Feite kvinner!

[Gjest Gjest]

Hva er galt med oss, hvorfor tar vi ikke bedre vare på oss selv?

Ser ikke folk farene ved overvekt???

http://www.aftenposten.no/livet/article1521683.ece

[*Lene*]

Det er nok ikke så enkelt..

De fleste ser og vet farene med det, men klarer ikke "snu trenden"

Jeg mener alle har ett valg.

Man velger å være inaktiv, man velger å spise usunt. Resultatet er en dyster økning i antall overvektige.

Joda, så har man den lille prosenten som faktisk har en sykdom som gjør at man man blir sykelig overvektig. Men det er ikke de det er snakk om her!

[Wildy]

Hvorfor tar ikke "vi" bedre vare på oss selv? Nå kan ikke jeg svare for andre enn meg selv, men er det slik at overvekt blant kvinner er et felles kvinneproblem? Eller et det et individproblem?Eller kanskje et samfunnsproblem?

Skyldes overvekt mangel på kunnskap om riktig kosthold eller manglende intresse? Skyldes graden av aktivitet mulighet,økonomi eller lyst?Spiller sosial klasse og utdanning inn?

Er det riktig å si at overvekt er noe man velger?

Det blir for lettvint å si at dette er et problem som kun skyldes individets (manglende) valg. Årsakene til overvekt er mange og sammensatte.

[Gjest Gjest]

Det er et utrolig interessant spørsmål som har blitt prøvd diskutert her før, men fordi svært mange mennesker tar seg nær av debatten virker det som for meg.

Et interessant spm, tror dere prosentandelen av overvektige kvinner er større på kg enn snittet i norge?

Jeg tror ja, spennende å høre hva dere sier!

[Gjest Gjest]

Det er et utrolig interessant spørsmål som har blitt prøvd diskutert her før, men fordi svært mange mennesker tar seg nær av debatten virker det som for meg.

Et interessant spm, tror dere prosentandelen av overvektige kvinner er større på kg enn snittet i norge?

Jeg tror ja, spennende å høre hva dere sier!

←

Tipper ja jeg også

Hilsen en småfeit gjest

[Gjest gjesta]

Fint at de får frem dette i media da slik at man kan lære av andres feil.

[Gjest Dr. Dyregod]

Biologi, biologi, biologi. De fleste av oss har en naturlig trang til å "bunkre", unger gjør det uten hemninger. Det skriver seg fra den gang vi levde på et minimum, og hvor det kunne gå lang tid mellom hver gang det var tilgang på mye og naringsrik mat. Sukker er utrolig lett omsettelig i kroppen, følgelig var alt som smakte søtt det beste som kunne skje et menneske. Det var bare ikke så ofte det skjedde...

Derfor går ungene bananas i godteriskålen, og derfor går folk bananas i usunn mat. Kroppen vår belønner oss med følelse av tilfredshet når vi kan spise det som i dag blir sett på som trash men som før var en fantastisk anledning til å lagre litt fett til magrere tider. Nå er det snart slutt på det manuelle arbeidet og hverdagen er utrolig mye lettere enn den var. Kombinert med en "unaturlig" stor tilgang til fetende næringsmidler og "unaturlig" liten aktivitet blir det fedme.

Når folk spiser trash er det rett og slett fordi det gir tilfredshet. I fjor var jeg gjennom en periode med sterk depresjon - og spiste meg ut av den. Kunne sette meg ned med en toliter med iskrem og tømme den helt. Ble ikke akkurat tynn som en spiker av det. Gikk opp 12 kilo på tre måneder. Men det hjalp meg gjennom depresjonen. I løpet av sommeren pressa jeg meg ned i normalvekt igjen.

