Skifte navn etter bryllupet?

[Mirabella83]

Pappa byttet til mammas navn da de giftet seg. Så for de jentene som har et spesielt etternavn og har en mann men et -sen navn synes jeg dette er er fin løsning. Litt utradisjonelt, men hva gjør vel det?

Jeg kommer til å ta kjæresten min sitt etternavn. Det er spesielt nok (selv om mitt eget er værnet). Men jeg synesdet er fint når alle i famillien har samme navn. For barna vi evt får, vil jeg og han danne grunnlaget for familien. Og alle vil ha det samme navnet. Jeg er enig i at "Bekkemellem Orheim" ikke er så fint. Men mange liker jo dobbelnavn.

Men jeg må innrømmeat det blir sårt å gi slipp på etternavnet mitt

[Gjest Gjest]

En del av det jeg gleder meg til som gift er å ha samme etternavn som min kjære. Må jo ha samme etternavn som familie synes nå jeg, men hun beholder nok mellomnavnet (pikenavnet til sin mor) som mellomnavn.

[Gjest Vårbrud07]

Jeg skal ta hans navn når vi gifter oss, så beholder jeg mitt som mellomnavn. Syns det er greiest med likt etternavn når vi er en familie. Dette ble vi enige om da vi fikk barn og skulle ha dåp, barnet fikk hans navn da.

[Trampe]

Jeg tok hans navn til etternavn, og beholdt mitt som mellomnavn. Men jeg bruker det aldri, fordi jeg har to fornavn...

Han har et sjeldent etternavn som jeg synes er veldig fint, derfor tok jeg hans. Hadde han hatt et -sen navn eller et annet vanlig navn hadde han tatt mitt.

For meg er det viktig at vi heter det samme, vi er jo en liten familie nå og barna våre (om vi får noen) skal ha samme etternavn som oss.

[Gjest Gjest]

Har jobbet sammen med ei som heter Olsen Hansen, veeeeldig orginalt altså..... Selv het jeg -sen før jeg giftet meg, og tok min manns etternavn, som er et ganske uvanlig navn. Har beholdt min mors pikenavn til mellomnavn da, det hadde jeg også før bryllupet.

[Gjest Gjest]

Nei, det er totalt uaktuellt å bytte. Kunne aldri tenke meg å ha det samme etternavnet som min svigermor og svigerinne. Angrer veldig på at jeg lot ungene få hans etternavn, fordi mitt er finere. Men sånn ble det...

En venninne av meg tok mannens etternavn og angrer siden hun ikke føler noen familietilhørighet med mannens familie, ikke på god fot med de. Men hun føler at det vil bli tatt meget ille opp om hun skifter tilbake til sitt gamle navn.

Vurderer å skifte etternavnet på minsten slik at han får mitt, men der må jeg bearbeide min mann.

Vi er i aller høyeste grad en familie selv om flere av oss har ulikt etternavn. Vi har begge barn fra før. Hva som står på postkassen er det få som bryr seg om. Jeg vet jo knapt hva naboene heter til etternavn.

Mange av mine skolevenninner har tydeligvis skiftet etternavn. Det går jo ikke an å søke etter tlfnr deres lenger, vet jo ikke hva de heter...

Folk gjør som de vil. Det viktigste er at de er fornøyd. Dumt å skifte om du egentlig ønsker å beholde ditt eget/ditt er finest.

[Gjest Gjesta]

Uff, jeg synes dette er skikkelig vrient....

Han har kanskje norges mest vanlige etternavn, og mitt er relativt uvanlig. Jeg vil ikke ta hans supernormale etternavn, han har sagt for mange år siden at dersom vi skulle gifte oss kunne han kanskje tenke seg å ta mitt etternavn. Men nå som vi faktisk skal gifte oss er han ikke så sikker på dette lenger...

Vi kan jo selvfølgelig beholde hvert vårt etternavn, men vi kommer jo i denne diskusjonen igjen hvis vi en gang i fremtiden får barn....

Noen som har noen tips?

←

Vi har samme problemstilling. Men jeg har tenkt til å kjempe hardt for at eventuelle unger får mitt navn.

Skjønner jo godt at han ikke vil bytte etternavn (er jo en del av hans identitet), men kan jo hende han ser annerledes på at ungene får ditt navn.

Vi har tross alt kommet litt lenger enn at barna må få navn etter faren bare fordi det er tradisjon...

Nei, det er totalt uaktuellt å bytte. Kunne aldri tenke meg å ha det samme etternavnet som min svigermor og svigerinne. Angrer veldig på at jeg lot ungene få hans etternavn, fordi mitt er finere. Men sånn ble det...

En venninne av meg tok mannens etternavn og angrer siden hun ikke føler noen familietilhørighet med mannens familie, ikke på god fot med de. Men hun føler at det vil bli tatt meget ille opp om hun skifter tilbake til sitt gamle navn.

