Min lille elskede hund...

[Gjest gjesta]

Huff

Jeg sitter her og griner,,,

Veit hvor utrolig vondt det er å miste en uerstattelig venn som en hund faktisk blir.

Ta godt vare på deg selv...

[Gjest Nèa Athina]

Hvil i fred lille Buster

Buster, du var heldig som hadde en så god mamma som ville gått igjennom ild og vann for deg!

[Gjest Knust]

Ikke lett å sove inatt, nei... Tenke, tenke.. Og når jeg først sovner, drømmer jeg ofte om Buster. Både fine og mindre fine drømmer.. D verste er at når jeg våkner igjen - etter en fin drøm, blir alt så ekstra fælt. For da går d jo opp for meg, atter en gang, at d bare var en drøm. Buster er jo død...

D går virkelig voldsomt inn på meg d her.. Savnet er jo til å dø av!

Kjære katteeier.. Veldig trist å høre om kattene dine Men d som gjorde meg veldig lettet, var d du skrev om at "heldigvis tok jeg til fornuft og fikk meg ny katt". Jeg har også tenkt som deg, at jeg for alt i verden ikke vil gjennomgå flere ganger den smerten d er å miste hunden sin. Og jeg tenker også at jeg ALDRI vil komme til å bli så glad i en ny hund som jeg var og ER i Buster. Så her kommer dine ord godt med.. Du er jo et "bevis" på at d er mulig å knytte nye bånd til et nytt kjæledyr. Og jeg ER jo veldig glad i dyr så.. Vil jo helst redde alle dyr i verden ( minus rotter og slanger ) som ikke har d bra! Og tar ofte til tårene når jeg ser på Animal Planet.. Uff, mye grusomt der Så jeg blir vel gjerne glad i en ny liten hund... Takk <3

Ja, vi hadde mye kontakt med eierne av den andre hunden de 3 ukene Buster levde, etter bittet. De var veldig ydmyke og stilte max opp hele veien. Kjørte oss til veterinæren hver gang vi skulle dit, som jo var minimum annahver dag, og ofte flere dager på rad. Var med inn og ventet hver gang. Og de betalte alle veterinærutgiftene osv.. Så d er/var vanskelig å være bitter på dem når de på ingen måte fraskrev seg noe ansvar. Men d er klart at til tider kommer også DE tankene. For jeg vet jo at hadde de bare hatt sin hund i bånd...! De har fortsatt sin hund, og siden jeg har soveromsvinduet mot deres hage, hører jeg til stadighet at hun bjeffer. D minner meg jo hver gang ekstra på hendelsen.. Men d rare er at jeg faktisk bare synes synd på henne.. Sånne ting er jo alltid eiernes ansvar! Noen mener jo at jeg bør anmelde forholdet slik at de i verste fall må avlive hunden. Men jeg synes de får ta d ansvaret selv - hva de evt skal gjøre videre med henne. De er absolutt oppegående mennesker. Dessuten vil d jo uansett ikke gi meg Buster tilbake... Men jeg må innrømme at jeg ville satt pris på å slippe å se henne hver dag..

Tusen takk for støtten og de fine, trøstende ordene <3

Kjære surgodis.. Tusen takk for at du gråter med meg - for Buster <3

Kjære Lamadama.. Tusen hjertelig takk for at du forstår, og takk for tårene og klemmen <3

Kjære Nèa Athina.. Forøvrig et veldig pent navn! Vet jo ikke om d er ditt ordinære navn, men pent var d. Tusen, tusen takk for "Hvil i fred, Buster" og rosen <3 De ordene der altså... Og tusen takk for komplimentet..<3 Ild og vann, ja... Jeg ville gitt fra meg ALT jeg eier og har for å få klemme og kysse på ham igjen.. Virkelig!

Mange takk..<3

Da har jeg fått vist min takknemlighet til alle dere som bryr dere så mye.. For jeg er virkelig takknemlig for at så mange vet hva d vil si å bli så knyttet til et dyr. Og at så mange bryr seg på denne måten <3 Tusen takk for at dere skriver inn her! D betyr mer enn dere kanskje tror <3

Nå er d vel på tide å prøve og få seg litt skjønnhetssøvn.. Klokka er jo snart 05:00 Kanskje jeg får møte min lille Buster igjen inatt også.. <3

Nattaklem til alle.

[juliannae]

Så kjekt at du holder oss oppdatert.

Det er bra hundeeierene har vært hjelpsom mot deg. Men jeg skjønner at det er vanskelig å se den hunden uten å tenke på Buster. De er sikkert veldig glad i hunden sin, så det er nok kanskje en stor sjanse for at de velger å beholde hunden sin. De har sikkert lært å holde den i bånd, det er bare så synd at de måtte lære det på den harde måten.

