Gå til innhold

Noen tanker om julen


Anbefalte innlegg

Skrevet

I det siste har jeg tenkt litt på julen. Det har seg sånn at min søster alltid har vært gjest hos oss.

Siden i fjor jul, så har vi sett henne veldig lite. Hun har bil, og det tar henne under 10 min å kjøre til oss. Jeg har tre barn, som hun alltid har hatt god kontakt med.

Men i år kom hun ikke, ringte ikke, gav ikke presanger og heller ikke sendte kort til barna mine, på deres bursdager. Heller ikke før eller etter bursdagene. Jeg er såret/skuffa på vegne av mine barn. Tanten deres som alltid stilte opp og tok kontakt før. Bare å komme på dagen deres, hadde vært nok. Men nei, vi har ikke sett snurten av henne.

Så jeg føler i år at det ikke helt frister å ha henne hos oss i julen. Det er mange tanker rundt dette, i bunn og grunn vil jeg nok ikke klare å si nei uansett.

Men tanken er at jeg føler meg så stressa og sliten på julaften. Det er meg som kjøper inn alt, pynter, lager middag, baker kaker og rydder vekk på julaften. Unntatt min mann da. Tanken på at hun skal komme til oss på julaften, for å spise middag, åpne pakker og så gå.....er ikke helt fristende.

Føler at vi har stilt så mye opp for henne, når hun trengte oss. Det å gi lyd fra seg på barnas bursdager burde ikke koste noe som helst. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklart det ordentlig. Men jeg vet at jeg vil ta dette skikkelig opp med henne når hun ringer før jul. At jeg er skuffa og ungene er det også. For hun kunne ha tatt kontakt. Og at det fristet å si nei til henne, siden hun tydeligvis ikke er interessert ellers i året . Må legge til at hun har voksne barn og en kjæreste. Så hun hadde ikke blitt alene.

Men samtidig så har jeg jo ikke hjerte til å si nei. :grine: Det er jo jul, der familien skal samles.

Takk for at dere leste, ville bare spørre om følelsene mine er helt på trynet?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nei for så vidt ikke. Men i stedet for å bruke julen som en "straff", hva med å ringe og spørre hvorfor hun ikke kom til bursdagene? Det kan jo ha en grunn?

Skrevet

Å så mange ganger jeg har ringt. Hun svarer ikke, ellers er telefonen slått av. Hilsen TS

Skrevet

Det må da være en grunn til hennes oppførsel??

Dette må du prøve å få klarhet i.

Jeg er sterk tilhenger til å få ting opp og bli (om mulig..) ferdig med det.

Skrevet

Skjønner følelsene dine veldig godt! Skjønner at du og barna dine er skuffet.

Kan det være at hun har hatt problemer av noe slag det siste året som du ikke vet om som kan ha ført til at dette har skjedd?

Syntes i hvertfall du skal ta det opp med henne, og snakke ordentlig:) Håper det ordner seg!

Skrevet

Aner ikke hva det kan være, for det har jo hendt at hun har stukket innom. Da har alt sett normalt ut. Hun var den samme, gamle, smilende søsteren min.

Mamma har ikke sett henne på lang tid. Men vi er ikke beskymret sånn sett, for datteren har sagt til meg at hun har snakket med henne. Tilogmed datteren har problemer å nå fram hos henne på telf.

Hilsen TS

Skrevet

Å slå av telefonen eller aldri svare på den, da tenker jeg med en gang på psykiske problemer av noe slag. At hun ikke fikser å forholde seg til verden.

Hva hindrer deg i å skrive et brev til henne eller stikke bortom henne for å snakke med henne? Ikke slå hånden av henne før du eventuelt vet hvorfor hun ikke har tatt kontakt, og du ikke har forståelse for grunnen. Lykke til! En tante og søster som alltid har vært omtenksom, bør ha stor "tabbekvote"...

Om julen er så strevsom for deg; involver henne i forberedelsene også. Hvorfor ikke?

Skrevet
Å slå av telefonen eller aldri svare på den, da tenker jeg med en gang på psykiske problemer av noe slag. At hun ikke fikser å forholde seg til verden.

Hva hindrer deg i å skrive et brev til henne eller stikke bortom henne for å snakke med henne? Ikke slå hånden av henne før du eventuelt vet hvorfor hun ikke har tatt kontakt, og du ikke har forståelse for grunnen. Lykke til! En tante og søster som alltid har vært omtenksom, bør ha stor "tabbekvote"...

Om julen er så strevsom for deg; involver henne i forberedelsene også. Hvorfor ikke?

Jeg lurer på om det er pga hun har ny kjæreste. At hun bruker tid med han heller.

Ang tabbekvote, vi har jo tre barn. Hun kom ikke til noen av dem sin bursdag. Som oftest om vi glemmer sånt, så prøver vi å gjøre det godt igjen ikke sant? Feks å komme for sent er bedre enn aldri.

TS

Skrevet
Aner ikke hva det kan være, for det har jo hendt at hun har stukket innom. Da har alt sett normalt ut. Hun var den samme, gamle, smilende søsteren min.

Mamma har ikke sett henne på lang tid. Men vi er ikke beskymret sånn sett, for datteren har sagt til meg at hun har snakket med henne. Tilogmed datteren har problemer å nå fram hos henne på telf.

Hilsen TS

Men når du har truffet henne og snakket med henne, hvorfor har du ikke spurt hvorfor hun ikke har vært i kontakt mtp disse bursdagene?

