opp en unnskyldning kontra å si rett ut at man ikke har lyst.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært på julebord med jobben en gang, og det kommer ikke til å gjenta seg. For det første er de hundrelappene en sånn tilstelning koster nesten hele matbudsjettet mitt for desember (det er ikke så gøy å gå sulten resten av måneden, nei...).

For det andre synes jeg det er greit å holde en viss avstand til mine kolleger. Å se sjefen min klatre opp på spisebordet for så å dra skjørtet opp rundt livet, dra av seg trusa og plassere denne på hodet og deretter å dra blomsten opp av ei blomsterpotte så jorda spruta for å kunne bruke potta som likørglass... Uh.

Mulig jeg er en festbrems, mulig jeg er prippen, mulig jeg har noe å skjule eller at jeg ikke fyller mine plikter som ansatt ved å ikke delta (jada, jeg oppfatta at de andre ansatte faktisk syntes at dette var gøy), men ærlig talt. Dette er ikke det jeg ønsker å bruke min fritid på.

←

Finnes det folk som oppfører seg slikt?

Da må jeg være heldig som kun opplever voksne mennesker som drikker alkohol med glede og med måte, og som ikke endrer seg nevneverdig på grunn av det. Målet med festkveldenen hos oss er at folk snakkes og har det gøy, ikke at de oppførerer seg som klovner.

Det du refererer til her må enten være veldig på landsbygda, eller i en harry bedrift i Oslo?

[Gjest Gjest]

Hvert år er det samme maset om julebord på jobben. Den som ikke stiller opp er asosial og en tørrpinn. Jeg tilbringer mer enn nok tid med mine kollegaer, og har virkelig ikke lyst til å bruke mer tid sammen med dem enn nødvendig. Jeg trives på jobben, mine kollegaer er hyggelige, sosiale og flinke, men jeg vil skille privatliv og jobb.

For å ikke få "hun som ikke kommer stemplet" melder jeg meg på av og til. Dette selv om vi må betale 300,- selv og jeg må bruke av min dyrebare fritid. Så kan jeg puste lettet ut året etterpå å skylde på at jeg dessverre ikke har anledning, at mannen min skal bort og vi ikke har fått barnevakt, det kolliderer med et annet julebord etc, etc.

Dette året er jeg invitert på 3 julebord og jeg har sagt ja til 1 (som jeg faktisk hadde lyst til).

Husmusa

←

Hvorfor vil folk skille så veldig mellom privatliv og jobb? Hva skade gjør det om man er litt privat? De er mennesker de man jobber med også.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde blitt med på julebordet.

Faktisk så synes jeg at folk som aldri stiller på julebord er utrolig negative. I mitt firma så er julebord litt høytidelig og flott ... og langtifra noen flatfylle-fest som det høres ut som her i denne debatten. Noen få ganger har et fåtall personer vært overstadig beruset ... men det tilhører sjeldenhetene. Julebord er flotte klær, god mat, dans og moro ...

←

Slik er det hos oss også. Og alkoholen er aldri problemet: problemet må være hvis enkelte mennesker ikke har et gjennomtenkt og fornuftig forhold til den.

Hos oss forventer vi at folk klarer å ha det gøy og at de klarer å oppføre seg som anstendige festmennesker, og det gjør de også.

[Gjest Gjest]

Åh herre...  Hvorfor må det at man har lyst på litt privatliv alltid være synonymt med at man har noe å skjule? Kan det kanskje være at enkelte liker å ha få jobben litt på avstand? At det å sosialisere med jobbmennesker blir litt som å ta jobben med seg på fritiden også?

Du har vel ikke noe imot at folk går gjennom skuffene og skapene dine du da, hvis ikke betyr det vel at du har noe å skjule.

Jeg går heller ikke på julebord. Jeg er ikke et veldig sosialt vesen, og trives ikke så godt i store selskaper. Særlig ikke når det serveres alkohol, og samtlige skal spørre hvorfor jeg ikke drikker. Man blir faktisk sett på som særere om man møter opp og ikke drikker enn om man ikke møter opp i det hele tatt 

←

Ja, men det er sært å aldri møte opp og aldri drikke noe (du kan jo ha en brus i hånden, være blid og ikke selv fokusere på hva du har i glasset, ingen andre bryr seg faktisk).

Skader det å ta med seg jobben på fritiden en gang i blant da, hva er så ille ved det? Du sitter jo ikke og jobber i festlig lag med kolleger, du tilbringer tid med dem, og signaliserer dermed at de bryr deg om de som mennesker.

Det er et viktig signal.

[Gjest Gjest]

Ja, men det er sært å aldri møte opp og aldri drikke noe (du kan jo ha en brus i hånden, være blid og ikke selv fokusere på hva du har i glasset, ingen andre bryr seg faktisk).

Skader det å ta med seg jobben på fritiden en gang i blant da, hva er så ille ved det? Du sitter jo ikke og jobber i festlig lag med kolleger, du tilbringer tid med dem, og signaliserer dermed at de bryr deg om de som mennesker.

Det er et viktig signal.

←

Um, JO. Faktisk så gjøre de det, i aller høyeste grad. Jeg tror aldri jeg har vært tilstede på et arrangement hvor det serveres alkohol hvor folk ikke stadig spør om jeg ikke skal ha øl/vin osv, og så lager et voldsomt oppstyr når jeg sier nei på en høflig måte.

[Gjest Gjest]

Um, JO. Faktisk så gjøre de det, i aller høyeste grad. Jeg tror aldri jeg har vært tilstede på et arrangement hvor det serveres alkohol hvor folk ikke stadig spør om jeg ikke skal ha øl/vin osv, og så lager et voldsomt oppstyr når jeg sier nei på en høflig måte.

←

Det er jo der problemet ligger...den som ikke drikker alkohol gjør alltid så stort nummer ut av det selv, og tror at alle andre bryr seg, men det gjør vi ikke.

Ennå bedre hadde det blitt om du istedet sa: "jeg tar en .....(limonade, brus, whatever). Og når andre kommenterer det, loverser du dem, lar være å kommentere/svare tilbake, og fortsetter med andre ting (bli taus bare). Du må vise dem at deres kommentarer ikke er verdt et svar. Da fremstår de som de dumme.

[Gjest Gjest_berta_*]

det er vel lov å være sær ?

Har du ikke lyst på grunn av det du sier, ja så si det da! respekt får du da. Og har sagt selv hvorfor, da blir det ikke så int å lure for kollegane dine.

Men jeg er helt enig i at det er de som ikke drikker som har fokuset på at de ikke drikker. Etter min erfaring er de ofte veldig gode til å si noe om det og få oppmerksomhet på det.

[Gjest Gjest]

Klart det er lov å være sær, folk må få være som de er.

Jeg sier bare at i enkelte tilfeller er det greit å gjøre ting man egentlig ikke veldig gjerne vil, for å bevare sitt sosiale rykte utad på arbeidsplassen.