[Gjest Knust]

Ja. juliannae.. d er akkurat d jeg også tenker. At de nok er veldig glad i hunden sin.. Derfor har jeg ikke hjerte til å kreve noe som helst for å liksom "straffe" dem. For som sagt, d vil jo uansett ikke gi meg Buster tilbake...

D er bare dama i huset vi har hatt kontakt med i ettertid. Hun var helt knust da jeg ringte på vei fra veterinæren og sa at Buster døde ( de var ikke med oss den siste gangen ), og gråt like mye som meg. Dagen etter kom hun innom en snartur, men jeg tror hun syns d var ubehagelig - naturlig nok. Jeg var jo selvsagt ikke den glade jenta jeg pleier å være, uten at jeg på noen måte var ufin eller noe, men jeg greide liksom ikke å si så mye. Ellers ringte hun uka etter en kveld, men d var mest av litt sånne praktiske grunner. Forsikringspapirer o.l. Jeg vet at de var veldig lei seg for d som skjedde, men jeg tror ikke de forstår hvor dypt d stakk hos meg at utfallet ble som d ble, for de sa med èn gang etterpå at jeg måtte skaffe meg en ny hund. Og når hun ringte uka etter og jeg sa at jeg fortsatt gråt mye over Buster, virket hun nærmest overrasket. Siden har vi ikke hørt noe derfra, så de "kom vel over d" raskere enn jeg greier. Noe som jo også er naturlig og forståelig, for d var jo ikke dem som mistet lille Buster.. Men jeg mener ikke å si at de ikke synes d var trist og fælt altså... For all del.

Klem <3

[juliannae]

Du virker som en meget god og sjenerøs person!

[TigerLilly]

Du virker som en meget god og sjenerøs person! 

←

Enig. <3

Håper virkelig du skaffer deg et nytt dyr kjære trådstarter. Slik kjærlighet som du gir unner jeg alle dyr i verden =)

[Gjest Landra]

Hei!

Utrolig rørende historie dette her. Utrolig trist at Buster ikke kom seg etter at han ble bitt. For andre sin skyld håper jeg du har kontaktet politiet ang. hunden som beit Buster.

For ett år siden opplevde jeg noe lignende selv. Mamma og hunden vår gikk tur. Plutselig kommer hun pussende inn og sier at Propell har blitt bitt. Propell er ikke flink til å la oss se på sårene sine så han sa klart i fra at dette likte han ikke. Dagen etter dro vi til dyrlegen. Hun mente at hunden vår ikke hadde disiplin nok siden han verken ville bli løftet opp eller på undersøkelsesbordet. Etter mye mas og kritikk ble han endelig ferdig undersøkt. Fikk med medisin hjem. Han har kommet seg helt etter uheldet, men da det skjedde følte jeg meg utrolig sårbar. Takker for at samboeren min stilte opp ellers hadde jeg nok ikke hatt det noe greit. Fikk ikke sove, grått mye og var helt utenfor (nå skal det sies at jeg er en følsom person).

MEN episoden har gjort at jeg er redd når det gjelder andre hunder. Lar han hilse på hunder vi kjenner, men er utrolig skeptisk til hunder som vi ikke har sett før.

I sommer fikk vi vite at han har HD. Om noen år må vi dessverre avlive han pga av smerter osv, men til da skal vi kose oss sammen.

Håper ting går lettere for dere. Husk at poenget er ikke å glemme han, men å minnes de gode stundene dere hadde sammen.

[Diamond]

Sånn.. Da har jeg registrert meg. Kaller meg Diamond istedetfor Knust som d ble da jeg var gjest. Altså er d fortsatt jeg som mistet Buster..

Ser at mange har bilder av seg selv(?) eller animasjonsfigurer oppe til venstre i innleggene sine. Hadde så lyst til å legge inn et lite bilde av Buster der, så er d kanskje noen som kan forklare meg hvordan jeg evt gjør d? D hadde vært fint

Har ikke satt meg så veldig godt inn i "reglene" her på forumet enda, men skal ta meg tid til å gjøre d snart. Prøvde å finne ut av d vha Hjelp-siden, men kunne ikke finne noe. Takknemlig for tilbakemelding..

