Hun er ekstremt upålitelig!

[Gjest Gjest]

Jeg vil gjerne ha deres objektive meninger om en liten sak, for å finne ut om jeg overreagerer eller ikke. Saken er den at jeg har ei ganske god venninne, som dessverre er utrolig upålitelig, spesielt når det gjelder avtaler.

Saken er den at vi kan avtale å møtes, og når jeg møter opp på møtestedet blir jeg ofte sittende å vente i mange timer på henne før hun kommer - om hun kommer i det hele tatt. Sist gang hadde jeg tatt bussen i to timer for å møte henne, og da jeg omsider kom fram venta jeg i to timer før jeg fikk tak i henne - og da tikket det inn en melding om at hun ikke kunne likevel! Altså, er det ikke litt uhøflig å avlyse når man avtaler å møtes slik?

Når resten av vennegjengen har fest og vi ber henne om å komme, sier hun alltid ja. Men, saken er det at vi aldri vet om det stemmer eller ikke - for plutselig kan det komme en melding i siste liten om at hun ikke kommer likevel. Hvis hun er usikker på om hun kan en avtale sier hun nemlig ikke "kanskje" eller noe sånt, hun sier rett og slett ja for så å avlyse! Grusomt irriterende med andre ord, spesielt dersom man har avtalt å finne på noe på en lørdsags kveld, og så får man beskjed ti minutter før man skulle møtes om at hun ikke kan likevel. Da blir man jo bare sittende der alene uten mulighet til å legge andre planer :S

Toppen av kaka var den gangen vennegjengen skulle en helgetur til Praha. Joda, hun skulle være med sa hun, og det garanterte hun ved å love det dyrt og hellig. Gjett når hun meldte avbud da- jo, rett før vi dro til flyplassen!! Resultatet ble jo at vi måtte dekke utgiftene til overnattingen som hun skulle ha hatt, og det er jo utrolig kjipt.

Hun har faktisk pådratt seg kallenavnet X-files i vennegjengen vår nå...Man tror ikke at hun kommer før vi faktisk ser henne Men problemet er jo det at vi er veldig glade i henne, og hun er jo ei kjempejente når hun først kommer. Hun har antydning til sosialangst også, så vi skjønner jo at hun kan finne på å ombestemme seg fordi hun ikke "tørr", som hun sier. Men..bør vi likevel finne oss i dette, angsten hennes tatt i betraktning? Det er jo utrolig slitsomt og irriterende i lengden for oss også :S

Skulle gjerne hatt noen råd her...

Takk for eventuelle svar på forhånd!

[Gjest Gjest]

Jeg synes egentlig ikke at det virker som du overreagerer. Men om dette kan kalles objektive meninger tviler jeg på

Selv har jeg ganske solid sosialangst selv og har en ganske distré + sosialangstrammet i omgangskretsen så jeg kjenner igjen problemene fra begge sider. De taktikkene som etter litt prøving og feiling har vist seg å fungere er som følger:

Møtes her og der: Hun bør gi beskjed så fort som mulig. Ta kontakt med henne før du reiser hjemmefra, svarer hun ikke på den, ikke reis.

Fest og lignende: Prøv å ha reserveplan slik at du ikke blir sittende å kjede vettet av deg om hun ikke kommer. Send en sms en halvtime/time før dere skal møtes, og hør hvordan formen er.

Reiser: Her hadde det i mine øyne vært en selvfølge at hun betalte selv!

En ting jeg tenker på i forbindelse med fester og lignende hvor det er hyggelig hun kommer, men ikke noen “krise” om hun ikke dukker opp er hvordan dere ordlegger dere. Ting i retning “vi skal ha fest kl…….., du vet nå hvor det er”, i stedet for “vi skal ha fest kl……….., kommer du kl………?”. For min del hadde alternativ 2 vært mye vanskeligere å takle pga forventningspress, mens alternativ 1 hadde antakeligvis gjort at jeg fikk ro nok til å ikke stresse meg opp før festen.