Problemet er at kroppen er vant til trash-inntaket, og straffer med følelse av utilfredshet. Denne følelsen må overstyres, en må finne andre måter å oppnå denne tilfredsheten på. Det handler dels om viljestyrke, men hey; folk klarer å komme seg ut av tiår med heroinmisbruk... Dels handler det om hvilke muligheter man har til å finne andre former for tilfredsstillelse. For noen er det nok å se vekta gå ned, for andre er ikke dette nok. Særlig i perioder når det står stille. Det kan være fryktelig deprimerende. Og da kjenner man jo en måte å oppnå tilfredshet på - for eksempel kartongen med iskrem... og så blir man deppa, og så trenger man litt belønning. For enkelte kan dette være for mye å bære på, og det er ikke helt urimelig å sammenlikne det med rusavhengighet. De fleste som kan litt om det vet at det ikke bare er å sette flaska bort og så er alt ok. Selv blant alkoholikere som har et par ¨måneders klinikkopphold bak seg er tilbakefallsprosenten nesten 50. Og det er ikke fordi de har lyst til å leve det bedritne livet et liv som alkoholiker er. Det er heller ikke fordi kroppen deres skriker etter alkohol - i den grad folk har fysiske abstinenser så er de over etter noen dager. Det sitter i hodet. Klarer ikke la være sjøl om du ser at det skader dem du er glad i og det er i ferd med å ta livet av deg. Litt sånn er det med mat også. Alvorlig overvektige vet at maten er helsefarlig, i noen tilfeller livsfarlig. Likevel blir de motarbeidet av hodet, som forteller dem at alt kommer til å føles ok om du bare spiser den kaka/isen/burgeren.

Vi blir feite fordi det er naturlig, men naturen spiller ikke på lag med oss i en tid hvor maten er for lett tilgjengelig og vi bruker minimalt med energi. Tenker at KG-brukere er som folk flest, jeg - i snitt litt overvektige og kunne hatt godt av å gå ned en kilo eller ti. Men det er snittet.

[juliannae]

Synes det er vanskelig å si hvem som er feite og ikke. Det er mange lubne jenter som har fine former. De har kanskje store pupper, mage, lår, rompe. De er likevel aktiv og mestrer alt i hverdagen som tynne mennesker gjør. Enkelte kan man ikke komme unna er tykke og trolig har problemer med stor del av fysisk aktivitet. Det som er skummelt i dag er at lubne aktive jenter som gjerne trener som kanskje spiser usunn mat men også sunn mat blir definert som feite. Det er fordi vi er så vant med sylslanke damer.

jeg synes både slanke og lubne jenter er vakker. Med så mange brukere her tror jeg gjenomsnittet er både slanke og tykke piker her

(tror kanskje jeg havnet litt på siden her )

[Gjest bente85]

Nei.. si det du.

Kan være mange grunner til at folk sliter med overvekt, som faktisk vi folk foran pc-en ikke vet om.

[Gjest Gjest]

Biologi, biologi, biologi. De fleste av oss har en naturlig trang til å "bunkre", unger gjør det uten hemninger. Det skriver seg fra den gang vi levde på et minimum, og hvor det kunne gå lang tid mellom hver gang det var tilgang på mye og naringsrik mat. Sukker er utrolig lett omsettelig i kroppen, følgelig var alt som smakte søtt det beste som kunne skje et menneske. Det var bare ikke så ofte det skjedde...

Derfor går ungene bananas i godteriskålen, og derfor går folk bananas i usunn mat. Kroppen vår belønner oss med følelse av tilfredshet når vi kan spise det som i dag blir sett på som trash men som før var en fantastisk anledning til å lagre litt fett til magrere tider. Nå er det snart slutt på det manuelle arbeidet og hverdagen er utrolig mye lettere enn den var. Kombinert med en "unaturlig" stor tilgang til fetende næringsmidler og "unaturlig" liten aktivitet blir det fedme.

Når folk spiser trash er det rett og slett fordi det gir tilfredshet. I fjor var jeg gjennom en periode med sterk depresjon - og spiste meg ut av den. Kunne sette meg ned med en toliter med iskrem og tømme den helt. Ble ikke akkurat tynn som en spiker av det. Gikk opp 12 kilo på tre måneder. Men det hjalp meg gjennom depresjonen. I løpet av sommeren pressa jeg meg ned i normalvekt igjen.