Igår (lørd) var d altså 3 uker siden.. Føles både kort tid og lenge siden på samme gang. Kort fordi smerten fortsatt er så sterk, og lenge siden fordi dagene uten Buster har gått så utrolig sakte.. Men jeg PRØVER virkelig å bli sterkere for hver dag, og ja; d går sakte men sikkert fremover. D tragiske er bare at oppi d hele, forlot kjæresten min meg.. Nesten ironisk og tragikomisk hvor mye som skulle komme på èn gang. Og HELT utrolig hvor iskald og egoistisk et menneske kan være! Men vi lar d være en annen historie.. For hadde jeg fortalt hele storyen om d også, ville nok ingen trodd på meg. SÅ utrolig er den.. Vet at d alltid er en viss bitterhet når et forhold tar slutt, men her er d INGEN tvil om psykisk mishandling. Selvsagt ikke noe som nylig dukket opp, men d har liksom toppet seg for meg siden han ikke greier å la være når jeg allerede ligger så langt nede..

På tide å takke igjen..:

juliannae og TigerLilly, TUSEN tusen hjertelig takk! D varmer virkelig <3 <3 <3

Landra.. Jeg har nok ikke kontaktet politiet ang hunden som bet, og i et annet svar like over forklarer jeg hvorfor.. Men jeg skjønner veldig godt at du tenker som du gjør! D hadde vel vært d mest fornuftige, men jeg greier bare ikke..

Jeg er VIRKELIG glad for at din historie endte bedre enn min! På dine vegne, på familiens vegne og på vegne av alle som er glad i Propell Og jeg skjønner godt at hendelsen gikk inn på deg, for du er jo glad i han, og du fikk smertelig erfare hvor skjørt (skrives d sånn? ) livet kan være.. Både for oss selv og alle vi er glad i. Utrolig godt å høre at samboeren din stilte opp. Skulle gjerne kunne sagt d samme..

D er nok veldig lurt å være "føre var" når d gjelder andre hunder, ja. Vi har aldri full kontroll over dyrenes instinkt..

Fælt å høre at Propell har HD.. Og kan tenke meg d er tungt å få vite allerede nå at dere har en avliving i vente. Men samtidig kan d kanskje være litt "greit" også? At dere er litt "forberedt" - selv om man aldri vil være 100% forberedt på noens død.. Men håper du skjønner hva jeg mener..

Ja, kos dere MASSE-MASSE med han så lenge dere kan! Da vet dere iallefall at han hadde et fantastisk liv sammen med dere når den tragiske dagen kommer..

Ja, jeg minnes virkelig de gode stundene med Buster, for han ga jo bare gode stunder, men jeg ser frem til den dagen d ikke gjør fullt så vondt å tenke på han. For de gode stundene er fortsatt smertefull å tenke på, pga savnet..

Tusen takk for d du skriver <3

Nå er d vel på tide å krype til køys igjen.. Har visst snudd døgnet totalt her

Godnatt, sov godt og drøm søtt alle sammen..

[Diamond]

Har forresten to spm til før jeg legger meg.. Praktiske dog:sjenert:

Er d noen som vet hvordan man evt sletter/endrer et innlegg? Hvis man f.eks har vært og lagt inn et innlegg på feil side?

Og: Er d ikke mulig å svare innlegg som "gjest" etter at man har registrert seg, hvis man ikke ønsker å logge seg inn? Jeg prøvde dette, men fikk bare opp "d er ikke tillat å svare på dette innlegget" - noe jeg på ingen måte hadde problemer med tidligere..

Som sagt så er jeg ikke så erfaren i dette forumet riktig enda, så jeg setter stor pris på litt hjelp :bukke:

Sånn.. Da var d natta

[Usikker]

Diamond - forumet er nå stort sett stengt for gjesteinnlegg.

Se info øverst i hvert rom.

Og jeg sletter ditt feil-innlagte svar på den andre tråden

Usikker

-moderator-

[Devana]

Dette var en trist hendelse Diamond Håper det går bedre med deg nå, prøv å husk alle de gode minnene du hadde med Buster, det vil antageligvis hjelpe deg igjennom sorgen.

(Forresten, om du ville legge inn bilde av Buster i avataren din så går du på kontrollpanel og gjør det derfra )

[Gjest Landra]

Hei igjen!

Jeg hadde nok trodd deg hvis du hadde fortalt om deg og din eks samboer. Har funnet ut at verden utenfor mitt trygge hjem bare blir mer og mer skremmende for hver dag som går.

[Morild 25]

Hei Diamond!!!

Så utrolig trist å høre historien din. Jeg kjenner meg bare så alt for godt igjen i det du forteller. Jeg tror ikke alle har så sterke følelser for sine dyr, men jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om din venn.

Jeg mistet også min aller,aller beste venn for 4 år siden. Ja, tiden går, men minnene har jeg i meg. Her er min historie.