Lykke til, vi er ikke alltid like lette å ha i omgangskretsen… (men jeg liker å håpe at det kan være verd det?)

[Gjest Gjest]

Hun bør dekke økonomisk tap.

[Gjest niomi]

Sånne personer irriterer meg grønn, og jeg gidder ikke å avtale ting med slike personer.

Min tid er for verdifull til at jeg gidder å sitte og vente på noen som ikke gidder å gi beskjed om at de ikke kan allikevel.

Og jeg må si at jeg bryr meg ikke så veldig om årsaken når det skjer mer enn et par ganger. Er det fordi en person har sosialangst, så får personen si det, da, så kan vi heller avtale å møtes hjemme hos denne personen.

Men sier ikke personen noe, antar jeg at personen er lempfeldig og overfladisk, og ikke bryr seg særlig om andre enn seg selv.

[Gjest Gjest_Margrete_*]

Vet du hva hun foretar seg i stedet for å holde avtalene sine ?

Hvis hun har angst - er det alltid sånn at hun må reise til dere. Kommer dere aldri til henne ?

[:-) anna]

Jeg har en venninne som har noen av de samme trekkene. Det kan være utrolig irriterende, men jeg prøver å tenke at det er en del av "pakken". For hun er virkelig den nydeligste menneske man kan treffe på, og når hun lover ting hun ikke greier å holde så er det bestanding fordi hun ikke greier å se at det ikke helt er sammenheng mellom ambisjonene og tiden hun har til rådighet.

Jeg har valt å ikke irritere meg over det. Istedet gjør jeg bestanding vage avtaler.

Istedet for å si at vi møtes der og der, da og da, sier jeg "Jeg er i sentrum fra klokken 13, ring meg når du er der". Også kjører jeg mitt eget løp frem til hun ringer.

Jeg tror igrunn jeg kan være litt slik selv også. Jeg synes det er vanskelig å si nei til ting jeg har veldig lyst til, og utsetter ofte å ta "valget", til siste øyeblikk.

[salsera]

Jeg har også en slik venninne. Jeg avtaler så godt som aldri noe med henne alene lenger. Hvis vi er flere som møtes, er det ikke så "farlig" om hun ikke kommer. Noen ganger kommer hun til meg. Da gjør det heller ikke så mye om hun kommer senere eller avlyser, for da har jeg alltids nok å gjøre. Innimellom møtes vi alene andre steder eller hos henne, men da ringer jeg alltid og dobbeltsjekker før jeg drar.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du overreagerer nei, slike ting er vanvittig irriterende, og faktisk respektløst.

Jeg har også sosial angst, har slitt enormt med det tidligere er bedre nå, men det er overhodet ikke noen unnskyldning, da får man ta den med i betraktningen når man legger planer, slik at man har en backup hvis angsten blir for sterk til å gjennomføre den opprinnelige planen. Når man har en avtale, så holder man den, eller avlyser i skapelig tid slik at den andre personen har mulighet til å endre planene sine. Man lar ikke den andre personen sitte der og vente uten at man har tenkt å dukke opp! Det å ikke møte opp uten å gi beskjed, og så la være å ta telefonen når den andre prøver å ta kontakt er bare så utrolig dårlig gjort!

Jeg ville tatt det opp med henne. Sagt klart ifra at hvis hun ikke tok seg sammen og begynte å enten møte opp til avtalt tid, eller ringe i god tid for å si at hun dessverre ikke kunne, så orket du ikke avtale ting med henne lenger. Når du skal møte henne, så hvis hun ikke dukker opp når hun skal, bare gå. Uten å gi beskjed til henne, bare gå. Hun driter i din tid, da kan du drite i hennes.

[Gjest Gjest]

Jeg orker ikke bli behandlet slik, selv om venninnen din har en "gyldig" grunn til å oppføre seg slik.

Jeg ville bare kommentere at jeg synes ikke det er riktig at dere venninnene skulle dekke hennes reise til Praha som ikke ble noe av. Hvorfor i alle dager sier dere ikke til henne at hun må dekke det selv? Det er da hun som backer ut?