←

Blir litt feil på en måte ja... Husker min bestemor fortalte det for noen år siden. Hun var på familieselskap. Alle svigerinnene hennes hadde familienavnet. Så alle skjønte hvem de var. Mens hun som faktisk ikke var inngiftet måtte forklare i det vide og det brede siden hun hadde skiftet etternavn.

Jeg har et såpass sjeldent navn at jeg er i familie med de fleste med det navnet. Han har et vanlig navn som ingen trekker paralleller til, nettopp fordi det er så vanlig.

[Gjest Gjest]

Jeg skal også ta beholde mitt etternavn som mellomnavn. Mitt er sjeldent, hans er et sen-navn og jeg synes det klinger greit.

Men han er merkelig gammeldags når det gjelder fremtidige barn. Han vil at de skal ha hans navn, til nød kan de skrive fornavn T. etternavn. Litt av poenget med at jeg selv beholder mitt eget navn som mellomnavn er at jeg synes navnet bør videreføres. Jeg tenkte på en bindestrek, men det syns han blei dumt. Nå vet jeg ikke om han tuller eller mener alt han sier, men jeg ser for meg en ny diskusjon når vi evt får barn.

[Gjest Gjest]

Jeg skal også ta beholde mitt etternavn som mellomnavn. Mitt er sjeldent, hans er et sen-navn og jeg synes det klinger greit.

←

Er det ikke litt ulogisk at ditt sjeldne etternavn skal vike for din kommende manns -sen etternavn?

[Gjest Gjest]

Både prinsipielt og praktisk er jeg imot å skifte etternavn ved giftermål.

Skulle jeg først skifte, ville jeg ikke tatt mitt navn som mellomnavn, fordi jeg synes at navn som "Svarstad Haugland" og "Bekkemellem Orheim" har lite for seg.

←

Og nå heter hun vel ikke "bekkemellem orheim" mer, siden hun er skilt nå.

Og det viser jo kanskje hvorfor man ikke bør skifte til mannens etternavn: Veldig mange ekteskap ender i skillsmisse, og da er det jo bare styr å måtte skifte navn to ganger. Og selv om man selv selvsagt ikke tenker at man skal skilles en gang, så er nå en gang statistikken slik den er.

Jeg kommer forøvrig aldri til å skifte til kjærestens etternavn hvis vi skulle finne på å gifte oss.

[Lille meg :)]

SSB har gjennomført en undersøkelse på nettopp dette.

Våre data bekrefter at kvinner i all hovedsak overtar mannens navn når de gifter seg. Av unge og yngre voksne kvinner med ekteskapserfaring oppga 46 prosent at de hadde valgt å ta mannens slektsnavn som sitt nye etternavn, men at de dessuten hadde beholdt sitt pikenavn som mellomnavn. Noe færre, 34 prosent, hadde tatt mannens navn og kuttet ut sitt eget slektsnavn. De som hadde valgt å beholde sitt eget slektsnavn var i klart mindretall, nærmere bestemt 20 prosent (se figur 1).

Som ventet, var det langt færre menn som hadde skiftet navn i forbindelse med at de giftet seg. Mens kvinnene med sine valg fordeler seg på tre ganske store grupper, er mennene så godt som unisone. 93 prosent av mennene end-ret ikke etternavn da de giftet seg. Det vil si at bare 7 prosent hadde gjort en endring. Av disse valgte 3 prosent å ta konas navn i tillegg, og like mange hadde valgt å bare ha konas slektsnavn som sitt etternavn (se figur 1).

Dere kan lese mer om undersøkelsen på SSB sine nettsider.

[Gjest Gjest]

Vi beholdt våre gamle etternavn. jeg vet det var litt sårt for svigerfar, han nevner det rett som det er, og prøver å kalle meg Fru ...... (etternavnet deres).

Jeg har valgt å bare fnise litt av han da, og det fungrer fint.

Jeg ville gjerne hete det samme som mannen, men var ikke villig til å gi fra meg en så viktig del av meg selv, så jeg foreslo at jeg kunne beholde mitt navn som mellomnavn og så ta mellomnavnet hans som etternavn. Siden det egentlig etternavnet er fantastisk stygt... Jaja.

Har sagt at barna våre gjerne kan bære hans etternavn men kanskje ha mitt som mellomnavn? Det får vi se på. Får barna dobbelnavn i fornavnet vil jeg ikke det. Det blir for mye....

Håper han en dag går med på å bytte navn. Hadde vært så fint å hett det samme... men så lenge jeg ikke gir meg så... Mannen sa at jeg måtte bare beholde mitt navn, jeg begynnte å gråte da vi skulle signere, klarte det ikke. Kanskje han da forsto at et navn er viktig? Han vil jo heller ikke bytte så...

Syns dette er en DÅRLIG tradisjon!!!

[Kykkelikokos]

Jeg tror vi begge kommer til å ta mitt navn som mellomnavn og hans tilslutt.  Er veldig glad i navnet mitt og det rimelig sjeldent og derfor vil jeg ikke miste det.

←

Samme her