Tassen og jeg skulle på den daglige runden 18 desember. Tassen var en korthåret dachs, en nydelig hund. På ett bestemt sted fikk alltid Tassen gå løs, for der var det ingen fare. Men den natten hadde det vært mange minusgrader så elva var frosset igjen. Det tenkte selvfølgelig ikke jeg på!! Tassen fikk ferten av et rådyr, og med det jaktinnstinktet han hadde raste han ivei.

Jeg hadde ikke mulighet for å få stoppet han. Han sprang over elva, og borte ble han.

Jeg ropte, tårene trillet og jeg var redd!!! Jeg fulgte sporene hans et godt stykke, men så ble de borte for det blåste og snødde noe forferdelig.

Jeg løp hjem for å hente min samboer, og vi begge to lette etter vår kjære venn. Vi skilte lag for å dekke ett større område.

Etter å ha surret irundt i laaang tid, og mistet kontakten med min samboer måtte jeg til slutt gå hjem, kanskje Tassen ventet på trappa!!

Men nei ingen hund, og bilen til min samboer var borte. Etter en stund kom han hjem........huff jeg glemmer det aldri.

I bilen lå Tassen i en likpose. Han hadde blitt påkjørt av en bil, sannsynligvis 5 minutter etter han stakk av fra meg. Noen hadde funnet han, kjørt til veterinær med han, men da var han allerede død.

Sorgen min var så ufattelig stor. Jeg måtte ta sterke medisiner for å sove de første nettene, verden min raste sammen. Jeg fant frem en eske som jeg la min kjære hund i. I bunnen la jeg en av mine gensere som han var så glad i å ligge på. Jeg la i lekene hans, blomster osv. Glemmer aldri jeg satt i bua, strøyk og klappet han mens kroppsvarmen tilslutt var borte.

Vi fant et fint gravsted til han. En fin stein der nå hvor det står Tassen.

Jeg har plantet snøklokker på graven hans, og går dit med friske blomster av og til. Ikke så ofte nå som før. Nå kan jeg gå til graven uten å bli trist, men bare tenke på de gode minnene.

Tassen ble bare 1 år og 10 måneder, sorgen over han er annerledes nå etter så mange år, men jeg kan med hjertet på hånden si at eg tenker på han hver dag enda det snart er 4 år siden.

Diamond, sorgen din blir lettere å bære etter hvert som tiden går. Se fremover, ta vare på de gode minnene. Vær glad for at du fikk være sammen og dele livet med hunden din!!

Jeg tror heller ikke på gud, men når det er stjerneklart og mørkt og fint ute og ser mot himmelen....og ser stjernene blinke, ja da velger jeg å tro at han er et sted og ikke død.

Jeg sa aldri mere hund, men vi fikk en ny etter et par måneder. Når jeg ser tilbake var det for tidlig for min del. Men jeg fikk en ny hund å bry meg om, en ny å være glad i, å leke med, å kose med. Tomheten ble ikke så stor. Men det tok ikke bort savnet etter Tassen, men dagene ble lettere å leve.

En ny hund kan aldri erstatte den som er borte, men det å kunne gi en ny hund kjærlighet hjelper så utrolig mye.

Tenk over det Diamond, når du føler tiden er inne så skaff deg en ny hund hvis du føler det er riktig.

Vær sammen med venner, jobb mye, det hjalp meg i de første ukene, da fikk jeg ivertfall sove om nettene. Jeg følte meg helt alene om min sorg for den var så ufattelig stor.

Nå ser jeg på bildet av Tassen som henger på veggen. Forstørret et bilde av han, det er bare så fint.

Trist ja, det kan jeg være enda over Tassen, men mest av alt Glad, Så Glad for at jeg fikk ha han som min hund!!!!! Jeg kunne ikke tenkt med å være foruten de årene!!!!!

Tror du Diamond har mye kjærlighet å gi, når tiden er inne sitter du kanskje med en ny hund, Jeg håper det!!!!

Føler med deg i sorgen!!!!!!!!

[Wayah]

Jeg gråter litt sammen med deg jeg også. Pusejenta mi er 11 år gammel, og bare tanken på at jeg ikke får beholde henne for alltid gjør meg kvalm.

Sender deg en , og håper du kommer deg gjennom dette.

[Diamond]

Det er så fint å se at så mange bryr seg.. Mange varme mennesker på d her forumet!

Tusen takk for hjelpen, Usikker Innlegget kom på HELT feil plass..

Tusen takk for varme ord, Devana <3 Minnene med Buster vil jeg ALLTID huske..

Må innrømme at jeg ikke kom så mye lengre med d bildet, etter at du tipset meg å gå inn på kontrollpanel.. Forstod liksom ikke gangen derfra..