Problemet er at kroppen er vant til trash-inntaket, og straffer med følelse av utilfredshet. Denne følelsen må overstyres, en må finne andre måter å oppnå denne tilfredsheten på. Det handler dels om viljestyrke, men hey; folk klarer å komme seg ut av tiår med heroinmisbruk... Dels handler det om hvilke muligheter man har til å finne andre former for tilfredsstillelse. For noen er det nok å se vekta gå ned, for andre er ikke dette nok. Særlig i perioder når det står stille. Det kan være fryktelig deprimerende. Og da kjenner man jo en måte å oppnå tilfredshet på - for eksempel kartongen med iskrem... og så blir man deppa, og så trenger man litt belønning. For enkelte kan dette være for mye å bære på, og det er ikke helt urimelig å sammenlikne det med rusavhengighet. De fleste som kan litt om det vet at det ikke bare er å sette flaska bort og så er alt ok. Selv blant alkoholikere som har et par ¨måneders klinikkopphold bak seg er tilbakefallsprosenten nesten 50. Og det er ikke fordi de har lyst til å leve det bedritne livet et liv som alkoholiker er. Det er heller ikke fordi kroppen deres skriker etter alkohol - i den grad folk har fysiske abstinenser så er de over etter noen dager. Det sitter i hodet. Klarer ikke la være sjøl om du ser at det skader dem du er glad i og det er i ferd med å ta livet av deg. Litt sånn er det med mat også. Alvorlig overvektige vet at maten er helsefarlig, i noen tilfeller livsfarlig. Likevel blir de motarbeidet av hodet, som forteller dem at alt kommer til å føles ok om du bare spiser den kaka/isen/burgeren.

Vi blir feite fordi det er naturlig, men naturen spiller ikke på lag med oss i en tid hvor maten er for lett tilgjengelig og vi bruker minimalt med energi. Tenker at KG-brukere er som folk flest, jeg - i snitt litt overvektige og kunne hatt godt av å gå ned en kilo eller ti. Men det er snittet.

←

Så sant, så sant!

Jeg har selv gått ned 40 kg og er nå normalvektig igjen. Da har det blitt litt sånn at "alle andre koser seg, da kan jeg også gjøre det". Resultatet er at jeg har gått opp 5 kg igjen. Jeg må tilbake til strenghetsgreia; bare mørk sjokolade og nøtter til kos, ikke boller, is, potetgull og melkesjokolade. Og ikke 3 ganger i uka, men 1. Vi er ikke skapt for dette sittestillende livet og all kosematen.

Takk og pris er jeg glad i å trene, selv om vekta står stille.

[Gjest Gjest]

Synes det er vanskelig å si hvem som er feite og ikke. Det er mange lubne jenter som har fine former. De har kanskje store pupper, mage, lår, rompe. De er likevel aktiv og mestrer alt i hverdagen som tynne mennesker gjør. Enkelte kan man ikke komme unna er tykke og trolig har problemer med stor del av fysisk aktivitet. Det som er skummelt i dag er at lubne aktive jenter som gjerne trener som kanskje spiser usunn mat men også sunn mat blir definert som feite. Det er fordi vi er så vant med sylslanke damer.

jeg synes både slanke og lubne jenter er vakker. Med så mange brukere her tror jeg gjenomsnittet er både slanke og tykke piker her

(tror kanskje jeg havnet litt på siden her  )

←

En BMI over 25 betyr FEIT dersom en ikke er toppidrettsutøver og har stor muskelmasse.

[Gjest Gjest]

Jeg mener feite mennesker kun har seg selv å takke, ta dere sammen!!

Livet er ikke bare lett for oss andre heller.

[Gjest Gjest]

En BMI over 25 betyr FEIT dersom en ikke er toppidrettsutøver og har stor muskelmasse.

←

Verden er nok ikke så enkel

[Wildy]

En BMI over 25 betyr FEIT dersom en ikke er toppidrettsutøver og har stor muskelmasse.

←

Nei. En BMI på over 25 angir overvekt. En BMI på over 30 angir fedme.Det er ikke helseskadelig å ha 2-5 kilo for mye, for kvinner kan et derimot være en fordel ( Kraftige kvinner er mindre utsatt for bla benskjørhet).

Helseskadelig overvekt er derimot noe helt annet enn litt rund over baken.

