psykologi vs medisin

[Diafragma]

Men medisin er langt fra en eksakt vitenskap, men det er noe man først skjønner når man begynner å praktisere som lege. Medisinen er et praktisk fag som først og fremst er handlingssøkende, ikke sannhetssøkende. Medisinen har ikke som matematikken og fysikken formler som gir det ene sanne svaret. Når man praktiserer som lege tas de fleste avgjørelser under tidspress, og da er oftest hva som er riktig/sant eller det optimale handlingsvalget ukjent. Likevel må du som lege ta en beslutning. Å unnlate å ta en beslutning eller utsette det har også konsekvenser. Og en ting har jeg lært (og mine kolleger), det knytter seg usikkerhet til alle beslutninger i medisinsk praksis. Graden av usikkerhet kan selvsagt variere, men den er mye større enn folk flest er klar over. Kilden til usikkerhet er mange.

Det ene er at kunnskapsgrunnlaget er gjerne mangelfullt. Selv om kunnskapen om mekanismer og molekylær-biologiske prosesser utvikler seg raskt, har vi fortsatt sakte utvikling i kunnskapen om effekten og nytten av medisinsk diagnostikk og behandling. Biologien som er fundamentet for faget er også usikker på det individuelle planet. Det er omtrent ikke et menneske som ser ut innvendig slik som anatomiatlaset på legestudiet. Biokjemiske prøver varierer innenfor samme individ med ulik tidspunkt på døgnet, og med årstid, og en og samme sykdom varierer med hensyn til debut, hvordan den utarter seg, og forløpet. Metodene i faget har sine mangler, både labprøver, bildediagnostikk, og klinisk undersøkelse.

Det er dette som er frustrerende, medisin er ingen eksakt kunnskap, men det vil du se når du står i mottaket og river deg i håret :-)

Anonym poster: f6a35c30cde0fba469726ee7def56e93

Neida, for all del. Det er riktig som du sier, at det er individuelle forskjeller ved pasienter, og at ikke 1+1 alltid er 2. Men allikevel tilbyr medisin meg noe mer nøyaktighet og konkret enn hva psykologi og feks sosiologi gjør. Graden av evidensbasert utvikling (og forskning) av medisinfaget har jeg også i stor grad inntrykk av at er større enn i psykologi. Men som sagt, så handler dette mer om mine følelser for to forskjellige fag, og meg som forsøker å sette ord på egen preferanse, heller enn fakta.

Dessuten er jo det du skriver svært passende også til psykolgi og dets emner. Kanskje i mye større grad, noe som kanskje kan illustrere en graf av eksakthet, hvor jeg liker meg bedre på <eksakt enn >eksakt

[AnonymBruker]

Interessant diskusjon om forskjellene mellom medisin og psykologi. Lurer på hva som skjedde med TS? Er i samme situasjon selv, foreløpig heller jeg mer mot psykologistudiet ...what to do!!

Anonymous poster hash: 4b439...9b5

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon selv, der jeg ikke klarer å velge mellom psykologi profesjon og medisin. Har inntrykk av at de fleste leger har en mer stressende arbeidshverdag enn psykologer, men da også har bedre lønn og en høyere status. Jeg ønsker gjerne å jobbe med barn og unge. Noen med erfaring fra en av yrkene eller i samme situasjon som har noen innspill?

Anonymkode: f6626...f25

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i samme situasjon selv, der jeg ikke klarer å velge mellom psykologi profesjon og medisin. Har inntrykk av at de fleste leger har en mer stressende arbeidshverdag enn psykologer, men da også har bedre lønn og en høyere status. Jeg ønsker gjerne å jobbe med barn og unge. Noen med erfaring fra en av yrkene eller i samme situasjon som har noen innspill?

Anonymkode: f6626...f25

Begge studiene varer i seks år. Det er uten tvil mest økonomisk gunstig å gå for medisinstudiet. I tillegg har man langt flere spesialiseringsmuligheter som lege enn som psykolog. 

Anonymkode: 15a4f...f66

[AnonymBruker]

Ville valgt psykolog, uten tvil. 

Anonymkode: be9b6...61f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville valgt psykolog, uten tvil

Tenker at psykologer har bedre tid til å utvikle en god og meningsfull relasjon til pasientene sine enn leger - som er mer begrenset i tid?

Anonymkode: f6626...f25