[Sluagh]

Jeg ville iallefall krevd at hun tilbakebetaler det dere måtte legge ut for turen hun droppet i siste liten.

Og fortalt henne at du ikke ønsker å avtale å møte henne før du faktisk kan stole på at hun dukker opp.

Alle kan bli forsinket til avtaler, og alle kan måtte avlyse i siste liten om noe har skjedd(eksempelvis), men gang på gang er bare rett og slett irriterende.

[Gjest Gjest]

Først: Jeg synes ikke du overreagerer.

Så: Jeg har ei venninne som har noen av de samme trekkene, dvs hun kan gjøre masse "halvavtaler" på forskjellig hold, så hun er nødt til å bryte noen av dem... Hun lover ingenting, da. Men det blir mye "åh, skal vi ikke gjøre det og det" (hun har mange gode forslag og ideer, noen ganske høytsvevende), og mindre vilje til å gjennomføre.. Det skal sies at hun ikke er helt håpløs, hun ville f eks aldri gjort som din venninne og brutt en avtale rett før man drar til flyplassen, ei heller latt andre betale utleggene pga dette. å bryte en avtale når den andre personen skal reise flere timer ville hun heller ikke gjort, i hvert fall hadde hun klart å si fra tidligere. Men hun har vanskelig for å si nei, sette grenser og kanskje hun også er redd for å virke kjedelig?

Dessuten er hun en veldig bra person når det kommer til alt annet. Hun er en av mine nærmeste venninner. Så jeg har valgt å forholde meg litt bob-bob til avtaler med henne, dvs at hvis det dukker opp noe annet interessant en dag vi har en "løs avtale", hender det jeg velger dette i stedet for å kanskje treffe venninna mi - fordi jeg ikke gidder å bli skuffet over brutte avtaler(jeg har sittet noen kvelder alene etter å ha gjort avtaler hun har dobbelt- eller trippelbooket, nemlig). Dette fungerer fint for oss. JA, det har sine begrensninger, men i vårt tilfelle synes jeg vi har løst det på en måte hvor vi unngår skuffelse og irritasjon, og likevel beholder det gode ved vennskapet.

Jeg har også hatt ei venninne som "alltid" brøt avtaler om å komme på besøk (medførte noen timers reising og måtte planlegges litt) i siste liten. I tillegg foreslo hun gjerne, eller sa ja til å gjøre ting det i ettertid (gjerne etter at man hadde gjort det, f eks reist sammen) viste seg at hun ikke hadde hatt så lyst til likevel. Hun hadde vanskelig for å si noe hun trodde kunne "skuffe" meg/andre - mens det som skuffer jo er den manglende evnen til å være oppriktig... Her ble det endel konflikter etter hvert, men det kan vel like gjerne skyldes at det var flere ting som "manglet" også... Hun stilte f eks vesentlig større krav til oss venner om å vise/bekrefte lojalitet, avtaleholding o.l enn til seg selv, tror jeg.

Angående venninna di tror jeg det er lurt å si fra at det er vanskelig å forholde seg til dette. Vær konkret og si fra om ting som blir irritasjonsmomenter, helst før dere "bare" går rundt og irriterer dere. Og ellers tror jeg løsningen jeg har valgt med venninne 1 ikke er så dum - ta forbehold når dere avtaler noe, ikke baser dere på at hun kommer til å holde avtalen, og la være å avtale ting som får kjipe konsekvenser for dere når hun bryter dem.

[Gjest gjesta]

Har en sånn venninne jeg også, og jeg har måttet gjøre som flere sier her, legge backup-planer hver gang jeg har planer med henne. Hvis hun skal møte meg hjemme hos meg regner jeg alltid med at hun er minst en time forsinket. Hvis vi har planer om å møtes ute et sted gjør jeg det slik at har hun ikke møtt opp et kvarter etter at hun sa hun skulle, så går jeg bare. Hun har skjerpet seg veldig nå, men jeg tør fremdeles ikke å stole helt på henne.