[Gjest Dr. Dyregod]

Jeg mener feite mennesker kun har seg selv å takke, ta dere sammen!!

Livet er ikke bare lett for oss andre heller.

←

Det jeg opplever som minst like skremmende som samfunnets problemer med overvekt er å se hvor provoserte mange blir av andres problemer. "Dette er ikke vanskelig for meg, så da er det f*** meg ikke vanskelig for deg heller!" Og det ligger mye forakt bak denne agresjonen. Jeg kjenner det igjen fra meg selv også, når jeg ser folk som er litt ekstra polstra ta heisen to etasjer i stedet for trappene. Eller når jeg ser småbarnsforeldre røyke. Eller når jeg ser folk dra på verksted for å skifte hjul for vinteren. Vi skjeller og smeller ganske mye over andres svakheter, og tenker litt for lite på at det ikke alltid er så enkelt som å ta et valg. Og så er det vel kanskje det at når vi føler at vi har grunn til å føle indignasjon over andres svakheter, så får det oss selv til å føle oss sterke? Noen endringer krever enorm viljestyrke, krefter som ikke alle har. Kanskje vi kan bli flinkere til å glede oss over egen styrke uten å måtte sette den i forhold til andes manglende styrke.

[ajax-]

Det jeg opplever som minst like skremmende som samfunnets problemer med overvekt er å se hvor provoserte mange blir av andres problemer. "Dette er ikke vanskelig for meg, så da er det f*** meg ikke vanskelig for deg heller!" Og det ligger mye forakt bak denne agresjonen. Jeg kjenner det igjen fra meg selv også, når jeg ser folk som er litt ekstra polstra ta heisen to etasjer i stedet for trappene. Eller når jeg ser småbarnsforeldre røyke. Eller når jeg ser folk dra på verksted for å skifte hjul for vinteren. Vi skjeller og smeller ganske mye over andres svakheter, og tenker litt for lite på at det ikke alltid er så enkelt som å ta et valg. Og så er det vel kanskje det at når vi føler at vi har grunn til å føle indignasjon over andres svakheter, så får det oss selv til å føle oss sterke? Noen endringer krever enorm viljestyrke, krefter som ikke alle har. Kanskje vi kan bli flinkere til å glede oss over egen styrke uten å måtte sette den i forhold til andes manglende styrke.

←

Enig med deg ja

[strilen]

Jeg sliter med 25 kg overvekt.

De fikk jeg da jeg var innlagt på psykiatrisk i 10 mnd. og ble proppet full av tabletter.

Er det min feil eller ?

Er det min feil at jeg har en psykisk lidelse, og er det min feil at jeg har epilepsi ?

Det er ikke min feil noen av delene, og det finnes mange folk der ute som sliter med overvekt.

Og er det noe som er vanskelig så er det å få de av igjen.

Jeg trener 1 time hver dag og har et kostholdsinntak på 1550 kalorier, og skal i prinsippet gå ned i vekt, men gjør det ikke....

Legenes forklaring er alle medisinene jeg tar. Er det min feil ?

Hva skal jeg gjøre da for å bli like slank som de som trener på svett og blid samtidig som meg ?

[Gjest Gjest]

Noen endringer krever enorm viljestyrke, krefter som ikke alle har.

←

Enig i det, men de må ta ansvar. Ikke interessert i at vi bruker skattepenger på overvekt problemer fordi de i de aller fleste tilfeller kunne unngås. Dog ikke alltid.

[Gjest Gjest_klara_*]

Enig i det, men de må ta ansvar. Ikke interessert i at vi bruker skattepenger på overvekt problemer fordi de i de aller fleste tilfeller kunne unngås. Dog ikke alltid.

←

Det var da veldig mye om og men her da.

Dr. dyregod hadde mange gode poenger som er verdt å ta med seg videre i livet, kanskje vi blir bedre mennesker av det også, og ikke blir bare tynne mennesker uten innhold!

[Gjest Gjest]

Dr. dyregod hadde mange gode poenger som er verdt å ta med seg videre i livet, kanskje vi blir bedre mennesker av det også, og ikke blir bare tynne mennesker uten innhold!

←