Skrevet
Men når du har truffet henne og snakket med henne, hvorfor har du ikke spurt hvorfor hun ikke har vært i kontakt mtp disse bursdagene?

Etter bursdagene (som var i høst) så har hun vært her kanskje to ganger. Og da har hun hatt med seg en venninne. Det har vært så mye stress at det har ikke kommet opp.

Skrevet

Vil du føle deg bedre, mindre skuffet og "oppreist" hvis du ikke ønsker henne velkommen til jul? Jeg tviler. Hevn befrir aldri fra såret stolthet, det er det bare tilgivelse som gjør. Jeg synes du burde ønske henne velkommen til jul - og mene det - og holde hodet hevet i visshet om at uansett hva som har motivert henne til å glemme barna dine sine bursdager så skal ikke du være smålig og bitter tilbake.

Og få mann og barn til å virkelig hjelpe til med juleforberedelsene og

-gjennomføringen!!

Skrevet

Til TS: Jeg synes det er utrolig umodent å henge seg opp i om søsteren din ikke dukket opp eller ga lyd fra seg på barna dine sin bursdag. For meg er det virkelig ingen big deal. Selvfølglig hvis hun var invitert muntlig eller skriftlig er det uhøflig å ikke melde avbud, men utover det må det være unødvendig å lage familieproblemer av en slik sak.

At du er trøtt og sliten på julaften kan jeg forstå, men at du svurderer å utestenge søsteren din, er for dumt, med minder det er mye mer omfattende problemer mellom dere, enn det du beskriver her.

Du nevner noe om at hun kanskje har fått seg en ny kjæreste og bruker tiden på han. Ja,så koselig for henne. Kanksje det er noe hun har savnet i lengre tid....

Forøvrig er jeg enig med noen over her som nevner psykiske problemer.

Skrevet

Hvor mange bursdager har hun uteblitt fra og ikke gitt gaver til? Hvis dette var den første gangen så syns jeg at det å utestenge henne fra julefeiringen hos dere blir litt vel sterkt.

Jeg hadde blitt bekymret hvis en av mine søsken som jeg hadde hatt god kontakt med plutselig ikke var å få tak i på telefonen eller på andre måter, da hadde mitt fokus vært å finne ut hva som var galt i stedet for å være sur fordi barna mine ikke hadde fått gaver.

Skrevet
Jeg er såret/skuffa på vegne av mine barn. Tanten deres som alltid stilte opp og tok kontakt før. Bare å komme på dagen deres, hadde vært nok. Men nei, vi har ikke sett snurten av henne.

Jeg kan ikke helt se at du vil gjøre saken bedre med å "straffe" henne. Ville du føle deg bedre til mote av den grunn på Julaften?

Skrevet

Hurra for åpen dialog med venner og familie!! Det fører til at de fleste vennskapsbånd opprettholdes, og noen få, som ikke har livets rett, oppløses. Tenk så me enklere alt hadde vært hvis vi ikke surra oss inn i undøvendige inntriger!

Det er ikke meninga å være ekkel med dette innlegget, det er bare en leveregel jeg prøver å følge. Ikke alltid like lett..

Skrevet

Vil du ikke ha et forhold til din søster, så har du jo heller ingen grunn til å være skuffet pga manglende kontakt.

Og vil du ha et forhold til din søster, så inviterer du henne til jul og prøver å "gjennoppta den gode kontakten".

Man kan ikke "straffe seg til et godt forhold" til andre.. hva godt skulle komme av det?

Skrevet
Siden i fjor jul, så har vi sett henne veldig lite. Hun har bil, og det tar henne under 10 min å kjøre til oss. Jeg har tre barn, som hun alltid har hatt god kontakt med.

Men i år kom hun ikke, ringte ikke, gav ikke presanger og heller ikke sendte kort til barna mine, på deres bursdager. Heller ikke før eller etter bursdagene. Jeg er såret/skuffa på vegne av mine barn. Tanten deres som alltid stilte opp og tok kontakt før. Bare å komme på dagen deres, hadde vært nok. Men nei, vi har ikke sett snurten av henne

Jeg bare lurer, er du/dere flinke til å kontakte/besøke henne? Var dere i fødselsdagen hennes? Har dere husket på ungene hennes ved fødselsdager o.l??

Skrevet

Jeg synes du kan fortelle søsteren din at du er litt overarbeidet og sliten for tiden og kanskje hun kan hjelpe deg litt med juleforberedelsene? Jeg hadde hvertfall bare blitt glad for en slik forespørsel. Hun kan jo ta med seg kake, lage Waldorfsalat eller riskrem hjemme eller noe sånt.

Jeg ville ikke latt være å invitere. Tror det blir like trist for deg og din familie som for henne.

Skrevet
Jeg bare lurer, er du/dere flinke til å kontakte/besøke henne? Var dere i fødselsdagen hennes? Har dere husket på ungene hennes ved fødselsdager o.l??

Ja, har ringt og ringt. Men det er jo umulig å få tak i henne. Å besøke henne nytter ikke. Hun bor på hybel og jeg dro hjem til henne men ingen var hjemme.

Ungene hennes er voksne foressten. Mine er små.

Skrevet
Jeg kan ikke helt se at du vil gjøre saken bedre med å "straffe" henne. Ville du føle deg bedre til mote av den grunn på Julaften?

Leste du hele innlegget? Jeg skrev: JEG HAR IKKE HJERTE TIL DET!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...