Kjære Landra.. Jeg har d akkurat som deg! Skremmende, skremmende...

Kjære Morild25... Herregud for en forferdelig trist historie om lille Tassen Grine, grine, grine... Har lest den flere ganger nå! Jeg kan bare TENKE meg for en vanvittig angst du må ha hatt da Tassen forsvant inn i snøværet! Uff... Og samtidig hvor stort HÅP du må ha hatt om at han skulle sitte på trappa å vente på deg.. Eller at samboeren din skulle komme hjem med en glad og intetanende Tassen-gutt! Men nei.. HELT utrolig hvor urettferdig verden kan være! Jeg føler så med deg/dere.. Og jeg vet nå at du nok absolutt forstår min situasjon. D med å sove, spise osv.. Er begynt å spise litt nå da, men på ingen måte så mye eller så ofte som man bør. Sove sliter jeg fortsatt med - noe som har resultert i at døgnet er snudd litt opp/ned.. Men d GÅR fremover altså. Tar tiden til hjelp..

Pga obduksjonen, som jeg forøvrig enda ikke har fått svar på, får jeg ikke begravd min lille Buster.. De anbefalte å kremere i en slik situasjon. Asken er enda ikke kommet, men når den kommer, skal jeg beholde urnen hjemme.. Iallefall inntil videre. Og ha en egen seremoni for lille Buster.. - bare jeg og han.

D hørtes så utrolig smertefullt ut å stryke Tassen til kroppsvarmen gikk ut av kroppen hans, men samtidig så utrolig godt.. For en fin avskjed du stelte istand for han<3 Du er virkelig en fin "hundemamma".

Når d gjelder å skaffe ny hund, fikk jeg et tilbud ifra Sverige på en valp, bare dager etter at Buster døde. En fantastisk dame som tok kontakt per mail etter at hun hadde lest historien om Buster på et Pomeranian-forum. Hun hadde fått en avbestilling på en rød han-Pomeranian, akkurat som Buster, og ville tilby meg den før hun ringte neste på ventelista. SÅ utrolig snillt gjort <3 D var veldig tidlig å tenke på ny hund akkurat da, men jeg visste at jeg er avhengig av å ha hund. Og siden d er både vanskelig å skaffe den rasen, OG vanvittig dyrt her i Norge (mellom 18 000,- og 25 000,-), ville jeg ikke takke nei. Oppi sorgen så/ser jeg litt glede:) En ny liten "Buster"..<3 Jeg vet at den nye hunden aldri vil erstatte Buster, nei, men den vil nok bli elsket den også.. I Sverige må man forøvrig betale 12 000,- for den rasen. SÅ stor prisforskjell er d faktisk!

Så den 21.des kjører jeg til Sverige og henter valpen, før jeg tar han med hjem til foreldrene mine på juleferie. Da er han leveringsklar. D blir rart.. Og d føles sårt å skrive d.. Av dårlig samvittighet for Buster. Men kanskje var d en mening med at Helena i Sverige tok kontakt..? Jeg velger å tenke d..

Jeg har også et nyyydelig bilde av Buster som jeg har kopiert opp i flere eksemplarer, og som jeg også skal ramme inn. Helt utrolig at en skapning kan være så nydelig!<3

Tusen, tusen takk, kjære Morild25, for MANGE trøstende ord..<3 De betyr mer enn du aner..

Tusen takk, Wayah, for forståelsen, tårene og klemmen <3

Ha en fin natt alle sammen...

[Diamond]

Må bare sjekke om jeg fikk til å legge til bildet nå.. "testing, testing"..

[Unika]

Jeg må bare si kondolerer! Buster hørtes ut som en flott liten fyr

Og du høres ut som en meget god mamma! Føler med deg på det her,kan ikke forestille meg engang hvordan det blir når den lille snuppa mi blir borte..

Gratulerer også med ny valp! Klart at den ikke vil erstatte Buster i hjertet ditt. Men du vil nok bli kjempe glad i den også! Og den vil være heldig som får deg som eier. Buster hadde nok også likt at mammaen hans fikk noe og glede seg over etter alle tårene

[Gjest Landra]

Hei Diamond!

Jeg tror faktisk på skjebnen. Veit ikke hvorfor, men er 100 % sikker at den valpen var ment for deg.

Er hvert fall spent å høre fra deg. Skal faktisk gjøre som deg og henge opp bilder av Propell rundt i leiligheten vår (har tent på det lenge).

[gerotten]

Du aner ikke hvor mye dette gikk inn på meg.Jeg gråter og gråter.

Fred over Buster